Det store håndkleet gled ned på badegulvet, og med ett sto han med ei naken ungjente i armene – som kysset ham!

Forfatter: OnkelWaldo

Læs del 1 – del 2
Automatisk Google-oversættelse:

Hvis Reidar var mer enn litt sjokkert over de siste ordene hennes, så viste han det ikke. For han skjønte naturligvis at hun sikkert ikke hadde blitt vist mye vennlighet og omsorg mens hun vokste opp, særlig ikke etter at hennes mor døde.

Antagelig var han den første mannen som ikke hadde gitt henne ørefiker – kanskje regelrett juling også. Han hadde merket seg den falmede misfargingen av det venstre kinnet hennes.

Han klappet henne vennlig, men litt klosset, på ryggen og gjentok:

– Selvsagt kan du det, jen- ehhh – vennen min! Er det OK at jeg stikker ut på badet først, så kan du bruke så lang tid du vil på å dusje, mens jeg slukker og låser?

Batseba nikket stumt.

Reidar tok en rask dusj, og etter litt tvil, tok han og barberte seg også. Da kunne han forsvare å ta et par dråper Old Spice i ansiktet – ikke for mye nå, Reidar! advarte han seg selv. Skulle han ta noe under armene også? – nei, herregud! – det var jo ikke noen kjæreste han skulle ligge ved siden av, heller!

Vanligvis brukte han ikke undertøy under pyjamasen, men denne gangen fant han fram et par rene, korte underbukser og tok dem på seg. Til slutt fant han fram en ren, langermet skjorte også, som han tenkte jenta kunne bruke som nattkjole.

Når hun ikke var til stede, foretrakk han å tenke på hennes om «jenta» og ikke som den lekre, sikkert yppige og fristende Batseba, som hadde fordreiet hodet på den middelaldrende kong David.

Og jeg er antagelig atskillig yngre enn han var! tenkte Reidar da han knyttet beltet på sin gamle slåbrok fast rundt livet.

– Se her! smilte han da han kom tilbake til peisestua. Han rakte den langermede flanellsskjorta til – jenta.

– Den kan du bruke som nattkjole, ikke sant?

Hun nikket og tok nølende imot den.

– Må jeg – bruke nattkjole, altså?

Reidar var forbløffet.

– Jaaa – det vil du vel?

Batseba ristet på hodet.

– Helst ikke. Vi sov nakne, alle sammen, vi, mens vi bodde – der. Men pa- – profeten formante oss alle sammen at vi måtte være «kyske og dydige», tror jeg han sa.

Jeg er ikke helt sikker på hva det betyr, altså, tilsto hun, og kikket opp på Reidar med store, spørrende øyne.

Reidar svelget.

– Neiii, jeg – – begynte han, men hun avbrøt:

– Men jeg tror det betyr at vi ikke måtte lage barn med hverandre, for det var det bare han som skulle gjøre, erklærte hun.

Hun var fuktig i øynene da hun sa det, så hun tenkte nok på den stakkars søsteren sin som druknet, tenkte Reidar.

Han strøk henne vennlig over kinnet.

– Ikke tenk mer på det, du, trøstet han. – Gå og ta deg en lang, deilig dusj nå, så tar jeg og slukker og låser i mellomtida.

I løpet av det stormfulle regnværet hadde han skrudd skoddene godt fast foran alle vinduene, så nå kunne ingen kikke inn noe sted. Både bakdøra og hoveddøra var laget av solide eikeplanker, og han hadde montert ekstra låser på begge to.

Som vanlig lot han ei lita utelampe stå på, den var montert på et av de forreste hushjørnene og kastet et blekt gult lys ovr trappa og helt fram til hagegrinda. Nå kunne han selvsagt ikke se noe, på grunn av skoddene.

Men akkurat i natt ventet han ikke noe besøk. I morgen, derimot. Predikanten hadde selvsagt oppdaget at hun var rømt, så han kom sikkert til å dra ut på leting allerede neste dag. Reidar håpet at det fillete skautet som han hadde festet på den tornebusken, ikke hadde blåst ned og blitt borte.

Nå raket han over glørne i peisen, slukket lyset og gikk og la seg. Han hadde hørt at vannet i dusjen ble skrudd av, og et kort øyeblikk blaffet et bilde opp i hodet hans, av en splitter naken jentunge som sto og tørket seg med et av håndklærne hans.

Han tvang bildet bort igjen. En jentUNGE! – minnet han seg selv om. Litt for tynn var hun også, nesten mager.

Men ansiktet var uttrykksfullt og riktig tiltrekkende, syntes han. Store, spørrende øyne, munnen var full, og hun hadde et sjarmerende smil de få gangene hun smilte.

