Innimellom hørte hun søsterens lyse, andpustne stemme: – å jaa-ahh – å jaa-ahh – å jaa-ahh – i det hele tatt


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Da han kom ut fra badeværelset, kikket han i klesskapet, der han fant en nystrøken pyjamas, slik han hadde forventet. Den passet ikke så aller verst, heller, men hadde kanskje litt for korte ermer. Buksene var heller ikke lange nok – egentlig, men plaggene var behagelige å ha på seg.

Han trakk opp lommeuret og la det fra seg på nattbordet, slik han var vant til. Halv ti, ikke altfor sent, og jentene var jo også vant til å være lenge oppe, på grunn av arbeidet på pensjonatet. Men i dag, som det hadde skjedd så mye, var de kanskje innstilt på å legge seg tidlig.

Andreas kikket i nattbordskuffen – som ventet, lå det bare en bibel der, så han skjøv den igjen. Men han hadde jo heldigvis tatt vare på avisen fra i ettermiddag.

Før han la seg, åpnet han det lille barskapet og kikket inn. Joda, der var det både brusflasker, små øl, og et utvalg av miniatyrflasker, Napoleon, Hennessy, whisky, likør ….. og det var lenge siden Andreas hadde unnet seg en liten «nightcap».

Men av en eller annen grunn lukket han barskapdøren uten å forsyne seg.

– Jeg har nettopp pusset tennene, tenkte han, og Stomatol er en friskere smak å ha i munnen før man sovner.

Så han tente nattbordlampen, slukket taklyset, og tok med seg avisen i sengen.

I naboværelset hadde vannbruset og de små plaskelydene stilnet, men fremdeles kom det en strime av lys under døren som skilte de to rommene. Og når han lyttet nøye, kunne han høre dempede stemmer, som av og til gikk over i hvisking og små, korte latterutbrudd. Han smilte for seg selv og åpnet avisen.

Der var det egentlig ikke så mye interessant. Han senket den igjen og kastet et blikk på den lukkede døren. Lysstrimen under den var der fremdeles, og den mumlende, halvt hviskende samtalen mellom de to søstrene bare fortsatte. Han skulle gjerne visst hva de to snakket så ivrig om.

Kapittel 13 – Er du nervøs, Alvilde?

I naboværelset satt de to søstrene tett inntil hverandre med korslagte ben. Etter badet hadde de tatt på seg de kjedelige lange nattkjolene som hotellet stilte til rådighet for gjestene sine. Det var de glade for, for ingen av dem hadde jo med seg, verken toalettsaker eller nattøy.

De hvite badekåpene var litt for store for dem begge to, men de var behagelige å ha på seg.

– Og så dufter vi godt! kniste Alvilde. – Det var mye deilig, duftende såpe og sjampo på det badet.

– Og du brukte opp nesten alt sammen! ertet søsteren. – Det er vel for å dufte ekstra godt når du ligger i armene til forloveden din, det, hva?

– Du brukte like mye, så! protesterte Alvilde indignert. – Og du er like mye «forlovede», så! Hva synes du? Skal vi trekke lodd, eller?

Amelia ristet på hodet.

– Du sa jo at du ville være først, påpekte hun. Men nå var det den yngste som ristet på hodet.

– Ne-hei, så! Du sa at du ikke ville ha noe imot at jeg var først – og jeg sa ingenting.

– Da heter det «stilltiende samtykke», kniste Amelia, men lillesøsteren var slett ikke enig.

Eller rettere: hun var sterkt i tvil! Hun tenkte på de frekke ordene til Hilde: «Når en kraftig kar med skikkelig utstyr kjører den grove tissetassen sin langt opp i deg, sånn at det gnistrer både sol, måne og stjerner for øynene dine, da bare MÅ du hyle av fryd, altså, du klarer ikke å holde deg!»

Hun grøsset da hun tenkte på det. Alvilde hadde ikke SETT en sånn «grov tissetass» engang, langt mindre følt på en. Tenk om hun kom til å hyle av smerte isteden!

Men det kriblet intenst mellom bena hennes akkurat nå. Slik hun satt, med korslagte ben, sprikte hun ganske mye med lårene, og hun kunne tydelig føle at hun var fuktig der nede, til og med uten å kjenne etter med fingeren. Hun lurte på om Andreas – – ?

