– Jeg liker fremdeles å se på nakne jenter, men – jeg vil ikke lenger FORLANGE å få bade dere – eller at dere skal sove i sengen min

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Ved frokostbordet neste morgen så Peter tilgjort strengt på sine tre nieser. Klærne deres var slitte, men rene og nystrøkne, la han merke til, noen av dem satt stramt og var åpenbart litt for små. Han skammet seg litt over at han ikke hadde ofret en tanke på slikt tidligere – han hadde bare vært opptatt av hvordan de så ut UNDER klærne, kom han til. Det måtte det bli en endring på!

Han kremtet, og alle rettet seg opp i stolene – den fryktsomme moren også. – Vi har mye å gjøre nå i helgen, forkynte han, – mye som har med deres utdannelse og fremtid å gjøre. Blant annet har vi en lang biltur foran oss, vi har mange innkjøp å gjøre, og – han kastet et bistert blikk på den fryktsomme moren, – jeg håper ikke du har noe imot at vi tilbringer en natt på hotell? Du kan selvsagt bli med, hvis du har lyst – eller hvis du har funnet en venninne eller to, så kan du jo invitere dem over hit og lage noe godt å spise for dem.

Moren nikket ivrig. – Ja, ja – jeg blir helst hjemme. Jeg møtte en thai-dame i butikken, veldig hyggelig, gift med farang – hun vil sikkert komme på besøk. Og – og jeg blir så lett bilsyk også!

I sitt stille sinn var Peter lettet over at dette ble løsningen – han hadde nok regnet med det også. – Bra, smilte han. Så rettet han blikket mot jentene. – Da kommer jeg og henter dere når skolen er slutt, erklærte han og reiste seg fra bordet. – Takk for maten – Moo – plutselig kom han på navnet hennes også. Hun reiste seg og gjorde en ærbødig «wai». – Takk for at – at du tar deg så godt av – jentene mine! hvisket hun, og øynene hennes var blanke, så han.

Han grep i lommen og tok opp noen sedler. – Se her, så kan du kjøpe noe godt i butikken til deg og venninnene dine. Hun gjorde en avvergende bevegelse med hendene. – Nei nei, jeg har alt! insisterte hun. – Ta dem likevel, i tilfelle du har glemt noe! – han trykket sedlene i hånden hennes, og hun gjorde en ny wai.- Nå kjører jeg jentene til skolen, vil du at jeg setter deg av ved butikken, kanskje? Hun ristet bestemt på hodet. – Nei nei, tusen tusen takk! Det var ikke så langt å gå til butikken, egentlig, så han nikket bare og stablet jentene inn i den romslige bilen. Den var gammel, men solid, pålitelig og uten rustskader – og han hadde ikke brukt den så mye, heller. Likevel BURDE han kanskje skaffe seg en ny – han hadde jo god råd til det, og han hadde lagt merke til at – særlig ungdommer – flirte og lo når han kjørte forbi eller parkerte ved kjøpesenteret. Ja, når han hentet jentene på skolen også. Kanskje skammet de seg i det stille, men det kom de selvsagt aldri til å innrømme.

Det var uvant for ham å ikke bare tenke på seg selv. Nå skammet han seg – litt – over måten han hadde behandlet jentene på også. I det hele tatt hadde han mye å tenke på denne fredagsmorgenen. Da han satte dem av utenfor skoleporten, prøvde han å smile så vennlig han kunne. – OK, jenter, da henter jeg dere sånn ca. – kvart over to – er det greit, eller?

Tre par hender møttes i en ærbødig wai. – Tusen takk, Lung Khengkhat, hørte han i et trestemt kor – og lurte flyktig på hva det betød? Så snudde de seg og løp lettbent inn skoleporten.

Da han kom hjem igjen, tok han et par telefoner. Først til en bilforretning i Karlstad, der han forhørte seg om en Volvo SUV. – Kan dere levere den i løpet av dagen – eller morgendagen? ville han vite. – Javisst, inga problem! lød svaret. Så ringte han en dataforretning på Kongsvinger og leste opp en liste over ting han trengte. – Har dere alt dette på lager? – Et øyeblikk, er du snill!

Den vennlige kvinnestemmen var tilbake i løpet av et minutt og kunne bekrefte at, joda – der var det heller ingen leveringsproblemer. – Fint, da kommer jeg innom i ettermiddag, erklærte Peter og slo av sin trofaste gamle Nokia. Kanskje burde han bytte ut den også? tenkte han, men den hadde aldri gitt ham noen problemer, så han slo den tåpelige tanken fra seg.

