Alt fløt sammen i sødme, i hviskende kjærtegn, i frydefulle utrop, i kjærlighet mellom tre mennesker som følte at de hørte sammen i dyp og inderlig harmoni.

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Da han våknet neste morgen – ved nitiden, som var sent til å være Birger! – var det helt stille i det andre soverommet. Forsiktig listet han seg bort og åpnet døren på gløtt. Et nydelig, yndig syn møtte ham. Hans elskede Elise lå på ryggen, med det lange, mørke håret flommende utover hodeputene. Øynene var lukket og lot ham nyte synet av de tette øyevippene som bredte seg i vifteform utover den øvre delen av kinnene hennes. Det venstre brystet hennes struttet friskt til værs, og den mørkrosa knoppen virket litt oppsvulmet og hoven, syntes han. Det hadde han sett før, for han elsket å høre de ekstatiske små hylene og de klynkende nei-nei-neiiiiii – ikke MEEEEER!! når han sugde på dem.

Det høyre brystet hennes kunne han ikke se, det var dekket av den lange, lyse, viltre hårmanken som flommet fra det lille hodet som hvilte på skulderen hennes. Veronica lå halvveis over venninnen sin, på maven, med halvveis sprikende ben og det ene kneet trukket opp. Dermed hadde han fritt utsyn til den lille skatten mellom lårene hennes, den var nydelig rosa, med svulmende lepper som var fast lukket. Plutselig fikk han lyst til å åpne dem med tungespissen, men forkastet fort den forbudte tanken, trakk det nysgjerrige hodet sitt beskjemmet tilbake og lukket døren forsiktig.

Han var vant til å dele på husarbeidet med kjæresten sin, til tross for at Elise ofte protesterte og insisterte på at det var hennes jobb. Nå satte han i gang med å dekke et fristende og rikholdig frokostbord, han stakk til og med ned til bakeren på hjørnet og kjøpte ferske, varme rundstykker. Mens han dekket på bordet med tre forskjellige slags sild, tre forskjellige slags ost, syltetøy, røkt ål og det mørke, danske rugbrødet som Elise likte så godt, begynte det å rumle i maven hans. Han håpet at duften fra nykokt kaffe ville nå frem til neseborene til de to syvsoverne der inne, og da han la eggene oppi det kokende vannet, begynte det endelig å røre på seg bak den lukkede døren.

Snart dukket to søvnige ansikter, to bustete hårmanker og to nakne, yndige og velskapte jenter frem i døråpningen. Veronica snuste ut i luften – Mmmmm, frokost! – og Elise fulgte opp: – Jeg er skrubbsulten, altså! Kommer snart!

Dermed kunne han for annen gang på bare få timer nyte synet av to vrikkende endestusser som løp mot baderommet. Han var glad for at han var fullt påkledd, for han begynte så smått å bli «skrubbsulten», han også – og slett ikke bare på dansk sild og ferske rundstykker!

Etter et par minutter kom de tilbake, smilende, rødkinnet og litt våte i håret. – Kommer snart! lød det igjen, dermed forsvant de inn på hvert sitt soverom og kom ut på kjøkkenet i korte, lyse sommerkjoler. Det var mere enn tydelig at under dem hadde de bare på seg et par små truser.

– Mmmmm, deilig frokost, Birger! roste Veronica. – Spis godt, Elise for nå må du jo spise for to! ertet hun, og Elise rødmet lett. Men så lente hun seg over og hvisket noe i øret til venninnen, og nå var det Veronicas tur til å rødme. Birger undret seg stadig over hva for hemmeligheter de to venninnene hadde med hverandre.

Siden sykkel var et så vanlig fremkomstmiddel i Danmark, hadde både Birger og Elise skaffet seg hver sin, som de brukte ganske ofte. Skolen hadde noen sykler stående, som var til utlån, og nå lånte de en av dem, slik at også Veronica kunne bli med på sykkeltur. – Du skal jo være hos oss en stund, smilte Elise, – så da må du jo bli litt kjent i omegnen også!

Siden Veronica ikke var så vant til å sykle, tok de ferjen over til Fanø, der de syklet litt rundt på øya, fant en hyggelig kro, spiste «lune» smørbrød og dro hjem igjen. Selv om de hadde vært ute i bare tre-fire timer, var Veronica sliten, så hun gikk tidlig til sengs. Hun var ikke særlig vant til å sykle, og hun hadde jo også reist langt dagen før, tenkte Birger – pluss at hun sikkert hadde hatt en både anstrengende og opphissende natt sammen med Elise. Riktignok visste han ikke nøyaktig hva de hadde foretatt seg, men han hadde sine mistanker!

