Men herregud, Birger! – tolv år! Nei, kom han plutselig på – hun var faktisk fylt tretten forlengst – som om DET skulle gjøre de forbudte drømmene mer akseptable!

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.

Oppmerksomme lesere vil legge merke til at vi nok en gang er MINST 60 år tilbake i tiden – kanskje på 1950-tallet en gang?

NB! Legg også merke til taggen «Ingen sex» – slik at dere ikke blir skuffet.

— — —

Pulsen banket heftig i tinningene hans da han tvang seg til å slakke av på tempoet og gå over i vanlig skrittgang. – Du må ta det litt mere med ro, Birger! skjente han på seg selv. – Du er ikke noen ungdom lenger – og dessuten må du ta deg tid til å nyte naturen rundt deg!

Det var bare det at – akkurat nå trengte han å løpe av seg noe av – helst all! – den kildrende uroen og nervøsiteten – og ikke minst spenningen han hadde i kroppen – helst også få tankene helt bort fra – forbudte områder! Men det var sannelig ikke lett!

— — —

Han hadde vært lærer i den lille bygden i tretten år nå. De første åtte årene hadde han hatt samboer også, men Gunn hadde ikke trivdes så godt i denne søvnige bakevjen, der det var langt til naboene, og der alt av kulturell aktivitet foregikk enten på ungdomslagets forsamlingshus – eller på bedehuset. «Ungdomslaget» besto forøvrig av en håndfull ildsjeler som alle var over 40 år. Så de siste fem årene hadde han bodd alene i den forholdsvis romslige lærerboligen bak skolen.

Skolehuset lå litt for seg selv, og lærerboligen lå like ved. Det var en todelt skole, 1. – 3. klasse ble kalt «småskolen», og 4. – 7. klasse «storskolen». Etter vanlig bygdeordning gikk de annenhver dag. Det var såvidt det var nok elever til at de fikk lov å fortsette, men for noen år siden hadde tre ektepar adoptert til sammen fem barn i forskjellige aldre. Den eldste av dem var nå kommet opp i sjette klasse, men fremdeles var det bare syv elever på det klassetrinnet. Heldigvis var det flere på alle de lavere. Det var nemlig tre av de ugifte jentene som hadde skaffet seg barn uten å være gift også, og presten hadde snakket overraskende varmt til dem under dåpsseremonien. – Det å sette et nytt liv til verden, er det største et menneske kan oppleve, hadde han sagt. – Dere har påtatt dere et stort ansvar, og jeg ønsker dere lykke til med det! Ikke et ord til fordømmelse hadde han kommet med. Birger hadde fått enda større respekt for presten etter det. Alle de tre jentene hadde vært elevene hans seks-åtte år tidligere, derfor hadde han vært til stede i kirken og gratulert dem, han også.

Når guttene hadde gymnastikk, eller «kroppsøving», som var den offisielle betegnelsen, hadde jentene enten håndarbeid eller skolekjøkken, og når det var jentenes tur, hadde guttene sløyd. Og ettersom Birger Haugen var den eneste læreren som var ansatt på heltid, kom det folk fra bygden som tok seg av håndarbeidstimene.

Gymsalen var bygd på dugnad for mange år siden, og dusjanlegget var gammelt og gebrekkelig. Den store dampkjelen var oljefyrt – vannet var glohett, og en måtte være forsiktig når man skrudde på kranene. Ingen av elevene fikk lov å røre dem. Derfor var det alltid lærerens oppgave å blande vannet til riktig temperatur før barna fikk lov å gå inn i dusjrommet. Det var også bare ett omkledningsrom, slik at guttene og jentene hadde gymnastikk på forskjellige tidspunkter.

Jentene i småskolen kledde seg alltid helt nakne og sto og trippet utålmodig for å komme inn i dusjen. Når de kom over i storskolen, ble noen litt mere bluferdige, men fjerdeklassingene var så vant til at han så dem nakne at de ikke brydde seg om det. Det var først når brystene så smått begynte å spire at jentene – eller noen av dem – dekket seg til, mens andre ventet til det begynte å dukke frem små hår der nede før de begynte å beholde trusene på inntil læreren var gått ut. Mot slutten av femte klasse og oppover beholdt gjerne alle jentene en liten trøye og et par små truser til læreren var forsvunnet ut døren – med den sedvanlige advarselen om ikke å røre vannkranene!
Historien fortsætter under reklamen

Han var kommet opp på et lite høydedrag, der det var nydelig utsikt over bygden nedenfor. Der satte han seg på en trestubbe og pustet ut. Nå var han altså her på – – det fjortende året. Fremdeles manglet han tre år på de femti – fremdeles var det mulig å bryte opp, finne seg et nytt sted å bo, kanskje til og med finne noen å – være sammen med? Ny jobb burde det ikke være vanskelig å finne, men – var det egentlig lærer han ville være resten av livet? Ikke for det, han trivdes jo sammen med ungene også, og hadde et bestemt inntrykk av at elevene både likte og respekterte ham.

Som han satt der og lyttet til fuglesangen og skuet utover dalen – uten egentlig å SE den – vendte tankene ubønnhørlig tilbake til nettopp det han prøvde å unngå å tenke på – til det han hadde forsøkt å – løpe fra – i løpet av den siste halvtimen – det som hadde vokst stadig sterkere i ham i løpet av de siste månedene – og som hadde blitt ytterligere forsterket de siste gangene han hadde hatt gymnastikk med jentene i storskolen.

På det klassetrinnet som nå var blitt det sjette, var det bare to jenter. Gjennom hele det forrige skoleåret hadde de kledd seg helt nakne, sammen med de yngre –, og stått ved siden av læreren for å være de første som fikk lov å gå i dusjen. Og det selv om det var en tydelig utvikling å spore hos begge allerede i løpet av det året. Nå var de altså begynt i sjette klasse, de var fylt tolv år, og særlig den ene – Elise – hadde fått nydelige, små bryster – og ørlite grann hår – bare i løpet av sommerferien. Hun var født tidlig på året også, så hun var tolv og et halvt nå – hvorfor tenkte han nå på det? Hennes jevnaldrende venninne Veronica hadde fremdeles bare litt svulne knopper, og venusberget var helt glatt og hårløst.

Elise!. Hun var den eldste av de jentungene som var blitt adoptert for seks-syv år siden, fra et eller annet land i Sør-Amerika – han visste ikke hvilket. Selv om hun hadde fått et helnorsk navn, var hun fremdeles litt eksotisk av utseende, med det lange, mørke, glinsende håret og de glitrende, mørkebrune øynene. Han ble liksom ikke kvitt det blikket, for – hver gang øynene deres møttes, og det var slett ikke noe oftere enn med de andre elevene – så var det noe – uutgrunnelig i det, noe som han ikke helt greide å tolke – og etter mange år i skolen, mente han selv at han forsto og kunne tolke både blikk, smil og ungdommelig oppførsel. Men – Elise ble han ikke helt klok på. Eller – var det kanskje slik at han ikke var helt klok på seg selv?