— —

De tre søstrene satt helt fortumlet, utmattet og øre i hodet på det luksuriøse hotellrommet i Karlstad. Etter at Strenge Onkel hadde hentet dem på skolen, hadde det gått slag i slag – i databutikken på Kongsvinger hadde de båret den ene esken etter den andre ut i den romslige, gamle bilen, og den unge elskverdige selgeren – som tydeligvis var overlykkelig for den omfattende salgsordren – hadde pekt og forklart i et eneste kjør – om laptop, om ruter, om printer og Bluetooth, trådløse høretelefoner, fiberopplegg for Internett, om iPhone versus Galaxy – og den flittige og nervøse Noi hadde skrevet notater så hun nesten hadde krampe i høyrehånden!

Litt hvile hadde det blitt på turen til Karlstad, men der hadde Lung Khengkhat krevd at ALLE skulle gjøre notater til samfunnsfagtimene! – om revolusjonen i Karlstad, om Karlstadforliket, om at byen lå midt mellom Oslo og Stockholm, om svenskekongene, som visstnok het Carl alle sammen, om han som ble avsatt – han het forresten Gustav Adolf, kunne onkel fortelle – om kriger og nesten-kriger mellom to ellers fredelige broderfolk – det gikk aldeles rundt i hodene på alle tre, der de satt med alle pakkene og handleposene rundt seg. For vel fremme i Karlstad hadde onkel Peter bestilt en ny bil, og så var det å laste alle pakkene om bord i den nye flotte og store Volvoen – SUV, hadde han kalt den, husket de.

– Og så alle de nye klærne, da! Marie hvisket nesten, hun var for utmattet og fortumlet til å juble. Begge søstrene nikket, helt overveldet – det verket i føttene etter at de hadde travet igjennom det store kjøpesenteret.

– Oops! – ja, vi fikk jo streng beskjed om å kle oss pent til middag! husket plutselig Leona og spratt opp fra den kjempestore sengen, der de tre skulle sove sammen i natt. Onkel hadde leid to store, luksuriøse rom med hvert sitt bad og dør imellom.

Søstrene fikk det travelt med å få av seg skoleklærne og ta på seg hver sin pene kjole. Heldigvis hadde de prøvd alt før – i den store forretningen og overvåket av en blid og hjelpsom svensk dame, så de visste hva de skulle ta på seg. Til og med øreklips hadde onkel kjøpt til dem. – Oj, va ni är snygga! hadde den hjelpsomme damen smilt til dem. – Er vi stygge? utbrøt Marie forskrekket. Damen lo. – O nej nej – «snygg» på svenska betyder «vacker» eller «skön» forsikret hun. – Ni är väldigt söta allihop!

Alle tre lo fornøyd, og onkel hadde spurt om de nå hadde skaffet seg det de trengte. Jentene hadde kikket overveldet på alle pakkene og posene, de hadde gjort hver sin dype wai, og onkel hadde betalt alt sammen med kredittkortet sitt. Ingen av dem fikk vite hvor mye det hadde kostet til sammen. Men alle hadde gitt ham en varm klem og et kyss – på munnen. Til og med Noi hadde våget det da hun så at søstrene gjorde det. Onkel hadde sett både glad og overrasket ut etterpå.

Nå sto de alle foran speilet og tenkte hver for seg: – ja, jeg ser jo egentlig ganske søt ut – gjør jeg ikke det, da? I det samme banket det på døren, og onkel kom smilende inn. – Dere er sikkert skikkelig sultne nå? Alle nikket. – Du verden, så søte dere er, alle sammen, gjentok han ordene til den hyggelige ekspeditrisen. – Da går vi ned til middag – – – vent litt, forresten!

Han kom helt inn i rommet og lukket døren. De tre jentene sto foran ham, forventningsfulle og med spørrende uttrykk i ansiktet. Alle var kledd i pene kjoler, i ørene glitret små smykker som de selv hadde fått være med på å velge ut. «Strenge Onkel» betraktet dem med et beundrende blikk.

– Riktig nydelig! roste han. – Tre små, skjønne blomster! Jeg skylder dere en unnskyldning!

De tre «blomstene» sperret opp øynene i undring, og Marie åpnet munnen for å protestere. Men onkel løftet hånden bydende.