Også denne kvelden fikk han et både lekent og lidenskapelig kyss fra en naken, nydusjet og velduftende Veronica, men like etterpå ønsket hun dem begge god natt og trakk seg smilende tilbake. Og Elise ble hos ham, hun virket både opplagt og lekelysten, men hun hadde et uttrykk i ansiktet som Birger ikke helt klarte å tolke. Hun tok villig imot kjærtegnene hans, hun gjengjeldte dem med ertende fingre og en spillende tungespiss, men da han ville trekke henne over seg, holdt hun ham tilbake, selv om langfingeren hans fortalte ham at hun var både villig og dryppende klar – slik hun alltid pleide å være etter et opphissende forspill.

Han så spørrende på henne, hun smilte skjelmsk og la den varme, silkeglatte kroppen tett inntil hans. – Du vet at jeg elsker deg over alt i verden, ikke sant? mumlet hun tett ved øret hans. – Og du vet godt at det der er MIN replikk, ikke sant? smilte han tilbake.

Elise smøg kroppen over hans og vrikket på hoftene, slik at han gled langsomt opp i henne. Helt på egen hånd hadde hun funnet en måte å gjøre det på uten å hjelpe til med hånden. Da han var så dypt inni henne som han kunne komme, hvisket hun hest: – Og likevel – har jeg vært deg utro! Det trange kjønnet hennes strammet seg rundt ham, og hoftene beveget seg langsomt og nytende.

Birger rykket til, både av overraskelse og forskrekkelse. – H- hvordan i all verden har du – klart det, da? Et stikk av brennende sjalusi fór gjennom ham. – Vi – vi har jo vært sammen nesten hver eneste time på døgnet?

De smidige hoftene beholdt den langsomme, dvelende rytmen. Pusten hennes ble kortere og raskere. – Men – i går natt, peste hun, – da lå du alene – ikke sant?

– Jooo, stønnet han – helt forvirret – hva var det hun ville frem til? – hva hadde hun å tilstå? Hadde de to venninnene sneket seg ut på – på eventyr? – nei, det virket såååååå usannsynlig! Men han bare MÅTTE spørre. – Gikk dere ut da, kanskje? – for å besøke – – mmmm – noen – – eller?

Han hadde sug i maven, men ble litt lettet da hun brast ut i en klingende latter. – Hahahahahaha – – neida – hehehehe – – altså, mmmmmm – – det er litt vanskelig å forklare – –

Hun ble avbrutt av Veronica, som sto like innenfor døren, kledd i en kort nattkjole og ingenting annet. – Jeg kan forklare! kom det med en litt skjelvende, spent og nervøs stemme, – hvis jeg får lov – – Elise?

– Åh, ja, Veronica, det er bare fint, det! kniste kjæresten hans og strakte ut begge armene. – Kom bare nærmere!

Veronica tok noen nølende skritt mot sengen, og Birger var helt målløs over at hun virkelig hadde kommet inn på soverommet deres – uten å banke på, og – mens han hadde sex med venninnen hennes! Til sin forlegenhet oppdaget han at han fremdeles var – inni henne også! – men han kom seg ikke til å skjenne på den nydelige ungjenta heller, selv om han prøvde å rette et bebreidende blikk mot henne. Det gikk heller ikke så bra, for Elise begynte å rotere med hoftene igjen, og Veronica kniste da hun så hva de holdt på med. – Unnskyld at – at jeg er litt frekk, altså! stammet hun, – men jeg har fått lov av Elise!

Han merket at hun ble ivrigere med hoftene, det lange, mørke håret falt over ansiktet hans, og igjen sugde de myke, varme leppene seg fast til hans. Men hvorfor hadde Veronica «fått lov av Elise»? – og hva var det HUN «kunne forklare»? En gryende anelse steg opp i ham, og i neste øyeblikk ble den bekreftet – av Veronica!

– Ja, det var MEG hun var utro med! – smilet var litt usikkert og spørrende, men Birger følte en uforklarlig lettelse – selv om han sa til seg selv at – selvfølgelig hadde han ikke hatt noen ORDENTLIG mistanke! – ikke til Elise – HANS Elise!

