Johannes 12 – Surprise party

Så svingte hun seg over ham, plasserte de slanke lårene på hver side av ansiktet hans i en taus oppfordring

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
1954 – juni

–  Så det var Cecilia som ringte, altså? De to assistentene hans nikket og smilte. – Vi er invitert til et «surprise party» om to dager. Johannes rynket brynene ettertenksomt.

– Hmmmm, jaså. Og hun sa ingenting om hva denne – overraskelsen – kunne være for noe? Karin ristet på hodet. – M–hmmm. Men hun sa at vi skulle ta med barna våre.

– Alle sammen? utbrøt Johannes forskrekket. Angelika kniste. – Nei, bare VÅRE – altså Jenny og Hanne.

– OK, det var da enda godt – men de er jo ganske små, da. Det er jo nok av folk her til å ta seg av dem for en dag. De to smårollingene til Karin og Angelika var blitt skikkelig degget og kjælt med av så å si alle jentene på barnehjemmet.

– Jada, men Cecilias Hans Christian er jo bare ett år eldre, innskjøt Karin, – så da kan de jo leke med hverandre. Så blir det et lite barneselskap også.

– Javel, da, brummet Johannes og kikket på klokka. – Da har vi vel gjort unna det viktigste for i dag, jenter. Takk skal dere ha. Han skottet opp på sine to smilende assistenter. – Ehmm – kanskje dere stikker oppom en tur? – etter kveldsmaten?

Karin kikket på Angelika og blunket, deretter kniste begge to og ristet på hodet samtidig. – Nei, i kveld får du annet besøk, så det er nok best vi holder oss borte.

Johannes var forbløffet, han hadde ikke gjort noen avtale. – Hhhh – hva? – hvem da?

– Kåte Ellen, kniste Angelika. – Hun kom til oss etter lunsj og beklaget seg over at hun ikke hadde fått pikk på over to uker. Hun furtet for at vi la beslag på deg hele tiden – «og er det ikke en av dere to, så er det Marit – eller hun kåte, lille Inger!» hermet Angelika, og Karin brast i latter.

Johannes lo med, men han følte seg litt forlegen for at de to så ut til å ha full oversikt over sexlivet hans.

– Vel, mmm – jeg har jo ikke forsynt meg SÅ grådig av jenteflokken da, forsvarte han seg. – Det er dere to som er yndlingene mine, vet dere – og så har jeg selvsagt – mmm – kost meg litt med Ellen – og –

– – og Inger – og Marit – og Rannveig og Ragnhild, som det fra Karin.

– og Cecilia, supplerte Angelika smilende.

Johannes rødmet. – Vel, det var jo en HELT spesiell situasjon med Cecilia, da – og veldig kortvarig – og Ragnhild har jo reist  – for lenge siden, Rannveig flyttet nå for litt siden – – og de andre, de – – vel, de HAR faktisk bedt om det, alle sammen – og et par har – ja så å si TIGGET om det, og – og – —

– – – og du hadde ikke hjerte til å si nei, kniste Karin ertende. – Nei, akkurat, smilte Johannes takknemlig. – Der og da følte jeg  at – at det ikke var – riktig av meg å si nei.

– Og der og da sto pikken i givakt og ropte – ja! JA! skrattet Angelika, og Karin lo med. Johannes kremtet, rød i hodet. – Vel, hmmm, så drar vi avgårde – tidlig på fredag , da, hva?

Begge nikket, og Angelika kunne ikke dy seg for å komme med en avskjedsreplikk: – Sørg for at kåte Ellen er skikkelig øm i musa i morgen, da – så kanskje vi får se henne smile igjen!

FREDAG MORGEN dro de avgårde i god tid før frokost, for å slippe oppstyr og for mange spørsmål. Karin satt i baksetet og småpratet og lekte med ungene, og Angelika satt ved siden av ham i forsetet.

Året før hadde Debbies tyske ektemann skaffet barnehjemmet en flunkende ny Mercedes, en 170S, som både var mye lettere å kjøre og billigere i drift. Likevel var det en staselig bil, som fikk mange beundrende blikk i det som fremdeles var bilrasjoneringens etterkrigs-Norge.

Turen forløp uten uhell. Barna sov en del av veien og holdt seg ellers beundringsverdig rolige. Da de parkerte i oppkjørselen til Caspars fornemme bolig, oppdaget de at det var ganske mye liv på plenen utenfor. Tre småjenter og to gutter i 4-5-års-alderen hadde det svært så morsomt på den velpleide gressmatten, mens en større jente, 11-12 år, kanskje, sto litt for seg selv og betraktet det hele. Antagelig følte hun seg litt for stor til slik lek, tenkte Johannes.

Ungene til Karin og Angelika løp bort til de andre så snart de hadde kommet ut av bilen. Mødrene satt ved et hagebord og drakk te. Cecilia var en smilende vertinne, nå reiste hun seg og kom mot sine nye gjester. – Velkommen, bestyrer Christmann, kniste hun, før hun kysset ham –  på kinnet denne gangen. Så omfavnet hun Karin og Angelika. – Nå må dere komme og hilse på de andre gjestene mine, smilte hun og blunket. – De – ehh – vi – har faktisk alle noe til felles – og jeg tror du kjenner dem fra før, Johannes!

