mens Ellen red ham mere og mere intenst, senket nå «PaJos lille Inger» den glatte, hårløse – og forbausende fuktige! – sprekken sin over munnen hans

ADVARSEL: Mindreårige

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Til leserne:

Som dere ser – med dette kapitlet hopper vi ca. tre og et halvt år frem i tiden. Barnehjemmet er pusset opp, ombygget og påbygget, Ragnhild og flere andre har reist – men det dukker stadig opp nye, små og store, som er hjemløse, foreldreløse – og ulykkelige. Og det er Johannes’ oppgave å gi dem et nytt hjem – og gjøre dem lykkelige igjen!

Kapittel 11 – «PaJos lille Inger»

1953 – juni

Johannes satte ringpermen på plass i hyllen, reiste seg fra skrivebordet og strakte seg. Han reiste seg, gikk bort til vinduet og kikket ut på den frodige hagen som duftet av syriner og vakre blomsterbed, som jentene selv hadde anlagt og som de var svært flinke til å holde i orden. På plenen hoppet noen av dem leende omkring og spilte badminton. Andre lå henslengt på gresset og bladde i et ukeblad, leste i en bok – eller bare lå på rygg og stirret drømmende opp på den blå himmelen. Alt åndet fredelig og avslappet søndagsidyll.

Han var litt stolt over seg selv når han tenkte på at han hadde vist stor selvbeherskelse når det gjaldt utvalg av unge elskerinner. Men de få som var, hadde dannet en liten, hemmelig klubb, som de spøkefullt hadde kalt “PJ” – “PaJos PuleJenter”. Den besto av Karin, Angelika, Rannveig, Marit – og Ellen, som var det nyeste medlemmet. Ragnhild hadde reist nesten to år tidligere, for å bo sammen med søsteren sin. Da hadde hun vært sytten år og hadde nylig født et barn – hans barn, som hun selv hadde insistert på å få. – Så har jeg et minne om deg, Johannes, og så kommer du vel og hilser på den lille datteren din av og til?

Han rødmet litt da han tenkte på Ellen, og hvor rett Karin hadde fått i sin lattermilde spådom om hvem som ville bli det neste medlemmet i klubben. Dette lille “haremet” hans kjente ham altfor godt, tenkte han – litt beskjemmet.

Det banket på døren, og et smilende kvinne- nei, det var vel fremdeles jente-ansikt? – dukket opp i døråpningen. – Er du veldig opptatt, Johannes?

Han snudde seg og holdt armene innbydende frem. – Neida, Karin, bare kom inn!

Hun gikk rett inn i armene hans og de kysset hverandre lidenskapelig. Gløden var ikke blitt det spor mindre i løpet av de siste fire årene. Nitten år var hun blitt, og de ekstra årene hadde bare gjort henne enda mere tiltrekkende. Både hun og Angelika hadde født ham hvert sitt barn, med bare noen måneders mellomrom, de hadde det stadig like deilig sammen i sengen, og – ikke minst – Karin hadde et SVÆRT avslappet forhold til at Johannes opp gjennom årene hadde hatt – og fremdeles hadde! – flere andre unge «venninner.»

– Jeg har en ny, liten overraskelse til deg i dag, PaJo! smilte hun. Han så forskrekket på henne. – Du er ikke gravid igjen, vel? Hun lo. – Neida. Men – det sitter en liten, ulykkelig jente ute på venterommet.

Johannes smilte lettet. – Skulle ikke være noe problem. Vi har jo god plass til henne nå.

Karin smålo. – Jada, det skal ordne seg greit. Så strakte hun seg opp og kysset ham igjen, samtidig som hun gned hoftene dvelende og ertende mot ham. – Men – nå tror jeg du snart kommer til å fravike tolvårsregelen din, Johannes! mumlet hun mot munnen hans.

Han kjente at kroppen hans begynte å reagere på henne. – Sier du det?

Hun la hendene på skuldrene hans og smilte ertende. – Mhmmm, ja, det tror jeg. Hun fylte elleve for bare noen måneder siden, og jeg tror IKKE du klarer å holde fingrene fra henne i et helt – halvt år.

Johannes kjælte med de fulle, faste brystene hennes. – Kanskje ikke FINGRENE, men – – Han kjente de frekke hendene hennes følge den voksende bulen i buksene hans. – Ikke denne her, heller! kniste hun og klemte staken hans kjælende gjennom buksestoffet. – Denne lille skjønnheten kommer til å trenge MYE kjærlig trøst og omsorg og – særlig mannlig – oppmerksomhet i tiden som kommer. Jeg er sikker på at om – – bare et par måneders tid – sannsynligvis før – så er hun ikke jomfru lenger!

– Du har ikke mye tiltro til min karakterstyrke, du, Karin! Johannes rynket brynene strengt, men hun kjente ham for godt til å bry seg om det. – Du er sterk nok til å motstå alt, du, Johannes – unntatt fristelser! Særlig sånne som har to slanke ben og sløyfe i håret. Hun klemte til litt ekstra før hun slapp taket. – Skal jeg sende henne inn nå?

– Ja, gjør det, du.

Karin hadde ikke overdrevet. Det VAR virkelig en liten – engleskikkelse – som smøg seg inn gjennom døren. Store, blå, litt forskremte – og forgråtte – øyne, en rosa sløyfe i en – litt uryddig, men rikelig, frodig og lys hårmanke, et ovalt, søtt ansikt med plettfri hud og en munn som Johannes så gjerne skulle ha kysset med det samme, om ikke for annet, så for å få bort den ulykkelige skjelvingen i den fyldige underleppen.

Johannes hadde innredet kontoret sitt så det skulle virke så lite skremmende som mulig. Det eneste som minnet om et legekontor, var undersøkelsesbenken, skrivebordet og skjermbrettet. Resten var som en dagligstue, med sofa, salongbord og to behagelige lenestoler, De to assistentene hans hadde hjulpet til med å sette et hjemlig preg på rommet, med duker, blomstervaser og pyntegjenstander, i tillegg til at veggene var dekket av bilder.

Nå satt han i sofaen og betraktet det yndige vesenet som sto like innenfor døren med nervøst sammenknyttede hender. Han tok på seg sin aller vennligste og mest faderlige mine da han reiste seg og gikk mot henne.

– Velkommen til oss, jenta mi. Hva heter du, da?

– Inger Merete, snufset jentungen med spak stemme.

– Kom hit og sett deg, du, så får vi prate litt. Johannes førte henne over til sofaen, satte seg, og tok henne på fanget, som om det var den naturligste ting av verden. Hun stivnet litt til, men sa ingenting. Johannes strøk henne ømt over kinnet, nøt den velkjente, alltid kildrende følelsen av en rund jenterumpe, og kjente at hun slappet merkbart av. Og akkurat denne rumpa var særdeles velformet og avga en – nesten kvinnelig tyngde! Kanskje var det på grunn av Karins lattermilde ord, som fremdeles spøkte i bakhodet hans.

