Før han rakk å angre seg, smøg han en frekk og forsiktig finger – YTTERST forsiktig! – inn mellom de lett atskilte lårene

Forfatter: OnkelWaldo

Læs del 1 – del 2

Til leserne. «Farang» – eller «falang» – er thailendernes betegnelse på hvite utlendinger.
—– —–
Kapittel 3

Noi og Marie satt i den koselige lille stuen i annen etasje og så på TV. «Strenge Onkel» hadde ikke sagt noe om hvor lenge de fikk lov å være oppe, heller ikke hadde han forbudt dem å se på TV, men for sikkerhets skyld hadde de dempet lyden så mye at det var bare såvidt de hørte hva som ble sagt. Det var forresten ikke så interessant likevel. Det var mere spennende å tenke på hva som foregikk nede i første etasje, der søsteren deres akkurat nå ble badet av den store, skumle mannen. Det vil si – det var bare Noi som syntes han var «skummel», Marie følte seg tryggere og mere selvsikker.

– Jeg håper han vasker tissen hennes grundig! kniste hun. – Det gjorde han ikke med meg, men Leona har jo hår der nå, så – – –

Noi grøsset litt – enda det slett ikke var kaldt i rommet – og så engstelig ut. Hun tenkte på at hun selv hadde ENDA mere hår enn Leona, større bryster hadde hun også, og hun tenkte på Moo – den eneste venninnen hun fremdeles hadde kontakt med i Thailand. Mammaen hennes hadde en «farang» kjæreste, og for et par måneder siden hadde han «gjort det» med Moo også. De hadde snakket sammen på LINE, og Moo hadde hatt tårer i øynene da hun fortalte det. – Det gjorde VONDT, Noi! hadde hun snufset. – Han hadde en skikkelig STOR en også! Og Moo var et halvt år yngre enn Noi, visste hun!

Men Marie skravlet ubekymret videre. – Jeg er sikker på at han kommer til å gjøre det med oss alle sammen! smilte hun ertende. – Og Leona kommer til å bli den første!

Men hun ble alvorlig da hun så søsterens tårevåte ansiktsuttrykk. – Ikke vær redd, Noi! trøstet hun. – Han har jo sagt at han ikke kommer til å VOLDTA noen av oss! Dessuten – alle jenter GJØR det før eller siden, ikke sant?

Noi sa ikke mere – men hun begynte å bli engstelig for den yngre søsteren sin!

— —

Peter ble ikke helt klok på seg selv. Hånden hans – med den våte vaskekluten – beveget seg, bare ytterst sakte og nølende – frem og tilbake, frem og tilbake – over den nederste delen av maven til Leona – det var som om den nektet å gli videre nedover! For å utsette det som han egentlig hadde lyst til, mumlet han frem en lavmælt ordre: – Snu deg! Han unnlot å tilføye – «vær så snill!» – for han hadde jo bestemt seg for å være streng – «jeg HATER unger!» – hans egne ord klang ham i ørene, og en mann burde vel stå ved sine ord!

Jentungen adlød iallfall øyeblikkelig, men de delikate, perfekt formede rumpeballene som nå dukket frem for det nysgjerrige blikket hans, gjorde ikke saken stort lettere! Det føltes helt naturlig å forme hånden – med kluten imellom! – etter de nydelige rundingene – var det ikke en liten kniselyd han hørte? – og skjøt ikke den lille enden en smule bakover, tro?

Pulsen dunket nesten smertefullt i tinningene hans – og ikke bare der, heller! Disse jentungene hadde altså ubehagelige opplevelser med kåte mannfolk, men – det virket da faktisk som Leona var – LITT kåt, iallfall! Kunne det være mulig? Selvsagt ønsket hun ikke å bli – knullet, men – kanskje hun ville like å bli kilt litt – der?

