Johannes 13 – Far og datter

unger piger sutter pik blowjob sexnoveller«Kåte Ellen» hadde fått ham til å stå på kne over datterens nakne kropp, mens hun og Anna byttet på å suge og slikke den hamrende pikken

ADVARSEL: Incest – mindreårig

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Til leserne

Dette er det siste kapitlet i den EGENTLIGE Johannes-serien. Men det kommer to kapitler til – nærmest som en ettertanke – eller en “spin-off”. Der er Johannes bare en biperson. De kapitlene er altså ikke nødvendige for sammenhengen, så de som ønsker det, kan avslutte lesningen etter DETTE – det 13. kapitlet. Mer om det i innledningen til det 14. kapitlet. Tusen takk for følget – så langt!

Kapittel 13 – Far og datter

1954 – juni

Anna var ekstatisk da de dro avgårde neste morgen. De måtte en tur innom Christine for å hente toalettsaker, litt klær og andre småting. Til Johannes’ overraskelse hadde Christine sin egen bil, en liten Morris 1947 modell. Men Anna insisterte på å sitte på med Johannes og de andre jentene, så han fulgte etter den lille Morrisen, som snirklet seg gjennom Oslogatene og oppover mot Ekeberg.

Da Annas lille koffert var trygt plassert i bagasjerommet, tok hun et varmt adjø med moren, ga henne en riktig god klem og hoppet inn i forsetet på den store Mercedesen.

Johannes fikk også en klem av Christine, som hvisket i øret hans: – Takk for i natt, Johannes! – og husk hva du lovet! Nå vet du hvor jeg bor også! Så kniste hun, kysset ham på kinnet og tok et skritt tilbake. Mor og datter vinket ivrig til hverandre da Johannes kjørte ut av gårdsplassen og satte kursen nordøstover.

Barnehjemsbestyreren hadde fått mye å tenke på, så han var nok litt åndsfraværende da Anna, livlig sprudlende, bombarderte ham med spørsmål mens de kjørte ut av byen. Etter hvert overtok Angelika – og Karin – slik at hun bare behøvde å henvende seg til Johannes når de to jentene sto fast.

Tankene kvernet rundt i hodet hans. Hans tidligere elskerinner – vel, kjærester – nei, både tidligere OG nåværende – hadde funnet hverandre, de likte hverandre, til og med, og de hadde lagt planer sammen. Han hadde – – åtte barn, og både Christine og Debbie insisterte på at han skulle gi dem et til! Kanskje Rigmor også, nå som hun lå i skilsmisse og bodde for seg selv. Da ville det bli ti – kanskje elleve  barn, og i tillegg visste han at Angelika var gravid igjen! Herregud! – visste han egentlig  navnene på alle ungene sine? Han skammet seg litt over seg selv, rynket brynene og tenkte grundig etter.

Ved siden av ham satt Anna, som var tretten, i baksetet satt Jenny og Hanne, som begge var tre. Barbara hadde fortalt ham om Jeanne, som var fem, Sønnen til Rigmor, Hans Olav, var fire, det samme var Debbies Johanna – OG Cecilias Hans Christian. I tillegg kom Ragnhilds lille Annie, som var tre år gammel nå.

Han sukket for seg selv og ristet på hodet. Karin og Angelika – og Anna – la merke til det, de så på hverandre og kniste lavt. Anna visste selvsagt ikke alt, men hun hadde vært oppe om natten for å tisse, og da hadde hun sett moren sin, bare i nattkjole, liste seg bortover gangen og inn på rommet til – pappa’n hennes! Da hadde hun sneket seg bort og lyttet ved døren en stund. Hun visste ikke helt sikkert hva elskovslyder var for noe, men hun hadde hørt litt fra de større jentene på skolen, som  hadde  fortalt det lille DE visste. Anna bestemte seg for å spørre de hyggelige jentene i baksetet når de ble alene sammen.

DA DE SVINGTE INN på tunet, samlet flere ivrige og nysgjerrige jenter seg rundt bilen for å se hva – eller hvem – PaJo hadde tatt med seg denne gangen. Johannes trakk skyndsomt Angelika til side og mumlet lavt, så ingen andre skulle høre det: – Vær så snill å si til de andre – ehhh, du vet –  Marit, Ellen – og – og – Inger – – –  Du mener, det lille haremet ditt? kniste Angelika ertelystent. Johannes kremtet forlegent. – Vel – ummm – vil du si til dem at de IKKE må snakke om – om noe slikt til Anna, hva? ba han. – Hun vil gjerne bli kjent med meg, og jeg – jeg vil ikke at hun skal få et – ehmmm – feil inntrykk av meg!

Angelika lo lavt, og det glitret muntert i de vakre, blå øynene hennes. – Du mener – du er redd hun skal få et RIKTIG inntrykk av deg, tenker jeg! Så kniste hun. – Men, OK, jeg skal snakke med de andre medlemmene i PJ, jeg!

Dermed forsvant hun, og  det var nok av ivrige hender som hjalp til med å tømme bilen for varer og bagasje. Karin sto og dirigerte det hele på sin rolige, vennlige måte.

Anna var selvsagt jublende lykkelig for at hun skulle bo sammen med pappa’n sin i sommerferien. Hun gikk på oppdagelsesreise i hele leiligheten og fant ut at her var det mye som kunne gjøres, forbedres – og ikke minst – forskjønnes. Hun boblet over av forslag og kritiske bemerkninger, og i dagene som fulgte, skjedde det en merkbar forandring når det gjaldt innredning og utsmykning av bestyrerboligen. Det hadde Johannes ingenting imot, og Anna allierte seg med Karin og Angelika, slik at han ikke behøvde å tenke noe mer på det. Etter hvert fikk han ganske andre ting å tenke på.

Selv om Anna hadde forkynt at hun ville være sammen med pappa’n sin HELE tiden – HELE sommeren, så gikk det ikke mer enn et par dager før hun fant seg «bestevenninner». Men kveldene tilbrakte de to sammen i privaten, der han skjemte henne bort med brus, sjokolade, kaker og frukt. Hun likte å sitte på fanget hans og kose, så det var tydelig at hun var sulteforet på mannlig oppmerksomhet.

Det tok ikke mange dagene før Johannes innså at den spontane og velmente invitasjonen til hans eldste datter ikke hadde vært tilstrekkelig gjennomtenkt. Anna ble snart svært så populær i hele jenteflokken, og etterhvert begynte Johannes å frykte at det ikke var nok at «haremet» hans var bedt om diskresjon. For Anna var livlig, nysgjerrig og svært oppvakt – og vilt begeistret for svømmebassenget og «FKK-reglementet».

En ettermiddag kom hun og halte og dro i ham. – Jentene sier at du ofte bader sammen med dem, smilte hun lykkelig, – så nå kan du bade sammen med MEG også! – Ehhhh – la meg bare hente en badebukse først, protesterte Johannes, men Anna bare blåste i nesen. – Hhhhhh – jeg VET at du er naken sammen med de andre jentene, så – bare kom igjen! insisterte hun. – Og Inger viste meg et par av de nudistbladene, der var det hele FAMILIER som badet nakne sammen, så – og VI er familie, ikke sant?

Hun var så opprømt og lykkelig – og så stolt over at han var pappa’n hennes, at Johannes ikke hadde hjerte til å si nei. Hun kunne bare håpe at de andre jentene som var der, ikke ble ALTFOR nærgående og lekne.