– Jeg heter Johannes, men du kan kalle meg PaJo. Det gjør alle de andre. Fortell meg nå hva du er så lei deg for?

– Det er ingen som – som vil h- ha meg! hikstet hun.

– Så, så, nå har du ihvertfall kommet hit, og HER vil vi svært gjerne ha deg, Inger Merete. Her kan du bli helt til du blir voksen og finner en du vil gifte deg med! Jeg er sikker på at du og jeg kommer til å bli riktig gode venner.

Johannes smilte vennlig til henne. – Og så søt og pen som du er, blir det ikke vanskelig for DEG å finne en mann, ihvertfall! Han klemte henne varmt inntil seg, men ble forskrekket da hun plutselig skar i å hikste og gråte sårt.

Øyeblikkelig slapp han henne. – Unnskyld, jenta mi, det var ikke meningen å skremme deg! Har noen vært – slemme mot deg, kanskje?

Hun tørket øynene og ristet på hodet. – Neida, du – du skremte meg ikke. Men – men du sa jeg – at jeg var – søt og – pen – og – – dermed begynte hun å hikste igjen.

– Og – det er akkurat derfor jeg ikke har noe hjem! tutet hun fortvilet.

Han tok et lommetørkle og tørket forsiktig tårene bort. Fremdeles satt hun på fanget hans, og det virket ikke som hun hadde noe imot det. Forsiktig la han en stor, varm hånd om livet hennes og klemte henne oppmuntrende.

– Jeg tror du skal fortelle meg hele historien din, jeg, Inger Merete. Du har ingen pappa eller mamma? – ingen familie?

Hun ristet på hodet igjen. – Nei, mamma og pappa døde da jeg var ganske liten, jeg – jeg husker dem ikke engang. Og bestemor – begge bestemorene mine og bestepappaene også – jeg tror de – ble borte under krigen – men da var jeg så veldig liten.

Johannes smilte litt. – Og nå er du blitt en riktig stor og nydelig jente. Bruker du begge navnene dine, forresten?

– De pleier å kalle meg bare Inger.

– Da gjør jeg det også, hvis du liker det? Hun nikket. «PaJos lille Inger», sånn kommer jeg til å tenke på deg heretter. Han strøk litt over hoften hennes, som var begynt å runde seg og ytterligere understreket hennes begynnende kvinnelige former.

Lille Inger smilte takknemlig.

– Så hvem er det som har tatt seg av deg til nå, da?

Leppene hennes begynte å skjelve igjen.

– Først var det en – en tante – søsteren til mamma. Hun hadde ingen mann før jeg var ni år, – nesten ti, kanskje – da var det en som – som flyttet inn hos oss. Hun hikstet litt og tørket bort en tåre igjen.

– Og han – han var ikke noe – snill, kanskje?

Inger snufset og så på Johannes med store, bebreidende øyne. – Joda, han var VELDIG snill, så! Han – han likte å – å klemme meg og – gi meg presanger og han – tok meg på fanget, sånn som du – – og – og– når tante ikke var hjemme, så – så hjalp han meg å bade – enda jeg var stor nok til å klare det selv, så!

Johannes begynte å ane tegningen. – Gjorde han noe – mere også, kanskje? Inger kniste litt og rødmet. – Mmm, nei, ikke noe slemt eller sånn, men – men han likte å kysse meg – og sånn, mest på kinnet, men – av og til på munnen også. Og – og – –

Tårene begynte å piple frem igjen.

– Og – det var akkurat mens han – mens jeg satt på fanget hans og han kysset meg godnatt, at – at – –

– Tanten din kom inn og så det? Inger nikket, hikstet og så forbauset på Johannes.

– Mmmm. Hvordan visste du det?

– Jeg tenkte meg det, Inger. Du er sånn en riktig nydelig jente, og tanten din ble sjalu på deg fordi mannen hennes kysset deg.

Pikebarnet så på ham med de store, vakre, blå øynene sine. – Jeg trodde damer bare ble sjalu på – andre damer, jeg? Jeg er jo – bare en unge, jo!

Johannes smilte varmt til henne. – Men når du er – var du ti år da dette hendte? Hun nikket. – Når du er ti år, skjønner du, da ser voksne damer – og voksne menn også – hva for en vakker jente du kommer til å bli om et par år. Hva hadde du på deg da tante kom inn, da?

Lille Inger rødmet litt igjen, så kniste hun. – Ingenting. Han – hadde nettopp badet meg, vi satt på sengekanten og – og jeg hadde ikke fått på meg nattkjolen ennå.

Hun svelget, men klarte å holde gråten tilbake denne gangen. – Det ble – et forferdelig bråk. Tante skrek og gråt, og prøvde å – slå meg, men – onkel stoppet henne. Hun snufset litt igjen. – Han var jo ikke min ordentlige onkel, da, men – – Og – og de kranglet en masse, og så – – så – noen dager etter, så kom en dame og – tok meg med til et annet sted.

Inger hikstet, og tårene begynte å piple frem i de nydelige øynene hennes igjen. Johannes klemte henne inntil seg og strøk henne over håret. Inger la hodet på skulderen hans og hulket sårt.

– Var det en annen familie, det, da? Han kjente at hun nikket, hodet ble liggende mot skulderen hans, og han strøk henne trøstende over ryggen. – Mmm, en mann og en dame.

– Ingen barn? Hun ristet på hodet. – Barna, de – de var voksne.

– Var de ikke snille med deg, de, da? – mannen og damen?

Hun løftet hodet fra skulderen hans og så ham inn i øynene. Blikket hennes var trist, men hun gråt ikke lenger.

– Joda, til å begynne med, så. Mannen var VELDIG snill, – akkurat som – som den første onkelen min – for han – den siste, altså, – han ville også at jeg skulle kalle ham onkel.

Underleppen hennes begynte å skjelve igjen. – Og så – så – etter noen måneder, – så skjedde – akkurat det samme om igjen! Hun hikstet, og begynte å gråte igjen. – Og nå – nå er det ingen som vil ha meg! – passe på meg og sånn!

Hun la hodet på skulderen hans igjen, mens Johannes klemte henne. – Så så, du behøver ikke å gråte mere nå, for jeg vil VELDIG gjerne ha deg her – og passe på deg! Det vil Karin også, og her får du mange venninner, som du skal bo sammen med. Her er vi en stor familie, alle sammen!

Inger hulket, la armene om halsen hans og klemte ham hardt. – Lover du det?

Johannes holdt henne fast inntil seg. – Ja, det lover jeg! Og etterpå kan du spørre Karin, hun vil love det, hun også. Men – fortell meg, hva var det som gjorde at – at disse siste ikke ville ha deg lenger, da?