Han presset vaskekluten – lett – inn mellom de stramme endeballene, hørte henne trekke pusten i et kort gisp, så flyttet hun bena litt fra hverandre for å gi plass for hånden hans, dermed torde han vaske henne – forsiktig! – frem og tilbake – på innsiden av de glatte, slanke lårene – pustet hun ikke LITT fortere, mon tro? – den frekke hånden hans gled LITT videre, akkurat som han – tilfeldigvis! – mistet taket i kluten så den falt i vannet – han stammet frem: – ooops! – unnskyld! og fingeren hans gled langs en naken jomfruspalte i to korte, pirrende sekunder – pirrende for ham, iallfall! – for henne også, trodde han – før han strakte armen ned i vannet og tok kluten opp igjen.

Da hun snudde hodet og møtte blikket hans, lå det et svakt, vitende smil om den myke munnen – trodde han. Med en våte kluten i hånden igjen, dristet han seg til å fortsette vaskeprosessen – som nå egentlig var noe helt annet! Denne gangen gled hånden hans langsomt og pirrende helt opp mellom de lett atskilte bena – helt til langfingeren berørte selve spalten hennes – «beskyttet» av den våte kluten. Leona pustet merkbart fortere nå, og han gned fingeren langsomt frem og tilbake – langs hele spalten, to ganger så langt opp at fingertuppen såvidt berørte det lille området der klitorisen hennes burde være. På grunn av vaskekluten kunne han ikke være HELT sikker på at det var den han berørte, men hun trakk pusten i to korte gisp før han fjernet hånden igjen. Hun sto helt stille mens han skylte kroppen hennes med hånddusjen, deretter løftet han henne ut av badekaret og satte de små føttene hennes ned på badematten.

– Skal jeg tørke deg, eller vil du gjøre det selv? spurte han – stemmen hans var plutselig ikke så barsk og streng lenger – syntes Leona. – Gjør det du– takk! hvisket hun, smilte skjelmsk og lukket øynene. Hun nøt følelsen av det store, myke håndkleet som gled langsomt over ansiktet hennes, halsen, brystene – der de oppholdt seg en stund, klemte de kanskje om dem litt lenger enn nødvendig? – ja, det virket absolutt som om han kjærtegnet dem i noen få – altfor få – sekunder – deretter hoftene, den stramme, lille enden – de store hendene dvelte litt ekstra der også – vel? – så holdt hun pusten i åndeløs forventning, men hånden smøg seg IKKE inn mellom lårene hennes. Det var hun faktisk skuffet over!

– Sånn! – nå er du ferdig. Husk å pusse tennene dine! – stemmen var bare sånn – «liksom-streng» – syntes Leona.

– Jada, onkel! smilte hun.

— —

Peter begravde seg som vanlig i boken en times tid, før han tok en litt lengre luftetur denne gangen. Da han kom tilbake, hadde Leona sovnet, i likhet med Marie to dager tidligere – godt innhyllet i dynen sin. Han listet seg bort og nøt synet av avslappet uskyld i ti-femten lange sekunder, før han såvidt berørte pannen hennes med leppene og krøp inn under sin egen dyne.

– Nydelig jentunge! tenkte han før han lukket øynene.

Grytidlig om morgenen steg han langsomt opp fra søvndypet og oppdaget at han hadde et lite hode hvilende på sin høyre skulder. I søvne hadde også hånden hans lagt seg beskyttende rundt en varm, liten jenterumpe.

Han lot den bli liggende der, mens spenningen steg i ham. Skulle han våge? – det virket som hun sov ganske tungt! Før han rakk å angre seg, smøg han en frekk og forsiktig finger – YTTERST forsiktig! – inn mellom de lett atskilte lårene hennes. Der beveget han den – så fjærlett han kunne – frem og tilbake – en – to – og tre! – ganger før han lot fingeren bli en del av hånden igjen. Det lød et nesten uhørlig sukk fra den sovende ungjenta. Han lukket øynene, og langsomt og gradvis vendte han tilbake til drømmenes dal.

— —

– Altså – jeg er ikke sikker på om jeg drømte eller var våken, men – – Leona var opphisset og rød i kinnene der hun satt i den lille sofaen deres – tett sammen med søstrene sine, og hun hvisket med oppspilte øyne, selv om hun snakket thai, og det var ingen andre til stede.