Men hun hadde sannelig ikke mye å smile av, tenkte han, da han slukket lyset på nattbordet og krøp inn under den ene dyna. Heldigvis hadde han to, pluss to myke hodeputer. Det ville ikke være bra å komme altfor tett innpå den forskremte jenta. Jentungen! formante han seg selv enda en gang.

Da hun kom ut fra badet, var det bare lyset i den lille gangen som sto på. og fra det mørke soverommet hørte hun stemmen hans:

– Bare la det lyset stå på du, je- ehhh – Batseba, for da blir det lettere for deg hvis du må opp i natt for å tisse.

Døra til soverommet sto på gløtt. Hun åpnet den helt og gikk inn.

– Skal jeg lukke døra? spurte hun lavt.

– Det kan du få bestemme. Jeg kan sove uansett om det er mørkt eller lyst, jeg. Men hvis du føler deg tryggere med litt lys, så kan du godt la døra stå på gløtt.

Batseba følte seg behagelig varm ved de første ordene hans. At hun kunne få bestemme noe selv, det var hun slett ikke vant til. Hjemme – hvis hun kunne kalle det for et «hjem» – hadde det bare vært kommandoer, skjenn og straff, hvis noe skjedde som Profeten ikke likte.

Hun lukket døra og smøg seg forsiktig fram til senga. Da hun smøg seg inn under dyna, gikk det opp for henne at hun både hadde en egen dyne og sin egen store, myke hodepute. Det hadde hun aldri hatt før.

Madrassen var myk også, men ikke for myk. Riktig behagelig å ligge på, var den. «Der» – nå likte hun ikke å tenke på det som «hjemme» lenger – hadde hun vært vant til å sove på gulvet. Mens «han» hadde ligget i en stor og tung seng, riktignok med en ganske hard madrass. Det hadde hun funnet ut når hun og mamma – eller hun og Magdalena – redde opp om morgenen.

Hun likte ikke å tenke på den tiden. Nå prøvde hun å legge seg godt til rette. Hun hadde vært lydig og tatt på seg den langermede skjorten likevel. Den duftet rent, men hun forestilte seg at den luktet av – ham – også.

Hun lyttet til den jevne, langsomme, rolige pusten hans. Sov han allerede, tro? Men så hørte hun plutselig – nesten bare en hvisking:

– Sov godt, da – Batseba.

– Du også – Reidar.

Før var det bare mamma som hadde hvisket godnatt i øret hennes. Klumpen i halsen meldte seg igjen, men hun prøvde så godt hun kunne å svelge den.

Mamma var ikke mere. Reidar var hennes eneste – venn. Det hadde han lovet å være – så lenge han levde.

Det var noe beroligende ved det. Hun lyttet til den rolige pusten hans. Ved siden av henne lå det en snill og vennlig mann, følte hun. Hun lukket øynene.

– God natt da, Reidar, hvisket hun, så lavt at hun nesten ikke hørte det selv engang,

– JASÅ! ER DET HER DU LIGGER? I ARMENE TIL EN FREMMED MANN! DU SYNDERINNE! DU JEZEBEL! DIN SJEL VIL HAVNE LIKE LUKT I HELVETE!

MEN DU KAN BLI FRELST FRA ILDMØRJEN HVIS DU BLIR MIN HUSTRU! DU SKAL BLI MIN HUSTRU! KOM!

En mørkkledd skikkelse tårnet seg opp over henne. En stor knoklete hånd ble strakt mot henne.

– KOM! lød ordren igjen. – KOM! BARE VED MEG KAN DU BLI FRELST!

Hånden lukket seg smertefullt om den spinkle armen hennes.

– KOM! KOM!

Hånden rev og slet i henne. Det gjorde vondt!

– NEI! NEIIIIII! hylte hun. – JEG VIL IKKE – VIL IKKE – VIL IKKE! SLIPP MEG! VIK FRA MEG, SATAN!

Plutselig kjente hun et par sterke armer som lukket seg rundt henne og holdt henne fast. En varm, vennlig stemme mumlet i øret hennes:

– Batseba, Batseba, du drømmer bare! Det er bare du og jeg som er her. Ingen andre. Det er ingenting å være redd for. Det er bare en drøm.

Hun slo opp øynene, helt panisk av skrekk og gjennomvåt av svette.

– H- HJEEEELP! H- hva? H- hvem – ? – Åhhh, er det deg, Reidar? Er han ikke her? Men jeg så ham jo!

Fremdeles var hun bare halvveis våken, men hun klamret seg til ham.

