«Det hellige scepteret» struttet nå ut gjennom den spesialsydde åpningen i prestekjolen, bare få centimeter fra den intetanende munnen til den nervøse «konfirmanten»

Forfatter: OnkelWaldo
Læs del 1 – del 2
Automatisk Google-oversættelse:

Etter en stund ba han henne reise seg opp. Allerede nå var hun helt tørr i munnen av spenning. – Still deg her foran meg, ba han med vennlig stemme. Han la hendene på hoftene hennes og strøk lett over dem – Mmmmm, snart voksen! lynte det gjennom det opphissede hodet hans da han så at øynene hennes allerede gled halvt igjen. Bare et tynt lag med bomullstøy mellom de store fingrene hans og en dirrende konfirmantkropp! Snart ville ikke det tøystykket være der heller! – Lukk øynene, Ellen! mumlet han lavt, – du husker at det gjorde de tre i fortellingen også, ikke sant? Ellen nikket og de blå øynene hennes gled langsomt igjen. I det samme rykket hun til, slik de tre unge uskyldighetene sikkert også hadde gjort, da hun følte de varme leppene hans – forst mot pannen og så mot munnen, der de oppholdt seg i noen lange, åndeløse sekunder.

– Ave verum corpus! messet «pastor Albertus». Han kunne ikke latin, men noe hadde han lest seg til i de mange bøkene som sto i de store bokhyllene hans.

Ellen kniste imponert, hun skjønte at nå var «skuespillet» begynt. Han dyppet fingrene i «det hellige vannet» og laget et fuktig korsets tegn på pannen hennes. – Amo, amas, amat, mumlet Albert, og hun trakk pusten i korte gisp da fingrene laget fuktige spor nedover kinnene hennes, halsen – og – – hun svelget og fuktet leppene – snart følte hun dem gli langsomt og lett over de struttende, følsomme, unge brystene sine også – fremdeles utenpå «konfirmantkappen» riktignok, men – – likevel.

Hun klynket lavt, fortsatt holdt hun øynene lukket, så hun kunne ikke se noenting, men det kunne Albert. Også han ble tørr i munnen da han strøk over de svulmende, rosa brystknoppene med fuktige fingre. Det dirret i hele kroppen hennes, som i et fulladet elektrisk batteri – da han kjærtegnet de silkeglatte, faste brystene og knep henne lett i brystvortene så hun utstøtte et lite, forskrekket hyl. Han var ikke i tvil om at hun var like tent og opphisset som hans niese Randi hadde vært den første gangen!
Historien fortsætter under reklamen

– Knel ned, barnet mitt! hørte hun «prestens» bydende, men milde stemme, og Ellen sank ned på kne på det litt grove gulvteppet. Nå sto hun mellom knærne hans, og hendene hans la seg på skuldrene hennes igjen. Denne gangen smøg de seg nedover ryggen hennes og åpnet de to hempene som holdt kappen sammen. Uhindret gled den ned langs kroppen hennes, han hjalp til litt, følte hun, og snart lå den i en krøllete, liten haug rundt knærne henne. – Amamus, amatis, amant, hørte hun den lave, messende stemmen hans igjen. – Nå er jeg helt naken! fór det igjennom den opphetede hjernen hennes, og uten at hun la merke til det, dyppet han en finger forsiktig ned i den pirrende salven. Så – hun kom med et forskrekket utrop da han kjærtegnet de struttende brystvortene hennes igjen – og denne gangen var de nakne – og ekstra følsomme! Salven – som hun ikke visste om – etterlot seg en uventet varme, som snart bredte seg til resten av den unge kroppen hennes også.