Johannes hadde forlengst gjenkjent Rigmor, som reiste seg og ga ham et kyss og en god klem. Det var ikke SÅ lenge siden sist, han var nøye med å gjennomføre regelmessige tannlegesjekker på alle jentene sine. – Hei, Rigmor, hyggelig å se deg uten tannlegekittelen, smilte han og blunket. Rigmor rødmet, de HADDE hatt noen små sidesprang i løpet av de siste årene også, selv om  hun tilsynelatende var lykkelig gift.

– Kom og hils på de andre også, insisterte Cecilia. – Du kjenner dem jo, alle sammen – ganske intimt også! hvisket hun i øret hans og smilte lurt. Det var bare Rigmor som kunne høre det, og også hun smilte – var det ikke et litt konspiratorisk blikk som ble utvekslet mellom de to? undret Johannes.

Nå var også de andre mødrene kommet bort til dem, og Johannes oppdaget til sin store forbauselse at – – Du verden! brast det ut av ham. – Christine! – dermed fikk han en heftig omfavnelse og et tungekyss. Men hun ble snart skjøvet til side av  – Barbara! – stammet han – mmmmffff! Også hun stakk tungen inn i munnen hans og presset den slanke kroppen inn mot hans – herregud! – hva vil Karin og Angelika si til dette? – hun har fremdeles kropp som en tenåring – de spisse brystene! – så, før han fikk summet seg, kom Debbie! Hun kysset ham også, varmt, sanselig og inderlig, og den yppige, modne kroppen tente ham ytterligere.

Men det gikk en varm bølge gjennom ham da han fikk øye på Ragnhild også. Han hadde besøkt henne ganske regelmessig etter at hun flyttet til søsteren, og hver gang hadde hun vært like lidenskapelig som da hun bodde på barnehjemmet. – Ragnhild! mumlet han og kysset henne varmt. – Går det bra med deg?

Hun nikket, smilte og rødmet litt. – Veldig bra, Johannes, takk. Vi har det sååå bra sammen, lille Annie og jeg – og Ruth, selvfølgelig. Han hadde hilst på hennes vakre søster også – flere ganger – men hun holdt alltid en høflig, men vennlig avstand.

Men dermed hadde alle hilst grundig på ham, og han kunne sette seg ned og puste ut. De lidenskapelige hilsenene hadde gjort ham helt fortumlet. Nå satt de i en tett ring rundt bordet og smilte ertende til ham. Karin og Angelika holdt seg litt i bakgrunnen, så han, men de så ikke ut il å være hverken sure eller sjalu. Han begynte å mistenke at Cecilia hadde forberedt dem på hvem som skulle komme og at noe slikt kunne skje.

– Det var sannelig – ehh – lenge siden – og for en overraskelse! fikk han endelig stammet frem. Dere – kjente vel ikke hverandre fra før? – jeg mener – før dette selskapet? Bortsett fra Barbara og – Rigmor, kanskje? Ja, og Ragnhild og Cecilia, selvfølgelig.

– Joda, smilte Rigmor, – vi har faktisk kjent hverandre ganske lenge, vi. Vi har en aldri så liten – venninneklubb, men det er sjelden at ALLE kan treffes så ofte, fordi Debbie jo bor i Tyskland – og Karin og Angelika – der oppe hos deg.

Johannes så på de smilende ansiktene,  forvirret og overrasket. Var – Karin og Angelika også med i denne – venninneklubben? Nå var Caspar kommet til, og slo ham vennskapelig på skulderen.

– Nå, bestyrer Nyhus, humret han – hvordan er det å se igjen alle sine gamle sengekamerater – så å si samlet til én bukett?

– Nyhus? Johannes var for fortumlet til å fatte poenget i spøken med det samme. Cecilia smålo og blunket til ham. – Du som er så språkmektig, Johannes? – Casanova – Casa Nova – det blir Nyhus på norsk.

De andre kvinnene rundt bordet smålo, de også, og Johannes smilte, litt beskjemmet. – Ehhh, selvsagt vet jeg det, men – – akkurat i den sammenligningen faller nok jeg sørgelig igjennom.

– Nåvel, gode venn – du har fremdeles mange år på deg til å forbedre statistikken, humret vennen. Så pekte han bort på de lekende barna. – Første gang du har alle ungene dine samlet også, ikke sant? Synes du ikke de leker fint sammen?

Johannes smilte og slappet av litt i stolen. – Vel, det er jo ikke mine barn, ALLE, da, Caspar.

– Hvert eneste ett, vennen min! Det var Rigmor som smilte skøyeraktig til ham. Han så forbløffet på henne. – Ikke – ikke – – – ? Hun nikket, og han hørte dempet knising fra de andre. – Det fikk følger – det korte og hektiske – gjensynsnummeret – som vi hadde på kontoret mitt, ja.

Johannes var som lamslått. Han snudde hodet og så på Cecilia, som satt ved siden av ham. Hun svarte straks på det uuttalte spørsmålet hans. – Da jeg ble atten år for tre år siden, da spurte Caspar om jeg ville gifte meg med ham, som du vet. Og da syntes jeg at jeg måtte fortelle han at jeg TRODDE at jeg allerede var gravid da jeg kom hit første gang.

Caspar tok over. – Og da måtte jeg fortelle henne at jeg VISSTE hun var det – at lille Hans Christian ikke kunne være mitt barn, smilte han. – Jeg fikk nemlig kusma like etter puberteten, så jeg har aldri kunnet bli far. Så jeg skylder deg en stor takk, gamle venn. Nå har jeg en arving – og gutten har åpenbart gode gener også. Han er en liten skarping – så det har han nok etter sin mor! gliste han og blunket. Det ble alminnelig latter rundt bordet.