– Han sa – han sa jeg ville havne i helvete! hulket hun.

– Bare en drøm, jenta mi, trøstet Reidar. – Nå er du våken, sammen med meg, og det finnes ikke noe helvete.

Han strøk det fuktige, klebrige håret bort fra ansiktet hennes. Det var nesten stummende mørkt i rommet, men han kunne lett forestille seg det tårevåte, skremte ansiktet hennes.

Reidar strakte armen ut og tente den lille lampen på nattbordet. Det dempede lyset avslørte akkurat det han forventet å se, vidt oppsperrede øyne, en fuktig, halvåpen munn – som han plutselig fikk lyst til å kysse! Men kroppen i armene hans hadde ihvertfall sluttet å skjelve.

– Du er klissvåt av svette, vennen min. Jeg tror du bør ta deg en dusj. Så finner jeg fram en annen skjorte så lenge.

– Nei, ikke gå fra meg, vær så snill! tigget hun.

Han husket at hun var vant til å være naken sammen med andre, likevel steg det en kriblende uro opp i ham.

– OK, Batseba, jeg skal ikke gå fra deg, lovet han.

Ute på badet lot hun den svettevåte skjorten gli ned på gulvet. Reidar prøvde å unngå å se på henne, men klarte det ikke helt. Så fikk han en lys idé for å få tankene over på noe annet.

– Se her, Batseba, utbrøt han – la oss rydde ut av dette badekaret. Har du tatt bad i et sånt et før?

Hun ristet på hodet.

– Nei, jeg har nesten ikke dusjet skikkelig engang, før nå i kveld, tilsto hun. – Vi har alltid brukt vaskevannsfat, og for det meste kaldt vann også. Da jeg var liten, badet mamma meg i en trebalje, husker jeg.

Reidar ryddet raskt ut noen såpepakker, vaskekluter, en bunke håndklær og en stor pakning med Blenda vaskepulver fra badekaret, satte i proppen og skrudde på varmtvannet. Batseba kniste litt forskrekket da en sky av vanndamp steg opp fra det tomme karet og krysset armene foran de små brystene sine.

Han blandet inn kaldt vann til han mente det var passe, og uten å la seg merke med nakenheten hennes, sa han:

– Kanskje du vil kjenne etter om vannet er passelig varmt nå?

Enden hennes, da hun bøyde seg over badekaret, var nesten mager, men bare nesten! Fristende kvinnelig var den. Han fikk et lite glimt av kjønnet hennes før hun rettet seg opp og smilte til ham over skulderen.

– Litt for varmt kanskje, men ikke mer enn at jeg tåler det. Skal jeg sette meg oppi der nå?

Reidar nikket.

– Gjør det, du – Batseba, så skal jeg vaske deg på ryggen.

Ryggen hennes var mager også, men det VAR en naken ungjente han hadde foran seg, og det VAR lenge siden han hadde hatt en kvinne i armene. Det var vanskelig å skjule at han hadde ereksjon, men heldigvis hadde han både pyjamas og korte underbukser på seg.

Heldigvis hadde han litt sjampo stående, som han masserte inn i det lange håret hennes. Da det falt framover begge skuldrene hennes, fikk han en liten klump i halsen ved syne av den smale nakken. Så ubeskyttet, tenkte han, så – forsvarsløs. Hvor gammel var hun egentlig? Jo, femten år, husket han – men hun virket avgjort yngre.

Hun satt helt stille i badekaret mens han vasket håret og ryggen hennes, men han ga henne en vaskeklut så hun kunne vaske sin egen forside.

Da han var ferdig, ba han henne reise seg, og det gjorde hun, helt lydig og usjenert. Igjen unngikk han så godt som mulig å kikke på hennes intime kroppsdeler, så han beholdt blikkontakten mens han hjalp henne ut av karet.

Deretter viklet han et stort badehåndkle rundt henne og frotterte ryggen hennes, enden – ganske lett – og bena, mens han overlot resten til henne.

Til slutt plasserte han henne på en taburett og kikket på det våte, tjafsete håret hennes – hvor var det nå Hun han hadde den – – ?

– Vent her! beordret han henne, og Batseba adlød som vanlig. Det hadde hørtes som en skarp ordre, men han virket ikke sint, heller. Hva var det han skulle nå? Hun kikket undrende etter ryggen hans da han forsvant ut døra.

Etter et par minutter kom han tilbake med noe som Batseba aldri hadde sett før.

– Hva er det for noe? utbrøt hun.

– Bare vent litt, så skal du se, smilte han, mens han grep hårbørsten.