Inger løftet det tårevåte ansiktet og kniste litt forlegent. – Det – det er litt flaut, altså!

Johannes bare smilte oppmuntrende til henne og lekte litt med den viltre, lyse hårmanken.

Hun rødmet og så ned. – Han – han kom for å kysse meg godnatt. Og så – så – –

– Tok han på deg?

Hun gjemte hodet ved skulderen hans og nikket. – På – på puppene mine – –

– Ikke – der nede? Hun ristet på hodet først, men så nikket hun, høyrød i ansiktet. – Bare – litt – –

– Likte du det, da? Hun slikket seg litt om munnen – mmm, den tungespissen! – så rødmet hun enda mere, torde ikke se på ham, før hun nikket igjen. – Mhmmmm – det – det kilte så – så deilig – –

– Men – – ?

Hun løftet hodet igjen og så usigelig trist ut. – Den – andre – eller kanskje det var tredje – gangen han gjorde det, da – da kom tante – – og da – ble det akkurat som forrige gang!

Hun sukket tungt. – Og jeg – jeg HAR jo ikke ordentlige pupper engang!

Han strøk henne ømt over håret. – Men også denne andre tanten visste at snart får du det, og tenkte nok at – da ville mannen hennes bli ENDA mere interessert, skjønner du!

Johannes satte henne ned på gulvet. – Som sagt, lille venn – HER er du trygg – ingen kommer til å jage deg herfra. Nå skal vi se.

Han reiste seg, gikk bort til klesstativet og tok på seg en hvit legefrakk. Så tok han stetoskopet fra skrivebordet og hengte det rundt halsen.

– Sånn – sim-sala bim! – så er PaJo blitt til Doktor Johannes. Han tok hendene hennes i sine. – Alle jentene mine får en skikkelig legeundersøkelse to ganger i året, skjønner du – pluss den dagen de kommer hit.

Han pekte på skjermbrettet. – Vil du være så snill å gå bak der og ta av deg klærne!

Hun nølte litt. – Alt sammen? Johannes nikket smilende. – Ja takk, alle sammen. Vil du at jeg skal rope på Karin, så hun kan være her inne? Hun sitter like utenfor døren.

Hun tenkte seg litt om, så smilte hun. – Neida, det er ikke nødvendig.

Da den sjenerte, splitter nakne åpenbaringen dukket frem foran skjermbrettet, var Johannes glad for at han hadde tatt på seg legekittelen. Lille Inger holdt den ene hånden blygt foran det – ganske sikkert hårløse – kjønnet sitt, men de små, spisse – brystene! – brydde hun seg ikke om å skjule. For – ung som hun var, så hadde hun faktisk “ordentlige pupper!” De strittende, rosa knoppene formelig stirret på ham! Han forsto godt at “onkel” hadde latt seg friste av dem!

Johannes hadde sett mange nakne jenter i løpet av de årene han hadde vært bestyrer – og lege, men ikke mange hadde gjort et slikt – første gangs – inntrykk som Inger Merete. – Elleve – og kanskje et halvt! minnet han seg selv om, samtidig som han begynte å ane at Karin – kanskje – ville få rett i sin spådom.

Johannes hadde satt seg i skrivebordstolen nå. Foran seg hadde han en liten taburett som han klappet på. Det slo ham at – der hadde det sittet mange nakne jenterumper opp gjennom årene! – Kom og sett deg her du, jenta mi! Ingenting å være redd for. Du har vel vært til legeundersøkelse før?

Inger ristet på hodet og kom nærmere. – Bare på skolen – to ganger, – og – og det er lenge siden. Det var mest veiing – og sånn.

Hun satte seg nølende på taburetten. Nå satt hun delvis mellom knærne til Johannes. – Og – og så var jeg ikke – helt naken da! mumlet hun lavt og forlegent. Han smilte oppmuntrende til henne. – Som sagt, – ingenting å være redd for. Du ser jo både sunn og frisk ut. Først skal vi lytte litt på lungene dine og hjertet ditt.

Han tok på seg stetoskopet og plasserte det forsiktig mellom de spisse brystene. De små, rosa knoppene struttet friskt mot blikket hans – Som om de bare venter på å bli kysset – og sugd på! tenkte Johannes. Han hadde full reisning nå, og hjertet hans banket sikkert fortere enn hennes! Han kunne ikke huske sist en jentunge – som han så naken for første gang! – hadde hatt en slik virkning på ham. Og slett ikke noen som var SÅ ung!

– Det høres riktig bra ut! forsikret han henne. – Her kan du høre selv.

Han tok pluggene ut av sine egne ører og plasserte dem i hennes små, yndige og lyserøde. Hun smilte og kniste fornøyd, slik de andre småjentene hadde gjort før henne, og lyttet fascinert da han satte instrumentet mot sitt eget bryst. – Hører du? – hjertet mitt banker for deg? smilte han flørtende og fikk et strålende smil til svar.

Resten av undersøkelsen var som en rusopplevelse for Johannes – og i økende grad også for lille Inger, merket han. Huden hennes var som silke – men han hadde da berørt – for ikke å si befølt – myk jentehud før også! Men det var åpenbart at jentungen ble stadig mere opphisset av hver eneste lille berøring så å si hvor som helst på den nakne kroppen – de fiolblå øynene søkte stadig hans, den eggende munnen med den fyldige amorbuen sto fuktig halvåpen – og det sto snart klart for ham at de to «tantene» hadde vært berettiget i sin engstelse.

Den helt unødvendige brystundersøkelsen ble uunngåelig til en liten serie av små, glidende kjærtegn, de små knoppene sto struttende stive allerede før han hadde begynt – Ååååhhh, du – du gjør det enda bedre enn – enn onkel! pustet hun og presset de hovne brystvortene inn i håndflatene hans.

Han måtte få avsluttet denne undersøkelsen før han gikk for langt! Selvsagt visste han at han bare kunne be henne kle på seg – nå! – men den hamrende pulsen drev ham til å be henne legge seg på undersøkelsesbenken. Johannes hørte selv at stemmen hans var blitt hes og ru, det ante ham samtidig at også hun følte hvordan det var fatt med ham, for hun smilte skjelmsk og forførende opp mot ham – helt sikkert hadde hun smilt sånn til de to kåte «onklene» også! tenkte han.

For første gang på flere år tok han ikke frem speculumet da han sto ved siden av benken. Hun smilte så tillitsfullt opp mot ham at han rent ble skamfull over tankene og lystene sine. Da han lot blikket gli langsomt over den slanke kroppen, la han merke til at kløften hennes sto tydelig frem under det glatte venusberget. At hun var opphisset – ja, rett og slett kåt – var det ingen som helst tvil om. Visste hun det selv, tro? undret han.

