Da han la de store nevene sine rundt den struttende, runde rumpa hennes, kniste hun bare inn i munnen hans og vrikket litt på seg, slik at den harde, dunkende penisen hans ble massert mellom de to kroppene.

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

Dagen etter at han var kommet tilbake, sto han sent opp, og til sin egen overraskelse foretok han den samme omhyggelige barberingsprosessen som han hadde gjort før skoleferien begynte. – Som om du forbereder deg til et stevnemøte, hva? Du vet jo at du har skremt henne bort – nå TØR hun rett og slett ikke komme igjen! – Jada, jada!

Han foretok et par skikkelige innkjøp, for han hadde jo vært borte i over en uke, deretter tok han seg en kopp kaffe og begynte å bla igjennom avisen. Utpå ettermiddagen bestemte han seg for at nå som han hadde barbert seg og så noenlunde velpleid ut, kunne han jo ta en tur på byen og se om han traff noen kjente. Ta en øl eller to, mimre litt om «de gode, gamle dager», men for all del styre unna kvinnfolk! De hadde det med å klistre seg fast hvis de oppdaget at en mann var fri og ubunden. Men først kunne han jo lage seg en tidlig middag.

Han satte en kjele på platen, nei, to kjeler, en med poteter og en annen med grønnsaker. Så la han en svinekotelett i stekepannen og tok seg i å nynne litt for seg selv: – «En sjöman älskar havets våg, hör stormarnas sus».

Da banket det plutselig på døren. – Hva? – han sang da ikke SÅ høyt, heller!

Skyndsomt trakk han stekepannen bort fra platen og gikk for å åpne.

Utenfor sto en rødmende Margrethe. Andersen tok på seg sitt mest sjarmerende onkelsmil. – Nei, så hyggelig! Kom inn, Margrethe, bare kom inn! Litt nølende – kanskje? – trådte hun over dørstokken, og da hun sto i gangen, kippet hun av seg de lette, men svært slitte skoene. Til Andersens forbauselse rødmet de yndige, små tærne hennes også.

– Nååå, Margrethe, spøkte han, – har du tyvlånt bestemors neglelakk nå? Hun ristet knisende på hodet. – Neeeei, bestemor bruker ikke slikt, jeg fikk denne av Amanda før hun reiste.

– Har venninnen din reist? Når skjedde det da?

– I dag morges. Jeg hjalp henne å pakke og rydde i går. Hun svelget litt, før hun kikket opp på ham med det yndige, blå blikket sitt. -Jeg – jeg var her og så etter deg, forresten – to ganger – men du var bortreist – begge gangene! Hun hørtes nesten bebreidende ut i stemmen.

Han forklarte kort grunnen til at han hadde vært borte i over en uke. Plutselig kom han på noe. – Hvordan gikk det med den vonde leggen din? Jeg lovet jo å se på den hvis den ikke ble bedre, men – – –

Hun smilte takknemlig. – Det gikk bra, det gikk ikke verk i den eller noe – så du var veldig flink. Takk skal du ha!

De var kommet inn på kjøkkenet, og Margrethe snuste ut i luften. – Mmmmm, så godt det lukter! Lager du middag, eller?

Han nikket. – Ja, jeg tenkte jeg skulle spise litt tidlig i dag, og kanskje ta en tur på byen etterpå. Men nå som jeg har fått slikt sjarmerende selskap – – – Han blunket og smilte, uten å fullføre setningen, og så at hun blusset i kinnene, tydelig smigret. – Har du lyst til å spise sammen med meg, kanskje?

Det gledet ham å se at det søte ansiktet lyste opp. – Å jaaaaa, gjerne, tusen, tusen takk! Hun kikket på hva han hadde stående på komfyren. – Du verden! – skikkelig middag, jo – – Bestemor lager aldri noe slikt!

Andersen la en ekstra kotelett i stekepannen, deretter fant han frem mel, buljongpulver og en liten rest av brunost som han hadde liggende. Margrethe så på med store øyne. – Hva er – – åhh, brun saus! Kan du lage det også?

