Hennes stefar kledde av seg med skjelvende fingre, mens han prøvde å ikke stirre altfor grådig på den nakne jenta

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

– Det blir spennende nå, ikke sant? Men det vet du nok allerede, for det er du som skriver disse historiene, ikke sant?

Albert satte opp et forbauset ansikt.

– Hvordan vet – ehh, jeg mener – hvordan kom du på den tanken?

Hans pur unge niese smilte ertende.

– Du røpet deg iallfall akkurat nå, men jeg har jo av og til klapret på den gamle skrivemaskinen din, jeg også, og da har jeg lagt merke til at noen av bokstavene er slitt – r- en og e- en, for eksempel – og det er akkurat sånt jeg ser på disse arkene også.

Hun la fra seg papirbunken og reiste seg.

– Men det er greit, vi kan godt pule litt nå, så hviler jeg stemmen litt, og så gir du meg litt av den sjokoladen du har gjemt i skapet ditt etterpå.

Albert smilte fornøyd og begynte å åpne buksesmekken sin.

– Det er en avtale, vesla mi. Kom nå og sett deg på fanget til onkel. Du kan beholde den kappen på, så kan jeg drømme om den dagen du står til konfirmasjon, samtidig som jeg kjæler med de deilige, små puppene dine.

Åshild heiste opp den løsthengende hvite kappen mens hun akte seg på plass over de kraftige lårene hans. Buksetøyet hans skrapte litt mot den nakne enden hennes, men det var hun vant til. Da hun tittet ned mellom de sprikende bena sine, sto den svulmende ståpikken allerede rett opp, glinsende blank og fuktig.

Hun var våt selv også, og utstøtte et langtrukkent, jamrende stønn da hun følte at han utvidet henne og sprengte seg videre oppover – og innover, inntil hun satt med full tyngde på fanget hans. Da hun begynte å gynge langsomt opp og ned, smøg han hendene opp langs den slanke jentekroppen og fattet mykt om de faste, små brystene.

Åshild sukket og sank inn mot det skjeggete ansiktet, som så ofte før.

– Det er jo enda halvannet år til jeg står til konfirmasjon, da, mumlet hun mot kinnet hans – og da kommer du sikkert til å gjøre meg gravid!

Hun kjente at pikken rykket til litt ekstra der inni henne da hun sa det siste, og klemte ekstra hardt om pikkroten hans med de indre musklene sine. Albert stønnet hest, og hun følte – i hvert fall da – at hun hadde en viss makt over ham. Hun begynte å ri ham fortere, og han stønnet igjen:

– Ik- ikke så fort, Åshild, jenta mi. du – du er så deilig og trang, og jeg – jeg vil gjerne nyte deg så lenge som mulig!

Hun saktnet farten ørlite grann.

– Kommer den slemme pikken din til å sprute i meg snart, onkel Albert? Har du tenkt å gjøre meg gravid allerede, hmmm?

Han humret og klemte henne godt inntil seg. Det vesle ansiktet forsvant nesten i skjegget hans da han kysset henne. Åshild kjente at det rykket i pikken dypt der inni henne, men han sprutet ikke. Hun hev etter pusten da han avbrøt kysset.

– Du, altså – – begynte hun, men han avbrøt henne.

– Du blir ikke gravid, jenta mi, for jeg følger godt med, skjønner du. Den neste mensen din kommer om tre dager omtrent, så nå i dag kan du ikke bli gravid. Men jeg skal ikke sprute i deg før du har lest ferdig dette kapitlet.

Han reiste seg halvveis, pikken gled nesten til bunns i henne, og Åshild klynket. Nå ønsket hun nesten at han kom i henne – men ikke på lenge ennå.

Men da han satte seg ned igjen, hadde han papirbunken i hånden.

– Nå kan du lese videre, mens jeg lar pikken få hvile i garasjen sin. Deilig trang – og våt – og het, er du. Les videre nå – derfra.

Han pekte.

Åshilds lyse stemme lød litt andpusten da hun leste de første linjene, men snart var hun inne i fortellingen igjen:

«Tårene rant fra de myke, nesten barnslige kinnene, og hun knuget hendene så hardt at neglene skar seg inn i håndflatene.