Da han sto ved siden av benken, tittet hun opp på ham, smilte litt nervøst, og til sin overraskelse så han at hun trakk det ene benet langsomt opp og lot det falle ut til siden. Nå var den vesle, hårløse spalten mellom bena hennes ekstra godt synlig. Kanskje visste hun at det var der han skulle undersøke henne, men – tenkte han – det lignet veldig på en taus invitasjon! Og den lille fitta var da LITT hoven og svullen, var den ikke? Han var sikker på at den var glatt og fuktig også. Slik hadde hun sikkert ligget foran “onkel” også – Johannes lurte på om HAN hadde klart å beherske seg!

– Nå skal jeg bare kikke litt på – på deg – der nede, jenta mi, og så er vi ferdige – – herregud, stemmen hans hørtes annerledes ut, han måtte beherske seg! – han hadde jo gjort dette SÅ mange ganger før!

Han følte seg mere enn litt beskjemmet over at pulsen hans hamret såvidt mye raskere. Da han la den store varme hånden på hennes flate, lille mage, rykket hun litt til, men så ség øynene halvt igjen, og det var som om hun slikket seg forventningsfullt om munnen. Akkurat det KUNNE selvsagt være bare innbilning!

Pusten hennes gikk litt fortere da hånden hans gled langsomt nedover, – og da fingrene hans møtte den lille forhøyningen, dukket et lite smil opp på det inntagende ansiktet. Det slo ham at dette var noe hun hadde opplevd før – og hatt glede av – «onklene» hennes hadde nok gjort mere enn å bare kysse henne godnatt.

Sakte søkte fingeren hans seg videre nedover, og da han nådde begynnelsen av den vesle spalten, rykket det til i de smale hoftene, og hun sprikte enda litt mere med de slanke bena. Han traff øyeblikkelig den glinsende, våte klitorisknoppen, øynene hennes lukket seg helt, og hun gispet et lavt – ååååhhh, jaaaaa! Ganske riktig var hun nesten dryppende våt! Johannes roterte fingeren lett og uhyre varsomt i små sirkler, og Inger begynte å puste fort, med halvåpen munn, mens hoftene rørte urolig på seg. – Gjorde onkel – sånn med deg, vennen min? spurte han, lavt og hest.

Hun nikket, uten å åpne øynene. – Mmmm, jaaa – men du – du gjør det enda – deiligere! pustet hun, og spente hoftene litt oppover, slik at den fuktige sprekken ble presset inn i hånden hans. – Ååååhh, bruk fingeren – det – det er så godt – – hikstet hun, og det rykket i hoftene igjen. Han smøg en fingertupp såvidt innenfor den glatte, svulne spalten. – Sånn, mener du? – Åååååhhh, JAAAAA! nesten hulket hun og spente hoftene i bue igjen – og igjen. Dermed gled fingeren hans dypere inn enn han hadde tenkt, men det virket ikke som det gjorde vondt. Tvertimot, etter bare fire-fem ut-og-inn-bevegelser skalv hun i krampe, åpningen strammet seg fast omkring den kilende fingeren, og det var tydelig at det gikk for henne.

Hun åpnet de nydelige øynene og smilte drømmende mot ham. Så strakte hun armene opp, og han bøyde seg ned og møtte leppene hennes i et sugende, dvelende kyss. Det var nok ikke hennes første, fant han ut. Da kysset endte, smilte hun strålende: – Jeg er SÅÅÅÅ glad for at du vil ha meg her, PaJo! hvisket hun. – Sååååå deilig har jeg AAALDRI kjent det før!

Da hun hadde kledd på seg igjen, tok han henne med ut i forværelset, der Karin satt og leste i et magasin. – Det er en ledig seng på Ellens rom. Jeg foreslår at vi legger henne der, så kan hun være en slags fadder for henne.

Johannes trakk pusten dypt og møtte Karins ertende smil. Hun visste at Ellen var en av de yngre jentene som han hadde tatt møydommen på året før. – Kan vi møtes i privaten når du har fått plassert henne, er du snill?

Assistenten hans blunket, smilte og nikket samtykkende.

Juli – Kåte Ellen – og kåte, lille Inger

«Det er sommer, det er sol og det er søndag» – Johannes hørte munter sang fra den avskjermede delen av hagen, og smilte for seg selv. Det hadde blitt en tradisjon at hver gang de var i Oslo, tok han jentene med på kino, og tilfeldigvis var det en «Far til fire»-film som gikk forrige gang de var der. Så den hadde nok gjort inntrykk, de jentene som hadde vært med, lærte nå fra seg sangen til noen andre, hørte han.

Borte ved volleyballbanen stanset han litt og betraktet de hoppende og dansende jentene som moret seg med å slå ballen frem og tilbake over nettet. Et par av dem tok seg tid til å vinke til ham og han vinket tilbake. Denne var bare en av flere slike ballbaner han hadde anlagt etter det han selv kalte «den store oppdagelsen.» Nå mente han at både oppussing og utbygging var ferdig og unnagjort.

Han gikk inn i det som tidligere var fjøset, for bare derfra var det mulig å komme inn i FKK-hagen, som de kalte den. Johannes hadde fortalt dem om nudisme – eller naturisme, det som tyskerne kalte «Freie Körper-Kultur» – FKK, og deretter – siden alle jentene snakket tysk – hadde det navnet blitt hengende ved den delen av hagen, der han hadde fått gravd ut og anlagt et overbygd svømmebasseng til dem. Der var det nå helt valgfritt om de ville ha på seg badedrakt eller ikke.

Det var syv jenter der, så han, og ingen av dem hadde badedrakt. Marion og Ellen oppdaget ham først og kom stormende mot ham. – Hei, PaJo, kom og bad med oss! lød de glade jentestemmene, og straks etter var flere av dem på pletten. – Jaaaa, kom, PaJo, hørtes det igjen, fra en lysere stemme denne gang, og plutselig begynte flere jentehender å åpne knappene i skjorten hans, en famlet med buksesmekken hans også. – Hei, vent nå litt! protesterte han, men det nyttet ikke. – Dette er FKK, PaJo, og her har vi ikke på oss klær, fniste Ellen.

Ellen hadde vært det yngste medlemmet av “arbeidsutvalget” hans for tre år siden. Hun hadde nylig fylt fjorten og var godt utviklet for alderen. Håret hennes hadde en varm, mørkerød farge, hun hadde passelig store, runde, struttende bryster med hissende, svulne areolaer, og en søt liten dusk av samme farge som hodehåret. Johannes hadde knullet henne ganske ofte det siste året, og nå fortalte blikket hennes at hun lengtet etter neste gang. Han kom på at det faktisk var en god stund siden sist. Tross alt hadde han andre – forpliktelser – også.