– Vi – altså min mann og jeg – er også veldig takknemlige, Johannes. Det var Debbie som smilte mot ham fra tvers over bordet.  Før hun fortsatte, lot hun blikket gli rundt bordet. – Og hvis du synes vi er svært åpenhjertige, så er det fordi vi – åtte – kjenner hverandre ganske godt etter hvert. Vi møtes så ofte vi kan, vel – med Karin og Angelika blir det jo mest telefonkontakt, da, siden de er så sjelden her i byen, De andre kvinnene nikket samtykkende.

– Du skjønner, Johannes, – allerede da jeg giftet meg med Heinz, visste jeg at han var homoseksuell. Johannes gjorde store øyne, men de andre visste det åpenbart allerede. – Han har en kjæreste som han har vært sammen med i mange år, før han traff meg, faktisk, og det må han selvsagt holde strengt hemmelig, men han trengte en kvinne i de kretser han ferdes, forstår du. Så – hun smilte litt skøyeraktig, – jeg har alltid hatt lov til å ta meg elskere, så lenge jeg er diskret og ikke lager skandale. Men – jeg har faktisk bare hatt Caspar – og deg, så jeg har vært svært så skikkelig – nesten dydig, kniste hun og de andre lo med.

– Jeg visste også at Caspar ikke kunne få barn, fortsatte Debbie, – men Heinz ønsket seg en sønn – og så traff det seg så heldig at – akkurat den natten du overnattet her – sammen med dine to – – venninner – ny, dempet latter rundt bordet – da hadde jeg eggløsning. Altså – hun strakte hånden ut mot Johannes – misforstå meg ikke, – jeg VAR sjarmert av deg allerede da du møtte opp på kontoret, så – selv om jeg IKKE hadde vært fertil akkurat da, så ville jeg nok ha prøvd å – forføre deg likevel. Men – så passet det altså så glimrende at jeg ble gravid med en gang, Nå smilte hun ertende. – Det var jo SÅÅÅÅÅÅ heldig at disse to unge skjønnhetene ikke hadde klart å – – melke deg HELT tom!

Denne gangen brast alle ut i hjertelig og høyrøstet latter, og Johannes måtte le litt, han også, selv om han var litt fortumlet av alle avsløringene. Så brøt Christine plutselig inn – hun hadde holdt seg taus helt til nå. – Det er bare Anna som vet at du er pappa’n hennes, Johannes, de andre jentene har tenkt å vente med å fortelle noe til barna blir større. Men jeg er skilt, og Anna er blitt tretten år, så hun vet det.

Hun så bedende på ham. – Jeg skulle ønske du ville snakke litt med henne mens du er her, Johannes. Da hun var liten, så trodde hun selvsagt at Carl Bernhard var faren hennes. Men han var alltid kald og fjern mot henne, så da jeg ble skilt – for tre år siden, da fortalte jeg henne sannheten. Og siden da har hun inderlig ønsket å treffe deg – og bli kjent med deg.

Johannes tok hånden hennes. – Selvsagt vil jeg gjerne det, Christine. Han ristet på hodet og så på de andre. – Dette ble litt – overveldende, jenter. Svært hyggelig, men også – svært overraskende, ja – nesten sjokkerende! Jeg føler meg helt fortumlet, her jeg sitter. Plutselig har jeg – – mange flere barn enn jeg var klar over!

Caspar la hånden på skulderen hans og skrattlo. – Du kan ta det helt med ro når det gjelder Cecilia, ihvertfall, Johannes. Hun kommer ikke til å kreve deg for noe barnebidrag.

Det ble latter rundt bordet igjen, og Christine smilte til ham. – Ikke jeg heller, Johannes. Jeg driver min egen kjolesalong nå og gjør det svært bra. – Og jeg har en glimrende jobb, istemte Barbara, – og tjener antagelig ti ganger så mye som du gjør! – Og tannleger tjener også ganske bra, som du vet, supplerte Rigmor. – Så selv om jeg står midt oppe i en skilsmisse, – så –  HVA? brast det ut av Johannes, – – så kommer jeg ikke til å kreve deg for noe, jeg heller, fullførte hun smilende.

Johannes kikket over skulderen og så at Anna nærmet seg forsiktig. – Mamma, jeg tror de småtassene begynner å bli sultne, kom det,  med en lav og behagelig stemme. Hun kikket litt sky bort på Johannes og trykket seg inntil moren.

Cecilia reiste seg straks og erklærte: – Jeg har dekket på til de små inne i den ene salongen. Pølsene er varme, brusen er kald, og deretter blir det iskake. Mødrene reiste seg og ropte på ungene, som straks stormet mot inngangsdøren. Christine la armen kjærlig rundt datteren og klemte henne. – Dette er Johannes, pappaen din, som jeg har fortalt deg om, Anna. Du er faktisk oppkalt etter ham, og han vil svært gjerne bli kjent med deg.

Hun skjøv jenta i retning Johannes. Anna tok et skritt mot ham og strakte frem hånden, mens hun smilte sjenert. I stedet for å ta hånden hennes, bredte Johannes ut armene og til sin glede så han det søte ansiktet lyse opp i et lykkelig smil, og hun gikk rett inn i favnen hans. Johannes fikk en liten klump i halsen da han følte det myke kinnet mot sitt eget. – Anna! hvisket han, – jeg skulle så inderlig gjerne ha møtt deg før!  Du har jo blitt så – stor! Hun kniste i øret hans, klemte ham hardt og sank villig ned på fanget hans. Ut av øyekroken så han Christine smile fra øre til øre, lykkelig over at far og datter endelig hadde funnet hverandre.