Mykt og varsomt la han en stor, varm hånd om nakken hennes og trakk hodet hennes nærmere. «Det hellige scepteret» struttet nå ut gjennom den spesialsydde åpningen i prestekjolen, bare få centimeter fra den halvåpne, fuktige, intetanende munnen til den nervøse «konfirmanten». Fremdeles kunne hun ikke se noe, men hun rykket til da hun følte noe glatt, rundt – og varmt – mot tungespissen og hørte hans vennlige, men bydende ord: – Husk at tre er et hellig tall, mitt barn! messet Albert med prestestemmen sin, – så nå skal du kysse scepteret tre ganger tre ganger – da er du snart klar for innvielsen! Ellen strakte ut en nølende tunge og merket at det smakte – og duftet – vanilje! – av «det hellige scepteret» som hun nå holdt i munnen – og sugde på – – – den smaken var jo slett ikke så skremmende – – mmhmmm – tre – mmhmmm – seks – mmhmmm – ni ganger. Det føltes som om «scepteret» levde og pulserte i munnen hennes – et sted i bakhodet hennes dukket det opp en kriblende anelse om hva det kunne være, men hun slo den fort fra seg igjen – det var da bare ikke mulig!!??

Men så følte hun at han tok hånden hennes og la den rundt «scepteret» – og med ett slo vissheten ned i henne som et lite lynnedslag! – Nå kan du åpne øynene, vesle Helena! lød den hese, varme stemmen. Hun kniste litt inni seg da hun hørte det nye navnet, nølte et par sekunder, deretter gikk det en varm, forskrekket bølge gjennom hele henne da hun så – og fikk bekreftet! – hva hun hadde i hånden – og i munnen! Med vidåpne, nysgjerrige øyne betraktet hun det svulmende, årete «scepteret» – eller «lemmet» – eller «staven» som hun nå berørte med fingrene sine for første gang! Hun skjønte at alle de tre ordene betydde det samme – og i bakhodet hennes romsterte enda et «forbudt» ord som hun bare hadde hørt fra et par av de uskikkelige» guttene, men som hun nesten ikke torde tenke engang! Ellen følte at det var godt å ta på – den! – og uten å være klar over det selv, strammet hun fingrene litt fastere om det varme, pulserende «scepteret». Samtidig hørte hun at Albert murret fornøyd. Varmen bredte seg enda sterkere i den unge, uerfarne kroppen hennes.

Hun var helt naken nå, og det dirret i hele henne da han trakk henne inn til seg og mumlet i øret hennes: – Nå vet du hva «det hellige scepteret» er, ikke sant? Hun nikket stumt. – Ble du sjokkert? – Litt – så! innrømmet hun, men han dekket munnen hennes med sin, og den lette sjokkfølelsen forsvant som dugg for solen, samtidig som han tok hånden hennes og førte den lett opp og ned langs det struttende lemmet. Hun gispet inn mot den spillende tungen hans, mens hun for første gang opplevde at den nakne enden hennes ble kjærtegnet av to store, sterke mannshender.

– Dette er bare begynnelsen, det er mye mere å forklare, hvisket han i øret hennes, og de erfarne fingrene fant lett frem til det hemmelige stedet hennes. Hun klynket, både spent og engstelig. – Her, for eksempel, er «den sydende grotten» din, fortsatte han, og hun merket at den frekke fingeren etterlot et kriblende, pirrende spor, for han hadde vært lur nok til å dyppe den såvidt ned i den spesielle vaselinkrukken enda en gang. Han visste at snart ville den lille, fuktige «grotten» hennes begynne å krible, slik at den forlangte å bli fylt – og det var han allerede mer enn klar til!