Da blikket hans møtte hennes, var hånden hennes allerede innenfor buksesmekken hans. Mens to andre jenter samarbeidet om å trekke av ham på overkroppen, lukket den vesle hånden seg rundt pikken hans, som raskt ble hard, og gjorde det vanskelig for Anne og Inger Merete å få av ham buksene.

– Inger Merete! fór det gjennom hodet hans da han tenkte tilbake på deres aller første møte på kontoret. Aldri hadde han vært nærmere ved å ta dyden på en elleveåring! Kameltåa mellom de – forbausende kvinnelige – lårene, avtegnet seg svært så tydelig.

Nå hadde jentene klart å kle ham naken, og han hadde full reisning, noe som fikk jenteflokken til å knise henrykt. Alle hadde sett ham uten klær før, flere ganger også – kanskje bortsett fra nettopp Inger – han husket at det var det hun ville bli kalt. Men av dem som var til stede, var det bare Ellen hadde sett ham med ståpikk.

– Kan vi ta på den, PaJo? kniste Marion, mens hun så at hånden til Ellen beveget seg langsomt opp og ned langs skaftet. – Det – kan vel ikke skade! mumlet Johannes hest, og straks var det to andre hender som også våget seg. Den ene tilhørte nettopp «PaJos lille Inger», som bare hadde vært noen uker på barnehjemmet – og som delte rom med Ellen.

Igjen traff det fiolblå blikket ham som et – riktignok mykt og rislende – støt i mellomgulvet. Hun holdt blikket hans fast, mens de små fingrene hjalp venninnen å utforske det bankende lemmet, og nok en gang lurte han på om hun hadde fortalt ALT under den tårevåte samtalen på kontoret. “PaJos lille Inger” hadde nemlig oppsøkt ham på kontoret tre-fire ganger etter det første møtet også, hver gang med skjelvende munn og tåreblanke øyne. – Kan jeg få litt trøst, PaJo? hadde hun snufset. – Det er liksom så rart å – ikke ha noe hjem lenger!

Hver gang hadde han tatt henne på fanget og trøstet henne, mens han forsikret henne om at hun jo HADDE et hjem nå, at de var en eneste stor familie her oppe – og hver gang hadde hun holdt ham om halsen, kysset ham og vrikket med den vesle stumpen sin mot det voksende lemmet hans. Og hver gang hadde de “trøstende” hendene hans kjærtegnet de spente, små brystene og de silkemyke lårene hennes, hver gang hadde den sultne, vesle munnen hennes søkt hans, og de siste par gangene hadde han smøget en kilende, kjælende finger innenfor de stramtsittende trusene og følt den glatte fuktigheten hennes – før han fikk tatt seg sammen og frigjort seg fra den lidenskapelige omfavnelsen hennes. Tenk! – en lidenskapelig, ja – direkte kåt jentunge på bare elleve år! – OK, elleve og et halvt, da! men – likevel!

Nå tok han seg kraftig sammen igjen, og med en spøkefull latter frigjorde han seg og begynte å kile en av de andre jentene. – Så så, jenter, vi er her for å bade nå. Dere kan jo leke sisten i bassenget, for eksempel.

– Du har’n! lød det lattermildt fra en av jentene, dermed fikk han en kraftig dytt i brystet og havnet på ryggen i bassenget med et mektig plask. Hostende og prustende kom han seg opp igjen og langet ut en arm mot en av de nakne ungjentene som hvinte og hylte og plasket seg bort fra ham, men ikke før han rakk å daske henne på en av de våtglinsende rumpeballene.

I neste øyeblikk ble han overfalt av hele jenteflokken igjen, som dukket ham under, som hoppet opp på ryggen hans, som befølte ham ivrig, han visste ikke hvem, og i noen lange øyeblikk lurte han på om de gikk inn for å drukne ham. Men så fikk han hodet over vannet, hostet, spyttet og protesterte, bare for å bli dukket nok en gang, og denne gangen kjente han to forskjellige – små! – hender, som klemte rundt pikken hans, strøk den opp og ned, klemte rundt pungen, og det var mere enn tydelig at å leke sisten, det var helt uinteressant.

Endelig fikk han satt føttene under seg, selv med to fnisende småjenter hengende på ryggen og de andre hylende, plaskende og leende rundt ham. Det var helt tydelig at jentene gikk inn for å dukke ham under, så fotfestet glapp under ham igjen, og et par av de yngste, som han aldri hadde foretatt seg noe seksuelt med, klarte noen ganger å sette seg på ansiktet hans under vann og gni de små, hårløse spaltene sine mot munnen hans slik at han nesten ble kvalt. Han hadde lenge ant at flere av dem drev med “jentekos” lenge før puberteten. Og pikken hans ble klemt, undersøkt og kjærtegnet av to-tre andre små hender, så det var tydelig at flere enn de som hadde begynt på puberteten, var nysgjerrige på hva han hadde å by på. Han var omgitt av nakne, glatte jentekropper, og etter noen minutter hadde han bare fått puste i korte gisp, og det ringte i ørene hans. Da han endelig fikk satt føttene under seg nok en gang, og fikk hodet over vannet, utstøtte han et halvkvalt, uartikulert brøl. – OK, jenter, nå er det nok! – og denne gangen greide han å legge såpass med kraft og myndighet i stemmen at de ikke torde mere. Et par rødkinnede småjenter – Berit og Anne, som begge var ti år – så litt ekstra forlegne ut og torde ikke møte blikket hans, så han mistenkte at ihvertfall de to hadde vært blant de mest nærgående.

Antagelig for å bøte på forlegenheten, dyttet Berit til Anne så hun falt over ende med et plask – og hylte: Du har’n! – dermed var leken i gang igjen – denne gang uten bestyreren. Lemmet hadde slaknet litt mens han sto prustende og pesende ved bassengkanten, så da han hoppet opp på tørt land, var det ikke lenger noen grunn for HAM til å føle seg forlegen, iallfall.

Mens jentene fortsatte å hyle og plaske og leke, gikk han for å kle på seg. Inne i garderoben grep han et håndkle for å tørke seg og sank ned på benken for å puste ut. Hjertet hamret som en damphammer – jøss! – er jeg virkelig i så dårlig form? tenkte han.

Han hadde nesten tørket seg ferdig, da dukket to rødmende ansikter opp i døråpningen – Berit og Anne. De nærmet seg forsiktig, og han smilte vennlig til dem. – Unnskyld, altså, PaJo, stammet Anne, en nervøs, liten tungespiss kom og forsvant mellom de søte leppene. – Unnskyld? – for hva da? undret bestyreren. – For at vi var så frekke og – og tok på – den der1 fortsatte Berit og pekte, mens hun rødmet enda dypere. – Og – og satte oss på ansiktet ditt! kom det fra Anne, mens hun kniste forlegent og rødmet helt ned til halsen.