– Jeg stikker inn og henter litt å spise til dere, jeg, forkynte hun og reiste seg. – Vil du ha kaffe, Johannes?

Han nikket såvidt over datterens kastanjebrune lokker og smilte. – Ja takk, Christine, fint, det. Han ble sittende og stryke datteren over håret, nesten ubevisst merket han seg hennes kvinnelige tyngde og de små, spisse brystene som presset mot mageregionen hans. Han regnet fort etter. Anna var fylt tretten for bare en snau måned siden,  fant han ut. Og han hadde ikke møtt henne før nå! De andre små, som nå satt inne og proppet seg med pølser og brus, hadde han ikke engang hilst på, bortsett fra Ragnhilds lille Annie og Cecilias – og nå – hans egen! – Hans Christian. Plutselig forsto han hvorfor gutten hadde fått nettopp det navnet også!

Anna løftet hodet fra brystet hans, og han så at det glimtet i tårer på kinnet hennes. – Gråter du, jenta mi? spurte han ømt og strøk fuktigheten bort. Hun nikket og smilte. Kastanjebrunt hår – som moren hadde, men øynene var blå, som hans egne. – Fordi jeg er så glad! mumlet hun lavt. – Kan jeg få lov å kalle deg – pappa?

Johannes kysset henne mykt på pannen. – Selvfølgelig kan du det, Anna! Jeg ER jo pappa’n din – og det er jeg veldig glad for! Jeg skulle bare ønske jeg hadde kjent deg før, og så skulle jeg ønske vi kunne bli bedre kjent  – nå som vi har møtt hverandre.

Hun klemte seg inn til ham igjen. – Jeg også, hvisket hun mot brystet hans. – Men – du bor så langt borte, – og vi – mamma og jeg – bor her i Oslo!

Plutselig slo en tanke ned i ham. Det var juni – skolen var snart slutt – – Han løftet haken hennes og så henne inn i øynene. – Anna – det er snart sommerferie – to måneder – kunne du tenke deg å komme til meg da? – så vi kan være sammen i sommer?

Anna jublet og hoppet på fanget hans, så klemte hun ham så hardt at han nesten mistet pusten. – Ååååå jaaaaa! – hun strålte mot ham, og plutselig minnet hun ham om hans egen lillesøster, Else Britt, som han ikke hadde sett på mange år. – Mamma har alltid så mye å gjøre med forretningen, smilte hun, – og det er så kjedelig her i Oslo om sommeren!

Nå var Christine kommet tilbake med et brett. – Mamma! strålte Anna, – pappa har spurt om jeg vil være hos ham i sommer. Kan jeg det, vær så snill, mamma?

Christine ble åpenbart glad, hun også.  – Selvfølgelig kan du det, jenta mi. Det passer glimrende, egentlig, for jeg må reise en tur til Paris og London i sommer, og gjøre noen innkjøp for salongen min. Det er vanligvis ganske hektisk på sånne turer, så det ville blitt lite hyggelig for deg å være med, uansett. Hun så på Johannes. – Du drar oppover i morgen, ikke sant? Har du plass i bilen?

– Ehh, jaaa, det har jeg nok stammet Johannes. – Men – skolen hennes, da?

Christine viftet avvisende med hånden. – Årseksamen er de ferdige med, og den siste uken er det ikke noen skikkelig undervisning, likevel. Og selv om det skulle være det, så er Anna en av de to flinkeste i klassen, så hun går ikke glipp av noe. Jeg skal snakke med overlæreren også, han er en grei kar.

Anna jublet igjen, hoppet opp fra fanget hans og kastet seg om halsen til moren, som klemte henne godt inntil seg. – Jeg er så glad for at du vil bli nærmere kjent med pappa’n din, Anna, smilte hun ømt og strøk datteren over det vakre håret. – Og der oppe er det nok mange jenter på din alder også, så det kommer sikkert ikke til å bli kjedelig.

– Men jeg skal være sammen med pappa hele tiden, så! sprudlet Anna og klemte seg inntil ham igjen.  Johannes strøk henne over det lange, myke håret, mens han tenkte at han kanskje hadde vært FOR spontan, FOR overilet? Hvis den begeistrede, unge jenta gjorde alvor av «trusselen» sin, hvordan skulle det da gå med sexlivet hans? Anna måtte selvsagt få gjesterommet i bestyrerboligen, og han kviet seg ved tanken på å ta jenter inn i sitt eget soverom så lenge hun bodde der. Vel, både Karin og Angelika hadde hvert sitt rom nå, som de riktignok delte med de små barna sine, Rannveig hadde nylig reist fra barnehjemmet, Ellen og Inger bodde på samme rom, mens Marit delte rom med Turid, som – som IKKE hadde vært i sengen hans. Jaja, det ordnet seg vel på et vis.