Ikke uventet var det datteren hans som kikket mest nysgjerrig på ham da han hadde lagt fra seg klærne og kom naken ut i bassengområdet. Heldigvis var det nesten ingen av «haremet» hans der, bortsett fra «kåte lille Inger», som Ellen hadde kalt henne. Han passet på å se litt strengt på henne, men hun smilte til ham så søtt og uskyldig at han ble – ihvertfall litt – beroliget.

Anna var allerede naken, hun også, og han tok seg i å kikke litt ekstra på henne. Stilltiende unnskyldte han seg med at det var første gang han så henne naken, men han måtte innrømme at hun var både velskapt og godt utviklet for sin alder. Brystene var små, men runde, faste og struttende, og han registrerte noen få, myke hår på det hvelvede venusberget. Plutselig slo en tanke ned i ham.  – Anna, når var bursdagen din? spurte han. – 15. mai, smilte hun. – Da ble jeg tretten år.

– Åååå, det er jo ikke så lenge siden, så da må vi lage i stand stort bursdagsselskap mens du er her! jublet Inger og klappet i hendene. De andre jentene stemte i og jublet med. – Da er vi nesten like gamle, jo! Jeg blir tretten i september,  strålte Inger og omfavnet Anna, som ble litt forlegen, ettersom de begge var nakne, men som likevel gjengjeldte klemmen.

«PaJos lille Inger» hadde utviklet seg raskt og merkbart i løpet av det året hun hadde vært på barnehjemmet, og nå hadde hun omtrent like store bryster som datteren hans, men fitta hennes var fortsatt like glatt og hårløs – noe han hadde svært så intimt kjennskap til etter hvert. Det pirret ham litt ekstra å se de to nakne yndighetene omfavne hverandre, men istedenfor å stå der og la seg opphisse ytterligere, hoppet han ut i bassenget, der vannet var temmelig kjølig. Det bidro til å dempe den pirrende kriblingen, så da kunne han godmodig ta seg av et par av de yngre, som ville klatre på ham, stå på skuldrene hans og bli kastet i vannet.

Men «kåte lille Inger» kunne selvsagt ikke dy seg. Også hun hadde fått beskjeden fra Angelika, men regnet med at den bare angikk sengekosen med PaJo, ikke noe annet. Da småjentene hadde hylt og knist og lekt med PaJo i noen minutter, hoppet også Inger opp på ryggen hans og klamret seg fast.
– Kast meg også! fniste hun som en hvilken som helst niåring.

Han tok armen bak ryggen og fikk fatt i det glatte låret hennes, fikk henne opp på skulderen, grep så tak i hoften hennes og kastet henne opp i lufta. Hele kroppen hennes var glinsende våt da han gjorde det, slik at en finger skled oppover låret og glapp litt inn i musa hennes før han slapp henne. Det hele hadde gått så fort at han var rimelig sikker på at ingen hadde lagt merke til det – naturligvis bortsett fra Inger selv! Men hun bare hylte av fryd – om det var fra kastet og plasket eller fra den ufrivillig intime berøringen, var han ikke sikker på. Sannsynligvis begge deler, tenkte han med et lite smil.

Uansett, så plasket hun tilbake så fort hun kunne og forlangte å bli kastet igjen. Denne gangen prøvde han å plassere hendene på mer nøytrale steder, Han så på ansiktsuttrykket hennes at det var da SLETT ikke nødvendig – men det BLE nødvendig da Anna hoppet opp på ham og ville være med på leken, hun også.

Også hennes trettenårige kropp var våt og glatt, og i løpet av de få sekundene hun hang om halsen hans, tett inntil hans egen kropp, gikk det en intens ilning gjennom ham. Det var første gang han hadde datteren sin så nær, splitter naken, og da han grep om henne, landet begge hendene på den stramme enden hennes. Det blå blikket traff ham som et elektrisk støt og han håpet det var bare latter og lek han så i øynene hennes, idet han raskt skiftet grep, fattet om hoftene hennes og kastet henne fra seg.

Straks var Inger der igjen, klemte armene fast om halsen hans og hvisket hett i øret hans: – PaJo, jeg er så kåååååt! – og munnen hennes var så tett ved hans at han var redd hun ville kysse ham der og da, men han rakk å kaste henne fra seg før hun kom så langt.

Anna kom leende tilbake, klistret den våte, unge kroppen sin inntil hans igjen, og øynene glitret av fryd da hun så ham inn i øynene. – Ååååhhh, det er så gøyalt å leke med deg, pappa! kniste hun, og selv om det bare varte i noen få sekunder, var det som om hele den faste, nakne jentekroppen satte et varig avtrykk på hans egen – de små, struttende brystene, hoftekammene, venusberget og fitta som hun såvidt rakk å gni mot låret hans, før han hev henne opp i været og slapp henne så vannspruten sto til værs.

Han rakk å kaste både dem og to andre småjenter to ganger til før armene hans begynte å verke av anstrengelsen. Deretter var han rask til å løfte hendene avvergende da både Ingrid og elleve år gamle Berit kom mot ham på en gang. – Nok, jenter, nok! forkynte han med bestemt stemme. – PaJo orker ikke mer akkurat nå, og jeg må ordne med noe på kontoret!

Han kjente at blodtilstrømningen hadde begynt, men heldigvis var den ikke kommet lenger enn at det slappe lemmet bare var litt fyldigere enn vanlig da han hev seg opp på bassengkanten. Det var nesten så han kunne føle de ivrige, nyfikne blikkene fra Inger og datteren sin da han skyndte seg inn til klærne sine og kunne puste lettet ut. Det var like før han hadde fått full ereksjon med sin egen unge datter i armene!

Kveldsmåltidet inntok han i spisesalen sammen med alle jentene, og etterpå forsvant Anna,  sammen med Inger og Ellen, la han merke til. Han skulle gjerne ha sett at hun hadde fått andre venninner enn akkurat de to, men – egentlig så det jo ut til at hun var venninne med alle, så – det var sikkert ingen grunn til bekymring. Men han husket  Ingers  heftige hvisking i øret hans tidligere på dagen: – «PaJo, jeg er så kåååååt!» – og akkurat det uroet ham litt.

Han ble sittende alene i privaten med kveldskaffen sin, mens radioen nynnet dempet i bakgrunnen: «Take me in your arms and never let me go – – – » – jaja, han burde kanskje avlegge et besøk hos Karin eller Angelika, men –  Anna kunne jo komme når som helst. De våte, nakne jentekroppene fra tidligere på dagen sprellet fremdeles for hans indre blikk, og det kriblet unektelig i buksene – søren også! – satt han ikke her og fikk ståpikk – og ingen til å ta seg av den. «PaJo, jeg er så kåååååt!» – lød Ingers kjælne hvisking i bakhodet hans.- «Come a little closer! Make love to me!» – foreslo Jo Stafford gjennom radioen.

Han reiste seg brått og slo den av. Så stakk han hånden i lommen og fant en behageligere stilling for det stive lemmet. Akkurat da hørte han at det gikk i trappen – lette fottrinn – ah, nå kom hun endelig.