Elise! Han hadde regnet med at både hun og Veronica ville begynne å dekke seg til når de begynte i sjette klasse, ihvertfall. Derfor fikk han et lite sjokk da han hadde hatt den første gymtimen etter sommerferien, og kom inn i garderoben for å skru på vannet i dusjrommet. Faktisk var det bare to av jentene i det som nå var femte klasse som hadde truser på seg – alle de andre sto nakne og ventet, bortsett fra de fem jentene som nå var begynt i syvende klasse. De var alle ganske blyge og hadde på seg både undertrøye og truser, i tillegg til at de holdt seg bakerst i omkledningsrommet helt til han var gått ut.

Elise! Som hun hadde utviklet seg i løpet av den to måneder lange ferien! Nå hadde hun skikkelige bryster og – riktignok ikke en ordentlig «trekant» der nede, men det hvelvede venusberget var nesten helt dekket av små, myke – gikk han ut fra! – krøller! Heldigvis hadde hun hatt blikket rettet mot det kranglevorne dusjanlegget, slik at hun ikke merket at han stirret på henne – riktignok bare i to-tre sekunder. Men det var nok til å feste bildet av den slanke, nydelige ungpikekroppen – både på netthinnen og for hans indre blikk.

I tillegg sto hun like ved siden av ham mens hun ventet på klarsignalet – han pleide å si fra når vannet var passelig varmt. Like ved hans venstre skulder hadde hun stått. Riktignok hadde hun ikke sett direkte på ham, men han hadde FØLT nærheten hennes – nesten som om han hadde latt hendene gli kjærtegnende over den silkeglatte huden hennes.

Ut av øyekroken hadde han registrert det vakre mørke håret som nå nådde halvveis ned på den smale ryggen, de mykt avrundede kinnene i det ovale ansiktet, de fulle leppene, den slanke halsen, og – – nedenfor der – – det som en skikkelig lærer aldri skulle rette blikket mot – og slett ikke et lystent blikk! – små, fullkomne struttebryster, mørkrosa knopper, faste og fristende som nylig modnede jordbær.

Og likevel – selv om den slanke, nakne ungpikekroppen var fristende nok, så var det jo i påkledd tilstand han så henne oftest. På de indre bildene han stadig bar med seg, var hun alltid kledd i hverdagskjole som gikk godt ned på leggen, eller i dydig bluse, et vidt, knekort skjørt og kanskje en tynn ullgenser. Der han satt på trestubben, omgitt av stillferdig susende norsk natur, med lystig fuglekvitter fra de grønne tretoppene og små tuer med blå og gule blomster, halvveis skjult av frodig gress og lyng, la han ikke merke til noen av delene – det var bare de forskende, uutgrunnelige øynene som møtte hans indre blikk, lengselen etter å kunne stryke over det silkeglatte, duftende håret og tyngden av det lille hodet hvilende mot hans ene skulder, som fylte hele hans fantasiverden. Selvsagt hadde han aldri opplevd det i virkeligheten, men fantasibildene var så levende at det var som om han kunne føle både den glatte huden under fingrene sine og det skinnende, bølgende håret hennes kile ham i neseborene.

Men herregud, Birger! – tolv år! Nei, kom han plutselig på – hun var faktisk fylt tretten forlengst – som om DET skulle gjøre de forbudte drømmene mer akseptable! Skolestarten hennes hadde blitt utsatt et år, fordi hun hadde vært underernært da hun kom til landet, og hun trengte mere språktrening. Moren hennes hadde vært flink til å øve med henne hjemme, husket han. Men da hun først begynte på skolen, hadde hun raskt blitt en av de flinkeste i klassen, og da hun kom opp i «storskolen» og begynte i fjerde klasse, var hun den aller flinkeste, den som alltid gjorde leksene, som var pliktoppfyllende, ja, hun hadde som regel lest ferdig lærebøkene allerede før jul!

Hun kunne godt ha blitt den selvskrevne lederen i jenteflokken, for han hadde merket seg at alle respekterte henne, ja, nærmest så opp til henne, spurte henne om hjelp, og hun var alltid klar med vennlig og lavmælt veiledning. Men det var som om hun hadde overlatt lederskapet til Veronica, som altså gikk i samme klasse, men var et helt år yngre. Den lyshårede tolvåringen var utadvendt, blid, frimodig og snakket kanskje litt for mye. Heldigvis var et strengt blikk nok til å få henne til å tie, da dukket hun gjerne hodet og kniste forlegent. Veronica var en riktig sympatisk jente, hun også. Lærer Haugen syntes egentlig godt om alle elevene sine og hadde sjelden disiplinproblemer, mye på grunn av at elevene likte ham også, de følte at han lyttet til dem, og de visste at de kunne komme til ham, også hvis de hadde problemer som egentlig ikke angikk skolen.

Men – de siste ukene var det altså HAN som hadde fått problemer – slike som han aldri hadde hatt før. Det var som om Elises modning hadde vekket noe til live i ham, noe som hadde slumret – eller ligget i dvale – helt siden Gunn reiste sin vei. Han var begynt å legge merke til jentenes nakne kropper – og ikke bare Elises, heller! Når som helst kunne han fremkalle den uutviklede kroppen til Veronica i minnet også – de svulne brystknoppene, det fremskutte, fremdeles glatte venusberget – «bollemus» ville han ha kalt det, om hun hadde vært noen år eldre. Og i fjerde klasse – FJERDE KLASSE, Birger – de er bare ti år! – der gikk det et par jenter som nylig var gått over fra småskolen, og som hadde aldeles nydelige og velskapte rumper, selv om de var flate som gutter over brystpartiet – ihvertfall nesten.

Slikt hadde han aldri tidligere brydd seg om å legge merke til engang – og det var derfor han nå var så forferdet og forskrekket over seg selv, og vurderte alvorlig å skifte jobb. Vel, vurderingen var kanskje ikke «alvorlig» riktig ennå, men han hadde faktisk begynt å tenke på det. Det hadde han heller aldri gjort før. Og læreryrket var jo det eneste han KUNNE, som han trivdes med, og som han følte at han behersket.

Han reiste seg og begynte å småløpe hjemover, mens han i stillhet skjente på seg selv. – Du kan da ikke la noen små jentepupper og en liten hårdusk vippe deg av pinnen aldeles, Birger Haugen! Antagelig har du vært uten kvinnfolk altfor lenge – det er da noen ledige her i bygda, ikke sant? Ta deg en tur på ungdomshuset neste gang det er møte – eller fest. De yngste som kommer der, er ikke mer enn ti-femten år yngre enn du er selv!

Det var lenge siden han hadde besøkt ungdomshuset – etter at Gunn hadde reist, hadde han mistet interessen. De to hadde deltatt i både leikarringer og gammaldans, og de hadde faktisk vært ganske flinke også, de hadde danset godt sammen. Selv hadde han lært både turdanser og ringdanser og slikt på en folkehøyskole han hadde gått på året etter artium. Men nå var han selvsagt «rusten» og ute av trening.

Da han ruslet forbi der etter å ha gjort noen nødvendige innkjøp, kikket han på oppslagstavlen utenfor. «Leikarringen begynner øvelsene fredag kl. 18.00» sto det. «Møt opp! Nye og gamle medlemmer hjertelig velkommen».

Og i dag var det onsdag. Jaja, han kunne jo kikke innom på fredag, iallfall. Få tankene over på noe annet.