– Tror du at han – at han ligger der inne med – med en sånn stor og stiv en? spurte hun nervøst? – En sånn som Hilde fortalte om?

Amelia var i det ertelystne hjørnet nå.

– Som hun fortalte så skikkelig levende om, ja – og som du har fortalt MEG like levende om – og som du gleder deg skikkelig til!

Hun lot som hun tenkte seg om, så nikket hun alvorlig.

– Mmm, ja, det har han sikkert. Og ikke bare det – det er helt sikkert DEG han venter på også – og lengter etter.

Hun smilte underfundig.

– Er du nervøs, eller – lillesøster og «medforlovede»?

Amelia lo en lett og sorgløs latter, men søsteren fulgte ikke opp.

Kapittel 14 – Nå er vi skikkelig forlovet, så!

Andreas kvalte en gjesp og brettet avisen sammen. Det var blitt stille i naboværelset, og da han kastet et blikk til siden, var det ikke lenger noen lysstrime å se.

Han la avisen på nattbordet og slukket lampen. Det sivet så vidt inn litt lys gjennom de halvt lukkede fortrekksgardinene, men det meste av rommet lå i stummende mørke.

Om han var sovnet eller ikke, var han ikke helt klar over, men han bråvåknet iallfall da han med ett følte at en slank kropp smøg seg inn under dynen hans, og han kjente en svak duft av hårsjampo kildre neseborene.

At det var Alvilde, var han ikke et øyeblikk i tvil om. Det hørte han også på den gispende lille kniselyden da han la en forsiktig hånd på magen hennes.

– Åhh, er du våken? hvisket hun. – Jeg – jeg ville bare sove ved siden av deg.

– Så hyggelig, Alvilde, det er jeg veldig glad for. Sover Amelia?

Han følte at hun nikket mot skulderen hans.

– Mmm, jeg tror det. Hvis hun da ikke bare later som.

Andreas fortsatte å stryke henne langsomt over magen med den ene hånden, men beveget den stadig litt videre oppover. Han hørte at hun trakk pusten litt fortere enn vanlig, men trodde ikke hun var redd, heller. Antagelig spent på hva som kom til å skje, avgjorde han.

Han smøg den ledige armen rundt skuldrene hennes og følte at hun stivnet til.

– Får jeg et kyss, kanskje? mumlet han mot det duftende håret hennes.

Hennes – Mmm – var knapt hørbart, men han visste hvor leppene hennes var, ut fra åndedrettet, som nå streifet ham langs halsen. Han søkte og fant dem, samtidig som han strammet grepet om midjen hennes og trakk henne nærmere inn til seg. Hun fulgte villig med og møtte kysset hans også.

Han lot kysset vare, kilte henne lett med tungespissen, og hørte at hun trakk pusten fort av ren overraskelse. Noe sånt hadde han ikke gjort før, men nå tenkte han at det var på tide. Hun hadde kommet frivillig til sengen hans – og hun hadde bare en lett nattkjole på seg. Og de to søstrene hadde hvisket og tisket og knist sammen – på forhånd.

Ganske sikkert var hun forberedt på at han kunne komme med intime tilnærmelser. Uten å avbryte kysset, lot han sin høyre hånd vandre helt opp til det som – kanskje? var et forbudt område, der den la seg til hvile på hennes venstre struttebryst. Joda, den harde knoppen kilte ham i håndflaten, og hun vred munnen fri, mens hun trakk pusten i et fort gisp.

– Ikke vær redd, vennen min, beroliget han – jeg vil bare kjærtegne deg, du kan være helt trygg.

– Jeg er ikke redd – Andreas, hvisket hun, og han hørte at hun var lettere andpusten – ikke det spor – redd, men – vil du at jeg skal ta av meg nattkjolen?

Han var forbløffet. Var hun virkelig SÅ modig? Kanskje var hun til og med – kåt? Han hadde jo selv vært femten år og kåt en gang, og jenter var jo opptil to år tidligere utviklet enn gutter på samme alder.

– Vil du det, da? spurte han usikkert. – Vil du at vi tar av deg nattkjolen, slik at du blir helt naken?

Nå lo hun lavt, litt tryggere nå som han tydeligvis nølte.