Døren åpnet seg, og en liten hvirvelvind kastet seg om halsen hans. – Åååhh, pappa, unnskyld at jeg er sen – har du ventet på meg? Hun kysset ham varmt og inderlig – på munnen – og med en liten, rask tungespiss! – hvor hadde hun lært det, tro? Men så falt blikket på en lyshåret, smilende skikkelse som sto i døren, og da visste han straks svaret på det spørsmålet.

– Kan Inger få sove her i natt, værsåsnill, pappa? Anna hang fremdeles om halsen hans, heldigvis hadde ståpikken krympet noe – men ikke helt, og han følte seg litt forlegen. Forsiktig frigjorde han seg og satte henne ned på gulvet. Blikket hans møtte Ingers, og han var ikke i tvil om hva som lå i det.

– Hvorfor kan hun ikke sove i sin egen seng, da? brummet han. – Fordi vi er bestevenninner, og jeg har bred seng og vi har mye å hviske om, kniste datteren hans. – Og nå er det jo sommerferie og allting, vær så snill, da, pappa! Har du noe Solo, forresten? Og de søte kjeksene?

– Du får se hva du finner på kjøkkenet, da. Fremdeles prøvde han å gjøre seg streng og sur i stemmen, men ingen av jentene lot seg lure. Inger kjente ham altfor godt, visste han. Han rakk å hviske til henne: – nå finner du ikke på noe tull, hører du det! – før Anna kom dansende tilbake med brus og kjeks. Inger bare smilte strålende til ham, neide søtt og kvitret: – Tusen takk PaJo, jeg liker Anna sååååååå godt, altså!

– Jeg liker deg veldig godt også! sprudlet Anna og slo armene om halsen hennes. De var omtrent like høye, la Johannes merke til, og nå kysset de hverandre sannelig på munnen også! Hva kom de til å foreta seg i natt? lurte han på. Igjen rykket det faretruende i lemmet hans, som bare var halvveis nede.

Han satte seg til med en bok mens de to «bestevenninnene» skravlet og koste seg med brus og kjeks. Anna fortalte livlig om livet i Oslo, mens Inger skrøt av hvor fint de hadde det på barnehjemmet og særlig var hun begeistret for PaJo og hvor godt han tok seg av jentene. – Alle her er sååååååå glade i ham, altså! Du er sååååååå heldig som har en sånn snill pappa. Det sier alle!

Johannes var ikke i tvil om at all skamrosen var mere ment for HANS ører og ikke Annas, for hun hadde hørt det før, det hadde hun betrodd ham i løpet av kosestundene de hadde hatt på tomannshånd. Så han lot som han ikke hørte det, men etter en halvtimes tid kikket han på klokka.  – Det er kanskje sengetid snart, jenter? Inger spratt opp. – Åh, javisst. Kan vi dusje først, PaJo?

– Ja, selvsagt, brummet han og viftet med hånden. – Bare ikke bruk opp alt varmtvannet! – Neida, vi dusjer sammen, vi, så det går så fort, så! kniste datteren hans.

SÅ fort gikk det likevel ikke, det gikk med en del tid – og sikkert mye varmt vann også – til knising, små jentehvin, latter og hyl. Men endelig ble de da ferdige og kom ut – splitter nakne, mens de fremdeles holdt på å gni hverandre med håndklær.

Inger kom helt bort til Johannes og stilte seg opp rett foran ham. Hun blunket til ham, og øynene glitret av ertelyst. – Se, PaJo – se! smilte hun, henrykt og oppspilt. Anna kniste i bakgrunnen.

– Hva skal jeg se på? brummet Johannes. – Jeg har jo sett deg naken før, da! – senest i dag.

– Men du har ikke sett sånn ordentlig! innvendte hun. – Du har ikke sett at jeg har fått hår på tissen! Jeg så det ikke før i går kveld, jeg heller.

Nå var også Anna kommet bort til dem. – Se, pappa – jeg har mere hår der, fniste hun. – Og jeg er bare noen måneder eldre!

De små fittene var bare centimeter fra nesen hans. Den ene – der det plutselig hadde dukket frem to-tre lyse, myke hårstrå – hadde han slikket ofte. Den andre, som hadde noen flere, kastanjebrune,  hadde han god lyst til å – – Han tok seg kraftig sammen og håpet de ikke ville se bulen i buksene hans så godt nå mens han satt i stolen.

– Jaja, jenter, dere begynner å bli store, begge to. Gå og legg dere nå!

Til hans store forskrekkelse dumpet de ned på fanget hans, Inger først. – Godnatt da, PaJo – og takk for i dag! Deretter kysset hun ham varmt på munnen – med tunge. Johannes skjøv henne fra seg etter to-tre sekunder, men da ble hun avløst av Anna, som også plasserte sin lille, velskapte rumpe rett over ståpikken hans. Hun la armene om halsen hans og klemte de små puppene inn til brystet hans. – Godnatt da, elskede pappa! hvisket hun og kysset ham, akkurat like varmt og lidenskapelig som Inger hadde gjort. Han rykket til da han kjente tungen hennes også, men hun holdt ham fast om halsen, så det gikk litt lenger før han klarte å frigjøre seg – han kunne jo ikke være FOR brå og hard, heller.

Da hun reiste seg, var hun rød i ansiktet og fnisete, og begge de nakne nymfene forsvant inn på det ekstra soverommet som nå tilhørte Anna. Johannes ble sittende i noen minutter med hamrende ståpikk og lytte til hviskingen, knisingen og de hikstende små hylene som fortalte ham at «kåte, lille Inger» sikkert hadde et og annet å lære datteren hans fremdeles.

Da han hadde lagt seg, var det vanskelig å få sove. Han skammet seg ved tanken på at datteren hans hadde greid å hisse ham opp minst like mye som Inger hadde gjort. Reisningen hans nektet å gi seg, og mens han lå der i halvmørket, prøvde han å få tankene bort fra de nakne, slanke kroppene som nå lå tett sammen der inne.

Med ett slo det ham at – nå ligger jo “kåte Ellen” alene! Hun delte rom med Inger, som nå lå der inne og – – ikke sov ennå, men –  snart, forhåpentlig. Han kunne ha besøkt Karin eller Angelika, men akkurat nå trengte han en ekstra kåt ungjente, følte han. Men så var det det at han aldri før hadde ligget med noen av jentene på rommene deres – et av de få prinsippene han ikke hadde brutt! tenkte han med et lite, selvironisk smil. Kanskje han skulle velge Angelika likevel?

Mens han lå der og nølte med verkende ståpikk, hørte han en svak lyd fra døren, som ble åpnet forsiktig. og i neste øyeblikk smøg en varm, naken, fnisende jentekropp seg inn under teppet hans.  – Herregud, Inger! hvisket han forskrekket. – Sover Anna?

Hun slo armene om halsen hans og kysset ham, sugende og krevende. – Ja, hun sover, mumlet hun mot munnen hans. Så kniste hun lystent. – Jeg slikket den vesle musa hennes så hun fikk en deilig orgasme. Og så hvisket jeg til henne at det var enda deiligere med en skikkelig mannfolkpikk! Hvorfor er ikke du naken, forresten? Du visste jo at jeg ville komme, ikke sant?

Hun begynte å hale og dra i den stramme underbuksen hans, mens han stirret sjokkert på henne i tusmørket. – Men Inger, da! – du fikk jo beskjed om at du ikke måtte – –

Inger la fingeren på munnen hans. – Jeg sa ikke at jeg hadde ligget med DEG, PaJo. Jeg lot henne tro at det var med en av onklene mine – før jeg kom hit.