— — —

På fredag var det småskolen som hadde undervisning, og selv om de nakne småjentene var søte nok, vekket de heldigvis ingen «syndige lyster» i ham. Isteden var det bildet av den slanke kroppen til Elise som bare preget seg enda sterkere inn i minnet hans. Sent utpå ettermiddagen tok han en lang dusj og en grundig kroppsvask, pusset tennene omhyggelig, barberte seg og dynket seg med både «Old Spice» og «Mum Rollette». Han så frem til å svinge et par solide bondejenter over de blankskurte gulvplankene på ungdomslokalet. Få tankene over på noe annet!

Da han kom frem, hadde det allerede samlet seg en flokk utenfor, av begge kjønn, og han kjente ganske mange av dem. – Hei, Birger, kom hit og få deg en dram! lød det. – Hyggelig å se deg igjen, Haugen! – Sannelig har du vært lenge borte, ja!

Smilende avslo han tilbudet om dram og småpratet vennlig med et par av de andre. Så unnskyldte han seg. – Jeg bør vel gå inn og melde meg på, kanskje? – Jada, bare snakk med Solvår, det er hun som er leder for leikarringen.

Solvår Nedregard var adoptivmoren til Elise. Hun var blid og trivelig, avslappet og fornuftig, og engasjert i nesten alt mulig i den lille bygden. Hun var til og med formann i skolens foreldreutvalg, så han hadde snakket ofte med henne.

Hun tok varmt imot ham. – Så hyggelig at du endelig dukker opp igjen, Birger! Du og Gunn var jo såååå flinke, husker jeg – det er mange her som har lært mye bare av å se på dere. Plutselig klappet hun begeistret i hendene. – Du har kanskje ikke noen ny dansepartner, har du vel? Han ristet på hodet. – Glimrende! Da setter jeg deg opp sammen med min Elise. Hun er helt fersk, selvfølgelig, ble med meg for første gang i dag, men jeg har lært henne litt på stuegulvet hjemme. Hvor er hun, forresten? Et øyeblikk, Birger!

Lærer Haugen sto som lamslått tilbake! Dansepartner med nettopp den jentungen som han prøvde å få tankene bort ifra! Holde den slanke kroppen i armene sine, svinge henne rundt, kanskje løfte på henne av og til – riktignok påkledd, men likevel! Men –nå kunne han jo ikke trekke seg, heller! Da ville både Solvår og Elise – og de fleste andre – begynne å lure på hvorfor!

Så da Elise dukket opp i kjølvannet til sin geskjeftige mor, hadde han fått summet seg litt og tatt på seg sitt mest vennlige lærersmil. – Så hyggelig at du vil danse med meg, Elise! smilte han så varmt han kunne. – Jeg skal prøve å ikke tråkke deg på tærne!

Moren hennes lo. – Birger er nok en av de aller flinkeste her, blunket hun til datteren. – Du kan lære en masse av ham.

Han prøvde å småprate litt lett med henne mens de ventet på at musikken skulle begynne. Men selv om hun lyttet til det han sa, og smilte og nikket på de rette stedene, var det som om hun var enda mere sky, sjenert og tilbakeholden nå enn han opplevde henne i skolesituasjonen. Antagelig var det fordi alle rundt henne var voksne, tenkte han – han så ingen som var i nærheten av hennes alder engang. Ikke rart at hun følte seg utilpass. Det måtte være Solvår som hadde dratt henne med, han visste at hun var glødende opptatt av folkedans og bygdekultur.

Men da musikken spilte opp, ble hun nesten som omskapt. De begynte med reinlender, og det var tydelig at Solvår hadde vært en god instruktør hjemme på stuegulvet. Selv da Birger prøvde seg på et par små varianter, kikket hun på føttene hans én gang, og deretter fulgte hun trinnene hans så lett som ingenting. De mørke øynene strålte da de møtte hans, og det var mer enn tydelig at dette nøt hun, dette hadde hun stor glede av.

Det fortsatte med en lystig polka, de hvite tennene lyste mot ham i det rødmende ansiktet, deretter ble det et roligere tempo, da den lille trekkspillduoen gikk over til en langsom vals. Da måtte han legge armen om det slanke livet hennes, og selv om han gjorde sitt beste for ikke å holde henne for tett, var det ikke til å unngå at kroppene deres kom i nær kontakt med hverandre. Det gjorde ham urolig, men det så ikke ut til at Elise hadde noe imot det – tvertimot virket det som om hun smøg seg inn til ham så snart hun hadde anledning. Og smilet hennes var enda mere strålende og inntagende enn han husket det fra klasserommet. Dansen gjorde henne både oppglødd og livlig, og det verket i det middelaldrende brystet hans. – Ja, tenkte han, – det er så absolutt på høy tid å komme seg bort og finne noe annet å gjøre!

I pausen spanderte han en vaffel og en Solo på henne, selv tok han en kopp kaffe. Han prøvde å småprate lett med henne, men nå var hun plutselig blitt sjenert og blyg igjen, selv om øynene strålte varmt mot ham, og kinnene glødet etter dansen. Selv verket han etter å holde henne i armene sine igjen.

Flere kom bort og roste henne. – Hun er jo like flink som Gunn, jo! skrøt Erling og slo ham på skulderen. – Der har du sannelig fått deg en ny, kjekk jente, Birger! De fleste i bygden var på fornavn, både med ham og hverandre, selv de som overhodet ikke kjente ham. – Ja, hun er veldig lett å danse med! smilte Birger og kastet et blikk ned på den rødmende ungjenta. – Solvår har nok øvd flittig med deg hjemme på stuegulvet, skjønner jeg!

En av karene var blank i øynene og flirte skjevt. – Du får – øve litt med henne, du også, snøvlet han, – så skal du se at – – – Men et par av de andre dyttet hardt til ham og hysjet på ham. Elise ble blodrød i ansiktet og trakk seg bort, og Birger fulgte etter, mens han kastet et forarget blikk på den berusede mannen. Heldigvis hadde kameratene hans gjort ham flau, og det kom ikke flere freidige kommentarer, hverken fra ham eller noen av de andre.

Dansen fortsatte en times tid til, og det føltes som en kriblende beruselse å holde den slanke, spenstige kroppen i armene, det var som om hun leste trinnene øyeblikket før de ble utført, og hun snublet ikke en eneste gang. I løpet av kvelden gled heldigvis bildet av den nakne ungjentekroppen hennes i bakgrunnen, isteden så han bare det frydefulle smilet, det funklende blikket og de blussende kinnene. Plutselig gikk det opp for ham at – riktignok var den pirrende, tanken på den nakne, velskapte ungpikekroppen, men – det var liksom ikke den som var det viktigste likevel. Den skremmende anelsen han hadde gått med i flere måneder nå, ble til visshet i løpet av denne kvelden – han VAR dypt, inderlig, hjelpeløst – og aldeles håpløst – forelsket!

Elise ble igjen for å hjelpe moren sin å rydde, og lærer Haugen trasket alene hjemover i høstmørket. Uten å nøle, satte han seg ved skrivebordet. Han måtte finne på en troverdig begrunnelse, for skoleinspektøren var en god venn av ham. Det gjaldt å legge seg så nær opp til sannheten som mulig, uten å røpe seg.