Johannes lo og bredte ut armene. Begge de to småjentene kom tett inntil ham, og han klemte dem varmt. – Ikke tenk på det, jentene mine, smålo han, – det er bare naturlig at dere er nysgjerrige. Begge de to nærmet seg elleve, visste han, og han kjente de små, harde knoppene mot kroppen sin. Ikke bryster ennå, men snart, tenkte han. Han strøk dem ømt over de våte ryggene mens de trykket de små, rødmende ansiktene mot halsen hans. De kniste da de følte de store mannshendene gli ned og klemme ertende om de faste, struttende rumpene, men han passet seg vel for å la en finger gli undersøkende -inn mellom de slanke jentelårene og kile de små spaltene. Det fikk vente enda et par år, tenkte han, men han HADDE merket seg at blant småjentene var kanskje Anne den aller nydeligste og tegnet til å bli like søt og tiltrekkende som noen av dem han allerede bedrev aktiv sengekos med.

Etter å ha kjærtegnet dem i enda noen sekunder, ga han begge en vennlig klaps på de faste endestussene, og ble belønnet med små, henrykte knis. – Så ja, nå kan dere gå ut og leke igjen, oppfordret han, og begge pilte mot døren, men stanset halvveis og kom tilbake. Deretter trykket, først Anne og deretter Berit de fuktige leppene mot hans i et par små, forte kyss, hvoretter de sprang lattermilde ut i bassengområdet til de andre.

Han var ferdig med å tørke seg, og merket til sin forlegenhet at de to små yndighetene hadde fått pikken hans til å bli halvstiv igjen. Men så rykket han til da han, mellom buksene og skjorten, fant en hvit, liten bomullstruse. Fort kikket han ut i bassenget – som han mistenkte! – hverken Ellen eller Inger var å se lenger. De måtte ha forsvunnet mens småjentene holdt på å drukne ham, kom han til. Trusene var for små til å være Ellens, så det var rimelig sikkert at de tilhørte «PaJos lille Inger.»

Han kjente at pulsen begynte å banke litt fortere. At de små trusene inne blant hans egne klær var et signal, ja, likefrem en invitasjon, var han ikke et sekund i tvil om. Fort gjemte han det vesle plagget i lommen, så ingen av de andre jentene skulle se det. Mens han forlot FKK-området, lurte han på om de to fremdeles var sammen? De var jo romvenninner – så – var det DER de var? – eller – – ?

Uansett, han hadde aldri knullet en jente på soverommet hennes, og det hadde han ikke tenkt å begynne med nå, heller. Men da han gikk over tunet mot bestyrerboligen, var det ikke fritt for at det kriblet litt ekstra. Leken med småjentene i bassenget hadde hisset ham opp mere enn godt var. Bildene flimret forbi hans indre blikk – de ivrige, lekende, kilende, nyfikne, små hendene rundt pikken hans og ellers – munnen hans hadde vært i svært intim kontakt med to HELT uutviklede spalter, hendene hans som klemte rundt våte, runde jenterumper, et par våte, hastige kyss hadde han fått, og kåte Ellen hadde sendt ham DET blikket. Det hadde forresten «PaJos lille Inger» gjort også – – eller var det bare ønsketenkning?

Da han gikk opp trappa, hadde han nesten full reisning, han tenkte på lille Inger, som hadde ligget med sprikende ben på undersøkelsesbenken og smilt opp mot ham – og Karins spådom kvernet i hodet hans: «Jeg er sikker på at om – – et par måneders tid – sannsynligvis før – så er hun ikke jomfru lenger!»

Det hadde gått bare litt over en måned siden den «legeundersøkelsen» – ikke siden Angelika hadde han kjælt en jente til orgasme på undersøkelsesbenken! OK, så hadde han knullet Ellen på den benken også – nesten et år tidligere, – men det var den eneste gangen noe slikt hadde skjedd – og det skulle ikke skje igjen, lovet han seg selv. Den gangen hadde Angelika sittet ute på forværelset og hørt Ellens små, frydefulle skrik. Etterpå hadde hun kommet inn på kontoret hans med en konvolutt i hånden og et lurt smil om munnen. Han kjente igjen sitt eget navnetrekk på baksiden. Da han åpnet den, sto det «Ellen» på lappen, med store, tydelige trykkbokstaver.

Da han åpnet døren til privaten, var det helt tomt der, og han følte et lite stikk av skuffelse. Men – så hørte han små lyder fra soverommet, og over en lenestol oppdaget han en liten haug med jenteklær. De to kåtungene hadde kledd seg nakne i stuen, og nå hørte han tydelig små knis og undertrykte hikst fra soverommet. Han trodde ikke de hadde hørt ham komme, så han listet seg på strømpelesten bort til soveromsdøren og tittet inn.

Det første han så var den blonde hårmanken til Inger, som falt fritt ned mellom to sprikende lår, som tilhørte Ellen – han burde jo kjenne dem igjen, tenkte han, mens han tok av seg skjorten og lyttet til de søte klynkene fra begge to. De lå i 69-stilling, med Inger øverst – den stillingen hadde hun nok lært av Ellen, som i sin tur hadde lært den av ham selv. Ellen elsket å suge pikk, nå så han at hun også likte godt å slikke fitte, for Inger kniste og klynket og vred på den vesle nakne rumpa som lå over Ellens ansikt.

Da Johannes skrittet ut av buksene, løftet Inger ansiktet, og med halvt lukkede øyne skrek hun ut: – Åååååhhhh, Ellen – du – du gjør det så deiiiiiiiiiiilig – – i neste øyeblikk fikk hun øye på ham – og hvinte henrykt: – Ååååå Ellen, se – PaJo er kommet – PaJo er her!

Begge jentene sprellet og fniste og strevde for å komme seg opp på kne mens Johannes trakk av seg det siste plagget. Det kneisende lemmet pekte rett mot dem, og Ellen kniste fornøyd. – Se på den der, Inger. Har du sett en sånn en før?

Johannes ble egentlig ikke forbauset da den lille skjønnheten kniste og nikket. – Ja-a – to ganger. Men – den var ikke så stor som denne her! – Så – begge onklene dine viste den til deg da? spurte Johannes. Inger rødmet. – Mmmm, nei, bare han siste. Men det var så flaut, så – – jeg torde ikke fortelle det – –

Nå hadde Ellen krabbet helt ut til sengekanten og tok et fast grep om det struttende lemmet. Inger gispet, kniste og gjorde store øyne da venninnen tok den svulmende pikken i munnen, slikket rundt med tungespissen og lot den gli inn mellom leppene nok en gang.

