I profil ble de unge brystene enda mer fremtredende, og Andreas følte at lemmet hans svulmet merkbart . .

Forfatter: OnkelWaldo

Læs del 1 – del 2

Automatisk Google-oversættelse:

Alvilde sto foran det store ovale speilet og betraktet seg selv med bankende hjerte. Hun lurte på hva Andreas ville si hvis han kunne se henne nå? For hun hadde nettopp tatt av seg genseren, som var tykk og varm og som skjulte alt. Under den hadde hun bare et livstykke med smale stropper over skuldrene. Armene var bare, og hun følte seg halvnaken – ja, nesten MER enn halvnaken! Der ute i stua satt en voksen mann og ventet på å få se henne i den fine blusen. Hun kikket på den lukkede døra. Nøkkelen sto i på innsiden, men hun hadde ikke låst den. Det hadde visst ikke Amelia gjort heller.

Hun strammet skuldrene litt, slik at hennes beskjedne «byste» skjøt litt framover. Bestemor ville ha rynket brynene strengt hvis hun hadde visst at hennes dydige barnebarn tenkte på de små, struttende halvkulene som «bryster». To ertstore spisser fikk det tynne linstoffet til å stramme seg – «forførende», ville Andreas ha tenkt hvis han hadde fått lov til å se dem.

Men unge Alvilde hadde ikke til hensikt å vise ham noe som helst. Nå trakk hun langsomt det lyseblå, glitrende silkeplagget oppover armene og lot det legge seg lett over skuldrene. Før hun begynte å lukke de små knappene, rørte hun så vidt ved de følsomme knoppene og kjente en behagelig gysning risle gjennom kroppen. Det hadde hun følt et par ganger før også, men ikke så sterkt som nå. Hun undret på hvorfor.

Hun kikket på speilbildet sitt igjen og smilte til seg selv. Det var nesten som om plagget forvandlet henne til en helt annen, syntes hun. – Det kan da ikke være meg som er så – så pen – nesten vakker! fór det gjennom det opphissede hodet hennes.

Da hun kom ut i stuen igjen, smilte mannen anerkjennende og nikket.

– Aldeles henrivende nydelig! roste han. – Stå stille der litt, er du snill, så jeg riktig får nyte det vakre synet.

Alvilde rødmet over rosen, men gjorde som han sa.

– Snu deg litt til høyre, ba han. – Stram skuldrene litt, og så ser du på meg – sånn, ja. Nydelig.

I profil ble de unge brystene enda mer fremtredende, og Andreas følte at lemmet hans svulmet merkbart.

– Og så smiler du litt, oppfordret han. – Du har jo slikt et nydelig smil – og en munn som menn får lyst til å kysse.

Han lurte på om han hadde vært litt for dristig, men Alvilde kniste bare forlegent og slo blikket blygt ned. Skulle han våge å – – ? Det var mange uker siden nå, og i mellomtiden hadde han jo fått vite at hun var fjorten år – og ikke noe barn lenger. Men det var verdt å prøve.

– Så du liker den blusen, da, skjønner jeg?

– Å, jaaa! åndet hun. – Jeg har aldri hatt noe så fint før – eller noe så pent.

Han strakte fram et par innbydende armer.

– Og jeg har aldri hatt noe så pent som deg i stuen min før, heller smilte han – kanskje bortsett fra din søster. Tør du komme hit og gi meg en klem, kanskje? Det er lenge siden du satt på fanget mitt nå.

Rødmen hennes ble kanskje enda litt dypere, syntes han, men hun nærmet seg med små, nølende skritt. Da hun kom innenfor rekkevidde, grep han henne om de slanke, men runde hoftene og trakk henne enda nærmere. Hun gispet litt forskrekket da hun dumpet ned på det ene låret hans, men smilte også.

Andreas smilte vennlig tilbake – og trygt, håpet han.

– Du synes kanskje du er blitt litt for stor til å sitte på fanget nå? humret han – men du har sikkert sett noen ganger at også voksne jenter sitter på fanget, ikke sant?

Nå kom det en liten, nervøs latter fra Alvildes slanke strupe.

– Jaaa, innrømmet hun – men det er – mmm – det er liksom når de er kjærester, det!