«Jeg blir ikke yngre, Edvard», skrev han, – «og selvsagt kvier jeg meg for å forlate deg midt i skoleåret. Men nå har du månedene frem til jul til å finne en vikar, og jeg har, på min side, et ekstra halvår til å både se meg om og tenke meg om før jeg søker ny stilling. Kanskje blir det ikke en ny lærerstilling heller. Kanskje jeg tar et sabbatsår!»

— — —

September hadde såvidt begynt, og Birger prøvde å konsentrere seg enda mere enn før om skolen og elevene sine. Allerede tirsdagen etter ringte Edvard og prøvde å overtale ham til å bli – «jeg kan til og med justere opp lønnen din, hvis du vil» lokket han. Men Birger stålsatte seg. Nå begynte han å regne uker frem til han skulle begynne på et nytt liv – en helt ny tilværelse. Få tankene over på noe annet!

Under leikarringen på fredag var Elise sitt vanlige, sprudlende jeg, slik hun alltid var på disse dansekveldene – så helt forskjellig fra skolesituasjonen, da hun var bare stillferdig, blid, vennlig og hjelpsom. I pausen sto han og pratet med et par karer over en kaffekopp. Elise hjalp til med å selge vafler og varme pølser.

– Jeg hører at du skal slutte, Birger? kom det fra en av karene. Han hadde selvsagt visst at ryktet ville spre seg, men kanskje ikke fullt så fort. – Ja, det er på høy tid å skifte beite, svarte han lett. – Det er for såvidt riktig trivelig her i bygden, men jeg er jo egentlig bygutt, da – og nå har jeg vært her ganske lenge.

Praten fortsatte om bygdeliv kontra byliv, og det overrasket Birger at to-tre av de andre godt forsto at han ønsket seg bort. – Skulle ønske det var meg! sukket en av de andre. – Men nå er jeg nok grodd fast her, med kjerring og unger og det hele. Du er heldig, du, Haugen, som er ungkar og spellemann – ingen kvinnfolk som binder deg fast!

Da dansen begynte igjen, var det ingen Elise å se. Han spurte Solvår. – Å ja, hun fikk plutselig så vondt i maven, stakkar, og måtte skynde seg hjem. Jeg sa hun skulle ta en tablett og gå og legge seg, så får vi se om hun er bedre i morgen. Jeg skulle hilse, forresten.

Han kunne nok ha funnet seg en annen partner for resten av kvelden – det var nok av vennlige smil og inviterende øyekast, men han fant bare jakken sin og ruslet rolig hjemover. På veien kastet han et blikk opp mot huset der Elise bodde sammen med foreldrene, Solvår og Eilert. Det var helt mørklagt, bare utelyset kastet et svakt, gulaktig lys over inngangsdøren. «Vondt i maven» var en mye brukt eufemisme blant ungjenter for «menstruasjon» eller «menstruasjonssmerter», visste han. Så Elise kom nok – lett rødmende – til å be seg fritatt for gymnastikk i morgen, tenkte han og smilte for seg selv.

Da han kom hjem, hadde han ikke lyst til å legge seg ennå. Ikke var han sulten heller. Bakerst i et av kjøkkenskapene fant han frem en trekvart full flaske med akevitt. Uvant som han var med brennevin, brant den sterke drammen seg vei ned gjennom halsen hans. Deretter satte han seg ved pianoet og lot fingrene løpe fritt. Dessverre gjorde tankene akkurat det samme.

Elise! Snart skulle han forlate henne – og skolen, som han egentlig var blitt glad i – den også. Det verket i brystet hans, tanken var egentlig uutholdelig. Men å bli værende – se henne hver dag, se smilet hennes, holde henne i armene hver fredag, se henne stå til konfirmasjon om et halvt års tid – det var en uutholdelig tanke, det også. For han visste jo at like etter konfirmasjonen pleide jentene å få guttefølge, der de gikk og leide hverandre i lyse sommerkvelder, før de fant et sted der de kunne være helt for seg selv. Og siden hun var et helt år eldre enn sine klassekamerater, ville han måtte oppleve å ha henne sittende i klasserommet i – – halvannet år til. Ja, allerede om noen måneder risikerte han å finne en kåt unggutt utenfor skolestuen, som sto og ventet på henne til skoledagen var slutt! Nei, den tanken var ENDA verre! Når hun begynte å få guttefølge, da ville han helst være langt borte. Og så voksent som hun oppførte seg, ville det ikke være så lenge til, heller.

De siste tonene døde hen i den nesten totalt mørklagte stuen. Han reiste seg, lukket pianoet og skjenket seg enda en akevitt – litt mindre denne gangen – før han gikk til sengs.

— — —

Neste dag sto den tredje pulten ved vinduet tom – eller halvtom, rettere sagt, for de brukte dobbeltpulter. Denne lørdagen satt Veronica der alene, blid og smilende som alltid. Og etter siste time, som var gymnastikk, var det hun som sto nærmest ham, splitter naken som vanlig, og ventet på at dusjen skulle bli passelig varm. Brystene var bittesmå, men med svulmende og hovne areolaer. Han kom til å savne henne også, tenkte han.

Lærerboligen lå ikke mer enn ca. hundreogfemti meter bak skolen. Da han nærmet seg, så han at døren sto halvåpen. Det stusset han over, for selv om han aldri låste, pleide han da alltid å lukke den ordentlig etter seg – og legge dørklinken opp på en liten hylle, slik det var vanlig i den lille, bortgjemte bygden.

Han skjøv opp døren og gikk inn. En blanding av grønnsåpe og stekelukt strømmet mot ham. Kjøkkenbordet var dekket, og ved komfyren sto en blussende Elise og la opp mat på to tallerkener.

Hun snudde hodet og smilte til ham. Menstruasjonssmertene var tydeligvis som blåst bort – ikke så uvanlig blant ungjenter, det heller. – Hei, Birger, har du hatt en fin dag på skolen? smilte hun. Han bare nikket – helt stum. Hun var så glitrende skjønn der hun sto, selv om hun bare hadde på seg et arbeidsforkle og håret var viltert bustete. Og det var Elise fra dansekveldene som sto der, ikke den litt blyge, lavmælte skoleeleven.

Han kom seg ikke til å svare, men hun fortsatte av seg selv. – Mamma sa at det var nok lenge siden du hadde hatt en skikkelig storrengjøring, så da tenkte jeg å overraske deg i dag. Og så hadde du ikke så mye i kjøleskapet, så jeg løp hjem og tok med litt hjemmefra. Hun bar tallerkenene bort til bordet og møtte blikket hans. – Håper du liker maten jeg har laget – nå var hun plutselig lavmælt igjen.

Bordet var pent dekket, og Birger prøvde å holde en lett og hyggelig tone da han satte seg. – Du verden hvor flink du har vært, Elise – og FOR en hyggelig overraskelse. Du må da ha brukt hele dagen på alt dette arbeidet?

Hun rødmet litt over rosen og kikket ned i tallerkenen sin. – Jeg – skyndte meg opp hit like etter at du hadde ropt ungene inn i dag tidlig! halvveis mumlet hun. Den vesle skolen hadde ikke vanlig ringeklokke, så han brukte bare stemmen for å kalle dem til seg.

