De lå så tett inntil hverandre at – mellom den tynne nattkjolen og hans boksershorts følte hun lemmet hans vokse!

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Noi ble stående musestille like innenfor døren, mens hjertet hamret vilt i brystet hennes. Borte i den store dobbeltsengen – for den var like stor som den i jentenes eget rom – så hun omrisset av den kraftige kroppen til Strenge Onkel – nei, de var jo blitt enige om å kalle ham bare «onkel Peter» fra nå av. Han lå helt stille under dynen, som, selv om den var lett, dekket hele sengens bredde.

Et helt minutt – for hun tellet langsomt til seksti inni seg – sto hun og lyttet åndeløst. Han pustet langsomt og rolig, uten tegn til snorking eller rare lyder, som Marie av og til kom med når hun sov. Noi svelget, fuktet de tørre leppene og listet seg på lette føtter bort til sengen. Så løftet hun på dynen og smøg seg inn under den. Onkel Peter var storvokst og kraftig, men hun var slank, så de ble liggende et stykke fra hverandre. Kroppen hans utstrålte varme – en trygg varme, syntes hun, så hun akte seg litt nærmere

Han lå på siden, med den brede ryggen vendt mot henne. Forsiktig berørte hun skulderen hans, ikke for å vekke ham, bare for å ta på en mann som hun ikke lenger var redd for. Det rislet søtt gjennom henne. – Ikke farlig – ikke farlig, gjentok hun for seg selv, men fremdeles hamret hjertet dobbelt så fort som ellers. Hånden hennes hvilte fjærlett mot den muskuløse skulderen. Hun visste at han var sterk, han hadde pakket både computerne og alle de andre eskene de hadde kjøpt i Kongsvinger, inn i den gamle bilen så lett som ingenting. Det samme hadde han gjort etter at de hadde kjøpt ny bil – her i Karlstad – og da var det ENDA mere å pakke.

Så lavt som mulig begynte hun å hviske – det var liksom lettere nå som han sov. – Unnskyld, onkel, at jeg har tenkt på deg som streng og slem, men du skjønner – de mennene jeg har møtt før, de var ikke snille, noen av dem – ikke pappa engang! Han var jo ikke den ordentlige pappaen min, da – som du vet – – –

Hun fortsatte den hviskende beretningen, hun levde seg inn i alt det vonde og alt det skremmende, og var ikke klar over at det kom et lite hikst fra henne en gang iblant.

Det var et av de hikstene som vekket Peter fra den dype søvnen. Han ble liggende og lytte til den myke, gråtkvalte stemmen som ble stadig tydeligere etter hvert som han ble våken, og som rev ham med i det hun hadde å fortelle. Umerkelig, centimeter for langsom centimeter, vendte han seg om på ryggen og oppdaget at – slik lå hun også, bare halvveis vendt mot ham. Selv om det var halvmørkt i rommet, kunne han skimte at øynene hennes var halvveis lukket og at det glitret tårer på de myke, runde kinnene.

– og jeg ble nesten voldtatt – to ganger! snufset hun, – og jeg var så fryktelig, fryktelig redd! Nå hikstet hun høyt, og Peter tok sjansen på å smyge en trøstende arm om de skakende skuldrene. Noi rykket forskrekket til. – Er – er du våken? utbrøt hun. – U- unnskyld, altså – det – det var ikke meningen – – –

Han trykket henne – litt – fastere inntil seg og mumlet beroligende i øret hennes. – Jeg våknet for litt siden og har hørt en del av det du fortalte, men jeg vil SVÆRT gjerne høre hele historien din, Noi! Jeg tror du TRENGER å fortelle den – jenta mi. Får jeg lov å kalle deg det?

Den unge piken trykket seg enda litt fastere mot ham, og han følte at hun nikket inn mot halsgropen hans. – Du lukter så godt! kniste hun, og Peter lo lavt. – Det gjør du også!