Hun fortsatte: – Jeg håper du ikke er ALTFOR sint på meg – Birger? Hun tok enda et nølende skritt mot sengen, og nå sto hun så nær at han lett kunne røre ved henne hvis han strakte ut armen. Men det gjorde han ikke – ikke ennå, ihvertfall. Isteden beundret han den rødmende, slanke skikkelsen som sto like ved siden av ham – enda mere fristende nå, i den korte, lyseblå nattkjolen. De faste brystene struttet og svulmet under det tynne stoffet, og – der nede – ante – nei, MER enn ante han det hvelvede venusberget med den ørvesle skyggen – for han hadde allerede merket seg at den lille dusken var litt mørkere enn den viltre, lyse hårmanken på hodet hennes.

Elise, som hadde lagt merke til at han ikke hadde svart på det siste spørsmålet, brøt nå stillheten som hadde oppstått. – Jeg er sikker på at han ikke er sint, Veronica – særlig ikke hvis du tar av deg den lille nattkjolen – OG forteller resten av historien! Jeg skal hjelpe deg!

Med de ordene løftet hun litt på kroppen og grep tak i det nederste delen av den korte nattkjolen. Hun løftet den litt opp, slik at den fristende kløften kom til syne, og Veronica protesterte knisende – neiiiiii, jeg kan da gjør det selv – – – !! Bevegelsen hennes førte også til at pikken hans smatt ut av det lune, lille redet, der den hadde trivdes så godt, og struttet lengtende opp i luften – om den hadde kunnet se med det lille «øyet» sitt, så ville den nå ha funnet et nytt mål!

Det målet kom tydelig til syne da venninnene hjalp hverandre med å trekke det tynne plagget over Veronicas hode. – Kom nå her! lokket Elise, – så koser vi litt med hverandre, alle tre. Kan ikke du kose litt med henne også, Birger? – for hun – nei, VI! – har noe å fortelle deg, skjønner du!

Birger smøg armen om det slanke livet og trakk Veronica ømt inn til seg. Den vesle dusken ble presset mot det høyre låret hans, og munnen hennes sto fuktig og glinsende halvåpen. Pusten hennes streifet kinnet hans i myke, sveipende støt. Selv om han hadde kjent henne siden hun gikk i første klasse – og sett henne naken i dusjen like lenge! – så hadde han ikke hatt det nydelige ansiktet hennes SÅ nær før! Det var over et år siden hun hadde sittet i klasserommet hans, og at hun hadde vokst seg penere, var det ingen tvil om! Ville det være et svik mot hans elskede Elise hvis han innrømmet – bare for seg selv, naturligvis! – at blonde, blåøyde Veronica var ENDA litt mere tiltrekkende – ja, vakrere! – enn kjæresten hans?

De uskikkelige tankene hadde bare tatt et par sekunder, men nå var de fulle, fuktige, glinsende og rosa leppene bare centimeter fra hans egne. Torde han å kysse henne mens Elise så på? Det var jo HUN som hadde invitert henne opp i sengen deres!

Lenger rakk han ikke å tenke før de sultne leppene lå mot hans og kortslutningen var et faktum! Han følte – mer enn han hørte – at de gispet i kor, deretter smøg en ivrig tungespiss seg inn i munnen hans – jøss! – hadde hun virkelig SÅ mye erfaring? – og i neste øyeblikk kom han på at hun jo hadde tilbrakt en hel natt sammen med Elise – alene! – mon tro hva DE to hadde foretatt seg?

Kysset varte og rakk, den ene armen hennes gled rundt nakken hans og trakk ham nærmere – hvis det var mulig! – det svimlet rent for ham, et ustyrlig begjær bruste opp i ham, det rykket inviterende i de slanke hoftene hennes, og han bare VISSTE at nå ønsket hun å bli – tatt! – eller nei – det var helt tydelig at det var hun som ønsket å ta HAM! – kanskje var hun ikke så jomfruelig likevel? – men med ett var leppene til Elise der og gjorde krav på munnen – HENNES! – og like foran øynene sine kunne han plutselig nyte det hissende synet av to nydelige ungjenter som kysset, sugde og slikket hverandre med dirrende, brennende lidenskap!