Han strøk henne over det runde, varme kinnet, og merket seg at hun ikke trakk seg unna. – Ja, jeg bor alene, vet du, så jeg må gjøre alt slikt selv.

Hun hadde tårer i øynene da maten kom på bordet. – Tenk – TO forskjellige grønnsaker! – bestemor koker bare pølser og poteter, hun – og pølsene sprekker hver gang!

Det var fascinerende å se den spinkle kroppen legge i seg av maten – Andersen overlot henne mesteparten av sin kotelett også – «jeg var visst ikke så sulten likevel» – og ble belønnet med et takknemlig smil. Etterpå insisterte hun på å vaske opp – DET kan jeg, ihvertfall, for bestemor gidder aldri! – og da han laget seg en kopp kaffe etterpå, fant han tilfeldigvis en halv plate med kokesjokolade. Da hun fikk den, spratt tårene i øynene hennes igjen, og han fikk en varm klem og en kyss på kinnet til takk. Hun var nok ikke så vant til vennlighet, stakkar! tenkte han. – Du får legge bort alle de vellystige tankene dine, Andersen!

Da han satt med kaffekoppen, så hun spørrende på ham. – Skal du ut – på byen – nå? – sånn som du sa? Han ristet på hodet og blunket til henne. – Nei, nå HAR jeg jo hyggelig selskap, så nå behøver jeg ikke. Margrethe smilte strålende mot ham. – Kan jeg være her litt lenger, da? Bestemor er ikke hjemme, skjønner du, og Amanda har reist, sånn som jeg sa.

Andersen nikket og smilte velvillig. Han var lettet over at hun ikke hadde nevnt det bildet som hadde sjokkert henne for to måneder siden. Forhåpentligvis hadde hun glemt det – eller fortrengt det. Andersen hadde ikke noe særlig med utdannelse – «men jeg har flere eksamener fra livets skole» pleide han å si. Han likte å lese, og ordet «fortrengt» hadde han merket seg – det var når noe var FOR ubehagelig til å huske på, hadde han skjønt.

Hun hadde blitt stående foran salongbordet uten å sette seg ned. Nå så han spørrende opp mot henne, hun var rød og blussende i kinnene, og det var tydelig at det var noe hun ville spørre om. Etter noen lange, nølende sekunder kom det: – Vil du – kose litt med meg, er du snill? Spørsmålet ble raskt fulgt opp med en forklaring: – Du skjønner – Amanda pleier å kose med pappaen sin – særlig når mammaen hennes ikke er hjemme, men litt ellers også – og jeg – jeg har jo aldri hatt noen pappa å kose med, så – – –

Fremdeles var han lettet over at det ikke ble noe mere snakk om det famøse bildet, så han bare smilte, strakte ut de kraftige nevene sine og trakk den slanke skikkelsen ned på fanget. Margrethe begravde ansiktet i halsgropen hans og mumlet tilfreds: – Du lukter så godt, altså!

– Det gjør du også, veslemor! svarte han, for nå hvilte kinnet hans mot den blonde hårmanken hennes. – Mmmm, jeg vasket håret ekstra godt i dag – han følte mumlingen hennes mot halsen mer enn han hørte den. Det duftende håret var silkemykt under de harde, men ømme sjømannsfingrene hans.

Plutselig var det intense blå blikket bare centimeter fra hans eget. – Jeg elsker å kose med deg, altså! hvisket hun – og i neste øyeblikk følte han de myke, unge leppene mot sine egne. Han rykket til av overraskelse, og en varm bølge av opphisselse skyllet gjennom ham. Til sin forlegenhet merket han hvordan lemmet hans vokste og strakte seg – og det var ingen måte han kunne skjule det på – for hun satt jo oppå det!