– Selv om jeg måtte bade alene i kveld! mumlet hun. Det var såvidt han hørte hva hun sa, og et øyeblikk lurte han på om han hadde hørt riktig. Men så løftet hun et rødmende ansikt mot ham. – Jeg vil gjerne at – at du bader meg! hvisket hun. – Det vil de andre jentene også!

Den betroelsen gikk rett i lemmet på ham, og han vendte seg forsiktig litt bort fra henne. – Helt – frivillig? mumlet han ned i det såpeduftende håret. Noi nikket igjen. – Helt sikkert! bekreftet hun.

Han kysset henne på pannen. – Det gleder jeg meg til! hvisket han. – Men – du var ikke helt ferdig med historien din?

Hun brukte – kanskje ti–femten – lange og hikstende minutter på å fortelle alt sammen. – Tårene glitret på kinnene hennes mot slutten. – Pappa ville – selge møydommen min for å få penger til dop! gråt hun. – M- men jeg gråt og Leona og Marie truet ham med politi fordi jeg var mindreårig, og – – siden pappa allerede hadde kjøpt dopet – og brukt det opp, så – så gikk jeg med på å runke pikken hans! Jeg var altså sååååååå redd – for det var jo andre gang, ikke sant? – og det var s- sååååååå vemmelig da han – da det rant sånn klissete utover hånden min! Jeg har vært redd for menn helt siden da – for gutter også!

Hun tørket øynene og trakk pusten. – Og så – og så skammer jeg meg sånn!

Peter klemte henne varmt. – Det behøver du aldeles ikke å gjøre, Noi! Du har jo ikke gjort NOE galt! Du ble – tvunget til det vemmelige!

Hun ristet på hodet. – D- det er ikke det jeg skammer meg for! Peter ventet på fortsettelsen. Hun svelget og hikstet litt, så kom det: – Du skjønner – pappa tok alt det dopet på én gang – og så – så døde han!

– Det var jo heller ikke din skyld!

– Nei, men – da han var død, da – da var jeg nesten GLAD! hulket hun. – Jeg var altså sååååååå lettet – for at – for at jeg ikke behøvde å være redd noe mere! Og det skammer jeg meg for – for det er ikke pent å tenke sånn!

Peter kysset henne på pannen igjen. – Ikke tenk mere på det, kjære deg! Jeg forstår deg veldig godt, jeg – og han var broren min. Selv JEG synes at det er en lettelse at han er borte – for han gjorde sååååååå mange mennesker vondt, gjorde så mange folk ulykkelige. Nå skal vi se fremover – og prøve å bli lykkelige sammen – både du og søstrene dine! Jeg er altså sååååååå glad for å ha dere her hos meg!

Det hørtes enda et lite hikst. – Er det – virkelig sant – onkel Peter? Blikket som møtte hans der i halvmørket, var usigelig vakkert. Han løftet den store hånden sin og strøk henne ømt over kinnet. – Helt sant! forsikret han.

Nå slo hun armene om halsen hans og gråt skikkelig – av glede, hørte han, og han strøk henne over det lange, mørke håret. Han hadde alltid likt langt hår på jenter – men ikke på gutter. – Jeg er nok litt gammeldags! tenkte han med et innvendig smil.

Så kysset hun ham – hardt, lenge og inderlig! – og nå var det hans tur til å rykke til – av overraskelse. For hun brukte til og med tungespissen, men han våget ikke å møte den – engstelig for at lidenskapen skulle overvelde ham aldeles. Han regnet med at det stumme følelsesutbruddet kom av at hun nå hadde lettet seg, og at det vonde var kommet ut. Det gledet ham usigelig.

Endelig slapp hun ham, pustet ut og smilte strålende til ham. – Kan jeg få sove på armen din i natt – onkel Peter?

– Så gjerne, smilte han. – Så hjertens gjerne – jenta mi! Det var andre gang han hadde sagt det, husket han. Nå var det hans tur til å skamme seg – for lemmet hans hadde blitt stivt og hardt under det lange kysset. Han håpet at hun ikke hadde lagt merke til det.