– Men hva? maste Marie. Leona fuktet leppene med tungespissen og smilte hemmelighetsfullt.

– Altså – jeg gjorde det ikke med vilje, men i søvne må jeg ha – aket meg tvers over sengen – jeg sover jo litt urolig, som dere vet – – ? Begge søstrene nikket bekreftende, de hadde ligget tett sammen mer enn én gang og nesten ikke fått sove, på grunn av at Leona hadde snudd på seg, vridd på seg, rullet rundt, dyttet til dem med albuen, og ofte hadde Marie og Noi rullet seg inn i et teppe helt for seg selv. Men da hadde Leona ofte våknet og klaget på at hun frøs! Det at alle tre nå hadde hver sin seng, hver sin varme dyne og hvert sitt ullteppe hvis det skulle bli EKSTRA kaldt, det var en luksus de ikke hadde opplevd før.

– OK, fortsatte Leona og rødmet kledelig. – Mens jeg sov, må jeg altså ha rullet meg tett inntil onkel – – akkurat sånn som du gjorde, Marie!

Søstrene kniste og blunket betydningsfullt til hverandre, mens Leona rødmet enda dypere. – Altså, HAN var jo påkledd, da – det var bare jeg som var naken, ikke sant? – sånn som vi har fått beskjed om. De to andre nikket igjen og prøvde å holde seg alvorlige. Leona ble litt indignert. – Altså, det SKJEDDE ingenting, han sov jo hele tiden, ikke sant? – Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis han hadde våknet? innskjøt Marie lattermildt. Leona rakte tunge til henne. – Ingenting, selvsagt – han har jo LOVET at han ikke skal – voldta oss, ikke sant? Søstrene så på hverandre igjen, uten å si noe denne gangen.

Leona så sint på dem. – Vil dere at jeg skal fortelle ferdig eller ikke? Søstrene nikket samtidig, og Marie la en beroligende hånd på armen hennes. – Bare fortell, du, Leona – hva skjedde? – Hun har jo nettopp sagt at ingenting skjedde! kom det spontant fra Noi. – Åja, var det DET du skulle fortelle om? repliserte Marie lynraskt, og denne gangen brast alle tre søstrene i latter – heldigvis.

De falt i armene til hverandre, klemte hverandre og lo seg ferdig. De hadde alltid vært svært gode venner, så det kom aldri til en skikkelig opphetet søskenkrangel.

– OK, så du akte deg over sengen og inn i armene hans, minnet Marie henne om. – Kjælte du med pikken hans, eller? Noi kniste forskrekket, men Leona bare smilte og ristet på hodet. – Nei, men HAN kjælte med musa mi! forkynte hun stolt. De to ande sperret øynene opp. – Du tuller! erklærte Marie. – Ble du ikke redd? undret Noi engstelig.

Leona ristet på hodet. – Mmm-hmmm! Jeg var jo ikke skikkelig våken engang – visste ikke om jeg drømte eller var våken – og så varte det så – så altfor kort også! Men fingeren hans kilte meg altså sååååå deilig! Jeg tror forresten han halvsov, han også, tilføyde hun ettertenksomt.

– Kjente du etter om han hadde ståpikk? kniste Marie frekt. Leona kniste – forlegen, men opphisset. – Mmm-hmmm! – det torde jeg ikke. Men det kan jo DU gjøre – på mandag, når det er din tur til å bli badet igjen!

De to yngste lo konspiratorisk sammen, men Noi hadde tårer i øynene. – Jeg er redd! sutret hun, – ihvertfall litt! Dere to driver og gjør ham kåt, tror jeg – sånn som de andre mannfolkene var! – – og på fredag er det din tur! ertet Marie smilende. Men hun ble alvorlig da hun så to store tårer rulle sakte nedover eldstesøsterens myke kinn.

Leona så det også, men hun fikk en plutselig innskytelse. – Jeg har en idé! utbrøt hun. – Hva er det, da? undret Marie. – Jo, nå skal du høre! Hun bøyde seg frem og begynte å hviske.