Hun fortsatte å forskrekke ham – hun vrikket på den faste, lille stumpen sin og blunket ertende. – Nå har du ståpikk, ikke sant? – sånn som jeg så på de bildene? Så kniste hun og rødmet. – Er det stygt å si «ståpikk», forresten?

Han kremtet forlegent og prøvde å vri seg unna. – Du mener «det bildet», ikke sant? – det som falt ut av boken? Det var et jeg fikk på en bar i Lisboa for førti år siden, da jeg var ung sjømann. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde det. Dessuten – hvor har du lært slike stygge ord? Det er jo sånne ord som søte småjenter ikke burde bruke, vet du!

Margrethe kniste ertende, og munnen hennes var så nær at den varme pusten strøk mykt over kinnet hans. – `Det er en hemmelighet, kanskje jeg forteller det senere. Og nei, det var TRE bilder, så – og på alle bildene hadde mannen – ståpikk – sånn som du har nå! Igjen vrikket hun på rumpa og gned den provoserende mot den svulmende bulen i buksene hans.

Den høyre hånden hans lå lett mot den venstre hoften hennes, og det ville ha vært SÅ lett å la den stryke over maven hennes og den lille forhøyningen straks nedenfor – men han lot det være. – Jeg fant bare ett bilde på gulvet etter at du hadde gått, insisterte han. Det skulle ikke ha ligget der, selvsagt – jeg burde ha kastet det for lenge siden. Det er ikke slikt som unge jenter skal se – og jeg håper at du ikke sier det til noen?

Hun lo mot ham igjen – de fulle, rosa leppene glinset fuktig mot ham over de jevne, pene tennene, og plutselig kunne han ikke la være. Men han prøvde å holde lidenskapen i tømme da han la munnen over hennes og kjente at hun rykket til av overraskelse. Men han kjente at hun besvarte kysset – på sin egen klossete, men sjarmerende måte. Etter kanskje et snaut halvminutt frigjorde han seg – litt motvillig – og følte kinnet hennes gløde mot sitt eget. Pusten hennes gikk fortere, og det skalv og dirret i den slanke kroppen. Han var ikke i tvil om at hun var – rett og slett kåt – ung som hun var. Ja, hvor gammel var hun, forresten? Han skulle til å spørre, men i det samme slo bestefarsklokken i hjørnet seks tunge slag, og Margrethe spratt opp fra fanget hans.

– Jøss! – er klokken virkelig blitt SÅ mye! utbrøt hun andpustent. – Jeg lovte jo å gjøre noe for bestemor – jeg bare MÅ løpe, altså! Hun skyndte seg mot døren og bøyde seg etter skoene. Da hun rettet seg opp igjen, brøt det frem et lite, skøyeraktig smil på den velformede, myke, varme munnen, som han nylig hadde fått en liten smak av. – Jeg lover å IKKE si noe – og når jeg kommer igjen, har jeg en annen hemmelighet å fortelle deg også – kanskje!

I neste øyeblikk var hun forsvunnet ut døren. Men det føltes som om avtrykket av den myke – ungpikemunnen hang igjen på hans egne lepper lenge etterpå.

— —

Andersen var vant til å stå tidlig opp, så han ble overrasket over å høre forsiktig banking på døren like etter at han hadde satt over kaffen. – Du verden, Margrethe! utbrøt han, – skal ikke du på skolen? Hun rødmet og kniste på den sjarmerende måten sin. – Potetferien har nettopp begynt, erklærte hun, – og jeg liker så godt å være sammen med deg!

Det VAR lenge siden han hadde sett henne, men de ukene var sannelig gått fort! tenkte han. Men selv hadde han vært opptatt med å hjelpe en kamerat med noe reparasjonsarbeid, så han hadde helt glemt hvordan dagene fløy. Han tenkte seg litt om. Kvart over åtte om morgenen var jo likevel ganske tidlig for et besøk, mente han, men kanskje – – –

– Det var sannelig hyggelig å se deg igjen, Margrethe, smilte han. – Jeg har ikke spist frokost ennå, så kanskje du vil holde meg med selskap. Han merket seg at hun nikket og smilte takknemlig før han var ferdig med setningen.