– Mmm, ja – hvis vi skal gjøre det – ordentlig – så bør vi vel helst være nakne? Det sier ihvertfall Hilde, og hun har vært forlovet to ganger. Og se her!

Hun holdt opp sin høyre hånd, der den blå safiren glitret – denne gang på ringfingeren!

– I natt vil jeg være din ordentlige forlovede! hvisket hun, knapt hørbart. – Hilde sier at – da kan vi gjøre det!

Han husket Hilde, den frodige, yppige og alltid blide kjøkkenhjelpen, som vanligvis holdt til på nabogården. Hun hadde smilt inviterende til ham mer enn én gang. Og hun visste nok godt hva mannfolk gjorde med jenter.

Lemmet hans hadde begynt å vokse, og hun lå såpass tett inntil ham at han visste hun måtte føle det.

– Har du lyst til å – gjøre det – nå i natt, da?

Det lød en liten, nervøs latter i nattemørket.

– Jeg – tror det. Hilde sier at – det kan være deilig – hvis mannen er snill. Og jeg vet jo at du er snill!

De siste ordene kom mye raskere og sikrere enn de andre. Hun var ikke redd, men selvsagt veldig spent, fordi det var hennes første gang.

Andreas hadde ikke hatt så mange jomfruer i sitt liv – bare to stykker, og de hadde ikke blitt skremt bort, iallfall.

Han lente seg over henne og kysset henne igjen, varmt, men ikke fullt så lidenskapelig denne gang. Det frydet ham at hun smøg den ene armen om nakken hans og besvarte kysset nok en gang.

Da han løftet ansiktet fra hennes, strakte han ut sin høyre arm og tente den lille lampen på nattbordet. Et gulaktig lys viste et rødmende, oppspilt jenteansikt.

– Vi får vel se å få av deg den nattkjolen, da, smilte han ned til henne.

– Ik- ikke med lys på, vel? tigget hun med bedende øyne.

Han smilte trygt og beroligende.

– Du er så vakker med klær på, så jeg bare VET at du er ti ganger nydeligere når du er naken!

Han la en liten latter bak stemmen, som han håpet virket betryggende, og det gledet ham at hun smilte, riktignok litt tynt, men så satte hun seg opp i sengen.

– Løft på den søte, lille rumpa di, ba han – så skal jeg hjelpe deg,

Nå lo hun, og det så ut til at engstelsen var forsvunnet helt.

– Bestemor sier at det er stygt å si – mmm – rumpe. Da vi var små, fikk vi ris for å si det.

– Det skal du slippe å få av meg, lovet han. – Du skal få noe som er mye bedre!

– Hva da?

– Vent og se. Det er lenge til daggry, og du har mye å lære. Se så, strekk armene over hodet nå!

Han slo dynen til side, og det gikk lett å få av henne den lange nattkjolen. Begjæret flammet opp i ham da han så henne helt naken for første gang, men han passet seg vel for å vise det.

– Legg deg ned nå, ba han. – Jeg vil kysse deg mere.

Hun adlød, men prøvde blygt å dekke «skjødet» med sin venstre hånd. Han ristet på hodet.

– Nei, legg hånden bak nakken min isteden, slik du gjorde for litt siden. Du må ikke gjemme den søte skatten din, kan du skjønne!

Alvilde kniste forlegent, men adlød igjen. denne gangen ble ikke munnkysset så langt som hun hadde ventet. Etter bare få sekunder, der han kilte hennes tunge med sin egen, så hun nesten holdt på å le, lot han munnen gli langsomt nedover den slanke halsen og gjøre et langt stopp på hennes høyre bryst. Der fant den en stiv, lengtende brystvorte, og selv om hun utstøtte et forskrekket – åhh, neii! – fortsatte han sin kilende lek, nå med begge brystene hennes.

– An-dre-as, de – de er så FØLsomme! klynket hun, men det visste han selvsagt godt, så han bare fortsatte. Alvilde vred seg under de intime kjærtegnene hans, men Andreas visste at lysten steg i hennes unge kropp også – og gjorde den klar for mere!

De jamrende klynkelydene steg til nye høyder da den freidige munnen hans beveget seg langsomt nedover den flate, men også så følsomme! – magehuden og nærmet seg stedet der bestemor alltid hadde forbudt dem å røre ved seg selv.