Han strøk henne mykt over det ene, blussende kinnet.

– Uff, ja jeg er nok litt for gammel til å være kjæresten din – sånn for alvor, blunket han. – Men kanskje vi kan ha en liten avtale om at – når du besøker meg, så leker vi at vi er kjærester? Jeg lover å ikke være altfor frekk.

Det oppsto en liten pause, og Andreas oppdaget til sin forlegenhet at jentung– – nei, at den unge jenta satt på hans venstre lår, og at han hadde nesten full ereksjon. Han lurte på om hun visste hva hun satt på? Et øyeblikk tenkte han på å flytte henne over på det andre låret, men lot det være.

Blikket hennes møtte hans nå, og hun virket ikke engstelig, heller. Det lå noe spørrende i det, kanskje noe frimodig også, noe – ertende – – han lette etter det riktige ordet – skjelmsk, kanskje?

Og hennes nesten hviskende spørsmål, da det kom, sjokkerte ham nesten:

– Hvor frekk har du tenkt å være, da?

Samtidig syntes han at hun beveget den stramme enden ørlite grann, slik at han fikk mistanke om at hun – i hvert fall ante – hva hun følte under seg.

Hjertet hans begynte å banke heftigere, og han fuktet raskt leppene med et lite strøk av tungespissen.

– Ikke frekkere enn at du kan si nei – eller riste på hodet – hvis – hvis jeg skulle finne på noe du ikke liker.

Stemmen hans var blitt lav og litt hes, og han lurte på om den uerfarne jenta kunne merke opphisselsen hans. Men han var sikker på at hun ikke var helt upåvirket selv, heller. Øynene var blanke, og den fulle munnen glinset, halvåpen og fuktig. Han tok sjansen og trakk henne enda litt nærmere.

– Har jeg en klem til gode, eller har jeg ikke mumlet han, med munnen tett inntil ansiktet hennes.

Alvilde nikket, uten å svare, og bøyde seg ned mot ham. Hun følte noe – noe avlangt og pulserende under enden, og da kinnet hennes møtte hans, var hun sikker på at det rykket til i – i den!

«Den» var noe man ikke snakket om, akkurat som pikenes «nedentil». Men både hun og Amelia hadde hørt løsrevne brokker opp gjennom årene, fra frekke gutter i skolegården og halvfulle mannfolk, og Amelia hadde fortalt om en gang da – –

De flagrende, nervøse tankebildene hennes ble brått avbrutt da hun følte det – NESTEN glattbarberte kinnet hans mot sitt. Han luktet godt, syntes hun, og det var spennende å være alene med en voksen mann, sitte på fanget hans, og føle de store, sterke hendene smyge seg om midjen hennes.

Hun hadde fått klemmer av menn før, da hun var mindre, da hun var barn, men det var lenge siden nå. «Onkel lensmann», som ikke var hennes egentlige onkel, bare en god venn av hennes bestemor, han luktet pipetobakk og litt svette, og så var det en eldre pensjonatgjest som hadde smilt og blunket til henne da hun var elleve år. Han hadde lurt seg til en klem da hun hadde brakt ham de nypussede skoene hans, samtidig som han hadde stukket hele to kroner i hånden hennes. Han hadde luktet av en såpe som Alvilde visste het Palmolive.

Men herr – Andreas – han duftet svakt av et slags etterbarberingsvann som fikk det til å krible litt ekstra – og ikke bare i neseborene hennes heller! Han var forsiktig da han klemte henne, men klemmen varte kanskje litt lenger enn nødvendig.

Likevel var hun nesten litt skuffet da han løsnet grepet om livet hennes. Munnen hans hadde vært så nær også – et åndeløst sekund hadde hun fryktet – eller håpet – at han ville kysse henne! Det hadde hun aldri opplevd før.

Andreas syntes nok at det slanke, unge vesenet han hadde på fanget, pustet litt fortere da han avbrøt klemmen, og det gjorde han nok selv også, I tillegg kjente han at lemmet hans sto knallhardt under den vesle stumpen hennes – og det MÅTTE hun vel føle, hun også?