Han løftet på seg så hun kunne trekke det vesle plagget nedover. Deretter kysset han henne grådig og suget på de stive, små brystknoppene. – Og så kåt og villig som du har vært, mumlet han, – så lurer jeg på om ikke det er sant også!

Inger fniste og kjælte med pikken hans. – Det skjedde nesten – men bare nesten – med han siste, hvisket hun lattermildt. –  Han hadde – tatt frem pikken sin –  jeg holdt i den – og runket den – og kjælte med den, og fingeren hans kilte så deilig i musa mi, da tante kom inn og overrasket oss. – Ta meg nå, værsåsnill! hikstet hun i øret hans. – Du var den første – ååååhhh – og du er den beste også – det – det er jeg sikker på!

Johannes hadde vært ør av lyst helt siden de yndige, nakne ungjentene hadde kommet fnisende ut av badet. Det var tydelig at Inger hadde bedrevet et pirrende «forspill» med datteren hans, og han merket på den dirrende, unge kroppen at hun var minst like kåt som han selv. Nå klynket hun ivrig og dro i pikken hans for å få ham over seg og inn i seg. Det lød et jamrende lite – åååååhhhhh! da han gled inn i den trange, men villige musa hennes.

– Vi må – være stille! peste han mens han kjørte pikken til bunns i henne og kjente at de slanke lårene gled opp rundt hoftene hans og klemte ham rundt livet. – Ååååhhh, jaaaaa, lød det under brystkassen hans, men han visste ikke om det var svar på det han sa eller bare et uttrykk for at hun fikk det hun ønsket seg. De smidige unge hoftene arbeidet intenst mot ham, og han hadde knullet henne så ofte nå at han visste at hun ville gjøre det meste av «arbeidet», uansett hvilken stilling de brukte.

Han husket at hun hadde vært «så kåååååt!» helt siden leken i bassenget, og det viste hun nå. Jentekosen med Anna hadde helt sikkert hisset henne opp ytterligere, og nå sprellet og jukket den lille kroppen seg frem til en hikstende orgasme under ham. – Åååååhhh, PaJo,du puler meg så deiiiiiiiiiliiiiiiig! hørte han halvkvalt under seg, idet den unge fitta gjorde de velkjente, men også så kjærkomne, krampetrekningene rundt den lengtende pikken hans.

Heldigvis klarte han å holde seg, for hun hadde kommet så fort at han visste at hun – og han også! – ville ønske seg minst en runde til. Hun peste og hikstet under ham, pusten kom i støtvise gisp, og da hun fikk roet seg litt, hvisket hun: – Nå vil jeg være øverst, PaJo!

Og det var mens han nøt følelsen av den slanke, smekre ungjentekroppen som danset så eggende opp og ned på og rundt den svulmende pikken hans og ble hisset av de små, undertrykte klynkene hennes, at han ble oppmerksom på en liten skikkelse i døråpningen. – Å-åhh, Inger, fikk han såvidt hikstet frem. – Ååå-jaaaaa, PaJo, jeg eeeeelsker deg, altså! klynket «kåte Inger» kjælent med lukkede øyne. Hun var altfor henført til å legge merke til at de hadde fått besøk, så Johannes måtte bruke de kraftige nevene sine til å stanse hoftebevegelsene hennes.

Inger klynket utålmodig, men da hørtes et lite hikst fra Anna. – Pappa, hulket hun, – er – er du mere glad i – i Inger enn i meg, da? Hun sto stille i døråpningen, men månelyset fikk tårestripene på kinnene hennes til å glinse, selv om det var mørkt.

Johannes hev etter pusten, og selv om Inger fremdeles satt spiddet på lemmet hans, strakte han armene ut etter datteren. – Nei, selvsagt ikke, Anna-liten! Kom hit til pappa!

Anna nærmet seg, forsiktig og nølende, hun var splitter naken, og fremdeles kom det små, fortvilte hikst fra henne. Johannes trakk henne ned til seg og kysset henne ømt på pannen. Men det var Inger som tok ordet først. – Du kan da skjønne at han er aller mest glad i deg, Anna – du vet at alle er såååååå misunnelige på deg som har en sånn kjekk og snill pappa. Jeg – jeg er bare en sånn som – som han puler med – fordi jeg – jeg ELSKER å pule, altså!

Hun kunne ikke dy seg for å knise da hun sa det, og Johannes kjente den vesle, stramme musa hennes klemme ertende rundt pikken hans, som fremdeles var stiv i henne. Anna kniste litt forlegent, hun også, da hun hørte det forbudte ordet. Johannes strøk henne mykt og kjærlig over det myke håret og kysset henne på øynene, på kinnene – og på munnen, som hun besvarte med forbausende glød og lidenskap. Han merket at hun begynte å puste fortere da han strøk henne over den slanke nakne ryggen, og da hun litt motvillig slapp leppene hans, hvisket hun: – Når skal du pule med MEG, da, pappa?

Johannes ble forskrekket. – Men Anna min, det – det er ingen pappaer som – som puler med døtrene sine, skjønner du! Det er – det er helt – helt ulovlig! – det – det går ikke an!

Det kom en lav latter fra datteren hans, og han kikket forbauset på det vesle, ovale ansiktet som var så nær hans i sengemørket. – Hva var det du og Inger holdt på med akkurat nå, da? Jeg er ikke HELT dum, skjønner du, pappa! Jeg VET at du ikke har lov til å pule med henne, heller – hun er ALTFOR ung! Jeg vet at hun må være minst seksten år, så! – og hun er yngre enn meg, til og med!

Johannes ble stum et øyeblikk, og Inger tok over igjen. – Men, Anna, du skjønner – det var JEG som ville så gjerne, for – for jeg liker pappa’n din SÅÅÅÅÅÅ godt, og han har aldri, aldri, aldri tvunget meg til noen ting, for han er verdens snilleste mann, og – og alle jentene han ligger med, vet at det må være en skikkelig hemmelighet, altså! For ALLE er veldig, veldig glade i ham, og – og – –

Anna avbrøt henne. – ALLE jentene, pappa? Puler du med ALLE jentene her? Hun hørtes ut som om hun ville begynne å gråte igjen. – Nei, nei, Anna min, det gjør jeg slett ikke, slett ikke, bare med noen ganske få – og som Inger sier, det er bare jenter som veldig, veldig gjerne VIL det, skjønner du. Og – og ja, jeg vet at det egentlig er galt, men – men ute i det virkelige livet, der ville mange av dem funnet seg gutter å – å ligge med, og her – her er det ingen gutter, så – så – – –

Han avbrøt seg selv da han hørte datteren fnise i halvmørket. – Så da kommer jentene til deg, da – når de vil – pule?

Johannes sukket og vred litt på seg, fremdeles satt Inger oppå ham og masserte pikken hans med den trange, våte fitta si. – Ehhh, jaaaa – – du kan kanskje si det sånn at – at noen gir – signaler om at de gjerne vil, men – men jeg ligger IKKE med alle, Anna, det må du ikke tro!

– Bare med dem som spør, altså? -eller “gir signaler?” –  Ehhh, jaaaa, på en måte – – –

– Selv om de er under seksten år? Anna fortsatte ubønnhørlig med sine inkvisitoriske spørsmål.

– D- det har hendt – noen ganger, ja.