Nå sugde han de stive brystknoppene inn i munnen – en etter en – og hørte at hun stønnende overga seg til vellystfølelsen som strømmet stadig sterkere gjennom henne. Den lille hånden hennes nærmest klamret seg til det bankende lemmet – samtidig var fingrene hans svært så aktive – der! – og hun hørte stemmen hans igjen: – Dette er de nydelige små «skamleppene» dine, som du spurte om, skjønner du – men de er slett ikke noe å skamme seg over! – snarere tvertimot – du skal glede deg over at du har dem – og at de kan bringe deg slik en nytelse – for dette føles deilig, ikke sant? – ÅÅÅÅåååååhhhh, JOOOOOOO! hikstet hun, mens fingertuppen gled frem og tilbake og kjærtegnet dem rytmisk, glapp såvidt innenfor og så ut igjen – den kløende salven forsterket den nye, men åh! – så sterke følelsen, og det begynte å rykke i hoftene hennes – og han visste at hun var klar for – – pikken hans glapp ut av hånden hennes da han fattet om hoftene hennes og vendte henne rundt, så sank han ned på kne bak henne og nøt det opphissende synet – den stramme, kløvne baken, «skamleppene», som nå var glinsende våte og oppsvulmede, han kunne se de skjelvende, slanke, hvite ungpikelårene, som var spredt i en perfekt vinkel. Hele den unge kroppen dirret og skalv da han kjærtegnet den svaie ryggen, de store fingrene hans fulgte hoftene som utvidet seg i en yndig, hissende kurve – lemmet hans nærmet seg det glinsende kjønnet hennes, han hørte hikstende åndedrag som fortalte ham at hun mer enn ante hva som nå kom til å skje – men han utsatte det så lenge som mulig, selv om det nå piplet en klar dråpe fra den svulmende, spente og glinsende glansen.

Ellen visste at hun var vid åpen, at blikket hans var festet på – – på – – – nå kriblet det nesten uutholdelig der nede! – hun følte skamrødmen brenne i kinnene – «men de er slett ikke noe å skamme seg over!» – hadde han sagt, og fingrene hans, de kjælte henne så mykt, så – intimt – hun var ikke selv klar over at hun klynket av begjær, at hun ubevisst skjøt den stramme enden sin enda lengre bakover – – – så hørte hun den varme, hese stemmen hans igjen:

– – her kommer det hellige scepteret! – – så følte hun at «grotten hennes» langsomt ble fylt opp, hun jamret seg, men ikke av smerte, og de kraftige nevene lå om de smidige ungpikehoftene, trakk dem nedover – nedover og bakover – helt til hun kjente det grove stoffet i prestekjolen og visste at han var helt inni henne. – Tenk at det ikke gjør vondt! fór det igjennom hodet hennes – men det gjorde ikke det, hun var oppslukt av en følelse hun aldri tidligere hadde opplevd, eller drømt om å oppleve! – og nå visste hun hva de gjorde, hun visste også hva presten i den fortellingen hadde gjort med Arlette – og – Odette – og Jeanette, som til og med var datteren hans! – og den tanken opphisset henne ytterligere! – hun stønnet, hikstet og presset seg ned mot det støtende «lemmet» til Albert – nå visste hun hva DET var også! – igjen og igjen, hun visste også at snart ville han sprøyte «den livgivende saften» opp i henne, hun visste ikke helt hva dét var, men hun lurte på hvordan det ville føles!

Så mumlet han noe igjen, hun oppfattet ikke helt hva han sa, men så fikk hun et ark i hånden, og han gjentok ordene: – les, barnet mitt – les – derfra! – så følte hun hendene hans kjærtegne hoftene og rumpa hennes – hun kniste forlegent da hun tenkte det forbudte ordet, hun glippet med øynene, prøvde å konsentrere seg om det som sto på arket – så stammet hun frem, mens de frekke fingrene lette seg videre:

«Fader Ambrosius følte at – at – aaaahhhhh – tiden var inne. Lemmet hans – – » der – der følte hun selv presset fra det! – – – ÅÅÅÅHHHH – – «sto – uhhh – stooooo – uh-uh-uhhhh – – – struttende stivt og – og – aaaaahhhh h-h-h – HAAAAARDT – – » – – aiiiiii-ai-aiiiiii – ååååhhhh, det – det SPRENGER, onkeeeel – ah-aaahhhh- Aaaaal-b-b-beeeeert! – -ai-ai-aiiiii – og – og – og som det KIIIIILER, onk- onk- – –