Utover ettermiddagen ble de voksne sittende og prate sammen, og lille, veslevoksne Anna vek ikke fra fanget til pappa’n sin. Det hadde ikke Johannes det minste imot, han var ennå ikke kommet over at han hadde en så – ikke akkurat voksen, men – stor – datter. Imens lekte de minste barna så ivrig og intenst sammen at da det var tid for kveldsmat, var de så stuptrette at de nesten sovnet ved bordet. Mødrene lot dem få okkupere den enorme himmelsengen i «brudesuiten» for natten, og det var stor stas for de små å få sove sammen. Deretter ble Caspar og Johannes overlatt til seg selv, for det var svært sjelden at de åtte venninnene hadde anledning til å ha et møte der alle var til stede samtidig.

Da Johannes hadde fått glasset i hånden og sank ned i en behagelig lenestol, pustet han ut og så på vennen. – Dette ble nesten for mye for meg, gamle venn! erklærte han og nippet til konjakken.  – Utrolig mange nye inntrykk – og overraskelser – på en gang!

Caspar humret og blunket til ham. – Det kan fort komme enda flere overraskelser, kamerat, så – du er vel gammel speider, ikke sant? – vær beredt!

Johannes smilte, og blunket spøkefullt. – Ja, jeg var guttespeider til jeg var tretten år, og deretter ble jeg – jentespeider!

– Akkurat det tviler jeg ikke et øyeblikk på, skrattet universitetslektoren. – Forresten, du er vel klar over at Cecilia akkurat er ferdig med det første året på medisinstudiet?

Johannes gjorde store øyne. – Allerede? Og da hun flyttet inn her, hadde hun ikke engang realskoleeksamen!  Gratulerer, Caspar, det er din fortjeneste.

Vennen ristet på hodet. – Nei, det er helt og holdent Cecilias fortjeneste. Jeg har gitt noen tips, javel, og skaffet henne et par privatlærere, og da hun ble venninne med Rigmor, så har nok også det bidratt en del. Men den jenta er skarp, Johannes, så du skal ha takk for at du – prakket henne på meg! Han klukklo, og blunket for å understreke at akkurat det ordet var en spøk.

De pratet hyggelig sammen enda en times tid, men da Johannes undertrykte en gjesp, tømte Caspar glasset og reiste seg. – Jeg har gitt deg soverommet helt borterst i nordfløyen, Johannes. Ha en god natt, og som sagt – vær beredt! Sommernetter er ofte fulle av overraskelser.

Med en hjertelig latter forlot han rommet, og Johannes brukte bare et minutt på å tømme glasset, han også, før han slukket lyset og fulgte etter. Han håpet at jentene hans sov, for han følte at han hadde hatt tilstrekkelig med overraskelser den dagen.

Men – slik skulle det ikke bli! At det lå to nakne – kvinner –  i sengen hans, var ikke nettopp noen STOR overraskelse, men – – Debbie? stammet han. – Og – Rigmor?

De to hoppet ut av sengen og begynte å kle av ham. – Surprise! kniste de i kor. Johannes stammet frem noe usammenhengende, mens de effektive kvinnefingrene befridde ham for hvert eneste klesplagg. – Du ble lenge! klaget Debbie. – Her måtte vi ligge og – kose med hverandre, helt til du kom!

– Du tuller! utbrøt Johannes forbløffet. – Neida, smilte Rigmor ertende da hun smøg av ham det siste plagget. – Debbie har jo så flotte pupper at noen og enhver kan bli fristet.

– Og Rigmor har en særdeles ivrig tunge, kniste Debbie da hun dyttet ham over ende i sengen og begynte å bruke sin egen tunge. Johannes stønnet – inn i munnen til Rigmor, som kysset ham sultent og krevende. Så svingte hun seg over ham, plasserte de slanke lårene på hver side av ansiktet hans i en taus oppfordring, og Johannes lot seg ikke be to ganger. Hårene på venusberget hennes var like silkemykt som han husket det fra så ofte før, og den glinsende klitorisknoppen glinset forventningsfullt. Hun rykket til og hylte da han kilte den med tungespissen. Den unge tannlegen var vidunderlig lett antennelig. Han lot tungespissen gli ertende opp i den trange kanalen og ble belønnet med et gispende stønn og et kjælent – åååååhhh, jaaaaaa, Johannes – –  du – du er så flink – – – !

Det tok ikke lang tid før de sugende leppene til Debbie ble erstattet av noe enda mere klissvått og sugende, og mens Johannes hadde munnen full av det Rigmor hadde mellom bena, hørte han de små stønnende kommentarene fra Debbie, som red ham heftig, så de kraftige lårene klasket rytmisk mot hans egne. – Åhhh, Johannes, det er så – leeeeenge siden! hikstet hun. – Du må – gi meg – åh-åh-åh – en liten bror til – Johanna – mmm, så deilig – pikken din – er – – –

Han greide å slikke Rigmor frem til en rykkende orgasme akkurat litt før også Debbie begynte å jamre seg og klynke, idet musa hennes strammet seg om ham, og han sprøytet opp i henne. Rigmors orgasme var mer høylytt enn Debbies – han husket at han måtte legge hånden over munnen hennes den gangen på kontoret hennes – herregud! – den gangen lille Hans Olav ble unnfanget! – flimret det gjennom hodet hans – og det var samme dag som – – som – –

Da de lå og pustet ut i hverandres armer, spurte Johannes: – Debbie, når er Johannas bursdag?

– 27. mai, smilte hun. De blå øynene møtte hans og glitret skøyeraktig. – Og Hans Olav er født dagen etter, smålo Rigmor ved siden av ham. – Vi har spøkt en del om det, Debbie og jeg – at vi ble befruktet på samme dag, men at det lille rumpetrollet som laget Johanna, svømte litt raskere.