«Ungene» hadde hun sagt. Som om hun liksom ville understreke at – nå var ikke hun noe barn lenger. Var det dét hun ønsket å markere? undret han – for hun VAR jo den eldste, faktisk like gammel som de som nå gikk i syvende. Forøvrig ble det ikke sagt så mye mens de spiste, det var som om begge satt og tenkte på sitt. – Hva var det HUN tenkte på, mon tro?

Da de reiste seg fra bordet, takket han henne overstrømmende, både for maten og rengjøringen. Nå var hun igjen den blyge, rødmende – og ytterst sjarmerende – skolejenta. Men hun våget ihvertfall å møte blikket hans. – Kan du ikke – spille litt for meg – mens jeg vasker opp? ba hun, med så lav stemme at det var bare såvidt han hørte henne. – Du er jo så flink til å spille – og jeg liker så godt å høre på deg!

Han spilte jo i hver eneste sangtime, akkompagnerte sangene de var pålagt å lære, men nå prøvde han å komme på en populær melodi de spilte i radioen. Hva var det nå unge mennesker likte å høre på og nynne med på? Fingrene hans famlet seg frem til «Tennessee Waltz» – selv om det begynte å verke litt i brystet hans da han kom på teksten. Han sang den lavt mens han spilte – og mens klumpen i halsen hans vokste:

«I was dancing with my darling to the Tennessee Waltz, when an old friend I happened to see. I introduced him to my darling, and while they were dancing, my friend stole my sweetheart from me.

I remember the night and the Tennessee Waltz. Now I know just how much I have lost. Yes, I lost my little darling, the night they were playing the beautiful Tennessee Waltz».

Hun sto like bak skulderen hans da han var ferdig med å spille. – Den har jeg hørt i radioen, den er riktig pen, men jeg forstår jo ikke teksten helt da! kom det lavmælt fra hans unge elev. Han bare MÅTTE tenke på henne som det – sin elev!

– Ja, teksten er kanskje litt vemodig, svarte han. – Han som synger, får jo ikke den han elsker! «- han heller» hadde han lyst til å tilføye, men gjorde det ikke. Etter noen lange sekunder hørte han henne igjen, da hvisket hun nesten:

– Kan du ikke spille den du spilte i går kveld, da?

Han rykket til i undring, men ante ikke hva han hadde spilt kvelden før.

– Kunne du høre det, da? Han vendte hodet og så på henne, så at hun var blussende rød i kinnene igjen. – Ja, jeg sto utenfor og lyttet – det har jeg gjort noen ganger før også. Du er så flink!

Det bølget søtt og hett gjennom ham igjen. Hun hadde sneket seg opp hit – om kvelden, måtte det ha vært – og stått utenfor veggen og lyttet! Var hun virkelig SÅ musikkinteressert? – eller – – eller – – – ? Nå møtte hun ikke blikket hans, plutselig var det den sky og tilbakeholdne Elise han hadde foran seg – blussende og betagende vakker i den lave ettermiddagssolen som ble filtrert gjennom de lysegule gardinene. Hjertet hans begynte å banke heftigere. – Hva var det jeg spilte i går, da?

Hun kniste forlegent, men tok et par skritt mot pianoet. – Jeg vet ikke hva den heter, men – den begynner sånn. Fingrene hennes var forbausende treffsikre da hun med én hånd spilte de to-tre første taktene av et stykke han kjente svært godt. Fingrene hans overtok av seg selv mens han spurte: – Du verden! – har mamma lært deg å spille, eller?

Elise dukket hodet, rødmet dypere, kniste litt igjen og nikket. – Mmmm, litt så – – men jeg er ikke så flink ennå.

Birger spilte videre. – Jeg synes du er riktig flink, jeg, Elise – du er flink til alt du gjør, du! – skolearbeid, rengjøring, matlaging – gammaldans. Brått husket han hvordan det var å holde den slanke, lettbente skikkelsen i armene. – Så det var denne her du hørte altså? Han kastet et blikk over skulderen og så at hun nikket.

– Mmmm, den er så fin. Hva heter den?

Birger sluttet å spille og lot fingrene hvile på tangentbordet da han innså at han faktisk hadde røpet seg gjennom musikken. Men det var jo ikke sikkert at HUN ville oppfatte det slik, det var jo tross alt et populært og velkjent musikkstykke, som hun sikkert hadde hørt i radioen, det også.

– Stykket heter «Til Elise» – eller «Für Elise» på tysk, for komponisten var fra Tyskland, skjønner du. Han hørte henne knise igjen.

– Elise – var det navnet på kona hans, da – eller – – – kjæresten, kanskje? Hun gjorde et – litt unødig langt – opphold før ordet «kjæresten», syntes han.

Han ristet på hodet, stadig uten å se på henne. – Vi vet ikke sikkert hvem denne «Elise» var – det kan ha vært tre forskjellige, men – – –

Birger nølte igjen, fingrene hans begynte å bevege seg over de hvite tangentene igjen, nesten uten at han var klar over det. – Han var nok forelsket flere ganger, men fikk ikke noen ordentlig kjæreste – han ble aldri gift – fikk aldri den han elsket.
Historien fortsætter under reklamen

Hvorfor han sa de siste ordene, visste han ikke men plutselig hørte han et lavt, lite hikst bak seg. Han sluttet å spille og snudde seg på pianokrakken. Forbauset så han at Elise sank ned på kne foran ham, og to blanke tårestriper rant nedover de runde, myke kinnene hennes.

Nå satt han med hendene i fanget, og den unge jenta la sine egne, slanke fingre over hans og klemte til, lett – nesten ømt. Hun hikstet igjen.

– Birger – ikke reis! – ikke reis ifra meg, vær så snill!

Så – hun hadde hørt det, hun også – kanskje overhørt praten i pausen kvelden før – eller kanskje Solvår hadde nevnt det, den damen visste jo alt som skjedde i bygden. Men – «ikke reis ifra MEG»!! Den replikken kom som et sjokk, og han ble sittende stum og stirre på henne.

Hun møtte blikket hans nå, de slanke fingrene klemte fastere om hans egne, og tårene fortsatte å renne, men uten en lyd, uten et hikst. Stemmen hennes var lav, men fast – han måtte lytte for å høre hva hun sa.

– Jeg orket ikke å danse mere da jeg fikk høre det i går – B-Birger! Det dirret svakt i den myke stemmen. – Jeg bare løp hjem og la meg på sengen for å tenke. Senere gikk jeg opp hit for å snakke med deg, men så turde jeg ikke gå inn. Jeg ble stående utenfor veggen her og høre på deg.

Hun trakk pusten dypt, det blanke, mørkebrune blikket var som limt til hans eget. – Da mamma kom hjem, ble vi sittende oppe helt til klokken to og snakke sammen. Mamma pleier å si at – hvis det er noe jeg virkelig, inderlig ønsker meg, så skal jeg ikke gi meg før – før jeg har lyktes!

Birger Haugen klarte bare ikke å rive øynene løs fra det intense blikket til sin unge elev. Ikke klarte han å snakke heller, klumpen i halsen hadde bare vokst, men nå hadde hendene hans –helt ubevisst – lagt seg rundt hennes slanke, varme fingre, og han klamret seg til dem som til en livline.