– Les bare videre, Ellen! – hørte hun ham puste mot øret sitt, nå gled de store, varme nevene rundt henne – over maven hennes – opp – opp – til de fattet om de spente brystene hennes – – nå gled han dypere inn i henne – – ÅÅÅÅHHHH OOOONNN-KEEEEEEL AAAAALLL-B-B-B- – – -!!! – – det var som om bokstavene fløt sammen foran øynene hennes – hun fikk såvidt hikstet frem noen ord – – «og – og nå – nååååå – – førte han det ned mot- – mot Odettes – – -» – – ahhhhhh, jeg – jeg KLAAAARER IKK- – –

Albert beveget seg nå langsomt og rytmisk frem og tilbake i henne, mens Ellen klynket og gispet over den uvante følelsen mellom bena sine. – Les videre – barnet mitt, gjentok han med messende stemme – – pusten hans lød hes og anstrengt nå – hun var så glatt – så trang – og samtidig så åpen og villig – og den hikstende, lyse stemmen hennes prøvde å fortsette – – – «dryppende hon- – ning-KRUK-K-KEEEEEEE – – » – – med ett visste hun hva DET var for noe også! – – – «og – og lot- – det synke – – AIIIIIIIII – – synke – – IIIIIINNNN – inn – inn, helt til – til – til – aahhh – ah-ah-ahh – roten» – lemmet til «fader Albert» sank dypere, det også – hun ble enda våtere og glattere – – j- jeg kla-a-arer ik-ik-ik-ikke å – le-se meeee-reee, onkel Al- Al- Al-bert!

Men det var ikke nødvendig lenger, heller – begge fulgte manuskriptet helt nøyaktig likevel – og Albert kunne det utenat – han mumlet ordene i øret hennes mens han knadde og kjælte de spente, unge brystene hennes i takt med støtene:

«Med tilfredshet hørte han den kjælne klynkingen hennes og han visste at om få minutter ville hun få oppleve «den himmelske salighets fryd». Han la hendene om hoftene hennes og trakk henne mot seg, følte at hun svarte, kjente at hun strammet seg rundt staven hans i pulserende, rykkvise bevegelser, registrerte med stigende, opphisset fryd at hennes jamrende små klynk og hikstende skrik ble høyere og høyere, inntil de klamrende spasmene i den lille grotten hennes sendte gysende, salige ilninger gjennom både hans og hennes kropp, inntil hun ga fra seg et langtrukkent, jamrende stønn – – »

Albert strøk de kjælende hendene langsomt frem og tilbake – fra de slanke hoftene og opp til de spente, følsomme brystene til sin unge «konfirmant», mens han pløyde seg til bunns i henne i – først langsomme og nytende, etter hvert stadig mer hissige, stadig dypere rytmiske støt. Ellen skrek ut – AIII-AIII-AIII-AIII-AIII-AIII-AIII-AIII-AIII-AIII-AIII-AIII – med åpen munn og lukkede øyne, til hun mistet pusten og måtte gispe etter luft. Sannelig var hun minst like kåt som tanten hennes hadde vært! tenkte Albert – Solveig – og moren hennes, Ingrid, som han hadde «innviet» tre år senere! Den tanken pulserte gjennom ham som en stigende rus, han kjente at pikken svulmet litt ekstra, og at støtene ble enda mer intense, enda dypere. Mor, tante – og nå datteren! – dette hadde han faktisk aldri opplevd før!

Det hadde alltid vært et irriterende usikkerhetsmoment hos ham, dette – for det VAR nemlig mulig at han hadde gjort Ingrid gravid den gangen! – men hun hadde plutselig reist bort og bodd hos sin tante i – – – var det ikke Fredrikstad, tro? Hun hadde først kommet tilbake tre år senere – med lille Ellen på armen. KAN det være min egen datter som jamrer seg så søtt under meg nå? undret Albert – opphisselsen steg ytterligere i ham ved den tanken, og han knullet henne enda litt heftigere og dypere. Akkurat da følte han både slektskap og samhørighet med den kåte katolske presten i den fortellingen som Ellen nylig hadde lest litt av.