Så reiste hun seg plutselig fra sengen og vinket på Debbie. – Kom – vi trenger skjønnhetssøvnen vår! smilte hun og blunket ertende til Johannes. – Og sengekameraten vår har mye å gjøre.

– Går dere – allerede? Johannes var forbløffet. – Jeg har jo ikke engang knullet med deg ennå, Rigmor! – Du og jeg kan jo kose oss når som helst, Johannes, kniste hun, idet hun smøg nattkjolen over hodet. – Det viktigste var at Debbie fikk sitt denne gangen.

– Slik at Heinz kan få en sønn – og Johanna en lillebror, lo Debbie idet de begge forsvant ut døren.

Da han var alene, ristet Johannes uforstående på hodet. Hva var det Rigmor hadde sagt? –  « – sengekameraten vår har mye å gjøre.» Hva mente hun med det, tro?

Det fikk han snart svar på. Før det var gått to minutter, smøg en slank, liten skikkelse seg inn, kastet nattkjolen på gulvet og hoppet opp i sengen. – Ta-taaaaa! kvitret hun. Så kikket hun smilende ned på lemmet hans, som ikke hadde rukket å falle til ro ennå. – Er han sånn bestandig, eller er han bare glad for å se meg? kniste hun.

– Barbara! stønnet Johannes, men han smilte også. – Du ser akkurat ut som – den gangen du var russ. – Ung og uskyldig, mener du? smålo Barbara, mens hun viftet med en liten pakning.

– Ung, så absolutt – men uskyldig, det har du vel ikke vært siden du var seksten, lo Johannes.

– Fjorten, korrigerte Barbara, mens hun åpnet pakningen. – Nå skal vi se om reklamen snakker sant, kniste hun mens hun rullet kondomet nedover den struttende pikken hans. – «DUrability, Reliability and EXcellence» – som du husker, så stemte ikke det så godt forrige gang.

Johannes grep om de slanke hoftene da hun satte seg over ham og gled sakte og nytende ned på det stive lemmet. – Det er godt å vite at ikke du også ønsker deg – småsøsken – til – den lille – hva var det – han – het igjen? hikstet han, for Barbara hadde allerede satt i gang hoftene med hissige, ivrige støt.

– HUN, rettet Barbara, og øynene gled halvt igjen. – Hun heter – Jeanne – oppkalt etter – pappa’n sin – – pludret hun videre, mens øynene gled halvt igjen og rytmen ble heftigere og hissigere – – født i Sveits, som du husker, så – – -mmmmm, skjøøøøøønt – – så hun fikk et franskklingende navn – – Hun var rød i ansiktet nå, og pusten kom i hivende hikst. Johannes husket at hun så å si aldri sluttet å skravle, selv når hun ble hamret ned i madrassen og det var like før det gikk for henne – – – ahhhh, akkurat som før – – Johannes – vi knuller – så godt sammen! peste hun, og den vesle blonde hårdusken hennes møtte hans igjen og igjen, slik den hadde gjort så ofte i studenttiden. – Og jeg – er en – travel – forretnings- – – ahhhhh – aiiiii – forretningskvinne, så – så jeg har – mer enn nok med – med henne, stønnet hun, og de små brystknoppene kilte innsiden av hendene hans, mens hoftene stadig arbeidet like frenetisk.

Den vesle rumpa var like fast og fin som han husket den, brystene likeså, men kanskje ørlite større – på grunn av amming, gikk han ut fra – og musa var like kåt, like trang og hissende som dengang.  – Åååååhhh, Johannes, hikstet Barbara mens det blussende ansiktet var like over  hans og pusten kom i hese gisp, – du – du må besøke meg – så ofte du kan  – ahhhhhh – når – når du er – i byen!

Johannes la armene om den slanke, aktive jentekroppen. – Det skal jeg – gjøre – Barbara, peste han, og tenkte på Rigmor, som snart var ferdig skilt, som bodde for seg selv –  – «du og jeg kan jo kose oss når som helst, Johannes» – det kunne bli en ganske travel og hektisk tid fremover, tenkte han idet Barbara plutselig stønnet inn i øret hans og skrek ut i ekstatisk fryd: – åååååhhhh, nå KOMMER jeg, Johannes! – – det – det – det GÅÅÅÅÅÅÅR – så deiliiiiiiiig – – – ! – og han kjente hvordan krampene jóg gjennom den smidige, skjelvende kroppen, før hun falt sammen over ham, hikstet og hev etter pusten.

De lå tett sammenslynget i et par minutter – endelig tidde hun stille! tenkte han, og han nøt å kjenne de små rykningene i den trange musa hennes, mens han strøk henne over den jenteslanke ryggen. Barbara løftet ansiktet og smilte, mens hun skjøv venusberget mot ham i et par ertende, små jukk. – Du er like hard ennå, du, Johannes, kniste hun. – Gikk det ikke for deg?

Johannes ristet på hodet og strøk håret bort fra øynene hennes. – Nei, du er jo så innmari lett på avtrekkeren – men som det heter – natten er fremdeles ung, og jenta er vakker.