– Jeg har elsket deg helt siden – siden jeg kom i storskolen, fortsatte den lave stemmen. – Siden jeg var – ti år og begynte å få pupper. Jeg bare håpet at du ville legge merke til dem, at jeg begynte å bli stor jente, men du så aldri noe mere på meg enn på de andre!

– Du skulle bare ha visst! tenkte Birger, men han sa fremdeles ingenting, bare knuget hendene hennes fastere. – Jeg tok ikke engang på meg truser da jeg begynte å få hår – der nede! fortsatte Elise, og nå kniste hun litt forlegent. – Jeg ble litt sur på Veronica da hun også fortsatte å være naken før dusjen – hun liksom – hermet etter meg, og jeg ble redd for at du ville legge bedre merke til henne enn til meg – hun er jo så – så nydelig, med lang lyst hår og blå øyne – og nå har hun begynt å få pene pupper, hun også!

Læreren hennes svelget, åpnet munnen for å protestere, men hun strakte seg lynsnart opp og la to fingre på leppene hans. – Birger, jeg VET at du aldri har lagt så mye som en finger på NOEN av jentene! – men – men, altså – – –

Hun gikk litt i stå, så var det som om hun tok sats og buste ut: – Birger, hvis du – hvis du reiser – til jul – så kommer jeg til å bli med deg!

Han sperret øynene opp, men fingrene hennes lå fremdeles der og liksom lukket munnen hans. – Når du drar til togstasjonen, Birger, så kommer jeg til å bli med deg, følge etter deg – kjøpe billett dit du drar, og sitte på trappen din til du slipper meg inn! Dessuten er jeg fjorten år like etter nyttår, og mamma sier at i gamle dager, da var fjorten år gifteferdig alder!

Birger rettet seg opp og stirret forbløffet på henne. – Mener du at – at Solvår – at hun støtter deg, altså? Elise nikket bestemt. – Mamma og jeg snakker om ALT mulig, og hun sier at – at lykken kommer ikke til deg av seg selv – det er DU som må lete etter den – altså JEG – hun kniste forlegent igjen – og når du har funnet den, så må du holde fast ved den så godt du kan! Hun sier også at – at jeg er mere voksen enn alderen min skulle – skulle tilsi!

Da brast det fullstendig for Birger Haugen. For første gang i sitt liv slo han armene rundt en av elevene sine, klemte henne inn til seg, begravde ansiktet i den duftende, mørke hårmanken, og mens tårene rant på den voksne mannen, buste han ut med alt som hadde verket i ham de siste ukene og månedene. Det tok sin tid, fortvilelsen rev og slet i han, han måtte ta pauser for å få igjen pusten – flere ganger.

– – – så du skjønner jo at dette er helt umulig, vennen min! hikstet han til avslutning. – Jeg er – omtrent like gammel som faren din, og du er – bare tretten år! – og jeg er læreren din – – enda en stund, iallfall!

Nå ble det stille mens begge tørket øynene, så kom det et – litt engstelig, men også forventningsfullt drag over det søte jenteansiktet. – Er det sant som du sa – nå mens du klemte meg – at – at du elsker meg, altså? Han nikket, helt uten å tenke seg om. – Det høres så dumt ut – selv for meg – en halvgammel mann som – som elsker en – en jentunge, som til og med er eleven hans! Det er derfor jeg føler at – at jeg må finne meg noe annet å gjøre, skjønner du – en lærer har ikke lov til å føle slikt for elevene sine!

Elise knelte foran ham, nå krøp hun et lite skritt nærmere, stadig på knærne, slik at hun sto mellom bena hans – tett inntil ham. – Hun smilte skjelmsk. – Men – det er ikke FLERE elever du elsker, håper jeg – Birger? – det er vel bare – meg?

Han fattet ømt om skuldrene hennes. – Selvsagt er det bare deg, Elise! Jeg har – aldri før vært forelsket i NOEN av elevene mine! – ALDRI!

En liten, lyserød tungespiss smatt frem og fuktet den smilende, myke munnen. – Ikke nydelige, søte, lyshårede Veronica heller? Han ristet bestemt på hodet. – Da synes jeg du skal kysse meg – Birger – og si at du elsker meg – BARE meg!

Han ristet fortvilet på hodet – å bli så intim med en elev, stred mot alle hans prinsipper – det gikk bare ikke an, uansett hva han selv følte, så – så – så – – –

Et høstlig halvmørke hadde senket seg over stuen, og de halvåpne, fulle leppene som glinset så innbydende mot ham – de var som en uimotståelig, dragende kraft, og selv om han VISSTE at han ikke beveget seg en centimeter engang, nærmet de seg mer og mer, nå følte han den varme ånden hennes også, så bare MÅTTE han lukke øynene, fordi rommet begynte å rotere, slik at han måtte klamre seg til henne. Leppene deres søkte seg til hverandre og smeltet sammen, han følte de små hendene hennes kjærtegne kinnene, ørene, nakken, og han lot seg drukne i den berusende svimmelheten som bredte seg i ham som et lydløst, tordnende orgelbrus. – Elise! – han sa det ikke høyt, men navnet hennes var hans eneste, bevisste tanke – Elise – – – !!!

Flere evigheter senere – syntes det ham, selv om han samtidig følte at tiden hadde stått stille – åpnet han øynene, og hennes var så tett på at de nesten berørte hverandre. Allerede før leppene deres skilte lag, så han at smilehullene vokste frem i munnvikene, og da hun slapp ut pusten, hørtes det som en liten eksplosjon. – Mitt aller, aller første kyss! strålte hun mot ham. – Mitt også, Elise! mumlet han mot kinnet hennes, – iallfall har jeg glemt alle de andre!

Hun kniste henrykt – og kysset ham igjen. ikke fullt så lenge som første gang – trodde han – men like ømt, like – kjærlighetsfylt – var det et for stort ord? Ikke for hans egen del, ihvertfall, avgjorde Birger, og han syntes at også Elise ga seg helt hen i kysset og bare sank mykt inn mot ham. Det var som om han ble hvirvlet tilbake til tenårene, men denne sødmefylte opplevelsen med Elise var så uendelig mye mere pirrende og intens enn selv den aller første kriblende, intime stunden med – – hva var det nå hun het? – søsteren til en av kameratene hans – – navnet var som blåst fra hukommelsen hans, men han husket at hun var femten år den sommeren, to år eldre enn ham selv. De hadde famlet med klærne til hverandre, og han hadde følt naken jentehud under fingrene for aller første gang – – –

– – – og nå var han i ferd med å oppleve det igjen! Med et rykk kom han til seg selv, rettet seg opp og så at det ene brystet hennes var blottlagt! Han hadde sett henne splitter naken mange ganger, men akkurat dette synet traff ham uendelig mye sterkere – en halvveis oppknappet kjole, det blussende, smilende ansiktet som han elsket over alt i verden, og den lange, mørke hårmanken i vilter uorden.

Begge pustet tungt, men det var Birger som følte seg mest skamfull. Han begynte å stamme: – U-unnskyld, ehmm – E-Elise – – – men hun la to fingre på leppene hans nok en gang og reiste seg grasiøst opp fra gulvteppet. Hun så smilende ned på ham som fremdeles satt på pianokrakken. – Vet du, Birger – jeg gjorde rent hele huset mens du var på skolen, jeg laget middag til deg, men – jeg har IKKE dusjet i hele dag! – og nå begynner det å bli mørkt. Kom! – så dusjer vi før kveldsmaten, hva?