Noi sukket fornøyd, la det lille hodet sitt til hvile på skulderen hans – og lukket øynene. – Jeg er jenta di! mumlet hun lavt, og smilte for seg selv før hun gled inn i søvnen.

— —

I det andre soveværelset var det Marie som våknet først. Hun strakte seg og gjespet – godt å ha så god plass – og så lett dyne, tenkte hun. Hun tittet rundt seg og så bare ett hode på den store, hvite puten. – Noi er sikkert på WC, tenkte hun, – eller i dusjen. Men det var helt stille på badet også.

Hun sto opp og gikk ut i badeværelset. Ganske riktig – der var det ingen. Hun tisset, skylte ned – kunne Noi ha gått til frokost allerede, tro? – nei, lite sannsynlig – hun ville nok ha ventet på de to søstrene sine. Med bankende hjerte listet hun seg bort til døren mellom de to soverommene, åpnet den forsiktig – og tittet inn.

Leona ble brått revet ut av sin søte søvn av en liten hånd som rusket ivrig i henne. – Leona, Leona, kom! – kom og se! lød den intense hviskingen i øret hennes. Gjespende satte hun føttene på det myke gulvteppet og fulgte etter lillesøsteren bort til den halvåpne døren.

To hoder, et lite og et stort, hvilte på den samme puten, tett inntil hverandre. Noi hadde på seg nattkjolen, så de, men de visste også at hun hadde lagt seg uten å ta på seg truser! – Tror du at de har – – pult? hvisket Leona og kniste opphisset.

Marie ristet på hodet. – Det tror jeg IKKE, hvisket hun tilbake, – men – de har helt sikkert kysset, og – kanskje han har kjælt med puppene hennes!

– Og – og kanskje med – tissen hennes også! fortsatte Leona ivrig, hun kjente at det begynte å krible søtt i hennes egen – tiss! Marie ristet på hodet igjen. – Mmhmmm, da ville nok Noi blitt engstelig – hun er jo så redd av seg. Forresten – nå som hun har fått hår på den, heter det «fitte», så! Du har jo også «fitte» nå, selv om du har bare tre hår der nede!

Hun rakk å skyve døren forsiktig igjen før de begge brast ut i knisende latter, som de skjulte ved å holde begge hendene for munnen. Da de hadde fått igjen pusten etter de halvkvalte latterhikstene, erklærte Marie: – Det er tid for frokost – og jeg er sulten! La oss dusje – og bråke litt, sånn at vi vekker dem!

– Ja, du kan jo synge litt i dusjen, du som har så god sangstemme! lo Leona ertende. Marie dyttet til henne. – Jeg har like bra stemme som deg, så! Vi kan jo synge i kor – da våkner de IHVERTFALL!

Det var Peter som våknet først av den vakre sangen. Han kysset Noi på pannen. – Søstrene dine er våkne! smilte han, – og de er sikkert sultne!

Noi slo opp et par søvnige, men forskrekkede øyne. – Ååååh, jeg sov altså SÅÅÅÅ godt i armene dine! smilte hun. – Men de kommer til å erte livet av meg når de ser meg!

Han lo – hun elsket den humrende latteren hans. – Du kan jo erte dem litt, du også – når de begynner å spørre og grave, kan du bare sette nesen i været, smile litt lurt og være hemmelighetsfull! Ikke svar ordentlig på NOEN av spørsmålene deres – bare la dem lure.

Noi fikk et kniseanfall. – Da tror de sikkert at vi har – – at vi har – – – Rødmen steg opp i kinnene hennes og bredte seg helt ned til halsen.

Han dristet seg til å kysse henne kort på munnen. – Bare la dem lure, du! La dem tro hva de vil! De kan jo ikke VITE noe sikkert – hverken det ene eller det andre! Du kan jo også presisere at DU er den eldste og – nesten voksen, mens de to er – bare barn!