Barbara reiste seg, han gled ut av henne, og hun kniste. – Ja, de vakre jentene dine står jo formelig i kø, så! Se det –  Durex-en holdt det den lovet, Johannes – selv om det ikke var nødvendig – denne gangen! – Neiiii, ikke gå så fort, da, Barbara! ba Johannes. Hun lo ertende. – Joda, jeg kom ganske fort, så nå går jeg – like fort! Pikken sto fremdeles hamrende stiv, og hun bøyde seg ned og kysset den gummikledde tuppen. – Hold that thought! lo hun, grep nattkjolen fra gulvet, og dermed forsvant hun også.

En gryende mistanke begynte å forme seg i bakhodet hans, og den ble bekreftet da døren åpnet seg nok en gang. – Får jeg lov å komme inn? kniste Christine forsiktig.

– Jeg – og den lille kameraten min – skulle akkurat til å spørre om det samme! smilte Johannes ertende. Christine hadde allerede kastet nattkjolen og krøp på knærne over lakenet mot ham. – For det første er han ikke så liten at det gjør noe, og for det andre blir det ALTFOR varmt for ham, stakkar, med den frakken på! lo hun. Dermed rev hun av det tomme kondomet og kastet det også på gulvet. Så bøyde hun hodet over skrittet hans, og han gispet da han kjente den varme, fuktige, sugende munnen lukke seg om ham. Den kastanjebrune hårmanken var like fyldig og vakker som han husket den, og nå skjulte den aktiviteten hennes fullstendig.

Barbara hadde ikke knullet ham i mer enn ca. ti minutter, men nå begynte det å få sin virkning på ham at han ikke hadde fått utløsning i henne – eller i kondomet. – Christine, jeg – jeg kommer snart! hikstet han og strøk henne over håret. Lynsnart lot hun pikkhodet glippe ut av den ivrig slikkende munnen, satte seg over ham og førte ham inn i seg. – Det kan vi ikke ha noe av! smilte hun og begynte å ri ham, langsomt og dvelende først, så hissigere. – Anna – ønsker seg – også – en lillesøster, peste hun, – eller en lillebror – ååååhhh, Johannes, det – det – DU er – like deilig – som før, du – du må komme og – besøke meg – aiiiiii, åååååååhhhh – nå som jeg – bor alene – –

Johannes kjælte med de fulle brystene hennes, kjente hvor harde knoppene var, og nøt følelsen av den våte fitta som klemte så fast  om ham og gled så rytmisk opp og ned over staken hans. – Åååhhh, jeg kan – nesten ikke – TRO – at det har – det har gått – over tretten  år – siden sist! hikstet hun. – Og jeg – jeg har – nesten ikke – hatt sex – bare – bare veldig sjelden – ahhhhh – i mellomtiden! pustet hun. Hoftene hennes arbeidet stadig raskere og heftigere, og bare etter et par minutter skrek hun ut i krampe, klemte fittemusklene rundt ham så det gnistret for øynene hans, og det begjæret som Barbara hadde tent i ham, men ikke utløst, det sprøytet nå opp i Christine i krampaktige rykk.

Hun stønnet henrykt, sank sammen over ham og klemte ham varmt. Så kniste hun inn i øret hans. – Har ikke vi vært flinke, kanskje? lo hun lavt. – Alt fungerte helt etter planen!

Johannes var forundret. – Vi? Planen?

Christine rullet seg av ham og la seg tett inntil ham med hodet på skulderen hans. – Mmm. Vi i Johannesklubben. Vi la en plan – for i natt.

– Johannesklubben? Han var stadig i villrede. Christine la seg bedre til rette, med det ene, nakne låret over hans, så hun kunne se ham inn i øynene. Nå smilte hun ertende.

– Alle vi som har barn med deg, Johannes, vi har dannet en egen liten klubb. Det er åtte av oss, altså alle vi som var samlet her i dag. Er det noen flere vi burde vite om, kanskje? Hun gned den vesle hårdusken mot låret hans og roterte langsomt med hoftene.

Johannes ristet på hodet. – Ingen som jeg vet om, iallfall. Men – hva var det for en «plan» du snakket om?

Christine smilte igjen. – Jo, du skjønner, som Debbie antydet for deg, så vil hun og mannen hennes gjerne ha et barn til – helst en sønn. Det vil jeg også – som du vet, så blir jeg førti om et par år, og vil gjerne ha barnet før det. Nå har jeg råd til det også, selv om jeg bor alene, og blir jeg gravid, så ansetter jeg en barnepike som kan bo hos meg. Hun kniste og kikket inn i øynene hans. – Kanskje du kan anbefale en av jentene fra barnehjemmet, Johannes? – sånn som du gjorde for Caspar?

Johannes nikket. – Det tror jeg sikkert skal gå bra, Christine. – Å ja, tilføyde hun, så kniste hun igjen, – du kan godt – innvie henne, slik du gjorde med Cecilia, så blir hun kanskje litt mindre nysgjerrig på mannfolk! Eller – nei, kanskje ikke, for – så flink som du er i sengen, så kommer hun bare til å lengte etter mer! Eller kanskje jo! – så kan du knulle oss begge to når du besøker meg. Hva tror du?

Han ristet langsomt på hodet. – Det har jeg – virkelig ikke – tenkt over, Christine.

Hun lo litt og blunket konspiratorisk. – Vel, iallfall så planla vi at – først skulle Debbie nyte godt av – hmmmm – det du hadde å by på,  Rigmor skulle sørge for å hisse deg opp litt ekstra, og så skulle Barbara stå for et – lite mellomspill, så å si – nå kniste hun igjen, – begge de to får jo så lett orgasme – og så skulle jeg få lov til å nyte deg – resten av natten! Ragnhild måtte dessverre dra hjem, men jeg skulle hilse og si at – hun vil svært gjerne ta igjen det tapte når du besøker henne neste gang du er i byen!