– Gjorde du slik – med onkelen din, da? pustet Johannes og strøk «kåte Ellen» ømt over hodet. «PaJos lille Inger» ristet på hodet så det lyse håret flagre. – M-mmm – åh nei. Han – ville det, men jeg torde ikke – og så – så – lærte han meg å – å runke den for ham isteden.

Nå slapp Ellen taket og snudde seg mot den yngre. – Sånn. Nå kan DU prøve. Inger kniste, rødmet dypt, men krøp på knærne frem ved siden av romvenninnen sin. – Jeg – jeg vet ikke helt – hvordan jeg gjør det – riktig, smilte hun forlegent og skottet opp på Johannes med de nydelige, blå øynene sine.

– Jeg skal vise deg, erklærte Ellen. – Først legger du hånden rundt pikken hans – sånn. Så kommer du med den lille tungespissen din – sånn – og så slikker du forsiktig der på tuppen – sånn, ja. Du kan godt stikke tungen inn i den lille åpningen der ytterst også – hvis du får det til. Det kom et stønn fra Johannes, og Ellen smilte ertende. – Hører du? PaJo liker godt det du gjør med pikken hans. Inger smilte stolt opp mot ham mens den lille munnen arbeidet rundt det følsomme pikkhodet.

Herregud! – så nydelig hun var! tenkte han for – gud vet hvilken gang. En stor pikk i den sugende munnen til dette søte, lille vesenet – som hadde blitt introdusert til mannfolklyster allerede fra ti-års alderen. Nå beveget hun munnen frem og tilbake, mens det blå blikket var festet til hans, som for å spørre – er jeg flink? – gjør jeg det riktig? – er det deilig for deg?

– Du er utrolig flink allerede, Inger, mumlet han hest, mens han litt motvillig skjøv hodet hennes bort. – Men nå skal jeg gjøre det litt deilig for dere to også.

Med verkende ståpikk kravlet han seg opp i sengen mellom de to nakne nymfene. Ellen var utålmodig som vanlig. – Du behøver ikke slikke meg, PaJo, erklærte hun. – Jeg er allerede så våt og kåt som jeg kan få blitt. Legg deg ned, så får Inger først se hvor deilig jeg har det når vi knuller. Så kan hun sette seg over ansiktet ditt mens jeg rir deg, og så kan du gjøre henne klar – med den flinke tungen din!

– Du har opplegget klart, skjønner jeg, mumlet Johannes da han la seg ned, men Ellen hørte ikke på ham. Hun dyttet ham utålmodig ned på ryggen, før hun med vante bevegelser satte seg over det pulserende lemmet hans og senket seg ned. Med hektisk røde kinn og pustende av opphisselse begynte hun å «undervise» sin nye venninne.

– Ser du, Inger, peste hun med halvt lukkede øyne, – ååååhhh, ser du at jeg – mmmmm – tar den deiiiiiiilige pikken hans i – i venstre hånd – så – åååhhhh – så gnir jeg den litt frem og tilbake i den – – – mmmmmm – våååååte sprekken min – åhhhh, jeg kan nesten ikke VENTE, altså – så – så åpner jeg den – den kåte musa mi med – med høyre – og så-så-SÅÅÅÅÅÅÅ – så glir den inn – ser du – se – se, Inger – – nååååååå glir den opp i meg – åååååååååå, det er så skjønt – PaJo – PaJo – PaJoooooo – nå – nå – Inger – nå – puler jeg – PaJo – ser du det? – opp – og så – neeeeeed – opp – og så – ned – og – og – hun gled fortere og fortere – – – så opp-og-ned-og ut-og-inn-og-opp-og-ned-og ut-og-inn – ååååhhh, det – det er så – skjønt – så – SKJØØØØØØNT at jeg – – at jeg – –

Hun formelig danset på pikken hans med lukkede øyne og halvåpen, hikstende munn, mens Johannes støttet henne med et fast, men mykt grep om hoftene. Ut av øyekroken så han at Inger stirret på punktet mellom kroppene deres der det glinsende lemmet kom og forsvant – kom og forsvant i samme tempo som Ellen knullet ham, og for n-te gang tenkte han – for et passende navn de har satt på henne – «kåte Ellen» – det var Angelika som hadde brukt det først, da hun hadde hørt de klynkende, gispende lydene fra kontoret hans, da han for første og eneste gang hadde brutt et av prinsippene sine og tatt møydommen på en jente på undersøkelsesbenken.

Det virket som om hun helt hadde glemt sin unge venninne, så nå vinket Johannes på Inger og gjorde tegn til at hun skulle sette seg over ansiktet hans. Og mens Ellen red ham mere og mere intenst, senket nå «PaJos lille Inger» den glatte, hårløse – og forbausende fuktige! – sprekken sin over munnen hans og hylte og kniste litt da hun kjente den kilende, varme tungespissen hans for første gang.

Ellen åpnet øynene halvt, og så den smale ryggen og den lange, lyse hårmanken rett foran seg og hørte de små hvinene når PaJos flinke tunge lekte seg i den lille, følsomme spalten. Uten å stanse de rytmiske opp-og-ned-bevegelsene, la hun armene om Inger, følte seg frem til de stive knoppene på de spirende, små brystene og hvisket i øret hennes. – Er det deilig, Inger? – Å jaaaaa! klynket den yngste. – Snart skal vi bytte plass – gleder du deg til det? hvisket Ellen og kløp lett i de små knoppene. – Å jaaaaa! hikstet «PaJos lille Inger» og kjente at det gikk små elektriske støt fra PaJos lekende tunge og helt opp i hårrøttene.

«Kåte Ellen» var nå så nær toppen at bare tanken på at PaJos kraftige stake skulle bore seg opp i den lille, uåpnede sprekken, fikk det til å gnistre til bak øynene hennes. Fitta hennes strammet til om den glidende pikken, og Ellen hylte og jamret seg ekstatisk, mens det rykket i hoftene hennes, og den deilige orgasmen, som hun hadde opplevd så ofte sammen med PaJo og som hun aldri kunne få nok av – skyllet gjennom henne som en varm, brusende bølge.

Hun skulle så gjerne ha fortsatt – hadde de vært alene, hadde hun gjort nettopp det – men nå var hun ivrig etter å se den vesle sprekken til venninnen bli sprengt åpen av den stive staken som hun motvillig lot gli ut av seg.

Det kriblet i Ingers lille kropp da hun løftet seg forsiktig fra PaJos ansikt, som nå glinset av hennes safter og snudde seg mot venninnen, som i neste øyeblikk ga slipp på den svulmende, litt skremmende pikken. Ellen smilte drømmende til henne og kysset henne, slik hun hadde gjort så ofte den siste måneden, i sengemørket på det rommet de delte. De hadde også knist sammen når Ellen, med lav og dempet stemme ivrig beskrev for Inger hvordan det føltes – å ha de kjælende, kilende hendene over hele den nakne kroppen – å kjenne musa bli strukket og tøyd og utvidet når den kåte mannen presset henne ned i madrassen og trengte langsomt, langsomt inn i henne og opp i henne – hvordan det føltes når han pustet hett i øret hennes og hun visste at han snart skulle sprute i henne, mens hun selv klatret høyere og høyere, helt til hun ikke klarte mere og bare skrek høyt av fryd, så hun trodde hele barnehjemmet måtte høre det – — Det hadde kriblet og pirret i hele kroppen hennes da, og de to jentene hadde kysset og slikket og kjælt med de kåte, våte fittene sine.