Birger var forferdet. Hun mente vel ikke at – – – ? Han kremtet forlegent. – Selvsagt skal du få dusje, jenta mi, sånn som du har strevet, og – og det er bare hyggelig om vi kan spise sammen før du går hjem, men – – – han stanset da hun lo en lav latter og blunket til ham.

– Mamma og pappa er i femtiårslag i kveld, fortalte hun, – og de kommer ikke hjem før midt på natten – kanskje ikke før i morgen en gang. Og jeg har ikke lyst til å sove helt alene, så – jeg tenkte jeg kunne overnatte her hos deg, jeg!

Det kriblet i ham da han hørte det, men han fattet seg. – Vel – joda, jeg har jo plass til deg, bevares – jeg kan re opp på gjesteværelset mens du dusjer, jeg, så – – – Han stanset da hun fniste og begynte å knappe kjolen helt opp, mens hun så forførende på ham.

– Det er da slett ikke nødvendig – Birger – nå som vi er – mmmmm, kjærester, så kan vi vel både sove sammen – og dusje sammen, ikke sant? Du har jo sett meg naken massevis av ganger, så!

Han ble sjokkert igjen. – Ja, men – det blir liksom noe annet, og – og du har jo ikke – jeg mener – – –

Hun smilte ertende. – Jeg har ikke sett deg naken, nei – ikke noen annen mann, heller, så det blir første gang. Det glitret i de mørke øynene. – Første gang jeg ser – kjæresten min – naken!

Han hadde aldri sett henne kle av seg før, plutselig var det ekstra kriblende å se henne smyge de enkle bomullstrusene nedover de slanke hoftene, slik at den mørke dusken kom til syne. Det hamret i tinningene hans, men til sin overraskelse fikk han ikke reisning, kanskje på grunn av at det yndige synet slett ikke var nytt for ham. Elise så oppfordrende på ham, men han kunne bare ikke vise seg naken for en av elevene sine! Han ristet fortvilet på hodet igjen, men klarte heller ikke å protestere da hun tok enda et skritt mot ham, inntil de sto så tett sammen at hun kunne begynne å åpne knappene i skjorten hans. Det var som om han følte varmen fra den nakne kroppen hennes gjennom klærne. Nå så hun ikke direkte på ham, bare konsentrerte seg om den oppgaven hun hadde begynt på.

Han tok selv av seg det aller siste plagget, lettet over at den summende opphisselsen i ham ikke var fysisk synlig nå heller. Hun tok ham i hånden og ledet ham inn i badeværelset. Vannet var iskaldt til å begynne med, så Elise hylte litt, men Birger var glad til, for selv da han tok henne i armene og kysset henne, var det bare ømhet og ikke begjær som bølget gjennom ham. Elise strakte seg opp på tærne, gjengjeldte kysset, og slik sto de, kropp mot naken kropp, mens vannet etter hvert ble passelig temperert, og omfavnelsen gikk over i leken, gjensidig vask.

Nå fattet de store, varme hendene hans om de unge struttebrystene hennes for første gang, han kjente knoppene kile håndflatene sine mens Elise kniste og vred på seg, Han unngikk kjønnet hennes, helt til hun tok hånden hans og plasserte den der, selv da nøyde han seg med å la vaskekluten gli nærmest kjærtegnende over det sparsomt behårede venusberget og voktet seg vel for å la en fingertupp gli inn mellom de lengtende, jomfruelige skamleppene. Om hun var skuffet, lot hun seg ikke merke med det, men han merket at hoftene strammet og slakket seg rykkvis mot hånden hans noen ganger, helt uten at hun var klar over det selv.

Han tørket kroppen hennes fra øverst til nederst, bare avbrutt av små kyss – på pannen, på munnen, halsen, brystene og navlen. De kjærtegnende hendene hans fulgte etter, bare det myke håndkleet skilte dem fra den slanke kroppen. Ikke et ord ble sagt, ikke før de lå tett sammen på den brede sengen hans, der det ikke hadde ligget en eneste kvinne siden Gunn reiste sin vei. All tanke på kveldsmat var som blåst bort fra tankene hos dem begge to.

Elise lå med hodet på skulderen hans, det fuktige håndkleet lå på gulvet og hånden hans hvilte på den flate, myke maven. Et par mørke, forventningsfulle øyne møtte hans. Etter noen lange, tause sekunder hvisket hun: – Skal du ikke – gjøre det med meg da? – elske med meg? – nå som vi er kjærester?

Han bøyde seg over henne og kysset henne lett på kinnet. – Ikke ennå, vennen min – du er altfor ung, skjønner du! Her i landet er det strengt forbudt for en voksen mann å – gjøre det – med en jente under seksten år.

Hun sperret øynene opp og gispet. – Seksten år? Det er jo – nesten to og et halvt år til!

Han trakk henne enda nærmere, nøt kontakten med den varme, slanke kroppen og strøk henne over den silkeglatte hårmanken. Ømheten for henne vellet opp i ham og gjorde det vanskelig å snakke. Tvilen rev og slet i ham. To og et halvt år var lenge i en ung jentes liv. Lenge nok til at følelser kunne kjølne – og feste seg til en annen. Torde HAN å vente så lenge? – og kanskje risikere å miste henne? Torde han å – gjøre som hun ønsket? – det virket like umulig, det!

– Men du skjønner, jenta mi – du er eleven min også! Og tenk om vi – ehhhh – gjorde det – med hverandre – nå – og så møttes i klasserommet hver dag – de andre elevene ville skjønne det – etter bare en uke! Og så danser vi sammen – hver fredag – det er vanskelig nok å holde følelsene våre skjult nå – ihvertfall for meg – enda vi IKKE ligger med hverandre!

Elise strakte seg opp og kysset ham sultent på munnen. – JEG klarer ihvertfall å holde det hemmelig! mumlet hun mot kinnet hans, mens den myke mavehuden gned seg mot den – heldigvis – slappe pikken hans. Hun kniste ertende. – Skal ikke den der være stiv, forresten? Mamma har forklart meg alt om slikt, skjønner du, så jeg er ikke det spor redd – jeg bare lengter etter at du skal gjøre det med meg!

Hun presset den myke hårveksten inviterende mot låret hans, og Birger kjente det krible faretruende i underlivet. Men han strøk henne kjærlig over håret og anstrengte seg for å slappe av så godt som mulig. – Du skjønner, Elise – den vet at det du ønsker – og det JEG ønsker også! – det er strengt ulovlig, så – så derfor TØR den liksom ikke å reise seg! Elise kniste og fortsatte med de små, roterende bevegelsene sine. – Hmmm – jeg synes liksom at – at den blir litt TYKKERE, altså! lo hun lavt. Han elsket det lille smilet hennes, enda ansiktet hennes var bare såvidt synlig –en blek oval i sengemørket.