Pusten hennes gikk i rytmiske støt – i takt med hans – hnhhh! – hnhhh! – hnhhh! – hnhhh! – hnhhh! – -og da han kløp ertende i de unge, spente og FØLSOMME brystvortene, klarte hun det ikke lenger, men hylte regelrett og langtrukkent – – ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHH!!!!! – mens det gnistret for øynene hennes, og «den sydende grotten hennes» klemte og knadde det støtende lemmet så hardt at Albert nesten fryktet at hun ville rive det av ham aldeles! – men isteden – – «lot han endelig «den livgivende saften» flomme ut i henne i tre-fire gnistrende, rykkvise støt, som trakk et nytende stønn også fra hans egne, halvåpne lepper».

De ble liggende lenge på gulvteppet og puste ut. Ellen nøt å føle de store, varme hendene kjærtegne brystene sine – og det varme, pulserende «scepteret» som fylte henne – dypt der inne. Så mye hun hadde lært i dag! – men fremdeles hadde hun en god del spørsmål. De sterke armene hans strammet seg rundt henne, han kysset henne kildrende i nakken, hun følte pusten hans i øret og den mumlende, varme stemmen: – Nå opplevde du «den himmelske salighets fryd», ikke sant? – Å joooooo! kniste hun forlegent og klemte prøvende om det svulmende «scepteret» hans med de indre musklene sine. – Og det vil du gjerne oppleve igjen, hmmmmm? – Å jaaaaa! – stemmen var hikstende og andpusten, og hjertet hennes hamret vilt. Albert murret fornøyd. Han visste at nå hadde han fått en ny, ung, nyfiken – og kåt – elskerinne!

Akkurat da ga den store bestefarsklokken fra seg syv dumpe, dovne slag. Litt motvillig trakk han seg ut av den trange, våte og varme hulen hennes og reiste seg opp. Pikken hans hang nå bare halvstiv ut av åpningen i prestekjolen, og han skyndte seg å gjemme den før hun fikk øye på den. Han ville helst at hun skulle huske den slik hun hadde sett den første gang – struttende stolt og stiv og glinsende av hennes egen fuktighet.

Hun reiste seg også, fremdeles på litt skjelvende ben, og møtte blikket hans. – Jeg vet at du har mange flere spørsmål, Ellen. Stemmen hans var fremdeles varm og vennlig, og han strøk henne mykt over kinnet. Plutselig kom hun på at hun fremdeles var splitter naken, der hun sto foran ham, men det var liksom ikke SÅ flaut lenger, selv om hun kjente at hun rødmet og ble varm i kinnene. – Jeg blir litt – ehhhh – opptatt utover kvelden, smilte han, – men hvis du har tid til å komme igjen i morgen – så tenkte jeg at vi kunne spille et annet skuespill – for eksempel fortellingen om den hjelpsomme presten som drev alle de slemme demonene ut av den stakkars unge jenta?

Ellen kniste. – Toogsytti stykker, var det ikke? Albert nikket og blunket. – Det er jo ikke sikkert at du er besatt av SÅ mange, da – kanskje bare halvparten.

Hun lo og nikket, hun forsto at han spøkte, og gikk for å hente klærne sine. Mens hun kledde på seg inne i det lille soverommet, tenkte hun på at de fromme kvinnene hadde rukket å be «Ave Maria» 138 ganger før alle smådjevlene hadde rømt sin vei. Hmmm – hvor lang tid tok det å be den bønnen EN gang, tro? Litt over et halvt minutt, gjettet hun på, men – det ble jo likevel – – – ! Hun rødmet da hun kom inn i stuen igjen og så opp på «onkel Albert».

– Ehhh, hmmmmm, stammet hun – kanskje vi skulle nøye oss med – bare tyve – eller tredve – eller noe – – i morgen? Så kan vi heller – – mmmmm – drive ut resten – en annen dag?

Albert\ lo og kysset henne varmt på munnen. – Det kan vi gjøre, Ellen! Jeg håper du kommer igjen så ofte du kan – så kan vi drive ut bare noen få – ehhh – «smådjevler» – hver gang! Det passer jo SÅ fint at vi er nære naboer! Han blunket lurt til henne, og Ellen rødmet og kniste. – Dessuten er det jo flere historier vi ikke har gått igjennom ennå, fortsatte han, – og det er sikkert MANGE spørsmål du ikke har fått svar på?