Men enten visste hun ikke hva det var, eller så var hun altfor forlegen til å la seg merke med det. Antagelig det siste, tenkte han. Og for aller første gang tentes et håp i ham om at det – kanskje – kunne være mulig, en eller annen gang, å få enda nærmere og enda mer intim kontakt. Fjorten år – det var mange jenter som begynte å få litt erfaring i den alderen. Det visste Andreas fra sine egne, viltre ungdomsdager.

Han lot hånden hvile på hoften hennes i noen sekunder. Så smilte han varmt til henne og skjøv henne forsiktig fra seg.

– Selv om denne blusen nå er din, så vil du kanskje prøve den andre også? Jeg vi i hvert fall gjerne se hvordan den kler deg.

Alvilde reiste seg raskt fra fanget hans, og han lurte litt på om hun var lettet over å slippe fri – eller om hun kanskje var litt skuffet over at hun ikke fikk sitte der lenger. Det ville han kanskje finne ut når hun hadde byttet bluse.

Pakken med den andre blusen lå på salongbordet, og han måtte strekke seg litt for å få tak i den. Så snart han hadde bøyd seg fram og strukket ut armen, tok han seg i det. Han kunne jo bare ha bedt henne om å plukke den opp selv, for slik han satt nå, visste han at hans svulmende opphisselse var mer enn tydelig langs det venstre buksebenet. Og igjen håpet han at hun virkelig var så uskyldig at hun var helt ubevisst om hva det var, eller at hun ikke merket det i spenningen etter å få se det andre plagget.

Han tittet opp på henne, men blikket hennes var festet på den røde blusen, som så vidt kunne skimtes i den halvåpne pakken. Med begge hender tok han den opp og holdt den foran henne.

– Den er sikkert like nydelig på deg om den var på søsteren din, smilte han. – Men nå kan du jo gå inn på kontoret mitt og ta den på deg, slik Amelia gjorde.

Hun smilte takknemlig og nærmest løp inn på siderommet. Denne gangen hadde hun ikke genser på seg, og det gikk fort å få av seg den nydelige, lyseblå, glitrende blusen som hun nettopp hadde fått – «til odel og eie», som bestemor pleide å si.

Da hun sto og så seg i speilet, syntes hun så tydelig hun kunne se at de små, rosa knoppene stakk enda tydeligere fram gjennom tøyet på livstykket. Med ett kom hun på hva Amelia hadde sagt – med knisende, opphisset stemme: «Han ville gjerne at jeg skulle ta av meg livstykket og være naken under blusen».

«SA han virkelig det? hadde Alvilde gispet.

«Mmm, men han sa det liksom som en spøk, så det var nok ikke alvorlig ment», hadde søsteren sagt, med et lurt smil.

Nå sto Alvilde her med hamrende hjerte og tenkte: – skal, skal ikke? – tør jeg? – men han er jo snill, ikke det spor farlig – men det er litt frekt, ikke sant? – dristig, til og med!

Livstykket ble holdt på plass med to tynne stropper over skuldrene. Langsomt trakk hun dem ned over armene, frigjorde seg fra dem, og lot plagget henge fritt over hoftene. Tenk! – nå sto hun her med naken overkropp! Bestemor ville ha tatt fram spanskrøret – eller bjørkeriset, om hun hadde visst det. Og brystknoppene hennes sto rett ut, ømme og følsomme bare hun så vidt rørte ved dem. Det var forresten ikke lov, det heller.

Den røde blusen – Amelias bluse – var nydelig, den også, og så var den litt større. Da ville ikke brys– – ehhh, «bysten» hennes synes SÅ godt gjennom stoffet, vel?

Blusen var såpass lang at stroppene ikke ville synes om de hang fritt innenfor den, men for sikkerhets skyld trakk hun magen inn og stakk dem ned bak skjørtelinningen. Så glattet hun blusen og så seg i speilet. Hun kunne selv se at hun rødmet dypere der hun sto.

For selv om dette plagget satt løsere, var det lett å se de små knoppene avtegne seg mot det glatte, glinsende stoffet. Bestemor ville ha ristet bestemt på hodet og sagt at det var «uhyre dristig og uanstendig!» Og hva ville mannen – herr Andreas tenke?