— —

Torsdag kveld var «badefri» kveld. Det felles kveldsmåltidet hadde forløpt på vanlig måte – jentenes mamma hadde opptrådt som en taus, men effektiv hushjelp, jentene hadde hvisket og knist litt seg imellom, men alle hadde svart høflig og villig når Strenge Onkel stilte dem et spørsmål.

Som vanlig tenkte han å trekke seg tilbake til biblioteket og godstolen sin etter kveldsmaten. Men da han hadde reist seg, slo det ham plutselig at – disse jentene hadde thailandsk mor med dårlig utdannelse – og ingen far. Han kremtet litt forlegent, og alle de tre så spent på ham. Moren deres hadde begynt å rydde av bordet.

– Ehhh – hmmmm, jeg kom til å tenke på at – hvis dere trenger hjelp med – med leksene, så er det mulig at jeg kan hjelpe til – litt, iallfall. Han smilte litt skjevt. – Det er riktignok lenge siden jeg gikk på skolen, så – – men hvis det står noe i bøkene som dere ikke forstår – helt, så kan jeg kanskje hjelpe til med å forklare – – hmmmmm – noe av det, iallfall. Det er bare å – å si fra.

Han gikk litt i stå og følte seg forlegen da alle tre så på ham – takknemlig og tillitsfullt, forekom det ham. Jentene hadde også reist seg, nå bøyde de seg mot ham og la hendene yndig sammen. – Tusen takk – onkel! lød det samstemmig fra de unge strupene. – Hmmmm – vel, dere vet hvor dere finner meg, avsluttet han og skyndte seg inn på biblioteket sitt.

Nå som det lå en lang kveld foran ham uten at han hadde noe spesielt å foreta seg, satte han kursen for hyllen med «Uleste bøker». Han var medlem av to bokklubber, og nå hadde det samlet seg opp en god del bøker som han ikke hadde åpnet engang. Men før han rakk å velge seg en ny, ringte telefonen. Det var faktisk en sjelden opplevelse, det også – han hadde ikke så mange venner at det gjorde noe.

– Hallo, snakker jeg med Peter Bergesen?

– Det gjør du, ja!

– Hei, dette er Kristine Larsen, jeg er læreren til Sirinapa.

– Læreren til – hvem, sa du? Det lød en unnskyldende knising i den andre enden. – Åja, unnskyld – jeg hører at de andre jentene kaller henne Noi. Det er et vanlig kallenavn på thai, nemlig – det betyr «liten» – altså omtrent som vårt «Vesla»

– OK, ja, ehmmmm – vel – Noi er – niesen min, på en måte.

– Så fint, ja, jeg skjønner at det er du som tar deg av de tre jentene – at det er du som er omsorgsperson, ikke sant?

«Omsorg» var ikke det ordet Peter ville ha brukt, men han brummet samtykkende. – De – bor hos meg, iallfall – sammen med moren sin. Skolekontoret hadde åpenbart ført opp HANS navn da han var der for å skrive dem inn – sammen med den tafatte og usikre moren.

– Så fint! sprudlet den unge kvinnestemmen igjen. Hans første kone hadde også vært sånn – boblende, overivrig og – litt anstrengende. Han avskydde slike kvinnfolk!

Hun fortsatte: – Kan jeg få spørre – har de unge jentene adgang til en computer? Jeg ser at de besøker computerrommet her på skolen ganske ofte, men der er det jo begrenset adgang, da – det er mange om beinet, for å si det sånn. Det er ikke alle som har råd til egen computer.

Peter tenkte seg om. Han hadde jo en gammel en stående, fra den gang han var mere aktivt med i firmaet, men nå brukte han den nesten aldri lenger. – Trenger ungene computer til skolearbeidet nå, altså?

– Å jaaaa da! lød det fra den plagsomme unge læreren. – Det er altså en SÅÅÅÅÅ stor fordel for de unge å kunne bruke PC – både til å skrive oppgaver, gjøre research – og så VET vi jo at de får bruk for det når de skal ut i arbeidslivet – for ikke å snakke om hvis de skal gå videre på skolen – og studere!

– Hmmmm, jeg skjønner.