– Det var ikke riktig av meg å KREVE at dere kler dere nakne foran meg! fastslo han. – Fra nå av er det slutt med at jeg bader dere! Jeg kommer heller ikke til å kreve at dere sover i sengen min. Det skal ikke være tvang over slikt!

Han trakk pusten dypt og strøk seg over ansiktet. – Det var heller ikke riktig av meg å si at jeg hater unger! fortsatte han. – OK, jeg liker ikke unger som bråker og skriker og er frekke – og særlig ikke slike som plager andre! Men dere er jo ikke slik, og det er aldri riktig å skjære alle over en kam. Jeg hater ikke DERE – absolutt ikke! Dere er familien min, og jeg skal ta meg av dere – hjelpe dere og sørge for at dere er glade og fornøyde – og ikke redde eller engstelige.

Han tok en pause igjen, og Leona skyndte seg å innskyte: – Så du vil ikke bade oss mere, altså? Peter ristet på hodet og smilte. – Jeg liker fremdeles å se på nakne jenter, men – jeg vil ikke lenger FORLANGE å få bade dere – eller at dere skal sove i sengen min. Hvis noen av dere skulle ØNSKE det – helt oppriktig – det blir noe annet! Men – han løftet fingeren igjen – dere skal heller ikke komme og be om å bli badet, bare fordi dere vet at jeg liker det! For det ville også være en slags tvang!

Det lød en liten latter fra den strenge mannen. – Og når jeg ser dere nå, så er dere jo like nydelige når dere er påkledd! Jentene kniste smigret, og han reiste seg brått. – Kom nå! – jeg har jo sagt at dere må spise godt for å legge litt på dere!

Nede i spisesalen ble de overveldet nok en gang – ett langt bord og flere sidebord med både varme og kalde retter, mange som de aldri hadde sett før, og et dessertbord som fikk tennene til å løpe i vann hos lille Marie, som elsket søtsaker.

Onkel tok ordet igjen. – Dere har sikkert aldri sett en buffé før? – alle ristet på hodet – så la meg gi dere et godt råd. Her kan dere spise så mye dere vil, og jeg vil råde dere til å ta bare LITT av gangen, for da får dere smakt på flere retter, og dere kan gå og hente flere ganger – så ofte dere vil. Værsågod, forsyn dere!

Jentene fulgte onkels eksempel – han tok først en liten runde for å se hva de hadde å by på, deretter tok han en tallerken og forsynte seg med LITT kryddersild, LITT rekesalat – LITT røkelaks – – – og slik fortsatte han. Han bestilte en halv flaske vin til seg selv, men jentene ville bare ha vann. – I Thailand drikker de fleste bare vann til maten, opplyste Leona.

De tok seg god tid, og onkel oppfordret dem stadig til å hente flere godsaker fra de bugnende bordene. Han småpratet hyggelig med dem og forklarte hva de forskjellige rettene var for noe og hvor de kom fra – for noe var fransk, fikk de vite, noe var italiensk, men fiskerettene var ofte fra Sverige, Norge eller Danmark. – Danskene elsker røkt ål, smilte han og pekte, – dere vet den fisken som ser ut som en slange? Noi grøsset, og angret på at hun ikke hadde tatt med seg notatboken sin, for dette var nesten som å gå på skole, syntes hun, samtidig som de spiste og hadde det hyggelig.

Til slutt var alle mette – stappmette, og Marie klappet seg på den runde lille maven sin og kniste. – Det ser nesten ut som jeg skal ha barn! lo hun. De andre jentene lo også, og Peter strøk henne over kinnet. – Jeg håper du venter noen år med akkurat det! smilte han. Søstrene hennes kniste, og det så ut til at Leona hadde lyst til å si noe, men hun lot det være.

Vel oppe på rommet sa han et vennlig godnatt til jentene, som i tydelig sprudlende humør løp inn på sitt eget værelse. – Dere må gjerne se på TV, om dere vil, ropte han lavt etter dem. Som om de hadde glemt noe, snudde de seg, som på et signal, løp tilbake og ga ham en god klem og et kyss på kinnet. – Tusen tusen takk for i dag, onkel! hvisket Leona i øret hans. – Og – og takk for alle gavene! kom det med halvkvalt stemme fra den fryktsomme eldstesøsteren. Han ble rent rørt da han så at øynene hennes var blanke av tårer. Deretter fikk han et lite sjokk da Marie hengte seg om halsen på ham og ga ham et sugende kyss midt på munnen! – mye lenger enn det han hadde fått i butikken! Så løp hun fnisende etter de to søstrene sine.