Hun lo og slo armene om halsen hans. – Det var lurt! – det skal jeg gjøre! Hun fikk en plutselig, frekk idé som ilte helt ned i – tissen hennes. Hun visste jo ikke at frekke Marie nylig hadde omdøpt den! – Du onkel – kan vi dusje sammen – vær så snill? Da kan du vaske meg samtidig – for det skulle du jo egentlig gjort i går!

Peter var helt overveldet over den tilliten hun viste ham. – Du mener at vi skal – være nakne sammen? – i dusjen? Noi kniste og nikket. – Ja – for det er jo ingen som dusjer med klærne på – vel? Og jeg VET at du har ståpikk, og jeg HAR altså sett en før – selv om jeg ikke likte den noe særlig – sånn som jeg sa. Hun blunket til ham – og kniste forlegent. – Jeg er sikker på at jeg kommer til å like DIN mye bedre!

En tanke slo henne – nå var hun kanskje litt FOR dristig? De lå så tett inntil hverandre at – mellom den tynne nattkjolen og hans boksershorts følte hun lemmet hans vokse! – Ehhhh – vi behøver ikke å – pule for det, vel? spurte hun – litt engstelig.

Nå lo han høyt og klemte henne varmt inntil seg – slik at hun følte det store lemmet hans ENDA tydeligere! – Neida, jenta mi – det behøver vi slett ikke! En ståpikk er ikke et PÅbud – bare et TILbud! Nå skynder vi oss å dusje – ellers begynner de andre VIRKELIG å lure!

Hånd i hånd gikk de nakne inn i dusjen. – Nå har han sagt «jenta mi» TRE ganger! tenkte Noi frydefullt. Hun visste nok at det var slikt som voksne sa til barn når de ville være hyggelige, men – hun skulle nesten ønske at det var sant! Ihvertfall fortsatte det å krible søtt i – tissen hennes! Da hun kastet et raskt blikk på penisen hans, så hun at den pekte skrått oppover! – likevel ble hun ikke redd. «Et TILbud og ikke et PÅbud!» tenkte hun og lo lavt for seg selv. Onkel Peter kikket spørrende på henne, men spurte ikke, og Noi sa ingenting, heller – smilte bare frimodig og tillitsfullt opp mot ham.

Leona og Marie begynte å bli både sultne og utålmodige. Marie gløttet på døren. Soverommet var tomt, men fra dusjen hørte hun bruset fra det rennende vannet og lave, leende stemmer. – Vi går ned til frokost, vi! ropte hun. Hun hørte at vannet ble skrudd av, så lød stemmen til onkel Peter: – Ja, bare gjør det, dere! Vi kommer snart, vi også.

Frokostbordet var nesten like overdådig som den bufféen hadde vært kvelden før, syntes de tre jentene. Noi hadde tatt med notatboken sin og skrev flittig ned ting hun ville spørre onkel om å kjøpe inn. – Han vil sikkert si ja, tenkte hun, – særlig hvis jeg tilbyr meg å leke med penisen hans. Men så sanset hun seg og følte seg både skamfull og flau. Nei, han kom helt sikkert til å si ja uansett – det visste hun bare! Han var slett ikke sånn som – de ekle mannfolkene, selv om også han likte nakne ungjenter. Men det gjorde antagelig alle mannfolk.

– Du rødmer! hvisket Leona i øret hennes. – Pulte han deg i natt, eller? Noi smilte ertende til sin yngre søster. – Du er ikke gammel nok til å snakke om sånne ting! erklærte hun. – Du burde prøve litt av denne sursilden, altså. Den er veldig god!

På hjemveien lot han dem sitte og leke med de nye iPhonene sine. Et par ganger pekte han og forklarte om steder de kjørte forbi – «der borte sto det et slag i – – – » Noi oppfattet ikke riktig årstallet, og det gjorde nok ikke de andre heller, merket han seg, så han ga snart opp. Det var Noi som satt ved siden av ham i forsetet, og Leona tittet flere ganger over seteryggen med nysgjerrige øyne, men det så ikke ut til at han kjælte med lårene hennes, heller. Begge de store hendene hans hvilte trygt og fast mot rattet – men hun lurte litt på hvor de hadde vært i løpet av natten – eller mens de dusjet!