– Hvorfor, Moder? hulket hun. – Hva har jeg gjort for noe galt NÅ? Jeg har gjort alt du ba meg om – og mere til, jeg har lest flittig i både Bibelen og den boken du ga meg, jeg har – –

Hun stanset brått, for plutselig sto den mektige priorinnen like foran henne og la en varm og vennlig hånd på skulderen hennes. Fremdeles våget hun ikke å se opp, men så hørtes priorinnens røst, mykere og mildere enn Madeleine hadde hørt den noen gang,

– Du har ikke gjort noe galt, Magdalena! forsikret hun. – Jeg vet hvor strevsom og pliktoppfyllende du har vært, og du må ikke tenke på dette som noen straff! Men du skjønner – –

Priorinnen tok en pause, og nå våget den unge novisen å løfte blikket og se på henne.

Den eldre kvinnens blikk var overraskende varmt, medfølende – og sorgtungt, syntes Madeleine. Hun ventet i engstelig spenning på at den myndige damen skulle fullføre det hun hadde begynt å si.

Søster Immaculata grep en liten stol, maken til den Madeleine satt på, og satte seg ned like overfor henne. Så grep hun den unge novisens fast sammenknyttede små hender og klemte dem, fast, men ømt og vennlig.

– Du er velkommen tilbake til klosteret når du måtte ønske det, søster, men akkurat nå har jeg dessverre en trist meddelelse til deg.

Hun trakk pusten dypt og fortsatte:

– Søster Magdalena, det bedrøver meg dypt å måtte si det, men – din stakkars mor ligger for døden – hvis hun da ikke allerede er død. Etter hva jeg har fått opplyst, har hun blitt sparket av en hest og – og ligger på det siste. Fader Michael har vært og gitt henne den siste olje. Jeg tror faktisk det var for to dager siden også, men jeg fikk ikke beskjed før i dag tidlig.

Priorinnen så inn i Madeleines sjokkerte øyne.

– Dessverre er det din tunge plikt å dra hjem og se til din døende mor og hjelpe din stakkars far i denne tunge stund, erklærte hun. – Både jeg og mine medsøstre føler med deg og vil be for deg i tiden fremover.

Hun slapp hendene hennes og reiste seg. Madeleine gjorde øyeblikkelig det samme.

– Du er hermed løst fra alle dine plikter i klosteret på ubestemt tid, fastslo hun. – Men så snart forholdene tillater det, er du hjertelig velkommen tilbake, om du skulle ønske det.

Deretter gjorde priorinnen noe som bokstavelig talt tok pusten fra den unge novisen. Hun strakte ut armene og omfavnet henne varmt, samtidig som hun klappet henne på ryggen.

Omfavnelsen varte ikke i mer enn kanskje fire – fem sekunder, så slapp hun taket og tok et skritt tilbake. Madeleine syntes at den eldre kvinnen kanskje hadde fått et forlegent uttrykk i ansiktet.

– T- tusen takk, M– Moder! fikk hun stammet frem, og priorinnen nikket nådig».

Åshild senket papirbunken og møtte Alberts lystne blikk. Pikken hans beveget seg bare ytterst langsomt inni henne. Når hun strammet seg rundt den, kunne hun føle pulsslagene hans.

– Au da! smilte hun. – Stakkars Madeleine! Nå ble hun reddet fra den kåte presten – hva var det nå han het – – hun kikket ned i papirene.

– Ambrosius, innskjøt Albert raskt.

– Ambrosius var det, ja, nikket Åshild. – Frelst fra den kåte Ambrosius, men nå blir hun altså sendt tilbake til den – sikkert like kåte stefaren sin! Er det ikke det som heter: «fra asken til ilden», onkel Albert?

Hun lo ertende.

Albert humret og nikket. Hendene hans kjærtegnet de slanke hoftene under «konfirmantkappen». Det kriblet intenst i den stive pikken hans, men det hastet ikke med å sprøyte. Ikke på lenge ennå.

Åshild kysset ham, langt og dvelende, og løftet papirbunken igjen.

«Madeleine satt tårevåt og fortvilet på den litt skranglete vognen som tilhørte klosteret, og som priorinnen aller nådigst hadde lånt henne når hun nå skulle hjem igjen. Mamma var syk, kanskje død allerede, og Madeleine skammet seg litt fordi hun ikke var mere fortvilet enn hun var. Mamma hadde vært en ganske pen, men også hard kvinne, og gjennom oppveksten hadde hennes eneste datter fått flere ørefiker enn kjærtegn.