– Hun får nok ikke mye mat av den bestemoren sin! tenkte han, og den unge kroppen hennes var nok nærmere tynn enn slank. – Hvor gammel er du, Margrethe? spurte han vennlig. – N- nesten fjorten år! rødmet hun, – men jeg vet at jeg ser – barnslig ut.

Hun så heller underernært ut, syntes Andersen, men det sa han ikke. Han bestemte seg for å putte mat i henne hver gang han fikk sjansen til det. Nå var han glad for at han hadde handlet inn skikkelig. I løpet av sommeren hadde de to kameratene tatt den gamle fiskeskøyten over til Danmark og handlet inn god dansk ost, salami og annet pålegg, flesk, bacon og de spesielle danske røde pølsene – i tillegg til billig dansk øl og noen flasker med sterkere drikke. Litt konfekt og sjokolade hadde han også kostet på seg – da hadde han hatt nettopp Margrethe i tankene, men det hadde han IKKE røpet for kameraten!

Nå satte han mye av dette på bordet – selvsagt bortsett fra drikkevarene – og Margrethes øyne ble store som tinntallerkener. – Røde pølser? undret hun. – Det har jeg ALDRI sett før!

– Så du har ikke vært i Danmark, altså? humret Andersen. Hans unge venninne ristet stumt på hodet. – Vi får vel ta en tur dit en dag, da, smilte han og strøk henne over de lyse flettene. – Hvis du får lov av bestemoren din, selvsagt.

Hun blåste foraktelig i nesen. – Høh! Bestemor bryr seg ikke en døyt om meg, så! Det søte ansiktet var plutselig blitt til en stivnet, trassig maske. – Og etter konfirmasjonen, nå til våren – da må jeg ut og tjene, sier hun. Det måtte hun da hun var ung!

Andersen var sjokkert. – Men da er du jo ikke mer enn – fjorten år? Margrethe nikket. – Da vil hun ikke fø på meg lenger, sier hun. Da vil hun flytte til søsteren sin i Sverige, for hun er visst sykelig eller noe. Så da må jeg finne meg et annet sted å bo også. Leiligheten her blir nok altfor dyr for meg.

Han sa ikke mere før han hadde dekket bordet ferdig. – Du må prøve dette gode danske rugbrødet, nødet han henne. – Veldig sunt, men det er ikke alle nordmenn som liker det. – Og her er skikkelig dansk smør også.

– Brødet er helt svart, jo! kniste Margrethe. Andersen la på et godt lag med smør og rakte henne brødskiven. – Mmmmmm, deilig! roste hun med munnen full av mat, og det var rent så det unge ansiktet lyste mot ham. Han skar en skive med salami og la oppå, og Margrethe lukket øynene i pur nytelse. Nå var hun plutselig i strålende humør igjen, merket han.

De vasket opp og ryddet bort sammen, og etterpå ville hun «kose». Andersen var litt betenkt, for det ante ham hvordan kroppen hans ville reagere, men hun hadde jo ikke nettopp blitt skremt bort forrige gang, så – – – Dessuten visste hun tydeligvis hva en «ståpikk» var – antagelig visste hun hva den skulle brukes til også!

Men da han hadde satt seg i sofaen og tatt henne på fanget, spratt hun plutselig opp igjen og så på ham med et bedende blikk. – Vær så snill,kan vi ikke kose sånn som Amanda og pappaen hennes gjør, da? ba hun. – Og se – nå begynner det å regne, så da kan vi kose skikkelig!

– Hvordan gjør de det, da? undret Andersen. – Jeg skal vise deg! smilte Margrethe skjelmsk. – Du pleier vel å hvile på sofaen av og til, ikke sant? Det gjør pappaen til Amanda – ofte!