Han stilte seg bak henne og børstet med myke strøk det meste av vannet ut av det lange, mørkebrune håret. Deretter grep han hårføneren, plugget den inn og brukte den forsiktig og på lav varme på å føne håret til det falt i myke lokker over de nakne skuldrene.

Til slutt tok han en halvtom flaske som det sto «Balsam» på og børstet litt av det i den nå tørre hårmanken. Han var ikke sikker på hva det var, men det var noe som Ellen Marie hadde satt igjen etter seg. Hun hadde bodd hos ham et par måneder for to – tre år siden.

Batseba hadde sittet stille under hele prosessen, nå strakte hun hals og kikket på seg selv i speilet over vasken.

– Så flink du er! åndet hun. – Jeg er jo – nesten pen, jo! kniste hun forlegent, mens hun snudde hodet fra side til side.

– Du er ei skikkelig pen jente, Batseba! smilte Reidar og tok henne om skuldrene.

– Skal vi gå og legge oss – eller er du kanskje blitt sulten igjen?

Nå lo hun høyt.

– Nei, ikke sulten i det hele tatt – bare glad.

Så strakte hun seg opp på tå, la armene om nakken hans og kysset ham varmt. Det store håndkleet gled ned på badegulvet, og med ett sto han med ei naken ungjente i armene – som kysset ham!

Det var lett å merke at hun var uøvet i den kunsten, likevel var det ikke til å unngå at han fikk ereksjon. Derfor avbrøt han kysset før han egentlig ønsket det og skjøv henne litt fra seg.

– OK, ehhh – takk skal du ha! stammet han. – Da går vi vel og – og du vil fremdeles ikke ha noen – ehhh – nattskjorte på deg?

Batseba ristet på hodet.

– Nei, men – hvis du vil være så snill å holde meg i armene dine til – til jeg sovner, så vil jeg bli veldig glad, smilte hun.

Nå hadde hun røde roser i kinnene og var riktig – vakker, syntes Reidar. Hvis hun skulle ligge i armene hans, kunne hun ikke unngå å merke hvordan det sto til med ham! Men det fikk våge seg. Han var jo anstendig påkledd, så – selv om hun ikke var det.

Han passet på å gå foran henne inn på soveværelset, så han ikke hadde en splitter naken ungjente foran øynene sine hele tida, ihvertfall!

Da han smøg seg inn under dyna, hadde han mer enn en halvveis ereksjon, for selv om han hadde prøvd å unngå å se for mye på henne, hadde han et tindrende klart bilde av hvordan hun så ut – naken.

Hun er altfor tynn! prøvde han å si til seg selv, men – selv om brystene var små, var de faste og struttende, og venusberget hennes var dekket av en sparsom, men tydelig dusk. Og hun hadde sagt at hun var « – over femten år». Pikken hans svulmet ytterligere ved den tanken.

Han fikk enda et lite glimt av dusken hennes da hun krøp opp i senga og smøg seg inn ved siden av ham. En varm, naken – men altfor tynn, Reidar! – jentekropp.

Ansiktet hennes var så nær at han kunne føle pusten hennes stryke over kinnet. Hun la hele den tynne kroppen tett inntil hans, og den ene – tynne! – armen smøg seg om halsen hans.

– Takk for hjelpen med den vonde drømmen! hvisket hun i øret hans. – Du er så veldig, veldig snill, altså!

Helt automatisk hadde han lagt armen om det slanke livet hennes, og nå klappet han henne mykt på den stramme enden. Den var rund og fristende, og slett ikke mager, fant han ut. Uten egentlig å ville det, lukket han hånden om den og kjærtegnet den i noen få sekunder, før han tok den bort igjen.

Men Batseba hadde selvsagt følt hva han gjorde, og hun kjente også den harde ereksjonen hans mot magen sin, riktignok gjennom Reidars pyjamas og underbukser. En uvant, kriblende følelse steg opp i kroppen hennes.

Reidar kjente at hun kniste mot halsen hans, og det virket som om hun smøg seg enda tettere inn mot ham. Han følte, mer enn han hørte, at hun mumlet noen ord som kilte ham på halsen.

– Hva sa du, vennen min?

Hun løftet ansiktet, og igjen følte han hennes varme ånde kjærtegne haken og det høyre kinnet.

– Jeg sa: vil du at jeg skal hjelpe deg – med den der?

Hun trykket magen mot den harde utposningen, for å gjøre det helt klart hva hun mente.

Reidar var forbløffet.

– Har du gjort noe slikt – før, da?

Batseba nikket.

– Mmm –to ganger – med Efraim.

Enda et bibelsk navn, tenkte Reidar.

– Hvem er – Efraim, da?