Alle disse bildene, og flere til, flimret i rask rekkefølge gjennom hodet til Inger da hun så inn i de smilende øynene til PaJo – det samme blikket han hadde hatt da han gjorde det så deilig for henne den aller første dagen. Hun kikket ned og så den pulserende pikken hans rett foran øynene sine, glinsende av fuktighet fordi den nettopp hadde gjort det deilig for venninnen hennes – nå skulle den gjøre det deilig for henne også.

Johannes la de store, varme hendene sine rundt Ingers slanke hofter, fingrene rakk nesten rundt henne, og han kunne kjærtegne og kile de små rumpeballene også, slik at hun kniste opphisset og vrikket og vred på seg. Hun gispet da den store tommelfingeren berørte og kilte den strittende klitorisen. – Ååååååhhh, PaJo, det kiiiiiiiiler så deilig! hikstet hun, og det rykket i de slanke hoftene, helt av seg selv.

Ellen var som vanlig utålmodig, og nå lukket hun fingrene rundt pikken hans, lot dem gli opp og ned noen ganger, før hun styrte den inn mot Ingers glinsende, glatte og hårløse fitteåpning. – Pul henne, PaJo! kniste hun opphisset. – Kåte, lille Inger har ventet på det såååååå lenge!

Inger kniste forlegent, men protesterte ikke. – Begge deler stemmer antagelig! tenkte Johannes for seg selv, da det blanke, runde pikkhodet skilte de stramme skamleppene. Han kikket opp på henne da det begynte å stramme rundt tuppen og så bare toppen av den gyllenblonde hårmanken – blikket hennes var festet på det stedet der han nå gled dypere og dypere inn i henne. Hun skrek ikke, ynket seg ikke heller, bare kniste opphisset og pustet litt fortere. Så plutselig – møtte han det blå, intense blikket hennes, og det var et drømmende smil om den nydelige, lille munnen. – Ååååååå, du er inni meg, PaJo! pustet hun. – Så – rart det føles – det kiiiiiler i hele meg, liksom.

Han trakk hodet hennes ned til seg og kysset den myke munnen, kjente hvordan hun, helt sikkert ubevisst, strammet de indre musklene rundt ham, og med ett skjøv hun hoftene ned så han gled helt til bunns og kjente at han støtte mot livmormunnen. Da først ynket hun seg – litt – men så strålte hun. – Nå er du – HELT inni meg, PaJo! jublet hun ekstatisk.

– Nå kan du ri ham, Inger! Ellens opphissede ansikt dukket frem ved siden av den yngre jentas blussende røde kinn. – Knull ham skikkelig nå! Beveg deg opp og ned – sånn! Hun la hendene rundt venninnens hofter og viste henne. Så tok hun det lille ansiktet mellom hendene og kysset henne lidenskapelig på munnen. Samtidig strøk Johannes sine hender oppover og begynte å leke med de små, spisse, struttende toppene. De var ikke så mye mindre enn dem Marit hadde hatt den første natten, slo det ham. Herregud! – og hun var bare elleve år! Og et halvt! minnet han seg selv om – som om det gjorde det noe bedre!

Men da Inger begynte å ri ham, først litt nølende og usikkert, så stadig ivrigere, og pikken hans gled stadig lettere ut og inn av den pinetrange kanalen, slo det ham at – selv om hun var den yngste han noen gang hadde knullet, så var ikke den vesle fitta noe trangere enn – for eksempel Marit – eller Ellen. Og hun beveget seg så heftig, og hun kysset «kåte Ellen» med slik en iver og glød at den snev av dårlig samvittighet som fremdeles lå og murret i bevisstheten hans, gradvis fortok seg.

Plutselig rev hun seg løs fra venninnens sultne munn og hikstet frem: – PaJo – P- PaJo – – la meg ligge – på ryggen – værsåsnill! Ellen har – fortalt – åååhhh – hvor deilig det er – å – – åhhh – –

– å bli knullet mens du ligger på ryggen! fullførte Ellen for henne, mens hun kniste opphisset, og Inger hikstet i gispende latter, hun også.

Det var ikke vanskelig for Johannes å oppfylle den bønnen. I løpet av få sekunder hadde han den spinkle kroppen under seg, og hørte det ekstatiske hylet da han kjørte seg til bunns i henne, følte livmormunnen mot pikkhodet og kjente henne stramme til rundt det glidende, støtende lemmet. – Åh-åh-åh-åh – JAAAAAA! skrek hun, ansiktet hennes var nede ved brystkassen hans og han følte den kilende, støtvise pusten mot kroppen. Nå tok han henne nesten like hardt som han ville ha knullet kåte Ellen – eller Karin – eller Angelika – – – og følte at hun nøt det, at hun ble bare mere og mere opphisset av de dype støtene hans – de rytmiske klynkene fra den lille, søte, halvåpne munnen var som kriblende musikk i ørene hans. Og Ellen smøg ansiktet inn mellom kroppene deres og kysset sin lille venninne lidenskapelig, samtidig som hun kilte og klemte på de små, strittende brystvortene hennes.

Det tok bare få minutter før det begynte å rykke i den vesle kroppen, den trange musa strammet seg nesten smertefullt rundt pikken hans, og hun hylte inn i Ellens slikkende munn. Da var det også tid for Johannes å slippe seg løs, og siden han ikke hadde sprøytet i Ellen, fikk nå «PaJos lille Inger» alt han hadde – i fire-fem ekstatisk pulserende, stønnende rykk.

Hun rev munnen løs fra sin eldre venninne, hikstet med åpen munn og gispet etter pusten. Ellen snudde hodet og smilte ertende til Johannes, som også pustet tungt etter den sterke utløsningen. – Gratulerer, PaJo, kniste hun, – du har nettopp fått et nytt medlem i klubben! Inger, du får medlemsnummer – åtte, tror jeg!

Inger så uforstående på henne, mens hun fremdeles hev etter pusten, men Ellen bare smilte og blunket. – Du er herved invitert til neste møte i PJ, lo hun. – Vi serverer brus og sjokolade – og denne gangen spanderer kanskje PaJo bløtkake også! Men nå må du flytte deg, for nå er det min tur igjen!

Johannes stønnet og lukket øynene.

Læs næste afsnit