Andersen nikket. – Fint! strålte den unge skøyerjenta. – Da legger du deg ned – sånn ja, tar en pute under hodet – sånn, og så – har du et ull- åh, der ja, fint!

Andersen gjorde lydig alt hun ba ham om, og like etter følte han en myk, langstrakt tyngde dekke kroppen sin. En lys flette kilte ham i ansiktet. – Synes du jeg er tung? – nå var stemmen hennes plutselig blitt lav, nesten sensuell, den myke munnen var bare centimeter fra kinnet hans, og det var ikke bare den beskjedne vekten hennes som fikk hjertet hans til å banke fortere.

– Neida, du er slett ikke tung! forsikret han og la armene rundt den spinkle kroppen. – Du er heller i tynneste laget. Jeg tror du må komme hit og spise frokost med meg hver dag, jeg!

Han prøvde å få det til å lyde spøkefullt, men Margrethe lyste opp, og de blå øynene fylte nesten hele synsfeltet hans. – Kan jeg det, altså? – pusten hennes var som en mild sommerbris mot ansiktet hans. – Visst kan du det! mumlet han, fascinert av måten de fulle, rosa – og lett fuktige leppene beveget seg på. – Du er hjertelig velk- – –

Pulsen hans økte ytterligere da de fristende leppene dekket hans egne, og han ble pinlig oppmerksom på at det uunngåelige skjedde – han svulmet mot henne, lemmet vokste langsomt til full størrelse, uten at hun avbrøt kysset. Det virket slett ikke som om HUN var forlegen iallfall – men at hun begynte å bli opphisset – SEKSUELT opphisset! – rett og slett kåt! – det var han rimelig sikker på, slik hun presset venusberget sitt mot den pulserende ereksjonen og gned seg frem og tilbake. – Hun er ikke klar over hva hun gjør! sang det gjennom bakhodet hans. – Du har ikke lov å benytte deg av uskylden hennes, Andersen! Du må bare beherske deg!

Men hun gjorde det ikke lett for ham! Til og med da han la de store nevene sine rundt den struttende, runde rumpa hennes, kniste hun bare inn i munnen hans og vrikket litt på seg, slik at den harde, dunkende penisen hans ble massert mellom de to kroppene. – Heldigvis har vi klær på oss! tenkte han.

For å få tankene over på noe utenfor den svært intime situasjonen de befant seg i, mumlet han i øret hennes: – Lille perle, du hadde visst et par hemmeligheter som du skulle røpe for meg, ikke sant?

Det rytmiske presset mot hans mest følsomme organ opphørte i noen sekunder, men den kjælne knisingen kilte stadig kinnet hans. – Åja, du ville vite hvordan jeg hadde lært om – den stygge der! – dermed gjenopptok hun den frekke, provoserende gnidningen. – For det første har jeg hørt det ordet i skolegården, fra noen uskikkelige guttunger, og for det andre har jeg lært om det fra Amanda! Hvorfor kaller du meg «perle», forresten?

Mens hun snakket, fortsatte de slanke hoftene med sin hissende, rytmiske dans, selv om bevegelsene var blitt svakere, nesten umerkelig, og han skjønte at kroppen hennes gjorde det helt ubevisst. – Hun er ikke klar over at hun er kåt engang! rislet det gjennom ham, og han klemte enda fastere om den faste, lille rumpa hennes. Det utløste et gispende, lite stønn fra de halvt atskilte leppene. Kunne det virkelig være mulig at – – – ?

Igjen tvang han den uanstendige tanken lengre bak i bevisstheten. – Det er det navnet ditt betyr – han våget seg til å stryke leppene ømt over det myke, runde kinnet. – «Margrethe» kommer av et latinsk ord som betyr «perle». Og du er en særdeles vakker liten perle!