Akkurat det satt storesøsteren hennes og dagdrømte om også. Den nye iPhonen lå nesten urørt i fanget hennes – hun hadde sendt en melding til Caitlin om at de hadde overnattet på et flott hotell i Karlstad – og fått et frekt spørsmål tilbake – som hun ikke hadde svart på!

For – det føltes som om hun NESTEN hadde mistet jomfrudommen sin der i dusjen! Mens det varme vannet hadde strømmet behagelig nedover hodene deres, hadde de kysset hverandre mer og mer sultent, inntil de begge var både svimle og øre av lyst – hendene hans hadde knadd og massert rumpeballene hennes, og det store, stive lemmet hans hadde blitt klemt mellom de våte kroppene deres. Denne gangen hadde hun møtt tungespissen hans – og det hadde føltes så sterkt og intenst at – ja, det jomfruelige kjønnet hennes hadde åpnet seg – trodde hun, ihvertfall – og formelig bedt om å bli fylt – utvidet – og fylt – helt opp! Også nå, mens hun satt i det behagelige setet i den nye bilen, kriblet det i kjønnet hennes, og hun lurte på om han – – snart? – ville GJØRE det med henne? – men hun visste også at – da måtte hun – ja, hun måtte ganske sikkert BE ham om det! Men – ville hun våge det?

For der i dusjen – etter at de hadde tungekysset hverandre i flere minutter, og han hadde kjærtegnet rumpa hennes – og de spente brystene hennes – SÅ deilig! – hadde hun såvidt turt å kjæle – litt! – med den sprengharde penisen hans – bare med én nølende finger, bare én gang oppover og og én gang nedover det grove skaftet – og da hadde han stønnet fortvilet og sprøytet to – TRE kraftige stråler opp langs maven hennes og helt opp til brystene! Vannet fra den brusende dusjen hadde snart skylt det bort, alt sammen, men han hadde vært så flau og forlegen at hun rent syntes synd på ham, – U- unnskyld, Noi! hadde han stammet, – det var ikke meningen å – å – – – Men hun hadde smilt og kysset ham og hvisket: – Det gjør ingenting, onkel – det er helt OK – og jeg likte det! Det – det gikk for meg også! kniste hun forlegent.

Derfor hadde de vært litt sene til frokost, og hun visste at begge søstrene hennes hadde mistanke. Det frydet hun seg over i all stillhet.
Historien fortsætter under reklamen

Hun bøyde ned speilet som hang på hennes side over den øverste delen av frontruten. I baksetet satt Leona og Marie dypt konsentrert over iPhonene sine. Noi smøg sin venstre hånd diskret bort og la den på låret hans. Bare et kort øyeblikk tok han øynene bort fra veien foran dem og møtte blikket hennes. Hun smilte lurt og klemte lett om den pølselignende utbulningen i buksene hans. Først da den begynte å svulme og vokse, slapp hun den.

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. DkSuneS

   02/03/2021 kl 12:07

   Du er uden tvivl den bedste forfatter herinde.
   nogen er tæt på, men ingen over.
   Jeg håber serien fortsætter indtil alle tre søstre har mistet mødommen til onkel.

   2+

   Besvar kommentar
2. OnkelWaldo

   01/03/2021 kl 22:02

   Takk skal dere ha, begge to. Nå må jeg altså i tenkeboksen: – å fortsette, eller ikke fortsette, det er spørsmålet!

   0

   Besvar kommentar
3. kinky1

   01/03/2021 kl 15:30

   Herlig utvikling, onkel! Jeg ser fram til fortsettelsen. Klem

   1+

   Besvar kommentar
4. Reha

   01/03/2021 kl 11:37

   Det er da blevet en skøn lille serie. Hvis du ikke fortsætter, hvad den sagtens kan bære, er der da noget for fantasien at arbejde videre med 👍. Jeg glæder mig til den næste novelle.

   0

   Besvar kommentar