Den sprengende, stive penisen hans ble klemt mellom to varme, silkeglatte jentelår – to forskjellige! – Veronicas høyre og Elises venstre, og trangen til å trenge inn i – – EN av dem – likegyldig hvilken, slo det ham plutselig! – var nesten ikke til å holde ut! Han strøk kjærlig over begge de to stramme, runde og fristende pikeendene, samtidig som han smøg en ertende langfinger inn mellom de svakt sprikende lårene – bakfra. Fuktigheten han følte, ga signal om at han bare kunne velge!

Men plutselig avbrøt de kysset, og Veronica utbrøt, med blanke, funklende øyne: – Akkurat som jeg tenkte, Elise – jeg er ikke lesbisk allikevel! Men – hun fikk et ettertenksomt uttrykk i ansiktet – jeg elsker deg altså SÅÅÅÅÅ mye! Og så – så – hun rødmet og stammet og gikk helt i stå. Elise fullførte for henne med en liten, ertende latter: – – og så er du forelsket i Birger også!

Det var ikke noe spørsmål, hørte han, dette visste hun tydeligvis allerede. Veronica kniste og nikket. – Mmmmm, det vet du jo – helt siden femte klasse!

Elise så på Birger, hun blunket og smilte. – Da har jo jeg et forsprang på deg – for jeg visste at jeg elsket ham allerede da jeg kom opp i storskolen – i fjerde klasse!

Veronica parerte øyeblikkelig. – Men du er et år eldre enn meg – nesten – så da var vi like gamle da vi – oppdaget det – ikke sant?

Venninnene lo og omfavnet hverandre. Det var tydelig at de var både enige og samstemte. Med ett slo det Birger hvor opphissende det ville være å se de to virkelig – elske med hverandre! Det hadde han aldri i sitt liv opplevd. Hvordan gjorde kvinner – eller jenter – når de var – intime med hverandre?

Elise møtte blikket hans igjen. – Du skjønner, Birger, Veronica og jeg har vært bestevenninner helt fra vi begynte i første klasse.

– Og Elise ble liksom storesøsteren min, innskjøt Veronica, – for jeg har bare to eldre brødre, som du vet.

– Og vi har aldri kranglet, overtok Elise, – selv om jeg kanskje ble LITT sur da jeg fant ut at hun OGSÅ var forelsket i deg!

– Men jeg syntes alltid at du hadde førsteretten til ham – Veronicas skjønne, blå øyne møtte hans, – siden du var eldst.

Det oppsto en liten pause, og fire blanke, forventningsfulle øyne møtte blikket hans. Birger visste at nå var det Elise som kom til å ta ordet, men hva hadde hun tenkt å si? Ordene som kom, var overraskende, kanskje til og med sjokkerende:

– Birger – jeg VET at du elsker meg, nå har vi bodd sammen i over et helt år – og snart skal vi ha et barn sammen – så det er jeg trygg på, men – tror du at du kunne elske Veronica også?

Hun trakk pusten dypt, og det oppsto en ny pause, men før Birger rakk å svare, fortsatte hun:

– Du skjønner – i går natt, da vi – lå sammen – begge jentene kniste litt forlegent – da pratet vi sikkert like mye som vi – elsket!

– Mere! innskjøt Veronica smilende. Elise nikket enig.

– Altså – vi hadde jo kost litt med hverandre da vi gikk på skolen sammen også – vi var jo de eneste jentene på det klassetrinnet, husker du? – men vi måtte selvfølgelig gjøre det sånn i skjul og i all hemmelighet, og vi gjorde det ikke så ofte, heller, for vi trodde kanskje at vi kunne BLI sånne – – sånne – – hvis vi gjorde det for ofte, men så var vi jo – eller ble vi jo – forelsket i DEG, begge to, og da – da ble – ihvertfall jeg – veldig sky og forlegen, for det var jo så dumt, følte jeg, å være forelsket i – i – –

– i en gammel mann? innskjøt Birger, som fremdeles hadde fingeren på de hemmelige stedene deres. Nå vrikket han litt på begge, slik at de hylte forskrekket – men de kniste også. – IKKE! hikstet Veronica, – da – da klarer jeg ikke å tenke altså! Nå var det hun som overtok.
Historien fortsætter under reklamen

– Altså, ikke GAMMEL, fordi – det var du jo ikke – –

– kanskje litt! ertet Elise, så hylte hun, fordi den frekke fingeren gled litt dypere –