– Det er en bra databutikk i Solør, fortsatte hun ufortrødent, – på Kongsvinger også, forresten. Der kan de også hjelpe deg å få tak i brukte PC-er, det blir jo en del billigere, og de blir overhalt før de blir solgt videre, så det burde ikke være noe problem.

– Nei! bjeffet han, men hørte selv at han virket brysk, så han mildnet stemmen. – Unnskyld, men jeg kjøper aldri brukte ting – plutselig kom han på noe. – Må de ha hver sin PC, forresten?

Hun nølte litt, hørte han. – Vel, de MÅ ikke akkurat, særlig ikke de to yngste – ennå, men det er klart – det ER en fordel hvis de kan sitte og jobbe hver for seg – ikke hele tiden, men – av og til.

Peter prøvde å gjøre stemmen så vennlig som mulig da han takket for opplysningene og slo av telefonen. Det ble vel til at de måtte ta en bytur, da – enten i morgen eller lørdag.

Før han satte seg ned med boken sin, gikk han på kjøkkenet og hentet en kopp kaffe. Moren – hva var det nå hun het? – hadde fått beskjed om at kaffemaskinen alltid måtte stå klar. Han merket seg at kjøkkenet var skinnende rent og ryddig – nesten bedre enn han fikk det til selv.

Det gamle vegguret tikket med langsomme, beroligende slag da han slo seg ned i godstolen og tente leselampen. Han tok en slurk av kaffen og åpnet boken – «Elsk meg i morgen» av Ingvar Ambjørnsen. Hmmmm – det var noe kjent ved tittelen, men han var sikker på at han ikke hadde lest den.

Før han fikk begynt, banket det forsiktig på døren. – Kom inn! – han prøvde å gjøre stemmen ihvertfall LITT vennligere enn ellers. Det måtte jo være en av jentene som hadde merket seg tilbudet om leksehjelp, tenkte han – antagelig Leona – eller Marie.

Men så var det begge to – litt fuktige i håret, så de hadde sikkert nylig dusjet i sitt eget badeværelse. De var kledd i nattkjolene sine, som egentlig var litt lange T-skjorter, merket han seg, utvasket og slitt var de også. Han tvang seg til å smile – det var ikke så vanskelig, egentlig, for begge to var ganske søte – hadde han jo forlengst funnet ut.

– Nååå, hva kan jeg hjelpe dere med, da. De hadde ikke med seg noen skolebøker, så han, så det måtte jo være noe annet de ville.

Denne gangen var det Leona som tok ordet først. Hun var nok litt nervøs, men smilte så yndig hun kunne. – Jo, altså – – slik var det visst alle ungdommer begynte en setning, hadde han inntrykk av – mmm, altså – det er jo slik at – i morgen er det badedag for Noi, ikke sant?

Han nikket og ventet på fortsettelsen. Antagelig ville de be om å få henne fritatt, tenkte han.

Marie tok over. – Altså – Noi er – litt engstelig – litt redd! supplerte Leona.

– Selv om både Leona og jeg har sagt at du ikke er farlig, fortsatte Marie ivrig, – ja, vi LIKER at du bader oss, vi! kom det fra den eldre søsteren – hun rødmet og kniste litt, så han.

– Så derfor, fortsatte Marie, – tenkte vi å foreslå at – –

– at vi kunne hjelpe deg å bade henne! smilte Leona innsmigrende.

– Da må jo vi to være nakne også, selvsagt! skyndte Marie seg å innskyte – –

– og du har jo sagt at du liker å se oss nakne! smilte Leona –

– og det har vi ikke NOE imot, kom det fort fra lille Marie – –

– og da vil ikke Noi være redd, tror vi, avsluttet Leona.

– Hmmm, brummet Peter og lot som han var misfornøyd – men egentlig likte han tanken på å ha hele TRE nakne, våtglinsende og knisende små nymfer i badekaret samtidig. – Men hun er nok altfor engstelig til å sove i sengen min, da?