Men hun visste også at Amelia hadde hatt lyst til å gjøre det, gjøre som han ønsket seg, men hun hadde ikke våget. Alvilde følte at hun var modigere – litt, i hvert fall. Men hun hadde en tung, kriblende følelse i magegropen – nei, enda lengre nede! – da hun åpnet døren ut til den varme stuen.

Andreas så det straks hun sto i døråpningen. Overhodet ingen tvil om at den unge jenta var opphisset. Rett og slett – kåt! Det var ikke til å tro! Han lurte på hvilke tanker som hadde gått igjennom det vakre, lille hodet mens hun sto der inne og beundret seg selv i speilet.

Langsomt kom hun mot ham, med små, nølende skritt. Først da hun sto bare to skritt foran ham, stanset hun. Kinnene hennes var glødende varme, og hun så, liksom spørrende, på ham. Bare øynene hennes spurte: «Synes du jeg er vakker, eller?»

Fremdeles uten å si et ord, løftet han hånden og gjorde en langsom sirkelbevegelse i luften. Lydig dreide hun seg om sin egen akse, inntil hun sto med ryggen til ham – og ikke minst den stramme enden, som han visste var der, men som ble godt skjult av det vide skjørtet.

Det som derimot ikke var så godt skjult, var de struttende ungpikebrystene, som strakte seg så faste og fristende mot ham da hun igjen sto med ansiktet vendt mot ham.

Helt åpenbart var hun fullt klar over hvordan hun tok seg ut også, for hun krøp litt sammen i skuldrene og lente seg forover, men Andreas smilte varmt og løftet hånden.

– Nei, Alvilde, bare rett skuldrene og la verden få se hvor skjønn du er! Aldeles – henrivende nydelig! roste han, og det frydet ham å se at hun gjorde som han sa. Selv om dette plagget var romsligere, så kom de unge formene godt til sin rett nå også.

Igjen strakte han fram armene, stadig uten å si noe, og fikk et kriblende støt i magegropen da hun kom så villig inn i favnen hans. Hun sank ned på fanget, heldigvis på det høyre låret denne gangen. Så la hun armene om halsen hans og så ham – var det skøyeraktig? – inn i øynene:

– Dette er jo Amelias bluse, mumlet hun, så lavt at han nesten ikke kunne høre det. – Og jeg vet at hun ikke våget å gi deg noen klem, så – denne her er egentlig fra henne.

Kapittel 6 – Var det en drøm, eller?

Da Alvilde var gått, satt Andreas igjen med en ør, nesten svimmel følelse i hodet. Den unge, uskyldige jenta – bare fjorten år! – hadde ikke bare gitt ham en takknemlig klem fra søsteren sin. Etter den lange, varme klemmen hadde den halvåpne, unge munnen vært så fristende nær, og den hadde tatt så villig imot ham at pulsen hadde hamret nesten smertefullt hardt i tinningene hans. De unge brystene hadde presset så fast mot brystkassen hans at han måtte legge alvorlig bånd på seg for ikke å gå for langt. Men det var bare så vidt, for da han strøk henne mykt og vennlig over ryggen, hadde blusen glidd opp – eller de frekke hendene hans hadde kanskje strøket den oppover – og da ble han minnet om noe han allerede visste: at hun var naken under den!

Straks han berørte den silkemyke huden hennes – selv om det var bare nederst på ryggen, like over skjørtelinningen – hadde hun klynket lidenskapelig inn i munnen hans og presset den dirrende kroppen enda fastere inn mot hans. Og selv om hun ikke brukte tungen, antagelig falt det henne ikke inn engang, ble kysset ikke bare varmt, men hett. Lett antennelig! hadde hans opphetede hjerne kunnet konstatere. Svært lett antennelig!

Antagelig hadde han kunnet bære henne inn i sengen etter bare et minutts tid. Han ville fått lov til å kle langsomt av henne, fråtse i hennes nakne unge kropp, mens hun vred og jamret seg av lyst, han ville kunne ha – –

Men han gjorde det ikke. Han bare visste at han ville få anledning senere. Ikke bare én anledning, heller.

Kapittel 7 – Amelia kommer til å bli sååå sjalu!