– Å jaaaa! utbrøt hun spontant, så blusset hun og kniste forventningsfullt. Nå merket hun også at «den livgivende saften» begynte å piple ut av henne. Hun måtte skynde seg hjem og bade!

– Takk for i dag, onkel Albert. Da ses vi i morgen. Deretter trakk han henne inn til seg og kysset henne så varmt og så lenge at hun nesten mistet pusten – og det begynte å krible i kroppen hennes – igjen! Hun sto så tett inntil ham at hun kjente at «scepteret hans» begynte å svulme og vokse igjen. Så slapp han henne, smilte inn i de blanke, blå øynene og strøk henne kjælende over den runde, faste rumpa idet han åpnet døren for henne.

Ellen vinket adjø til ham og begynte å gå hjemover. Like utenfor tunet hans møtte hun en ung, slank jente med lange, mørke fletter. – Hei, Åshild, smilte hun. – Skal du også besøke onkel Albert?

Den unge jenta rødmet og nikket. – Ja, ehhhh – det er noe vi skal – – mmm – øve på. Så skyndte hun seg å tilføye: – Du kommer vel på korøvelsen i morgen kveld, ikke sant? Du skal jo synge solo og alt mulig! Ellen nikket. – Jada. Jeg HAR øvd ganske flittig hjemme, så jeg håper det går bra. Hun kniste litt for seg selv da hun kom til å tenke på at det var nettopp «Ave Maria» hun skulle synge solo på!

Det var ganske kaldt, så hun stanset ikke for å prate noe mere, bare skyndte seg hjemover. Hun smilte innvendig da hun kom på at Albert var helt naken under den lange prestekjolen. Han visste jo at Åshild skulle komme, så forhåpentlig hadde han rukket å skifte til vanlige klær, tenkte hun.
Historien fortsætter under reklamen

Men etter noen skritt stanset hun og kikket opp mot det lille røde huset, der alle gardinene nå var trukket for.

– Eller – kanskje ikke? kniste hun for seg selv.

læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

16 kommentarer

1. Bare mig

   04/03/2020 kl 12:17

   Hej onkel ?
   Så fik jeg også læst mig genmen denne her serie.
   Og igen… super
   5 af de gode ?

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     04/03/2020 kl 15:04 - som svar på Bare mig

     Takker – og bukker! ?

     1+

     Besvar kommentar
2. Reha

   11/09/2019 kl 19:08

   Hej Onkel! Så ville Allah godt alligevel ?, det glæder mig og forhåbentlig mange andre. Jeg skimmer kun første gang, og når serien er slut læser jeg den samlet, så derfor er jeg lidt langsom. Men det er en skøn historie du absolut kan være bekendt. Så fortsæt bare inshallah.

   4+

   Besvar kommentar
3. Den gamle jumfru

   08/09/2019 kl 11:42

   Igen en meget god historie fra onkel.

   Denne gang kom kapitlerne så hurtigt at jeg læste alle på én gang efter hinanden. 🙂

   Glæder mig allerede til næste historie. 🙂

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/09/2019 kl 12:04 - som svar på Den gamle jumfru

     Nok en gang – tusen takk for din trofasthet, jumfru! Det vil nok vare en stund før neste historie dukker opp, for den er ikke ferdigskrevet ennå. Men jeg regner med at den kommer – insh’Allah! ???

     2+

     Besvar kommentar
4. Naits

   07/09/2019 kl 10:09

   Herlig novelle, spent på fortsettwlsen

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     07/09/2019 kl 11:06 - som svar på Naits

     Tusen takk, men – ehhh, altså, jeg hadde ikke planlagt noen fortsettelse …….. ?

     Dog hadde jeg TENKT på en – – – mulighet, kanskje, for jeg lurer på hva som – MULIGENS – foregår mellom «onkel» Albert og Åshild. Kunne det være noe? Skjønt – det er ennå ikke skrevet ett eneste ord på den – muligheten!