– Åååhhh, nei – nærmest hylte hun, men prøvde å holde det tilbake, av frykt for å vekke Amelia i siderommet. Selv om skjegget hans var pent stusset, både skrapte og kilte det på en gang, og da den slikkende munnen nådde – DIT, rev hun hodeputen til seg, presset den mot ansiktet og bet i den i ren ekstase.

Andreas visste ikke helt om hun hylte av forferdelse eller fordi det nettopp hadde gått for henne. Men da han åpnet det vesle kjønnet hennes med tungen og to fingre, oppdaget han at hun var dryppende, flødende våt straks innenfor.

De halvkvalte skrikene fortsatte under den store hodeputen, men de slanke lårene spredte seg villig og innbydende under ham. Han visste han kunne ta henne nå, lemmet hans var hamrende hardt, men han tvang seg til å utsette det enda en stund. Han ville at hun skulle bli kjent med mannskroppen, være trygg på den, slik at hun lengtet etter hva den kunne gjøre med henne.

Han bestemte seg for å slikke henne fram til en ny orgasme, for han var ikke helt sikker på den første, og mens han delikaterte seg med det jomfruelige pikekjønnet, vrikket han seg ut av den lånte pyjamasen, både bukse og jakke.

Alvilde hylte regelrett nå, men det meste ble dempet av puten hun holdt foran ansiktet. Hun hadde aldri følt noe så intenst, så splintrende deilig, og var redd hun skulle besvime av pur salighet. Fra den store, dempende hodeputen kom små, jamrende protester som Andreas umulig kunne tolke – hun spente seg rytmisk opp mot det skjeggete ansiktet inntil hun ga seg over, og den skjelvende sitringen i hele kroppen ble så sterk at hun falt utmattet sammen og lå sprikende på lakenet som en haug nyvaskede klær.

Andreas var rask med å fjerne puten over ansiktet hennes, engstelig for at hun var besvimt og kunne bli kvalt, men hun lå med lukkede øyne, halvåpen, hikstende munn, og et henført, salig uttrykk i det nydelige lille ansiktet.

Da hun åpnet øynene, fant hun en splitter naken mann ved siden av seg, og da hun lot blikket gli nedover kroppen hans, oppdaget hun straks det organet som Hilde hadde beskrevet så levende, og som hun påsto at hun hadde slik glede av. Hun hadde også lagt merke til de flørtende øyekastene som kjøkkenhjelpen hadde sendt Andreas ved flere anledninger, og i et stikk av sjalusi undret hun på om det kanskje var nettopp denne “grove tissetassen” som hadde gitt den yppige jenta slik ekstatisk glede.

Men hun trodde det egentlig ikke, for Andreas hadde aldri sett på Hilde slik han nå så på henne. Hun løftet armene i en innbydende bevegelse og mumlet:

– Andreas, jeg elsker deg, altså! Kan vi gjøre det nå – vær så snill?

Han lot som han ikke forsto.

– Gjøre – hva da?

Alvilde rødmet og slo blikket ned.

– Sånn som menn gjør med damer når de er gift, vel – eller forlovet. Se her!

Hun reiste seg halvt opp på albuen og holdt fram sin høyre hånd. Andreas så at den glitrende blå safiren nå var flyttet over på ringfingeren.

– Ser du? I natt vil jeg bli den ordentlige forloveden din!

Plutselig kastet hun seg om halsen hans og klemte hele den nakne ungpikekroppen inntil ham.

– Gjør det med meg, Andreas! hvisket hun. – Jeg er ikke redd. Jeg vil at du skal pule meg – lenge!

Hun gned de faste brystene mot hans hårete brystkasse og kysset ham over hele ansiktet.

Andreas var overrasket over at den prektige, strengt oppdratte ungjenta kjente det «stygge ordet», men regnet med at de hadde lært det av Hilde, det også.

Han nøt å føle den slanke, nakne kroppen mot sin, følte den dirrende skjelvingen som han visste var nervøs spenning, men ikke frykt. Lemmet hans var svulmet til full størrelse nå, og han lot det hvile mot magen hennes mens han kysset henne – lenger og dvelende denne gangen.

Så frigjorde han seg og smilte inn i det unge, rødmende ansiktet.