Det var en middelaldrende nonne som kjørte. Eselet som trakk vognen, så ut til å være enda eldre, der det gikk med langsomme, bedagelige skritt, mens nonnen som kjørte, så ut som hun satt og halvsov. Men Madeleine visste at hun mediterte. Hun visste også at den andre, som hun hadde glemt navnet på, også hadde avlagt et taushetsløfte, som medførte at hun snakket så lite som mulig.»

– En sånn dame skulle jeg gjerne ha truffet! innskjøt Albert med et ertende smil. – Da hadde jeg kanskje giftet meg, jeg også! Han humret muntert for seg selv.

– En sånn dame ville sikkert ha avlagt et sånt – hva heter det? – kyskhetsløfte også! repliserte Åshild kvikt. – En dame som ikke sa noe hele dagen, og som snudde ryggen til deg i senga hver kveld? Det tror jeg ikke du ville likt noe særlig, nei. Hysj nå, det er mye igjen å lese.

«Det var sent om ettermiddagen dagen etter da Madeleine kom hjem, stiv og støl og sliten etter den lange, humpete kjøreturen på den gamle kjerra. Hun spurte nonnen om hun ville komme innenfor, slik at eselet fikk hvile, men den andre bare ristet stumt på hodet og snudde vognen for å kjøre tilbake igjen.

Hennes stefar sto allerede og ventet på henne utenfor døren, og så snart hun var kommet inn og hadde lagt fra seg det lille knyttet sitt, omfavnet han henne og begge brast i gråt.

– Din stakkars mor ble begravet for fire dager siden, snufset han og strøk henne over håret. Det hvite hodelinet var glidd ned og lå bak nakken hennes, og hun følte at han kysset den frodige hårmanken hennes.

Fordi stefaren holdt henne så tett inntil seg, følte hun noe annet også. Hun hadde følte det – eller den! – på samme måte like før hun ble sendt i kloster, hun hadde ant at Fader Ambrosius hadde en lignende – redskap – innenfor sin romslige munkekutte, så hun visste hva hun måtte passe seg for.

Derfor skjøv hun ham bestemt fra seg, mens hun så strengt på ham.

– Ja, det var riktig trist – pappa – hun nølte litt før hun sa det – men livet må jo gå videre. Har du stelt dyrene for kvelden?

Han nikket.

– Jada, alt er i den skjønneste orden. Du er vel sliten etter den lange reisen, tenker jeg?

Madeleine nikket.

– Ja, absolutt – og det er vel du også? Kan jeg bruke det gamle sengeleiet mitt?

Stefaren tok et skritt fram og tok rundt henne igjen. Han hadde fremdeles tårer i øynene, så hun.

– Kjære, snille Madeleine, bønnfalt han. – Kan vi ikke holde rundt hverandre og trøste hverandre i denne tunge tiden – iallfall de første dagene? Jeg lover å ikke – altså, ikke oppføre meg uanstendig – bare føle varmen din. Det blir jo kaldt om nettene nå, ikke sant? – så vi kan varme hverandre. Kan vi ikke det?»

Åshild senket arkene igjen og så smilende på Albert.

– Den gamle luringen, lo hun. – Ja, hvor gammel er han forresten? – antagelig på din alder, kan jeg tenke meg. Så jeg vet nok hva JEG ville tenke, iallfall – hvis jeg var Madeleine, og det gjør sikkert hun også. Hvor gammel er hun, forresten?

Albert tenkte etter.

– Det husker jeg ikke riktig, men omtrent femten eller seksten, kan jeg tenke meg. Og i den tida var det å regne for omtrent voksen, det. De gikk ikke så mye på skole den gang – hvis de gikk i det hele tatt. Og de jobbet fra de var «en neve store», som det heter.

Han blunket skøyeraktig og klemte ømt om de faste, små rumpeballene hennes.

– Du er heldig, du, skal jeg si deg. Du behøver ikke å jobbe, du kan gå på skole og leke – og så får du så mye pikk du vil ha – akkurat som ei voksen jente!