Da den mellomliggende døren var lukket bak dem, tok Peter en rask dusj, deretter tok han på seg sitt sedvanlige par med boksershorts. Det var behagelig varmt i rommet, så han tok ikke på seg noen av hotellets to badekåper, som hang i skapet. Han hentet frem en av de to bøkene han hadde tatt med seg. Fra naborommet hørte han lavmælt, men ivrig samtale, med litt lav, lykkelig latter innimellom. Han kunne ikke oppfatte et eneste ord, så de snakket nok sitt eget språk, fastslo han – slik de pleide når de var alene sammen. TV-en hadde de åpenbart ikke slått på.

Etter omtrent en time gjespet han og slo boken sammen. Inne hos jentene var det helt stille, og han smilte for seg selv. De måtte jo være helt utslitt, tenkte han, etter alle de nye inntrykkene og ikke minst, all den maten de hadde stappet i seg. Der og da bestemte han seg for at de skulle ta en slik utflukt hver helg fremover. Det var mange interessante steder å besøke, både her i Sverige og hjemme i Norge. Ja, Finland og Danmark var jo også godt innenfor rekkevidde, og de fleste steder ville de kunne overnatte, enten på hotell eller en turisthytte. Snart var det vinter, og han kunne ta dem med på skiturer. Han smilte for seg selv da han kom på at – han måtte nok lære dem å gå med ski på bena også! En kombinasjon av hyggelig samvær og lærerike opplevelser. Fornøyd med seg selv slukket han lyset og trakk teppet over seg.

Noi lå fremdeles lys våken. Hun merket seg at stripen av lys under døren ble borte og kjente at hjertet begynte å banke fortere. De tre søstrene hadde diskutert lenge og ivrig alt som hadde skjedd den dagen, de hadde kommet frem til at onkel Peter egentlig ikke fortjente tittelen «Streng onkel» lenger, og Leona hadde kommet med et forslag som Noi omhyggelig hadde skrevet ned i notatboken sin. Men hun husket det uten å se etter. De skulle legge det frem for ham i morgen. De var bare litt uenige om de skulle gjøre det FØR frokost, etter frokost – eller vente til de kom hjem til Norge igjen. Men de var iallfall enige om at de skulle kalle ham – og tenke på ham som «onkel Peter» heretter. Noi kniste for seg selv i sengemørket da hun husket hva Caitlin – hennes klassevenninne som var født og oppvokst i Southampton – hadde hvisket i øret hennes da Noi fortalte at de bodde hos «onkel Peter» – Vet du hva «peter» betyr på engelsk, eller?

Nå visste hun det – og det kriblet mellom bena hennes da hun tenkte på det. Hun trakk nattkjolen litt opp og la den ene hånden der det føltes deilig å ha den. Alle tre hadde fått nye nattkjoler der i det store kjøpesenteret. De hadde fått velge dem selv, og onkel Peter hadde ikke ønsket å være til stede når de plukket ut det han kalte «intime plagg». De to yngste var de frekkeste – eller dristigste – av søstrene, og de hadde valgt for Noi også. Hun hadde rødmet dypt da hun så de bittesmå plaggene – et par av de små trusene hadde til og med en åpning midt i skrittet! – Du skjønner vel hvorfor den er der? hadde Leona knist, og Noi hadde rødmet enda dypere. Leona og Marie hadde kjøpt hver sin, men Noi hadde bare ristet på hodet. Hennes to yngre søstre hadde blunket til hverandre. – Nei, Noi kommer nok til å ta trusene helt AV seg, hun – når hun vil ha – – – deretter hadde de begge knekket sammen i latter.

Nå lå hun her og følte at hun ble mer og mer fuktig i den lille sprekken sin. Brystvortene sto struttende stive også, under den tynne nattkjolen. Og i rommet ved siden av lå en voksen mann som – kanskje – savnet en ung, naken jente som han kunne bade. Kanskje hadde han en stor og stiv en, hvis han lå og tenkte på en av de tre søstrene – kanskje henne selv, som han ennå ikke hadde sett naken? Og nå hadde han sagt at – det skulle være helt frivillig om de ville bli badet av ham – eller sove i sengen hans.

Hun gned seg litt fortere og hardere i den fuktige spalten, og måtte bite seg i leppen for ikke å stønne høyt da den velkjente, varme bølgen raste gjennom kroppen hennes. Det tok litt tid før pulsen hennes la seg og hun pustet roligere. Tankene hennes flagret videre. Det var for sent å bli badet av ham – dessuten hadde hun jo allerede dusjet på egen hånd.