– Og selv om du godt vet at det er ulovlig? Anna ga seg ikke.

Johannes følte seg helt ussel og nedslått og kunne bare nikke stumt til svar. I halvmørket så han datteren smile triumferende. – Da, kjære, elskede pappa, selv om både du og jeg vet at det er ulovlig for en pappa å pule med en – en datter som ikke er seksten, så spør jeg også, så pent jeg kan – akkurat som Inger gjorde, gjorde du ikke Inger?

Inger kniste – Mmmmm, men jeg måtte friste ham lenge, så! Og jeg – jeg ga nok veldig tydelige “signaler!” Nå lo hun høyt og klemte musa fast rundt pikken hans.

Anna lo også og la den nydelige, nakne kroppen sin tett inntil Johannes. – Altså – vil du være så snill å pule med meg, pappa? – med datteren din – selv om det er veldig, veldig forbudt? Johannes ristet fortvilet på hodet og ville si noe, men Anna bare kniste og la den lille hånden sin over munnen hans. – Vi har nesten bare BEGYNT på sommerferien min, så! Før jeg reiser hjem, pappa, så skal jeg sitte sånn som Inger sitter nå! I bakgrunnen hørte han Inger knise frydefullt og vrikke på hoftene. Anna kysset ham med en spillende og ivrig tunge – herregud, «bestevenninnen» har sannelig lært henne mye på kort tid! tenkte han, mens Inger lo en ertende latter, der hun satt skrevs over kroppen hans og roterte sakte med de smidige, unge hoftene.

Så hvisket hun i øret hans. – Nå kan du pule videre med Inger – så får jeg se på – og lære! Hun strakte ut hånden, tente den lille lampen på nattbordet, og da Inger begynte å gynge opp og ned igjen, la Anna hodet sitt på pappas bryst og kikket, knisende, opphisset og fascinert, på at den stive, våtglinsende pikken gled rytmisk opp og ned i den vesle sprekken til den nye bestevenninnen hennes. Så løftet hun hodet og møtte det forlegne blikket til Johannes. – Kjæl med rumpa mi, da, pappa, værsåsnill!

Den bønnen klarte han ikke å motstå. Heller ikke klarte han å hindre langfingeren i å lete seg frem til der det var fuktig, glatt og innbydende, men akk! – sååååå forbudt!

EN UKE SENERE

Brevet

– Det ligger noe post til deg ute i entréen, Johannes, ropte Cecilia fra kjøkkenet. – Jeg putter den i veska, tilbød Karin. – Fint, jenta mi, det er sikkert bare reklame, svarte Johannes.

Johannes og Karin hadde vært på en snarvisitt i hovedstaden for å handle inn noen nødvendige varer til barnehjemmet. Som vanlig, hadde de overnattet hjemme hos Caspar og Cecilia, og etter en solid og hyggelig vennefrokost, var de nå klare til å dra hjemover igjen.

– Den lille pakken har ihvertfall vært på litt av en rundreise, kommenterte Caspar, som var kommet for å se dem vel avgårde. – Du har jo ført en noe omflakkende tilværelse de siste årene – som evig student på diverse hybeladresser i hovedstaden. Og det er tydeligvis ikke mange som vet at du har havnet helt der oppe – utenfor folkeskikken, så å si. Han flirte. – Neida, neida, det var en spøk! forsikret han hastig, – jeg har møtt opptil flere bønder med  svært så god folkeskikk, jeg! Han humret litt og blunket. –  Ha en god tur tilbake til jenteflokken din, da!

DAGEN ETTER SATT JOHANNES i sofaen sin på kontoret med hendene bak nakken, og i tankene gikk han gjennom alt som var skjedd bare den siste uken. Han hadde altså langt mere avkom enn han hadde hatt den fjerneste anelse om! – og ikke bare det, flere av mødrene hadde «bestilt» en lillebror eller lillesøster også! De som ikke hadde gjort det, de hadde forlangt besøk av ham hver gang han var i byen. Det ville åpenbart bli stilt store krav, både til hans potens og øvrige sengeferdigheter i fremtiden!  Men å besøke alle – hver gang! – det lot seg simpelthen ikke gjøre!

Derfra var det ikke noe stort tankesprang til hans nylig funne eldste datter – Anna! Siden den natten med henne og «kåte, lille Inger»,  hadde hun insistert på å sove sammen med ham hver eneste natt – splitter naken! Hun hadde kysset ham, kjælt med pikken hans, til og med tatt den i munnen, slik Inger hadde lært henne. Motvillig måtte han innrømme for seg selv at det hadde vært ekstra pirrende å se de varme, myke leppene – til hans egen datter! – som lukket seg om det følsomme pikkhodet og beveget seg opp og ned, samtidig som de ertende, blå øynene søkte blikket hans. Han hadde gjort gjengjeld også –  han hadde slikket de små, struttende brystene hennes, smågnagd på de følsomme knoppene så hun hylte og kniste av fryd, kjælt med den lille, svulne, våte spalten mellom de slanke, sprikende bena og brakt henne til hikstende orgasmer med fingrer og tunge.

Han hadde hatt datterens glinsende, våte fitte et par centimeter foran øynene – lett oppsvulmet og halvåpen, han hadde hørt hennes frydefulle – åååååhhhhh, JAAAAA,  PAPPAAAAAAA! – når tungespissen hans kilte den følsomme spalten og fingrene hennes hadde krafset ham vilt i håret, mens de unge hoftene spente seg rykkende mot den spillende tungen hans.  Så – ja! egentlig hadde han gått altfor langt – han hadde balansert på – eller litt over streken, til og med  – men ikke trådt HELT over den. Etterpå hadde hun ligget tett inntil ham, klemt de slanke, varme, glatte lårene rundt pikken hans og gnidd det sparsomt behårede venusberget mot ham, rytmisk og eggende, mens hun hikstet opphisset mot brystkassen hans.  Men han hadde behersket seg!

I sengemørket hadde de snakket lavmælt sammen – om tankene og drømmene hennes – men selvsagt også om sex – og til sin forbauselse oppdaget han at Christine hadde vært helt ærlig og oppriktig med henne og gitt henne full informasjon – både om hvordan barn ble til og at sex også var noe deilig, som mann og kvinne kunne nyte sammen og ha glede av. Sannelig litt av en utvikling fra deres aller første intime møte! tenkte Johannes.

En natt hadde Anna invitert med seg en annen av sine nye «bestevenninner» – Ellen, som naturligvis hadde ridd ham like lidenskapelig som hun pleide – med datteren som ivrig, knisende og opphisset tilskuer – og hun hadde NESTEN fått overtalt ham til å la Anna få det som hun ville også! «Kåte Ellen» hadde fått ham til å stå på kne over datterens nakne kropp, mens hun og Anna byttet på å suge og slikke den hamrende pikken hans, så hadde hun brukt det følsomme pikkhodet til å kile og kjærtegne datterens strittende brystvorter, og til slutt hadde hun latt den lekne, flinke tungen sin gli langsomt rundt og rundt, helt til han hikstende sprøytet utover både datterens små bryster og den vesle, flate magen hennes. Anna hadde knist opphisset og smurt klisset utover. – Jeg er sikker på at dette er fint som hudkrem, pappa! Bedre enn Nivea! Og begge jentene hadde ledd så de hikstet.