– nei, men – men VOKSEN, fortsatte Veronica, – og så var du lærer’n vår, og vi – altså – ingen av oss trodde vel – innerst inne – at det kunne bli noe alvorlig – –

– JEG trodde det! protesterte Elise bestemt. – Jeg VISSTE det – kanskje ikke i fjerde klasse, men – iallfall i slutten av femte, for – for – –

– for da smilte du så varmt til henne på den sankthansfesten! kniste Veronica. De blå, lattermilde øynene hennes møtte hans, og det gikk et rislende støt gjennom ham. – Det fortalte hun meg etterpå, nemlig, at da VISSTE hun at hun ville være – sammen med deg, og jeg ble altså SÅÅÅÅ sjalu! – men jeg prøvde å skjule det, for jeg ville ikke miste Elise som bestevenninne!

Elise smilte ømt til henne. – Det tok jo litt tid før jeg skjønte det, da, for jeg syntes at vi bare ble bedre og bedre venninner gjennom hele femte og sjette klasse.

Hun så på Birger igjen, og blikket var kanskje – litt sørgmodig, syntes han. – Jeg ble jo SÅ lykkelig da du ville være kjæreste med meg, men – da vi måtte reise bort, da stakk det meg riktig vondt i hjertet – fordi jeg visste hvordan Veronica følte det!

Igjen møttes de to jenteblikkene – etter to sekunder falt de hverandre om halsen, og det kysset som fulgte, tok rent pusten fra den eneste mannlige tilskueren de hadde. Men i neste øyeblikk var han ikke lenger bare tilskuer, et brunt og et blått blikk omsluttet og oppslukte ham helt, Elise slikket hans venstre øre og hvisket hett:

– Men i går natt kom vi så nær hverandre som vi KUNNE komme – og da tenker jeg ikke bare på sex, heller! Vi vil være hos deg, begge to, og Veronica skal være barnepike for lille Solfrid, som foreløpig bor her inne! – hun gned den glatte maven sin forførerisk mot det lengtende lemmet hans. Veronica overtok – de fulle leppene var så nær hans at han følte den varme pusten hennes i hvert eneste hviskende ord:

– Men jeg vil ikke BARE være barnepike, skjønner du – Birger – for jeg vil også gjerne vite hvordan det er å være ung mamma! Hun vrikket seg over ham, hoften hennes skjøv Elise litt til siden, og det fuktige, halvåpne kjønnet hennes fortalte – mer enn tydelig! – hva hun ønsket seg! Den lille hånden hennes fortalte det også, det var første gang en annen hånd enn Elises lukket seg om manndommen hans, kjærtegnet den, førte den – på – på – – ja, det føltes som «riktig plass», selv om den var aldri så forbudt! – Åååååhhh, Birger! det var jubel i det henførte utbruddet, selv om det var bare litt sterkere enn et vindpust mot kinnet hans.

De intense, blå øynene vokste seg enda større – langsomt, uendelig langsomt ble hun strammere og strammere rundt ham – Elises ansikt dukket opp, tett ved hans eget, tett ved Veronicas også, de to venninnene kysset hverandre – kysset ham også – samtidig! – de tre elskende smeltet sammen, det kom noe undrende, jublende og ekstatisk over hans lyshårede elskerinnes rødmende ansikt da hun følte ham HELT der oppe – HELT der inne – men da det brast for henne – og ham – etter noen lange, bølgende minutter, var det Elise hun henvendte seg til – i noen hikstende, henrykte gisp: – Om – ni – måneder – får – Solfrid – en – søster! Jeg – VET – det – bare!

De to kjærestene hans lo henrykt sammen, og Birger tvilte ikke et øyeblikk på at hun ville få rett!

Når han senere tenkte tilbake på den kvelden og natten som fulgte, var det umulig for ham å skille ut detaljer. Alt fløt sammen i sødme, i hviskende kjærtegn, i frydefulle utrop, i kjærlighet mellom tre mennesker som følte at de hørte sammen i dyp og inderlig harmoni. Ingen av dem – selv ikke Birger – ofret en eneste tanke på det som lå foran dem – eller at det de opplevde sammen, var skrikende, himmelropende ulovlig! Det ekstatiske NUET var alt som eksisterte i deres bevissthet – samtidig visste de også at det ville bli varig, og at det ville gjenta seg.