Leona ristet energisk på hodet. – Vi tenkte at vi kunne sove sammen med deg – alle tre! smilte hun. – Noi er kanskje redd for å ligge tett inntil deg, men – –

– men det er ingen av oss! kniste Marie, og Peter husket at hun hadde aket seg tvers over sengen – riktignok i søvne – og lagt seg inntil ham, allerede den første natten. Leona hadde gjort det samme to netter senere! kom han plutselig på. Hadde de to skøyerjentene tipset hverandre, mon tro?

– OK, da! avgjorde han. – Da sier vi det slik. Det er forresten noe annet vi må gjøre i løpet av helgen også, fortalte han – og tenkte på telefonsamtalen han hadde hatt med læreren deres. – Men det kan vi snakke mere om i morgen, avsluttet han. – Godnatt med dere – og sov godt.

– Du også, onkel, smilte Leona. Begge gjorde en grasiøs og yndig «wai» før de trakk seg tilbake.
Historien fortsætter under reklamen

Peter ble sittende alene igjen – tankefull, og mere enn en smule opphisset. Han lirket det oppsetsige lemmet på plass i de løstsittende buksene, så grep han en notatblokk og en kulepenn. Han gjennomgikk telefonsamtalen i hodet nok en gang og begynte å gjøre notater. – « – – det er du som tar deg av de tre jentene» – hadde den unge læreren sagt. Det var kanskje på tide at han begynte å ta seg skikkelig av de tre forsømte niesene sine.

Læs næste afsnit

8 kommentarer

1. kinky1

   13/02/2021 kl 16:07

   Jeg liker denne historien veldig godt og er veldig spent på fortsettelsen. Takk, onkel!

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     13/02/2021 kl 16:49 - som svar på kinky1

     Hyggelig at du sier det, ja, jeg er  ihvertfall ganske godt i gang med det neste kapitlet. Om det også blir det siste, har jeg ikke vurdert ennå.

     2+

     Besvar kommentar
2. Kaptajn Bligh

   12/02/2021 kl 11:40

   Ja, det er rigtigt, at folk fra USA, Europæere og folk fra Australien eller New Zealand, kaldes for Falang i Thailand.

   Thailænderne har dog også udtrykket “Falang ki nock”, som de blandt andet bruger om Falanger, der går efter helt små piger. Og andre typer, de ikke kan lide.

   Ki Nock betyder for resten kyllingelort.

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     12/02/2021 kl 12:36 - som svar på Kaptajn Bligh

     Min kone kan bekrefte at “ki nock” betyr “kyllinglort” – eller “fuglelort”. Hun hevder at det betyr “fattig” – men hun hadde ikke hørt at det også brukes om falang som går etter små piker. Det kommer kanskje av at hun er fra landsbygden og har dårlig kjennskap til slike miljøer.

     Etter hva jeg har hørt og lest, har Thailand for noen år siden blitt MYE strengere når det gjelder pedofile som kjøper seg små barn. Der kan det nå bety lange fengselsstraffer, men disse “kundene” søker seg visstnok nå til Kambodsja i stedet.

     1+

     Besvar kommentar
     • Kaptajn Bligh

       12/02/2021 kl 18:44 - som svar på OnkelWaldo

       udtrykket bruges sådan som jeg forstår det, om enhver falang, som opfører sig virkeligt dårligt.

       I hvert fald i Isan provinsen i det nordøstlige Thailand.

       Det er det eneste område jeg kommer i.

       2+

       Besvar kommentar
3. Reha

   12/02/2021 kl 9:25

   Det kunne tyde på, at de tre tøser er på vej til at få onklen optøet 😉. Det bliver spændende at følge hvordan.

   2+

   Besvar kommentar
4. Den gamle jumfru

   12/02/2021 kl 5:39

   Endnu en gang et dejligt kapitel i denne serien. 🙂

   Onkel Peter bliver blødere/blidere for hver dag der går… 🙂

   Glæder mig til næste kapitel.

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     12/02/2021 kl 8:43 - som svar på Den gamle jumfru

     Takk skal du ha, jumfru – ja, det er jo høyst naturlig for en mann å bli påvirket av kvinnelig/pikelig sjarme! 😁

     1+

     Besvar kommentar