Fascinert og opphisset hadde han sett en av de glinsende, våte fingrene hennes bevege seg ertende i langsomme sirkler, slik at den flate magen snart var dekket av sæden hans – nedover til den glinsende, halvåpne sprekken hennes, der den smatt innenfor de svulne skamleppene og gned på den vesle klitorisknoppen – mens blikket hennes møtte hans og hun fuktet leppene skamløst med den lyserøde tungespissen. Hun forsømte aldri en anledning til å gi ham klare “signaler”, tenkte han! Senere slo det ham at – sett at noen av de bittesmå krabatene hadde svømt innover i fuktigheten – på leting etter et egg som heldigvis ikke hadde løsnet ennå!  Med den nydelig utviklede kroppen kunne det ikke være langt unna! Han grøsset ved tanken.

Likevel –  han hadde stått imot og nå var han litt stolt over seg selv for sin standhaftighet. Faktisk trodde han at Anna  endelig forsto at det ikke gikk an for en pappa å – knulle med datteren sin! – Vi kan kose og kjæle og ha det deilig sammen, hadde han sagt til henne – gang etter gang. – Og du er pappas elskede jente, du går foran alle de andre – selv om jeg selvsagt liker dem veldig godt også! Du er helt, helt spesiell, Anna – og du og jeg – vi kommer til å være sammen på en eller annen måte hele livet. De fleste av de andre kommer til å forsvinne ut av livet mitt etter hvert – men ikke du!

Da hadde hun endelig smilt fornøyd og presset den slanke, varme kroppen inntil ham, kysset ham varmt på munnen og falt i søvn i armene hans. Litt senere sovnet Johannes også – inderlig tilfreds med seg selv. Det ene benet hennes lå over midjen hans, den fuktige spalten hvilte mot pikken hans – men den var slapp og hvilende. Datteren hans var fremdeles jomfru! Karin hadde sagt at han ikke klarte å motstå fristelser – ihvertfall ikke slike – – men nå hadde han bevist at han kunne!

Han smilte for seg selv og blikket hans falt på den lille haugen med uåpnet post.  Smått uinteressert tok han opp den lille pakken, som åpenbart var omadressert flere ganger. Det eneste som ikke var overstrøket, var navnet hans – Hr. Johannes Christmann. Den var postlagt i Danmark nesten to måneder tidligere. Han kjente en liten ilning av forundring. Danmark?

Han tok brevåpneren og sprettet opp det brune innpakningspapiret. Inni lå en hvit konvolutt med bare navnet hans på. Den var ikke forseglet, så han åpnet den først. Han hadde ikke lest mange linjene før det gikk frysninger nedover ryggen hans.

Brevet var på dansk, skrevet med en sirlig håndskrift:

Ringkøbing, den 5te Maj, 1954

Kære hr. Christmann.

De må altså så meget undskylde at dette brev når Dem så altfor sent. Men da min datter døde så tragisk og så altfor tidligt, kunne jeg simpelthen ikke få mig til at gå igennem de ting, hun efterlod sig. Hun var den sidste af min familie, der blev borte. Hendes mand blev dræbt af nazisterne,  min mand døde, da tyskerne invaderede vores land i 1940, og min datterdatter blev kun 2 år, den stakkels lille.

Disse papirer har ligget i en kiste i min kælder lige siden krigens tid. Nu står jeg imidlertid i begreb med at flytte, og derigennem kom jeg over det brev og den lille pakke, jeg vedlægger her. I overensstemmelse med min datters ønske, sender jeg dem begge uåbnet.

Deres, i forbindtlighed,

Margrethe Mortensen

Navnet var helt ukjent for Johannes, men det var åpenbart – Helles mor! Han lot brevet synke og stirret tomt ut i luften. Så Helle var død, og lille Hanne også. Han svelget, men klumpen i halsen ble ikke helt borte «Er hun ikke sød? – vores lille datter?» Hun ble altså bare to år gammel, stakkar!

Han tok opp pakken. Den var ombundet med hyssing, og hadde tydeligvis vært åpnet og lukket igjen. Utenpå det brune papiret sto: Må ikke åbnes før efter min død. H.A.

Innenfor det brune papiret fant han en ny pakke, med hans navn utenpå, samt et brev, også adressert til ham. Begge deler var forseglet og seglene var ubrutt, slik fru Mortensen hadde lovet.

«Hr. Johannes Christmann, Fjærnes, Norge» – sto det utenpå.

Han hadde ikke bodd på hjemtraktene siden han var femten år. Ikke rart at forsendelsen hadde ført en omflakkende tilværelse, tenkte han.

Dette var altså Helles håndskrift. Det var første gang han så den, og han lurte på hvorfor hun skulle sende en forseglet pakke – og et brev –  til nettopp ham – en guttunge som hun hadde hatt som elsker i tre hektiske, lidenskapelige sommeruker. Naturligvis visste hun at han hadde vært dypt forelsket i henne, at hun hadde vært hans første store kjærlighet. Med lett dirrende hender brøt han seglet.

Esbjerg, den 17. september 1944.

Min kære, søde Johannes.

Det bedrøver mig meget at sige det, men når du læser dette brev, er jeg død. Jeg har uhelbredelig kræft, Johannes, og lægerne giver mig mindre end tre måneder igen at leve. Jeg håber, krigen er over når du får det, og at begge vores lande igen er fri.

Min mand døde allerede for seks år siden, inden krigen var sådan rigtigt brudt ud. Du ved det måske ikke, men han var halvt tysk og meget ked af at hans land var overtaget af de banditter, der nu kalder sig den tyske regering. Vi var begge engagerede i modstandsarbejde, og han blev skudt som en følge af det, medens jeg undslap og måtte søge dækning.

Allerede tidligt havde jeg givet ifra mig vores lille datter – du husker lille Hanne, ikke? – af frygt for at hun kunne falde i nazisternes hænder og blive brugt som afpresning imod min mand og mig selv. Hun var ca. to og et halvt år da vi, med meget tungt hjerte, overlod hende til nogle tyske nonner, som vi stolede fuldt og helt på.

Johannes – hun er din datter – og min! Det kommer måske som et chok på dig, men jeg kunne altså slet ikke få mig til at røbe det, den sidste gang vi så hinanden. Da var hun kun eet år, og knapt et og et halvt år derefter måtte jeg, til min store sorg, give hende ifra mig, af sikkerhedshensyn.

Nonnerne fik at vide, hendes far var norsk. Jeg gav hende også et nyt navn, og formanede både den lille og de venlige nonner, at hendes tidligere navn måtte glemmes,  og at hendes moder var død, – også af sikkerhedshensyn. Jeg gav hende også et andet efternavn, et der ligner på dit, Johannes. Vores lille datter – din og min – hedder nu Angelica Christensen, og hun er født den 14. mars 1933. De gode nonner tilhører karmelitterordenen, så de vil sikkert hjælpe dig at finde hende.

Jeg beder dig, kære, kære Johannes, find hende og vær en god og kærlig far for hende! Min moder tror, hun er død, og det vilde glæde hende meget at få at vide, hun lever. Angelica og min moder er de eneste, der nu er tilbage af vores familie.

Det lyder måske underligt, Johannes, men jeg kom virkelig til at elske dig i løbet af de korte sommeruger vi fik sammen. Tror du ikke, en kvinde på 28 kan elske en dreng på 13? Det kan hun, Johannes! Det kunne jeg – min elskede!