     2+

     Besvar kommentar
5. Anonym

   05/09/2019 kl 11:13

   HERLIG, nok med det ene ordet… herlig

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     06/09/2019 kl 2:26 - som svar på

     Tusen takk for de ordene – eller det ordet! ?

     1+

     Besvar kommentar
     • Anonym

       06/09/2019 kl 7:57 - som svar på OnkelWaldo

       endnu engang kæmpe ros,til min absolute ynglings forfatter herinde 🙂 må man komme med forslag til etv novelle inspiration,eller er det fy ? 🙂

       4+

       Besvar kommentar
       • OnkelWaldo

         06/09/2019 kl 8:35 - som svar på

         Bevares! – jeg tror de fleste forfattere ønsker ny inspirasjon og nye idéer velkommen! ?

         1+

         Besvar kommentar
         • Anonym

           07/09/2019 kl 8:40 - som svar på OnkelWaldo

           okay 🙂 det er altså kun et forslag,ide oplæg 🙂 bare skrot det,hvis det ikke er noget 🙂 kender du tegneserien titi fricoteur ? om en ung & yderst veludrustet drengs opvækst & oplevelser,i en lille landsby ? 🙂 cassanova,har nok været inspirations kilde der 🙂 jeg tænkte..hvis nogen kunne få et par 6 stjernede noveller ud af det,så måtte det ubetinget være dig 🙂 som sagt kun et forslag,fordi du er så utrolig dygtig & velskrivende 🙂

           1+

           Besvar kommentar
           • OnkelWaldo

             07/09/2019 kl 13:20 - som svar på

             Jeg kjenner kun NAVNET på den tegneserien, men har aldri lest noen av heftene – dessverre.

             1+

             Besvar kommentar
             • Anonym

               08/09/2019 kl 8:48 - som svar på OnkelWaldo

               nej okay 🙂 prøv at google den engang,når/ hvis du får tid & lyst 🙂 som sagt kun et ide/forslag 🙂 osse fordi jeg tænker,at selv for en så dygtig forfatter som dig..utmost respect sir 🙂 kan det være svært at finde på nyt ? det er meget samme skabelon 1 moden mand.en-2-3 teenagere og…og det gør du aldeles fremragende..men så kunne det måske være sjovt,at vende den lidt om ? og beskrive en ung drengs erotiske opvækst & oplevelser..fks i middelalderen,eller i englands victoria tiden..eller… lidt cassanova,bare i en almindelig indre missionsk landsby,hvor dyden kun var på overfladen ? :)søstre,barne/tjeneste piger,lærerinder,unge,ældre,tykke,tynde,han møder på sin vej 🙂 det er som sagt KUN et ide forslag 🙂 hvorfor skriver jeg ikke bare selv ?? fordi jeg er ikke i NÆRHEDEN af dine skrive evner..:) ægget skal endelig ikke lære hønen her hehe..men jeg håber det er iorden,at komme med forslag til hanen 🙂

               2+

               Besvar kommentar
               • OnkelWaldo

                 08/09/2019 kl 9:49 - som svar på

                 Det er såmænd HELT i orden – takk skal du ha, og foreløpig kan jeg ikke love annet enn å tenke alvorlig igjennom ditt forslag! ? Undres om ikke «Lillelord» ( roman av Johan Borgen) hadde en affære med sin tante (moster) – uten at det dermed ble noe Casanova-aktig over det.

                 Som sagt, jeg har notert meg din idé – så får vi se om det kommer noe konkret ut av det. Takk igjen!

                 2+

                 Besvar kommentar
     • Anonym

       08/09/2019 kl 9:59 - som svar på OnkelWaldo

       Når man leser erotik, som skuler seg litt, da fremelsker vi egne følelser og lar følelsene overta helt. Det er avhengig av forfatteren og derfor beundrer jeg novellens innhold.
       JEG BLIR PIRRET … ja,

       5+

       Besvar kommentar