– Nesten mer enn jeg vil ha! repliserte Åshild og vrikket på hoftene. – Og med Astrid og Randi og meg i nærheten, får i hvert fall du så mye fitte du vil ha! Ung fitte, til og med – akkurat som de kåte mannfolkene i historiene dine. Ikke sprut i meg ennå, OK?

Hun tok opp papirbunken igjen.

«Madeleine beholdt det strenge ansiktsuttrykket mens hun tenkte seg om. Det VAR kaldt om nettene i det skrøpelige lille huset, trekkfullt var det også, og hun hadde ofte vært misunnelig på moren som lå varmt og godt i en ordentlig seng, og med en stor mann som holdt rundt henne – og gjorde henne enda varmere.

Men hun husket også den rytmiske knirkingen i sengen når de trodde hun hadde sovnet, og de små, kjælne klynkene fra moren. Slikt hadde selvsagt hennes stefar ikke lov å gjøre med henne.

– Lover du å oppføre deg skikkelig? spurte hun med alvorlig mine.

Stefaren nikket bestemt.

– Å ja, absolutt. Vi bare holder om hverandre, slik at vi holder oss varme. Jeg skal prøve å få tak i et nytt teppe en av dagene, men vi har ikke så mange penger, vet du.

De spiste et enkelt kveldsmåltid, Madeleine så til at alle vinduene – det var bare fire av dem i hele huset – var forsvarlig lukket, og René raket aske over glørne i peisen.

Da hun sto ute på trammen og snuste inn den kjølige kveldsluften, slo det henne at dette var første gang hun tenkte på ham ved fornavn. Ikke som «pappa» – eller «stefar», bare René. Og i natt skulle hun ligge tett sammen med ham for første gang. Det kriblet i magen hennes ved tanken.

Madeleine tok to skritt tilbake, lukket døren og låste den omhyggelig.

Det var kaldt i den lille sovealkoven, så begge la seg med klærne på. Teppet var heldigvis så stort at det dekket dem begge, og René la armene kjærlig om henne. Nesten litt FOR kjærlig! tenkte Madeleine som nå igjen følte den store utposningen i buksene hans. Men han ville vel ikke prøve seg på noe i kveld – bare fire dager etter morens begravelse?

Det gjorde han ikke heller, selv om han holdt henne tett inntil seg og hvisket et ømt «godnatt» i øret hennes. Han prøvde ikke å kysse henne, heller, noe som overrasket Madeleine – og kanskje skuffet henne litt også. Det tok litt tid før hun sovnet, og han begynte å puste langsomt og regelmessig lenge før henne. Den ene armen hans lå hele tiden bak ryggen hennes mens den andre, den ledige, lå helt i ro på magen hennes, ikke farlig langt nede, og heller ikke for høyt oppe.

Madeleine undret seg. Hun husket tiden før hun ble sendt i kloster, da hadde han vært både frekk og freidig, kilt henne på brystene, bedt om kyss, ja, én gang de var alene, hadde han til og med tatt hånden hennes og latt henne føle hvor stor og stiv han var – heldigvis utenpå buksene. Noe slikt skjedde overhodet ikke nå. Kanskje han likevel hadde så stor respekt for hennes mor at han ville vente til hennes død og begravelse ikke var så nær innpå?

De hadde en ganske liten jordflekk og noen få dyr: ei ku, en gris og noen høns. Alt dette tok Madeleine seg av i tiden etterpå, mens René jobbet for godseieren og fikk en mager lønn for det.

Ofte hjalp hun naboene med deres egne jordstykker, og ettersom dagene og ukene gikk, begynte jentene på hennes egen alder å erte henne og stille nærgående spørsmål.

«Det blir kaldt å ligge alene om nettene, men det slipper vel du?»

«Du er like slank, ser jeg, men det kommer nok snart til å forandre seg.»

Madeleine rødmet, men svarte ikke, og hvis noen spurte direkte, svarte hun, som sant var:

«Nei, René oppfører seg helt skikkelig og anstendig, han.»

Ofte kom da replikken:

«Hmmm, han gjorde ikke alltid det før, nei.»

Hun svarte ikke noe på det, heller. Men hun visste at noen av de ugifte jentene kastet inviterende øyekast etter hennes stefar. René var nok kjent som en flørt og en jentefut, men også som en pliktoppfyllende og trofast arbeidskar.