Hun strakte seg opp og kysset ham dvelende, og han kjente det begynte å krible igjen. – Johannes, hvisket hun, – hvis jeg IKKE blir gravid i natt, vil du da besøke meg – ehmmmm, helt til jeg BLIR det? Si ja, vær så snill!

Han strøk henne over den nakne, varme ryggen. – Jeg er fremdeles ganske forvirret og fortumlet, her jeg ligger, Christine, men – jeg får vel gjøre så godt jeg kan, da!

– Fint, strålte hun. Så kikket hun ned langs kroppene deres og så at pikken var i ferd med å reise seg igjen. – Jeg ser at han – er enig! lo hun. Så smøg hun den modne, varme kroppen sin over hans, og senket seg ned over ham igjen. Leppene deres møttes, og han kjente tungen hennes, samtidig som han gled dypt inn i henne igjen.

Det var som å gjenoppleve de hete elskovsnettene fra hans tidlige studentår. Mens hun stønnet i øret hans og hoftene deres arbeidet i fullkommen harmoni, tenkte han på ordene hennes: – – “en jente fra barnehjemmet” – –  Ellen var riktig flink med småjentene, visste han, omsorgsfull, varm og hjelpsom  – og SVÆRT flink i sengen!

Den tanken gjorde ham enda kåtere, han trakk lårene hennes helt opp til skuldrene og pløyde seg til bunns i henne så hun hylte høyt av vellyst.  Ansiktet hennes glødet, munnen var halvåpen og glinsende – og virket med ett mye yngre, slik at bildet av”kåte Ellen” blandet seg med Christines i noen svimlende, ekstatiske minutter. Begge to i sengen samtidig! – – den ene ung og het, den andre – moden, varm og villig – og han kjente hvordan den glatte fitta trakk seg sammen rundt ham, han hørte de hulkende hikstene og følte at det dirret i hele kroppen hennes da det gikk for henne igjen. Men nå som han hadde hatt to utløsninger på under en time, forble han like hard inni henne, bevegelsene ble langsommere, inderligere og ømmere, hun klamret seg til ham mens hun stønnet, klynket og hikstet om hverandre, kroppene deres var som to samstemte instrumenter, og da hun gispende steg mot sin tredje orgasme, kunne han endelig la henne få det siste han hadde i tre-fire utmattende støt.

De ble liggende lenge i hverandres armer og bare nøt nærheten og intimiteten, mens tankene hvirvlet om hverandre i Johannes’ hode – Ragnhild – ” hun vil svært gjerne ta igjen det tapte når du besøker henne neste gang du er i byen” – Barbara – “du må besøke meg  så ofte du kan  –  når du er i byen” – Rigmor – “du og jeg kan jo kose oss når som helst” – Christine – ” hvis jeg IKKE blir gravid i natt, vil du da besøke meg –  helt til jeg BLIR det?” – “kanskje du kan anbefale en av jentene fra barnehjemmet?”   “Kåte Ellen” var femten nå, seksten til neste år, når Christines barn – kanskje – var født – “så kan du knulle oss begge to når du besøker meg” – – og hvis ikke Debbie hadde blitt gravid i natt, så ville hun sikkert komme på flere Oslobesøk – – -utrolig nok ble pikken hans hard igjen inni henne når han tenkte på alle mulighetene. Christine merket det, kniste i øret hans, klemte armene om halsen hans, kysset ham dvelende –  og satte hoftene i gang igjen.

Da de – langt om lenge – var ferdige, og før han – tom og utmattet –  gled inn i søvnen, tenkte han at – å ha sex med voksne kvinner – det var sannelig ikke så ille, det heller!

Læs næste afsnit

(58 har stemt 4,64 af 5)

Loading...

6 kommentarer

1. Anonym

   19/08/2022 kl 7:34

   Hvorfor var ikke Helle med blan damene?

   0

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     19/08/2022 kl 8:22 - som svar på

     Fordi Johannes ikke har hatt kontakt med henne siden han var 14-15 år, fordi hans andre elskerinner ikke visste om henne i det hele tatt – og fordi Helle dessverre var død på det tidspunktet – noe han ikke får  vite før i det neste kapitlet. Oops! – det har du kanskje ikke lest ennå?

     0

     Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   15/07/2017 kl 10:42

   Uha dada… Nu indhentede fortiden “PappaJo”. 🙂 De kommer til at slide han op. 🙂 Alle disse piger og kvinder han skal gøre glade og tilfreds…

   Endnu et godt kapitel, tak for det.

   3+

   Besvar kommentar
   • Den gamle jumfru

     15/07/2017 kl 13:26 - som svar på Den gamle jumfru

     …Og Christine spurgte Johannes om han måske er far til flere børn. Han svarede nej, men han er sikkert far til Helle Anderssen barn. 🙂

     2+

     Besvar kommentar
     • OnkelWaldo

       15/07/2017 kl 16:17 - som svar på Den gamle jumfru

       ??

       1+

       Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     15/07/2017 kl 16:12 - som svar på Den gamle jumfru

     Igjen – takk for varme og vennlige ord, trofaste jumfru. Trøsten får være at nå nærmer det seg slutten av serien. Dog går livet selvsagt videre – men da i lesernes egen fantasi! ?

     1+

     Besvar kommentar