Din – i al evighed,

Helle.

P.S. Den lille pakke indeholder smykker, jeg selv har båret, og det glæder mig at tænke – og håbe – at du en dag vil kunne overlade dem til vores lille datter.

Da han senket brevet, merket han at tårene silte nedover kinnene hans. Han gjorde ingenting for å tørke dem bort, tankene hans var hos hans livs første store kjærlighet, en modig kvinne som hadde gitt fra seg sitt eneste barn for å kjempe mot Hitler og bandittene hans. Mens han hadde lest, var det som om han hørte den varme, myke stemmen for sitt indre øre, som om hun leste brevet høyt for ham. «Tror du ikke, en kvinde på 28 kan elske en dreng på 13? Det kan hun, Johannes – min elskede!»

Det var imidlertid en annen setning i brevet som skaket ham opp like mye: «Vores lille datter – din og min – hedder nu Angelica Christensen, og hun er født den 14. mars 1933.»

Johannes reiste seg brått og gikk bort til de gamle kartotekskuffene. Nå var det pinlig orden i dem, og han hadde kastet svært lite av det rotet søster Amelia hadde etterlatt seg, fordi han ønsket at hver av jentene skulle få beholde det lille de hadde av dokumentert fortid. Han tok ut Angelikas mappe og gikk tilbake til skrivebordet. Nederst i mappen lå et håndskrevet notat – på tysk.

«Kjære søster i Herren. Vi overlater i Din varetekt en liten pike, hvis mor dessverre er død. Faren er norsk, navn ukjent.  Piken heter Angelica Nielsen, f. 14. mars, 1935.

I Guds navn, Din søster Immaculata.»

Navnet Christensen var strøket over og erstattet med Nielsen. Overstrykningen var grundig gjort, men det var mulig å skimte Ch-  og en t – i bakgrunnen.  Likeledes var det siste 3-tallet i 1933 forandret til et 5-tall. Men datoen var den samme – den samme som i brevet fra Helle! Han hadde husket riktig, fra den gangen han sorterte alle disse papirene, men da hadde han bare betraktet det som en vanlig retting av skrivefeil.

Men –  når han nå så nøyere etter, la han merke til at rettelsene var utført med en annen penn og annet blekk – riktignok av samme farge. Søster Amelia hadde åpenbart fått beskjed om at barnets identitet måtte holdes hemmelig og hadde gjort et par forandringer for å skjule den ytterligere. Jenta var gjort to år yngre enn hun egentlig var.

Til nå hadde han skjøvet betydningen av sin oppdagelse i bakgrunnen av sin bevissthet. Nå slo den ned i ham med full kraft, og han brast i fortvilet gråt. Han la armene på skrivebordet, hodet på armene og gråt så han hikstet. Bak gråten lå nok sorgen over at han nå visste at Helle var død, men det var noe annet som gjorde ham virkelig og dypt fortvilet.

Det var slik Karin fant ham. Hun banket kort på døren og gikk inn uten å vente på svar, slik hun pleide å gjøre. Hun ble forferdet da hun så den hulkende Johannes. Det var første gang hun hadde sett ham gråte.

– Johannes, kjære deg, hva er i veien? Hun la en trøstende hånd på skulderen  hans, deretter strøk hun ham over hodet. – Har du fått dårlige nyheter, elskede? Er noen i familien død?

Det gikk enda noen lange sekunder før Johannes løftet det tårevåte ansiktet og så motløs på henne. Han svelget, men det kom ikke et ord fra den skjelvende munnen. Stumt reiste han seg og gikk bort til den lille vasken. Der skylte han ansiktet i kaldt vann, og tørket seg med et lite, rosa håndkle, mens han stirret ettertenksomt og tungsindig inn i speilet.

Langsomt gikk han tilbake til skrivebordet, tok opp brevet fra Helle og rakte det til Karin, uten å se på henne.

Hun leste det fort igjennom. – Så denne kvinnen, som du – mmmm – gjorde med barn den gangen – hun er død? Han nikket. – Det må ha vært trist å få vite, vennen min. Men – på den annen side – datteren din – og hennes – hun lever. Så flott, Johannes! Hun ber deg finne henne, – men det blir selvsagt vanskelig, tror du ikke?

Fremdeles uten å svare, rakte han henne det korte brevet fra den tyske nonnen. Først leste hun gjennom det og skjønte ingenting. Ikke før hun leste det en gang til, da gikk det plutselig et lys opp for henne. – Vår – Angelika – er – – – ?

Johannes nikket og prøvde å svelge klumpen i halsen. – Angelika er – er – – han klarte  ikke å få frem de siste ordene. Han så bare fortvilet på Karin. Det var hun som fullførte setningen for ham.

– Angelika er datteren din? Så flott, Johannes! Hun kommer til å bli strålende lykkelig!

Hun snudde seg og løp ut av døren. Johannes satt trist og fortvilet tilbake. Han hadde gjort sin egen datter gravid – to ganger!. Han tvang seg til å forme ordet i tankene, formet det lydløst med leppene: Incest! Det mest forbudte av alle seksuelle forhold! Han hadde klart å motstå Annas kjælne tilnærmelser – hittil – selv om det hadde holdt hardt, måtte han innrømme for seg selv. Likevel var hun fremdeles jomfru, ihvertfall.

Men – hans elskede Angelika! Kanskje ville hun bli glad, slik Karin mente, men han ville nok aldri mer få holde den nakne, lidenskapelige, livsglade jenta i armene sine – ikke på den måten.

Nedslått og med klump i halsen stirret han ut av kontorvinduet. Ute på tunet løp noen glade småjenter omkring og lekte sisten. Borte ved låveveggen lekte noen andre med en ball – blant dem den datteren som han hittil hadde trodd var hans eldste. Han hørte latteren og de små hylene deres gjennom det lukkede vinduet. Vanligvis pleide han å glede seg over at jentene hans trivdes så godt og lekte så fint sammen. Men akkurat nå klarte han ikke å tvinge frem et smil engang.

døren ble åpnet på vid vegg og Angelika kom busende inn i rommet. – Karin sier at – at du er – – ? Hun stanset da hun så Johannes’ alvorlige og triste ansikt. – Er det ikke – – ?

Han rakte henne brevet. – Din mor døde av kreft i 1944. Dette er det siste brevet fra henne.

Hun leste raskt noen linjer, så kikket hun opp. – Var hun dansk? Johannes nikket. Angelika leste brevet ferdig. – Men – men jeg heter ikke Christensen, jeg heter Nielsen. Og – og denne Angelica – med c – hun er jo to år eldre?

Johannes rakte henne det andre brevet. Angelika leste fort gjennom det også. Alle jentene hadde fått tyskundervisning av søster Amelia, og det hadde Johannes fortsatt med, selv om det språket selvsagt ikke var særlig populært like etter krigen.

Hun sank ned i sofaen og leste det første brevet om igjen. – Het jeg – Hanne – – før?

Johannes nikket. – Du er døpt Inger Johanne, men som du ser av brevet, mamma’n din drev med farlig arbeid før og under krigen, og for at du skulle være trygg, sendte hun deg fra seg og ga deg et nytt navn.

Angelika så ned på brevet hun holdt i hånden. – Og – og du – kjente henne da du var gutt? – – og du – – ?