Margrethe kniste henrykt igjen, og atter en gang søkte de små, men fyldige leppene seg frem til hans egne. Denne gangen varte kysset i bare noen få sekunder, så strakte hun armen nedover, fant det ullteppet som han pleide å ha over bena sine av og til – og trakk det helt opp, slik at de begge lå i mørke under det. Den lave latteren hennes var eggende. – Nå har vi det skikkelig koselig, ikke sant? hvisket hun – og pusten hennes duftet svakt av dansk salami, for ingen av dem hadde pusset tennene etter frokosten. Men i neste øyeblikk fant leppene deres sammen igjen, og denne gangen bare hvilte de mot hverandre i sødmefylt samhørighet.

For første gang på – – – han husket ikke hvor lenge, kanskje VAR det første gang han følte at han kunne bruke ordet «lykke» om den tilstanden han var i akkurat nå. Det nærmeste han kunne komme på, var når han sto til rors på hundevakten midt ute på Atlanterhavet, og det var bare ham og styrmannen til stede. Da alt han følte dypt under føttene sine, var de duvende dønningene fra det mektige havet og de nesten lydløse stempelslagene fra maskinen som drev skipet fremover gjennom sommernatten. Akkurat nå følte han bare sine egne hjerteslag – og den langsomme, rolige, trygge pusten hennes som regelmessig strøk over kinnet hans. Selv om det var en – nesten kvinnekropp som lå over ham, følte han ikke annet enn ømhet og omsorg – til og med lemmet hans hadde lagt seg til hvile i avslappet ro – ihvertfall nesten! Han strøk uendelig forsiktig oppover og nedover den smale ryggen og bare nøt nærheten og kroppsvarmen hennes. Var det dette som var «lykkefølelse», mon tro?

Det var Margrethe som brøt fortryllelsen. Plutselig følte han en liten eksplosjon av et knis i øret, og den myke stemmen hennes som hvisket: – Nå vet jeg hvordan det føles når Amanda koser med pappaen sin!

Leppene hennes var så fristende nær at han ikke kunne motstå impulsen. Den unge jenta besvarte kysset med stor begeistring, følte han. – Tror du de kysser hverandre også? mumlet han, uten å bryte kontakten. – Å jaaaaa da! kom det impulsivt fra den søte munnen. – Og så kjæler han med – med rumpa hennes – sånn at hun føler seg sånn – sånn ekstra – kriblete i kroppen, liksom!

– Sånn, mener du? hvisket han. De små halvkulene passet nesten perfekt inn i de store nevene hans, og igjen minnet han seg selv på at jenta var underernært og trengte å fôres opp. – Mmmm, jaaaaa, sikkert – akkurat sånn! hvisket hun tilbake. – Du gjør det sååååå deilig – det kribler i hele meg – akkurat sånn som Amanda fortalte!

«Gamle» Andersen – som ikke lenger følte seg så gammel! – hadde nå en full, struttende ereksjon innenfor buksene, men Margrethe ble ikke skremt, heller tvert imot! Hun hadde jo følt den før også, og nå trykket hun den slanke kroppen ned mot den. Mmmmmm – det kiler så deilig! tenkte hun og smilte innvendig – også.
Historien fortsætter under reklamen

Andersen følte hvordan den lette tyngden over ham dirret og skalv, og han visste nøyaktig hvorfor! Nå var det på tide å bremse! tenkte han.

Men unge Margrethe hadde helt andre planer!

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. OnkelWaldo

   13/06/2020 kl 17:46

   Takk for hyggelige og velvillige kommentarer,Jørgen og Reha – og jeg har planlagt et par kapitler til.

   3+

   Besvar kommentar
2. jørgen

   12/06/2020 kl 22:19

   Ja den gode Andersen skal da vist nok have pikken ind i en lille stram pigefisse på en 12-13 år. det måske nok lidt tidligt, men piger i dag er tidlig udviklet og når en pige har fået hendes blødninger, så er fissen parat at modtage en pik.

   3+

   Besvar kommentar
3. Reha

   12/06/2020 kl 19:50

   Det tegner da til en rigtig god historie , jeg glæder mig til fortsættelsen.

   3+

   Besvar kommentar