Faktisk gikk det hele fjorten dager – og netter – der han ikke gjorde annet enn å gi henne en varm klem til godnatt. Det var faktisk ganske behagelig å sovne inn i armene hans og å ligge i skje med den store kroppen hans mot ryggen. Riktignok følte hun av og til at det uskikkelige lemmet hans rørte på seg og ble større. Men hendene hans lå helt i ro.

Det forandret seg en natt da Madeleine plutselig våknet av at René stønnet og jamret seg bak henne, og hun følte to – tre brå rykninger mot ryggen sin. Den høyre hånden hans gled fra hoftene hennes og oppover, inntil den lukket seg om hennes spente høyre bryst.

Uskyldig som hun var, forsto hun ikke helt hva som skjedde, men da René til slutt falt slapt sammen og pustet inn i nakken hennes: – ahhhh, mon p’tit chou – – comme j’ t’adore – – og Madeleine skjønte straks at han verken var syk eller hadde hatt en vond drøm!

Det gikk en varm strøm gjennom henne, for noen av de eldre nabojentene hadde knist og hvisket litt om hva de kunne oppleve sammen med en gutt – eller en mann, når de var alene sammen, og gjerne når det var mørkt.

Hun kunne høre på pusten hans at han falt tilbake i søvnen like etterpå, men den varme hånden ble liggende avslappet på brystet hennes helt til hun sovnet. Hun tok den ikke bort, og da hun våknet neste morgen, hadde han allerede stått opp.

Litt forlegen var han den første halvtimen, men da hun ikke lot seg merke med noe, slappet han tydelig av, og de utførte sine daglige gjøremål helt som vanlig.

Et par dager senere tok hun en viktig avgjørelse. Det hadde vært en uvanlig varm dag, og da det begynte å mørkne, ble etter hvert alle lysene i landsbyen slukket, det ene etter det andre Men i stedet for å låse, møtte Madeleine det spørrende blikket til René.

– I kveld har jeg lyst til å bade og vaske meg skikkelig, erklærte hun. –Men jeg har ikke lyst til å gå til elven alene, nå som det er mørkt. Kom!»

Åshild senket papirbunken et øyeblikk, for hun syntes at pikken til onkel Albert hadde begynt å bevege seg inni henne. Men han ristet på hodet da blikkene deres møttes.

– Nei, nei, bare les til slutt nå, ba han. – Det er ikke så mye igjen av fortellingen.

Stemmen hans var litt hes og anstrengt nå, og Åshild var ikke det minste i tvil om hva hun kom til å oppleve når hun hadde lest ferdig!

Blikket hennes festet seg på papirbunken igjen:

« Da de kom til elven, ble René stående og nøle litt, mens han så begjærlig på at Madeleine kledde av seg Hun så på ham og smilte et underfundig lite smil.

– Kle av deg, du også! oppfordret hun, og holdt noe opp i været som hun hadde holdt skjult i hånden. – Jeg fikk et stykke såpe av madame Savonnier, hun er jo så flink til å lage sånne. Den lukter til og med godt.

Hennes stefar kledde av seg med skjelvende fingre, mens han prøvde å ikke stirre altfor grådig på den nakne jenta som sto til knes i den sildrende, lille elven, der alle landsbykvinnene vasket både seg selv og alt av arbeidsklær. Merkelig nok ble lemmet hans hengende slapt ned, noe som forundret både ham selv og Madeleine. For hun hadde hørt noen knisende betroelser fra de andre landsbyjentene.

Hun huket seg ned i det kalde vannet, og smilte litt for seg selv da hun så at han nølte. Hun vasket seg raskt under armene og mellom bena før hun puffet til ham i siden. Han vaklet litt og holdt på å falle, og hun lo lavt av ham.

– Sett deg på huk, så skal jeg vaske deg også! kommanderte hun. Det var litt overraskende hvor villig han lystret.

Forst vasket hun ryggen hans, så ba hun ham reise seg opp. Hjertet hennes hamret litt fortere da han sto så tett foran henne, splitter naken for første gang. Fremdeles sørget det kalde elvevannet for at pikken hans holdt seg slapp, men da hun dristet seg til å lukke fingrene rundt den og såpe den inn, merket hun at den begynte å røre seg i hånden hennes. Hun så opp på ham og merket seg at han var ytterst forlegen. Det gjorde henne straks litt modigere.