Noi tenkte seg om litt til – den intense spenningen i kroppen hennes var utløst av den deilige orgasmen hun hadde gitt seg selv, men – – –

Forsiktig sto hun opp av sengen. Hun tittet bort på de to søstrene sine, som også hadde tatt på seg hver sin tynne nattkjole. Rommet lå bare i halvmørke, på grunn av alt lyset som kom inn gjennom vinduene fra byen utenfor. Hjertet slo litt fortere enn ellers, og hun kikket ut på alle de glitrende lysene for å roe seg ned. Karlstad var en pen by, syntes både Noi og de andre jentene. Hun lot blikket gli over de sovende søstrene sine. Leona lå på ryggen, ganske stille og rolig, for en gangs skyld, og de små brystene spente ut det lette stoffet. Knoppene svulmet kanskje litt mere enn ellers, men Noi hadde ikke merket at søsteren hadde lekt med seg selv etter at de slukket lyset, heller. Drømte hun, mon tro? – om onkel Peter, kanskje? Noi hadde fortalt dem begge hva Caitlin hadde hvisket til henne, og særlig Leona hadde fnist, begeistret og opphisset.

Nå listet hun seg bort til døren som dannet skille mellom de to rommene. Hun lyttet intenst, men kunne bare såvidt høre onkelens rolige, langsomme åndedrag.
Historien fortsætter under reklamen

Hun trakk pusten dypt et par ganger, så åpnet hun døren forsiktig. Med hånden på dørhåndtaket tenkte hun seg om enda en gang. Burde hun kanskje ha tatt på seg truser under den nesten gjennomsiktige nattkjolen? Nei, kom hun til – for det første hadde hun ikke tenkt å vekke ham, og HVIS han likevel skulle våkne, så hadde han jo lovet å ikke – – –

Noi trådte over den lave dørstokken og lukket døren forsiktig etter seg.
Læs næste afsnit

8 kommentarer

1. Reha

   27/02/2021 kl 10:31

   Hej Onkel. Så fik tøserne det strenge til at fordampe, så de fik en hyggelig onkel frem. Det råber næsten på en fortsættelse, selvom du skriver at det ikke er planlagt.
   Vi havde her i Danmark for mange år siden en statsminister der sagde at han havde et standpunkt til man tager et nyt! Så du kan se at det ikke er umuligt at ændre mening 😉.

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     27/02/2021 kl 11:00 - som svar på Reha

     Hehe, neida, standpunktet ligger fast, det – det er bare ikke SKREVET noen fortsettelse ennå. Takk for hyggelige ord nok en gang.

     Hilsen fra «mannen hvis ånd aldri hviler!» 😎😁😂

     0

     Besvar kommentar
2. kinky1

   26/02/2021 kl 15:22

   Jeg er også spent på hva som skjer videre og håper at det kommer mange flere deler. Det er så mye spennende som kan skje. Bare spør hvis du trenger ideer, kjære onkel.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     26/02/2021 kl 17:03 - som svar på kinky1

     Tusen takk for det, Renate – og jeg har ikke planlagt så LANGT framover, så – – takk for tilbudet! Vi får holde kontakten.

     1+

     Besvar kommentar
3. Hr Gentofte

   26/02/2021 kl 11:47

   Kom hurtig med forsættelsen , da jeg ikke vil kunne sove før jeg har læst næste afsnit.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     26/02/2021 kl 17:00 - som svar på Hr Gentofte

     Auda! – da må jeg nok anbefale en – – melatoninkapsel eller noe slikt, for det neste kapitlet er riktignok PÅbegynt, men på ingen måte fullført! Tålmodighet er en dyd – og hvis det ikke er det, så BURDE det være det!

     Men takk for hyggelige ord!

     0

     Besvar kommentar
4. Den gamle jumfru

   26/02/2021 kl 10:06

   Endnu et dejligt kapitel i denne historien.

   Spændende bliver det at høre hvad der kommer til at ske når Noi lægger sig ind til onkel.

   Glæder mig…

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     26/02/2021 kl 12:33 - som svar på Den gamle jumfru

     Tusen takk for hyggelige ord nok en gang, jumfru – ja, jeg er litt spent, selv også, for jeg har ikke skrevet det ferdig ennå! 🙂

     1+

     Besvar kommentar