Johannes svelget og strøk en hånd over øynene. – Jeg var tretten år, og din mor var min første, store kjærlighet, Angelika. Hun var en – fantastisk kvinne, hun var modig og varm – og strålende vakker – akkurat som du!

Hun hadde reist seg og sto nå like foran ham. – Og dere – lå med hverandre? Johannes nikket, men det var som hun ikke la merke til det, – og hun ble gravid? – med meg? – og hun skriver at – at jeg – er ditt barn?

Han nikket, og tårene piplet frem i øyekroken igjen. Plutselig kastet hun seg om halsen på ham. – Pappa! jublet hun. – Jeg har funnet igjen pappa’n min! Er det ikke fantastisk, Johannes? Er du ikke glad? Hun kysset og klemte ham i vill begeistring, så snudde hun seg mot Karin. – Karin – er det ikke fantastisk? Jeg har en pappa! Hun løp bort til venninnen og klemte henne hardt. – Å, jeg er lei for det, Karin! Jeg har funnet pappa’n min, men – det har ikke du. Men – du er søsteren min likevel, så! Vi deler ham – du og jeg!

Hun snudde seg mot Johannes, og først nå la hun ordentlig merke til ansiktsuttrykket hans. – Du – du er lei deg for at mamma er død, ikke sant? Det er jeg også, men – det er jo lenge siden, da. Du er vel glad for at du har funnet datteren din, ikke sant – pappa?

Johannes nikket stumt, men sa ingenting. Karin tok over. – Han er nok glad for at han har funnet datteren sin, Angelika, men han er redd for at han har mistet en kjæreste.

Angelika så uforstående fra den ene til den andre. – Mistet en kjæreste? Hva? Vil du ikke ha meg – som kjæreste – lenger? Vi som har barn sammen? – snart to stykker? Hun la hånden på magen sin, som bare såvidt var begynt å bli rundere. Nå kom tårene frem i øynene hennes også.

– Det er nettopp det, jenta mi, sukket Johannes. – Far og datter har ikke lov å være kjærester, det er straffbart, skjønner du. Det kalles incest – blodskam. I gamle dager var det dødsstraff for slikt, til og med.

Angelika hadde alltid vært kvikk i tankegangen. – Pappa – Johannes – hvor mange er det som vet om dette? Hun ventet ikke på svar. – Det er du, – Karin – og jeg, ikke sant? Johannes nikket, og Angelika snudde seg mot venninnen. – Karin, har DU tenkt å fortelle om dette til noen, hvis jeg ber deg om å la være?

– Selvsagt ikke, Angelika, forsikret Karin og la hånden på armen hennes. Hans lyshårede datter snudde seg mot ham og boret det blå blikket inn i hans. – Og du, pappa – Johannes, – har du tenkt å spre den glade nyheten til Gud og hvermann?

Akkurat da lignet hun slik på Helle, slik hun hadde sett ut da hun måtte bryte forholdet, at han fikk en klump i halsen igjen. Han ristet på hodet igjen. – Nei, Angelika, det har jeg ikke.

Hun smilte triumferende. – Der ser dere. Problemet er løst – hvis det noen gang har vært et problem. Så lo hun, høyt og frydefullt. – Og jeg som trodde vi kalte opp lille Hanne etter DEG – Johannes – og så har vi oppkalt henne etter meg – også!

Hun så fra Karin og tilbake til Johannes, og det vakre ansiktet strålte av glede. – I kveld finner jeg frem noe godt å spise og drikke, og så feirer – vi tre – at jeg har funnet pappa’n min igjen, – og deretter, – hun fniste ertende, – deretter skal jeg finne ut hvordan det er å – knulle med faren min – for første gang! Hun kikket på Karin, blunket, og dermed brast begge to ut i latter og omfavnet hverandre.

– Det vil jeg gjerne finne ut også! lød det fra døråpningen. Alle tre gispet høyt og fór sammen. – Anna! – det hørtes som et trestemt kor.

Den unge jenta tok et skritt inn i rommet med skinnende øyne. Blikket hennes var stivt festet på Angelika. – Er du – søsteren min? Stemmen hørtes både håpefull og vantro. Angelika nikket smilende. – Det er jeg, Anna. Johannes er pappa’n til både deg og meg.

Anna både hylte og hulket av glede da hun kastet seg i armene hennes. – Ååååååå, Angelika, og jeg som – som liker deg så GODT! Tenk at du er – storesøsteren min! Hun strakte seg på tå og kysset henne over hele ansiktet. Over skulderen hennes fikk hun øye på Karin, rev seg løs og styrtet bort til henne. – Karin, jeg skulle ØNSKE at du også var søsteren min, altså! Jeg er så – så veldig, veldig, VELDIG glad i dere, begge to!

Karin lo og omfavnet henne varmt. – Jeg tenker pappa’n din er glad til for at han ikke har flere barn, jeg!

– Men nå får han snart et nytt et – med eldstedatteren sin! Anna kniste og klappet på magen til Angelika. Så kikket hun bort på Johannes med et ertende smil. – Altså – i natt skal du vise både Angelika og meg hvordan det er å pule med pappa’n vår!

Johannes visste ikke hva han skulle svare, han følte at – enda en gang var det jentene som tok kommandoen. Men Angelika kikket bort på bestevenninnen sin og blunket.

– Anna og jeg deler på ham i natt – etter at vi har feiret skikkelig, alle fire – men i morgen natt skal du få ham helt for deg selv! Er det en avtale?

Karin nikket og blunket tilbake. – Avtale! Så lyste hun opp. – Det passer egentlig glimrende – i morgen har jeg faktisk eggløsning!

Johannes var den eneste som ikke deltok i latteren som fulgte.
,
–   Slutt   – ihvertfall nesten – – –
Læs fortsættelsen

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (35 har stemt, 4,89 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

4 kommentarer

  1. Lancelot

    03/08/2017 kl 9:03

    Hæh? Stopper denne nå, før han får tatt datteren??
    Her burde da vært minst et kapittel til!! Kanskje en egen historie om far og døtre under kategorien incest/familie?
    Takker for hjelp til å finne fram, gleder meg til del 2, 3+++ (kun lest første og siste)

    0
    • OnkelWaldo

      03/08/2017 kl 9:28 - som svar på Lancelot

      Ja, hehe – jeg liker å overlate NOE til lesernes fantasi også – og natten med Angelika og Anna ville likevel ikke ha vært nok til et helt kapittel. Pluss, da måtte jeg ha “spelled it out”, så å si. Men takk for at du vil lese hele serien. Gi gjerne en samlet kommentar når du har kommet igjennom alle kapitlene.

      0
  2. Den gamle jumfru

    25/07/2017 kl 8:16

    Igen må jeg sige tak for en meget god historie, og meget godt skrevet også. 🙂

    Måske skulle Angelika (Hanne) tage en tur til Danmark for at besøge sin bedstemor, Margrethe…

    Jeg kommer til at fortsætte med at læse de to sidste kapitler, så ser vi hvad den næste historie bliver. 🙂 Glæder mig. 🙂

    2+
    • OnkelWaldo

      25/07/2017 kl 14:20 - som svar på Den gamle jumfru

      Takk for rosende ord nok en gang! Og hvis historien hadde fortsatt, ville både Johannes, Angelika OG deres to barn ha tatt turen til Danmark for å besøke fru Mortensen. Dog uten å fortelle henne at Johannes er Angelikas egentlige far! ?

      1+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.