– Vet du hva du føler mot magen din? mumlet han lavt. – Jeg vil at du skal ta på den – kjæle med den – bli venn med den!

Hun kniste, gjemte det rødmende ansiktet ved skulderen hans, men samtidig søkte en liten hånd seg ned langs magen hans – og fant det den lette etter.

Andreas utstøtte et fornøyd – mmm da hun klemte de små fingrene rundt pikkroten og lot hånden gli langsomt oppover.

– Den er veldig følsom der øverst, hvisket han – like følsom som – denne her!

Et overrasket gisp og et undertrykt, lite hyl eksploderte i øret hans da fingeren hans traff den fuktige spalten mellom de lett atskilte bena hennes.

– Åååhhh, du – du må ikke – – var hennes spontane reaksjon, men selvsagt visste hun at han måtte, og grepet om den stive penisen hans ble litt fastere, litt mer bestemt og litt mindre fryktsomt mens de lekte med hverandre.

Han unnlot å bruke munnen der nede, for han kjente at hun var mer enn tent nok, heller ikke ba han henne om det, for han var redd han ville eksplodere for tidlig.

Isteden lot han sine store, varme hender vandre lett, langsomt og kjærtegnende over hver eneste millimeter av den dirrende kroppen, følte henne gjøre det samme med hans, lot henne utforske steder på mannskroppen som hun knapt hadde våget å tenke på tidligere, inntil den anspente skjelvingen stilnet av. Hun sukket henført inn i munnen hans og smilte drømmende i halvmørket.

Til slutt møtte hun blikket hans, spent, men likevel trygg og forventningsfull.

– Nå, Andreas, hvisket hun. – Gjør det nå – vær så snill.

Halvveis liggende over henne følte han at bena hennes gled inviterende fra hverandre – – og at den uøvde hånden hennes ledet ham på vei!

– – –

I naboværelset begynte det så vidt å lysne av dag da Amelia våknet fra en dyp, drømmeløs søvn. Etter at Alvilde hadde sagt godnatt og lot som hun falt i søvn ved siden av henne, hadde Amelia kjempet for å holde seg våken. Da lillesøsteren trodde hun sov, hadde hun forlatt sengen så stille hun kunne og listet seg på lette føtter inn i rommet der Andreas antagelig lå og ventet – og håpet.

Hun hadde hørt det lille klikket fra dørklinken da den smatt i lås, deretter hadde hun hoppet ut av sengen og lyttet usjenert med øret presset mot den lukkede døren.

Alt hun hadde hørt, var lyden av lav hvisking og mumling, uten at hun kunne utskille ordene. Lange pauser der de sikkert kysset, små gisp og korte latterutbrudd hadde fått spenningen til å stige også i Amelias kropp. Men da det ble så lenge stille, hadde hun gått tilbake til sengen og krøpet inn under dynen igjen.

Nå som dagslyset begynte å sive inn gjennom de halvt fratrukne gardinene, smøg hun seg igjen ut av sengen og bort til døren. Igjen lyttet hun med hamrende hjerte.

Denne gangen hørte hun anstrengte pustelyder: – hnh – hnhhh – hnh – hnhhh – hnh – hnhhh – akkompagnert av små rytmiske klaskelyder – hud mot hud – som om han klapset henne på den nakne enden? – men det gjorde han vel ikke?

Innimellom hørte hun søsterens lyse, andpustne stemme: – å jaa-ahh – å jaa-ahh – å jaa-ahh – i det hele tatt – alle lydene hørtes ut til å komme fra Alvilde.

Hun forsto selvsagt at de «gjorde det», og det hørtes absolutt ut som om søsteren likte det – å jaa-ahh – å jaa-ahh – men hvorfor klapset han henne på enden?

Plutselig rødmet hun over seg selv – det var da virkelig ikke pent å stå slik og lytte når noen «gjorde det» – var det vel?

Hun skyndte seg tilbake til sengen og trakk over seg dynen igjen. Hvor lenge gjorde folk slikt? undret hun på?
Historien fortsætter under reklamen

Før det mysteriet ble oppklart, sovnet hun, og våknet ikke før en morgenfrisk og munter Alvilde rev av henne dynen.

– Opp, Amelia, kvitret hun. – Jeg er sulten, jeg vil ha frokost!