Forresten var det ETT bilde som brente seg fast i Birgers bevissthet – da han eksploderte i Veronica for siste gang, var det Elise som sugde seg fast til leppene hennes og delte de frydefulle, hikstende stønnene med sin beste venninne. Akkurat da husket Birger det siste spørsmålet hennes: – tror du at du kunne elske Veronica også?

Han måtte huske å svare slik at de begge hørte det!

— — —

– Så vakkert det er, pappa!

Birger nikket uten å svare og strøk kjærlig over de lyse lokkene til sin yngste datter, som lå avslappet i armkroken hans og «koste», mens Mendelssohns fiolinkonsert i e-moll kjærtegnet ørene deres. Svanhild var syv, hun var nylig begynt på skolen, og veldig kry over at mamma var blitt hennes «frøken». Henslengt i sofaen lå hennes ni år gamle søster – begravd i en bok, men han visste at Solfrid lyttet, hun også. Det gledet ham at ingen av døtrene hans protesterte mot musikkvalget – heller ikke Ingrid, som var Veronicas datter – og bare tre måneder yngre enn Solfrid! Faktisk var det hun som først hadde bedt om å få pianotimer, og Solfrid hadde fulgt opp – men hun hadde begynt å spille fløyte! – Da kan vi spille duett, hadde vært begrunnelsen hennes. Og etter at hun hadde fått en plate med det nye idolet Gheorghe Zamfir, hadde hun blitt lidenskapelig opptatt av panfløyte også.

Ingrid var vilter og utadvendt, men den vennlige roen som Solfrid utstrålte, hadde smittet over på henne også, for de to var bestevenninner, akkurat som mødrene deres fremdeles var. Nå lå hun på gulvet, dypt konsentrert om en stor tegneblokk, med tungespissen pekende ut av den venstre munnviken.

Alle de tre barna var født i Danmark, og der hadde også mødrene deres tatt utdannelsen sin. Elise hadde tatt lærerskolen, mens Veronica, som hadde gode kunstneriske anlegg, hadde valgt formingsfag, med musikk som tillegg. Så nå var det hun som underviste Solfrid og Svanhild i musikk, mens Birger ga Ingrid pianotimer.

Han hadde fortsatt som lærer ved Esbjerg folkehøyskole gjennom disse årene, og da jentene var ferdige med sin utdannelse, begynte de begge å se seg om etter arbeid. Det var egentlig ikke vanskelig å finne, heller, men de ville gjerne arbeide i nærheten av hverandre, og det var ikke SÅ lett, selv om de nå snakket dansk, alle sammen. Men for noen uker siden hadde Elise fått jobb ved den lokale folkeskolen, og Veronica hadde fått tilbud om å bli formingslærer ved folkehøyskolen, så da hadde alt løst seg til det beste.

For et par dager siden hadde han fått overraskende nyheter «hjemmefra», for de tre voksne regnet fremdeles Norge som «hjemme», selv om de trivdes svært så godt i Danmark også. Birger kunne få jobben som skoleinspektør, for Edvard skulle gå av med pensjon, og Elise kunne overta Birgers gamle jobb. Foreløpig var det ikke noe tilbud til Veronica, men han visste at foreldrene hennes ville ta imot henne med åpne armer, selv om de fremdeles hadde barn som bodde hjemme – og selv om eldstedatteren hadde fått et barn utenfor ekteskap – og de ikke visste hvem som var faren! Skjønt – han HADDE fått noen mistenksomme blikk fra Ingeborg, moren hennes, de få gangene de hadde vært på besøk i hjembygden, Veronica hadde latt henne forstå at hun hadde hatt en dansk kjæreste, som hun trodde hun skulle gifte seg med, men som hadde sveket henne aldeles.

Ingeborg hadde vært både sur og sint da datteren første gang kom på besøk med sin seks måneder gamle baby. – Selv om denne – venninnen din ble gravid så altfor tidlig, så var det vel ikke nødvendig for DEG å kopiere henne! hadde hun frest mot en forlegen Veronica. Men etter bare noen dager sammen med sitt nye barnebarn hadde hun smeltet helt, for Ingrid hadde vært usedvanlig blid og smilende som baby, og Ingeborg hadde vært smigret over at hun var blitt – ihvertfall delvis – oppkalt etter henne selv. Og hun, som bare sjelden forlot hjembygden sin, hadde vært på Danmarksbesøk nesten hvert år siden barnebarnet hennes ble født.