Hun hadde tatt med seg de to eneste håndklærne de eide, som var laget av sekkestrie. Ingen av dem var helt tørre da de løp inn, hånd i hånd.

René var rask med å lukke og låse dører og vinduer, mens Madeleine gjorde sengeleiet klart, fremdeles uten å ta på seg noen av de to linserkene hun eide. Da han så det, nærmet han seg nølende.

Madeleine smilte til ham.

– Kom la oss varme hverandre under teppet, inviterte hun. – Vannet var jo så kaldt!

Han bare nikket, helt tørr i halsen nå, for han forsto at hun var – klar! Lemmet hans begynte å reise seg ved tanken, men da de krøp inn under teppet var han fremdeles bare halvstiv.

Det forandret seg raskt da hun smøg seg tett inntil ham. Den glatte huden hennes ble snart både tørr og varm, og hun gjorde ingenting for å stanse ham da hendene hans begynte å vandre over den sitrende, unge kroppen hennes. Heller ikke da den hete, krevende munnen hans fant hennes. Lysten bare steg og steg i henne – i dem begge to.

De hadde ennå ikke sagt et ord til hverandre da han la seg over henne. Rent instinktivt søkte hånden hennes det knallharde, lengtende lemmet og ledet det på – det som nå føltes som «riktig vei». Bena hennes gled fra hverandre helt av seg selv, og hun ynket seg bare litt da hun åpnet seg helt og lot ham trenge inn – langsomt, krevende og ubønnhørlig.

Madeleine stønnet lavt, men René oppdaget straks at hun var både våt og villig.

Først nå smøg hun armene om den kraftige nakken hans og hvisket ham i øret:

– René, mon amour, jeg kommer ikke til å dra tilbake til klosteret likevel.

Hun ble overrasket da han plutselig knuget henne tett inntil seg og brast ut i en overveldet, hikstende og lykkelig gråt.»

– Puuuhh! Det var en laaang historie, onkel Albert!

Åshild lot papirbunken synke, men kåte Albert hadde allerede et fast grep om den vesle enden hennes og begynte å gynge henne opp og ned.

– Giii deg, onkel! gispet hun. Har du tenkt å knulle meg like lenge som René sikkert gjorde med stakkars Madeleine den første natten?

– Gjerne – det! stønnet Albert med halvt lukkede øyne. – Var det ikke fint at hun endelig slapp ham til, da?

– Joooo, du er flink til å lage lykkelig slutt, pustet Åshild og strammet seg til rundt pikkroten hans. En velkjent, varm følelse bygde seg langsomt opp i henne, hun klamret seg til ham og gned de små, spisse brystene mot hans hivende, hikstende kropp.

– Nå – nå – nåååå kjenner jeg at du – at du sprøyter i meg! gispet hun. – Akkurat slik den kåte stefaren sikkert sprøytet i stakkars Madeleine!

– Flere – ganger – også! Det var bare så vidt Albert fikk ordene fram da han klemte nevene enda fastere om den rykkende jenterumpa.

– H- helt sikkert – mange – mange – ganger! gjentok hun. Allerede følte hun at onkel Alberts rikelige sædsprut begynte å piple ut av henne.

Åshild pustet anstrengt da hun hvilte sitt blussende kinn mot brystkassen hans. – Kanskje det ikke er så synd på Madeleine, heller, mumlet hun, halvt for seg selv.
Historien fortsætter under reklamen

Albert strøk henne mykt over den viltre hårmanken.

– Helt sikkert ikke, forsikret han.

4 kommentarer

1. Anonym

   11/04/2026 kl 15:32

   Nice

   3+

   Besvar kommentar
   • Anonym

     20/04/2026 kl 6:26 - som svar på

     Det skriver jag under på.

     0

     Besvar kommentar
2. Onan

   28/03/2026 kl 15:42

   Nydelig, så det for meg. Misunner både Albert og René.

   3+

   Besvar kommentar
3. Anonym

   28/03/2026 kl 11:46

   Blir så kåt när jag läser om när René sprutar in sin tjocka gråvita säd i Madeleine och Albert gör detsamma i unga Åshild.

   Tvingades runka och fantiserar om att det var min manslem som fick deponera sperman i töserna för att kuken skulle mjukna 🍆💦🌊.

   12+

   Besvar kommentar