– Men du skjønner at – at vi må vente, ikke sant? mumlet han mot håret hennes. – Du forstår at det ville bli – VELDIG vanskelig for oss hvis noen fikk mistanke, gjør du ikke? At vi kanskje MÅTTE reise bort fra – fra alt og fra alle du er glad i – både mammaen og pappaen din er jo helt strålende mennesker, du har mange venner, du liker jo så godt å danse – flink er du også – – –

Han stanset da hun igjen dekket munnen hans med leppene sine. De små brystene var faste og runde mot kroppen hans. Armen hans lå om det slanke livet hennes, den ene hånden smøg seg ned og fattet om den faste, lille – lekre! – rumpa hennes for første gang, nei nei! – nå bare MÅTTE han beherske seg!

Leppene deres gled motvillig fra hverandre. – Det er ikke så viktig for meg hvor jeg bor, hvilken skole jeg går på – eller hva jeg gjør, så lenge vi er sammen, du og jeg! Den hviskende stemmen hennes var dirrende lidenskapelig.

Birger klemte henne godt inn til seg og strøk henne over håret, uten å si noe. Lenge ble de liggende slik, mens det intime nærværet knyttet dem enda fastere sammen.

– Javel, da, sukket Elise til slutt og la kinnet mot hans – ikke helt et barnekinn lenger! fór det igjennom den opphetede hjernen hans. – Jeg skal prøve å være flink jente – og gjøre som du sier! hvisket hun. – Men det kommer til å bli sååååååååå vanskelig, altså! Jeg kommer til å lengte etter deg – etter DET – hver dag! – drømme om det hver natt! – Jeg også! hvisket han, så lavt at hun nesten ikke kunne høre det.

Så løftet hun hodet og så på ham. – Men vi kan vel SOVE sammen, ihvertfall, ikke sant? Jeg VET at mamma ikke vil ha noe imot det – du kan spørre henne, til og med!

Birger lo lavt og kysset henne ømt nok en gang. – Det kan vi, min lille elskede! Og jeg behøver ikke spørre Solvår heller, jenta mi – jeg TROR på deg! Vi må bare være sterke i tiden fremover – bare to år – det kan vi klare, ikke sant?

Han følte det lille hodet nikke mot brystet sitt, før det la seg til ro. – God natt, da, elskede! hvisket han. – Vi må prøve å sove litt.

Elise nikket igjen og lukket øynene. Mot maven sin følte hun fortsatt den slappe, men ganske tykke penisen hans. – Nesten to og et halvt år! tenkte hun mismodig, – LANGE to og et halvt år!

En stund ble hun liggende og lytte til den jevne pusten hans, som snart ble langsommere, og hun skjønte at han gled inn i søvnen. Plutselig kom hun på noe moren hadde sagt under den lange samtalen de hadde hatt natten før.

– Da vi var nygifte, pappaen din og jeg, hadde hun smilt, – da var vi altså SÅÅÅÅ forelsket, vi lå med hverandre hver eneste natt, ofte om dagen også!. Og som oftest var det jeg som våknet først om morgenen. Du skjønner, når mannen sover, da blir ofte – pikken hans – stiv og hard – og da benyttet jeg ofte sjansen til å vekke ham – på en helt spesiell måte! Elise gispet og kniste forskrekket over morens direkte språkbruk.

Solvår hadde knist høyt ved de hissende minnene, hun også, og gitt Elise en god klem. – Da gned jeg den kåte musa mi med fingertuppen så den ble skikkelig våt, fortsatte hun, – og så – så klatret jeg opp på ham – mens han sov – så tok jeg tak i – den – og satte meg på den – både mor og datter lo opphisset – og da han våknet, var jeg allerede godt i gang med å ri ham!

– Noen ganger gjorde jeg det midt på natten også, fortsatte Solvår. – Da var den ofte slapp, men hvis den var det, begynte jeg å kjæle med den – og kysse den – til den ble sånn deilig stor og stiv og hard.
Historien fortsætter under reklamen

– «Kysse den – til den ble deilig stor og stiv og hard», tenkte Elise. Birger sov allerede tungt, hørte hun. Forsiktig lirket hun hånden inn mellom kroppene deres og kjælte – pikken hans – hun kniste, forferdet over seg selv da hun tenkte ordet! Hun brukte bare én finger, lot den gli lett og langsomt oppover og nedover, men kjente snart at det begynte å rykke i det sovende lemmet, og det ble merkbart tykkere, syntes hun. Og da hun lot seg gli nedover langs den sovende mannskroppen, inntil leppene hennes berørte den blanke, glinsende tuppen, mumlet han lavt, og lemmet bare fortsatte å vokse.

Hun avbrøt før den var helt stiv, akte seg opp og la hodet godt til rette på skulderen hans. I søvne omfavnet han henne med den ene armen, det halvstive lemmet pulserte mot kroppen hennes, og hun smilte tilfreds. Mammas råd virket altså! – men nå hastet det liksom ikke.

Læs næste afsnit

8 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   16/10/2018 kl 8:39

   En meget god historie, også selv om der ingen hård sex er i. 🙂

   Når man bliver forelsket, så må man bare acceptere det, og når den så er gengældt, så bliver det ikke bedre. 🙂

   Og jeg tror at inden der er gået en uge, så har Elise fået sin vilje og fået Birgers pik i sin lille fisse, første gang mens han sover. 🙂

   Glæder mig til næste historie.

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     16/10/2018 kl 9:14 - som svar på Den gamle jumfru

     Tusen takk for det, jumfru, og nå har jeg altså BÅDE fått en inderlig oppfordring om – en oppfølger ? – fra kinky1, pluss en liten antydning om hva som bør skje – fra deg! Så vi får se. Men det vil uansett ikke skje noe – altså fra min side – i løpet av de nærmeste uker, iallfall. Om så Elise får noe til å skje – that remains to be seen! ?

     0

     Besvar kommentar
2. kinky1

   10/10/2018 kl 22:11

   For en gang skyld har jeg lest hele novellen din igjen, onkel Waldo, og den var absolutt verdt det. Historien er velskrevet, spennende, romantisk og erotisk. Jeg føler at den har en åpen slutt, så jeg er ikke sikker på at det ikke skjer noe mer. Jeg tror de får hverandre, eller kanskje det bare er ønsketenkning fra min side. Jeg ønsker en fortsettelse. Pliiis!

   *store øyne ser på deg, bedende*

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     11/10/2018 kl 2:10 - som svar på kinky1

     Hmmm, mener du virkelig det, Renate? Det var overraskende, for jeg tenkte at det passet så glimrende med en åpen avslutning. Nå må jeg jo begynne å TENKE igjen! ? Tusen takk for rosen, forresten!

     0

     Besvar kommentar
3. Trønder

   02/10/2018 kl 17:46

   En kjempefin novelle igjen.

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     03/10/2018 kl 4:29 - som svar på Trønder

     Takk skal du ha, Trønder! 🙂

     0

     Besvar kommentar
4. Den Liderlige Bedstefar ?????

   02/10/2018 kl 7:43

   Ung kærlighed contra moden kærlighed. Men dog 2 gange kærlighed.

   Det gjorde sådan ikke noget, at de ikke havde fysisk beskrevet sex med hinanden, for filmen i baghovedet viste sandelig HVAD der kunne forekomme i de enkelte scener, øhh… afsnit mener jeg ….

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     02/10/2018 kl 8:28 - som svar på Den Liderlige Bedstefar ?????

     Svært hyggelig å høre, Bedstefar! ?

     2+

     Besvar kommentar