Nå satt han og grublet over om han i det hele tatt skulle fortelle de fem jentene sine om tilbudet han – eller de – hadde fått fra hjembygden. Huset de bodde i, var egentlig for lite for seks mennesker, men nå som de hadde tre inntekter, burde de ha råd til å skaffe seg noe større. I brevet hadde Edvard fortalt om ikke mindre enn TO romslige hus som var til salgs i nærheten av det lille bygdesenteret. – Det er bare å velge, Birger, det er god plass til dere alle sammen! hadde han forsikret i det siste brevet. Men – kunne han rykke de fornøyde småjentene sine bort fra den glade, trygge tilværelsen de hadde her? Mange søte og trivelige venninner hadde de også. Og alle tre snakket forlengst flytende dansk – kanskje til og med bedre enn norsk, selv om det var dét språket de brukte hjemme. Dessuten – det var ingen som hadde stilt plagsomme og nysgjerrige spørsmål om den – litt uvanlige – familiesituasjonen deres. Selv om det sikkert var flere som hadde mistanke, følte han at folk var mere avslappet og frisinnet her i Danmark enn hjemme i de idylliske, skogkledde dalene, der han hadde trivdes så godt i over førti år.

Nei, han kunne ikke – – der gikk det i døren, og de to kjærestene hans kom smilende inn, rødkinnet og litt andpustne, for de hadde vært på foreldremøte på skolen, og det var litt kjølig ute, så de hadde småløpt den siste halve kilometeren.

Ingrid og Solfrid spratt opp, løp bort og kysset mammaene sine velkommen hjem. Svanhild ble rolig liggende på armen hans, så isteden kom de to unge kvinnene bort og kysset, først henne og så ham. Kysset fra Veronica hadde dette ekstra løftet i seg, som fortalte ham hva som kom til å skje senere.

– Vi har gode nyheter! smilte Elise. – Gamle fru Baggersen var på møtet, hun som er bestemor til Christine, som går i klassen din, Solfrid. Hun skal flytte til søsteren sin i Sæby, og da vil hun selge huset sitt her. Det er da også altfor stort for bare ett menneske, sier hun, men hun mener det vil passe fint for oss. Vi kan få kjøpt det på veldig gunstige betingelser, sier hun, vi kan bare betale avdrag på det hver måned. Er ikke det flott, jenter? – da kan dere få hvert deres rom også!

Det var visst ikke nødvendig for Birger å si noe, men nå var han blitt vant til at jentene bestemte det meste likevel, og det tok han med godmodig humor. De hadde innført «familieråd» for et år siden, da Svanhild fylte seks, for å gi barna en opplevelse av hva demokrati og medbestemmelsesrett var for noe. Riktignok hadde han bevilget seg selv dobbeltstemme ved stemmelikhet, men likevel kom han svært ofte i mindretall!

Mens Elise og Veronica tok av seg yttertøyet, så han at de tre andre stakk hodene sammen og hvisket ivrig i ørene på hverandre. Og da mødrene kom inn i stuen igjen, var det Ingrid som tok ordet:

– Altså, mmm – Solfrid og jeg sover så gjerne på samme rom, så da kan lillesøsteren min få det ledige værelset. De to andre nikket samtykkende.

– Men du har jo ikke noen lillesøster, vennen min, innvendte Veronica smilende. – Ikke er jeg gravid, heller!
Historien fortsætter under reklamen

Datteren hennes kniste ertelystent. – Nei, men vi så nok hvordan du kysset pappa for litt siden! Det betyr at dere kan BEGYNNE å lage en lillesøster til meg – allerede i natt!

Det bekymret ham litt at ALLE de fem lo og klappet i hendene. Nok en gang så det ut til at det var jentene som hadde tatt styringen!

2 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   08/12/2019 kl 4:57

   Efter en længere pause, kom der endelig nyt fra vores onkel, og det var ventetiden værdig. Endnu en dejlig historie/forsættelse.

   Det tog dog længere tid end jeg regnede med at Elise mistede sin uskyld. 🙂

   Håber snart der kommer flere historier.

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     10/12/2019 kl 15:12 - som svar på Den gamle jumfru

     Tusen takk for hyggelige ord, jumfru. Jeg ser ikke HELT bort fra at det kan komme flere historier, men den kreative åre flyter litt langsomt for tiden!

     1+

     Besvar kommentar