Han syntes han følte en nysgjerrig, liten hånd smyge seg inn mellom kroppene deres, hennes nakne og hans påkledde. De ytterste fingertuppene berørte så vidt den pulserende bulen, og da han våget å titte ned på henne, så han at hun hvilte, trygg og avslappet i armkroken hans.

– Han er – kanskje sønnen til Naomi, men kanskje ikke, svarte hun halvhøyt.

Hun tenkte seg litt om, så fortsatte hun.

– Det var for – omtrent to år siden, en gang Naomi lå inne hos – hos han profeten for å lage barn. Jeg lå vanligvis mellom Magdalena og Naomi, men når hun ikke var der, ble jeg liggende ved siden av Efraim. Da var jeg blitt sånn – tretten år og hadde begynt å få pupper, og Efraim hvisket i øret mitt – om han kunne få ta på dem.

Hun kniste litt forlegent, hørte han og smilte litt for seg selv.

– Hvor gammel var Efraim, da?

Batseba tenkte seg om igjen.

– Omtrent seksten år, tenker jeg – kanskje sytten.

– Så han fikk lov å kjæle med puppene din, da?

Hun nikket, og han syntes han kunne se at hun rødmet der i halvmørket.

– Og så lekte du med – pikken hans?

Nå lo hun halvhøyt og puffet til utposningen hans med den ene hånden.

– Det er stygt å si «pikk», det fortalte mamma meg for lenge siden. Men – mmm – altså, ja, han tok hånden min og viste meg hva jeg skulle gjøre.

Hun lo igjen, han likte den lave, liksom kjælne latteren hennes.

– Men like etterpå så – så kjente jeg at jeg ble våt langs – langs hele armen, og litt på magen min også, og da stønnet han, sånn hjelpeløst, liksom, og hvisket – unnskyld! unnskyld! – men du var så flink!

– Gjorde du sånn med ham flere ganger, da?

– Bare en gang til, for jeg betrodde meg til Magdalena, og da foreslo hun at vi kunne bytte plass, Hun var jo ett år eldre enn meg, og jeg tror hun likte Efraim godt.

Reidar var knallhard nå, og de små fingrene hennes hadde lukket seg rundt bulen i pyjamasbuksene hans,

Det føltes som om det skulle gå for ham hvert øyeblikk, og han flyttet hånden fra enden hennes og tok bort de kilende jentefingrene. Brått gikk det opp for ham at han hadde kjælt ganske intimt med den nakne rumpa hennes mens hun fortalte.

Den hviskende stemmen hennes lød igjen:

– Likte du ikke det jeg sa – eller det jeg gjorde? Jeg likte godt det du gjorde.

Han ga henne en god klem, våget ikke helt å kysse henne.

– Jeg likte det altfor godt, Batseba, men – du skjønner – sånne – mmmm – intime kjærtegn, det er sånt som – som kjærester gjør – med hverandre.

Det var som om han hadde ventet det neste spørsmålet hennes:

– Men – kan ikke vi være kjærester, da – hvis du ikke har noen annen?

Hånden hennes nærmet seg skrittet hans igjen. Han kjente at pulsen hamret i tinningene.

– Det – vi – mmmm, altså – du er kanskje for ung ennå, Batseba, hvisket han panisk. – Eller – jeg er litt for gammel for deg!

Hun ristet bestemt på hodet.

– Det er du ikke, det, så! Han – profeten – han er mye eldre, og han er pappaen min, til og med – tror jeg, ihvertfall. Det er ikke du!

Reidar kysset henne – på pannen denne gangen.

– Jeg vet det, jenta mi. Men – vi må snakke mer om det når vi er våkne – og påkledd. Nå må vi sove.

Det lød et resignert lite sukk.

– OK – god natt, da.
Historien fortsætter under reklamen

– God natt – Batseba.

Men da hun lukket øynene, tok hun godt vare på de to ordene: «jenta mi». Det skulle hun bli – snart – bestemte hun seg for.

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. snusmumriken

   31/03/2025 kl 10:59

   en reddende engel og en møydom som trenger redning… det kan bare gå en vei 🙂 hver episode er full av pirrende opplevelser… takker!

   4+

   Besvar kommentar
2. Frank

   30/03/2025 kl 0:48

   I neste kapittel kan de kanskje pule? I hvert fall kan han la henne runke seg, og han kan gni henne på tissen.

   5+

   Besvar kommentar
3. Anonym

   28/03/2025 kl 19:00

   Du skriver så fint og ikke rett på. Likevel tror jeg han ikke kan styre seg. Håper ikke det tar lang tid før vi kan lese fortsettelsen

   6+

   Besvar kommentar