Alvilde brukte lang tid på hjemveien. Det brant i kinnene hennes etter de hete kyssene, det pirret og kriblet i hele kroppen hennes, særlig i de følsomme brystene, enda han ikke hadde rørt dem, ikke med en eneste fingertupp engang. Hun lurte på hvordan hun ville ha reagert hvis han hadde gjort det? Hun ville ha hylt, helt sikkert, men ikke protestert. Kanskje hun ikke ville ha hylt så høyt, heller.

Amelia sov ikke da hun kom hjem, enda klokka var nesten ti om kvelden. Hun lå med den svake nattbordlampen tent, og leste i et ukeblad – «Kvinner og Klær». Alvilde kniste litt for seg selv da hun så det

Søsteren tittet opp med et mistenksomt ansiktsuttrykk.

– Du ble sen, kom det bebreidende.

Alvilde hadde fremdeles den varme, summende følelsen i kroppen. De siste minuttene av hjemoverturen hadde hun diskutert med seg selv hvor mye hun skulle fortelle søsteren, både om det hun hadde opplevd og det hun hadde følt. Men nå som hun sto her, rødkinnet og lettere andpusten, og full av litt forbudte tanker, klarte hun ikke å holde seg:

– Jeg har fått mitt aller første kyss i dag! buste hun ut.

Hun merket seg at Amelias øyne ble større av bare forbauselse – eller forskrekkelse, men boblet likevel ivrig videre:

– Og så ga jeg ham to klemmer, en fra meg, for den pene blusen, og en fra deg, fordi du ikke torde å takke ham skikkelig da du var der.

Den svake nattbordlampen kastet et blekt og gulaktig skinn over søsteren, som lå i sengen med ukebladet sitt. Alvilde kunne se at hun rødmet av forlegenhet, men også at hun ikke kunne skjule sin nysgjerrige iver da hun spurte åndeløst:

– Ga du ham to kyss også, eller?

Nå var det yngstesøsterens tur til å rødme.

– Ehhh, jeg – jeg tror nok det ble flere enn to også, og – jeg er ikke sikker på om det var jeg som – som kysset ham – eller omvendt. Det bare skjedde – sånn liksom av seg selv.

Det var tydelig at sjalusien kjempet med nysgjerrigheten hos Amelia.

– Gjorde dere noe mere enn å bare kysse og klemme, eller?

Alvilde lurte et øyeblikk på om hun skulle erte henne og dikte opp litt mer enn det som egentlig var sant. Men hun ristet beklagende på hodet.

– Nei, dessverre. Men når han holdt meg inntil meg, kunne jeg føle at han hadde en sånn – stor og stiv en, vet du – en sånn som du fortalte meg at du hadde sett – den gangen?

Amelia rødmet enda dypere. Hun visste godt hva søsteren siktet til. En gang, for litt over to år siden, hadde hun kommet opp i tredje etasje for å plassere et par nypussede sko utenfor døren til et nygift par. Plutselig hadde den åpnet seg, og i døråpningen sto – en splitter naken mann! Han hadde glist frekt til henne og vippet litt med det halvstive lemmet sitt.

– Heisan! smilte han. – Du er da en søt liten en. Kom innenfor, så skal du få smake litt av denne her – du også.

Amelia hadde hørt den lyse, ertende latter til hans nygifte brud da hun snudde seg og flyktet nedover trappene.

Nå hadde altså lillesøsteren hennes – riktignok ikke sett, men følt en slik en mot kroppen sin!
Historien fortsætter under reklamen

Begge så stumt på hverandre, og begge visste hva den andre tenkte på.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Frank

   30/11/2025 kl 23:02

   Gleder meg til neste kapittel. Skal de besøke ham begge to på en gang?

   3+

   Besvar kommentar
2. Anonym

   29/11/2025 kl 10:25

   Oj, vad Onkel Waldo bygger upp spänningen.

   Fantiserar med hjälp av min högerhand om hur Alvilde och Amelia ska få känna Andreas erigerade manslem i deras oanvända och trånga men, villiga och kåta snippor och hur han ska få orgasm inuti fittorna och deponera sina spermasatser i deras fertila könsorgan. Med en del tur kan det sluta med två uppsvälda magar 🍆🍆💦💦🍑🍑🤰🤰.

   Tanken får mig att spruta min kladdiga och trögflytande gråvita spermasats jätteskönt.

   9+

   Besvar kommentar