Han bøyde seg over henne igjen og snuste inn den svake, lett krydrede duften av det uåpnede kjønnet hennes. For første gang følte hun tungen hans – der!

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.

Det er nå over et år siden jeg publiserte «Elise – en lærers uoppnåelige drøm». Etter et par innstendige oppfordringer skrev jeg – omsider – en fortsettelse, og etter mye tvil velger jeg nå å publisere den. Fortsettelsen ble mye lengre enn jeg hadde tenkt også – hele tre kapitler – så dere får forsøke å bære over med meg. Det er selvsagt en fordel å ha lest originalnovellen – som nå er blitt første kapittel – på forhånd.

— — — — —

Elise strevde seg opp den bratte kneiken og pustet ut. Pulsen hamret i tinningene hennes, brystet gikk inn og ut som en blåsebelg, og lårmusklene var så stive at det føltes som hun ikke kunne gå så mye som en meter lengre. Hun hang på stavene med munnen halvåpen inntil hun pustet LITT roligere, ihvertfall, så løftet hun hodet, så seg om og smilte henrykt.

Nedenfor det bølgende, skogbevokste høydedraget ruvet de hvite, påsketunge trærne så langt øyet kunne se. I bakgrunnen til venstre kunne hun såvidt skimte tårnet på Mistberget. Hun hadde gått turer her med mamma og pappa, men alltid på sommerstid, aldri alene og på ski, slik som nå.

Elise var lykkelig. Hun hadde vært kjæreste med sin middelaldrende lærer i over et halvt år nå, selv om hun hadde fylt fjorten for bare tre måneder siden. Fremdeles var hun jomfru, men det var ikke hennes skyld! tenkte hun, og smilte for seg selv der hun gled bortover det isete skisporet. Etter den første natten – nakne i samme seng – hadde det ikke blitt flere slike. Kanskje hadde han ikke tatt sjansen på at hun skulle forføre ham i søvne, slik hun hadde planlagt å gjøre.

Nå skulle de tilbringe noen deilige påskedager på hytten. Alle visste at Birger var en god venn av foreldrene hennes, så hvis noen fikk greie på at de holdt ferie sammen, var det ikke sikkert de mistenkte noe. Elise gledet seg, der hun fulgte det enslige skisporet som snodde seg innover mellom trærne. Han hadde nektet å la henne overnatte i sengen hans flere ganger. – Det blir for vanskelig for oss begge to, min lille elskede, hadde han sagt. – Vanskelig å la være – det du vet! – Men jeg VIL jo ikke la det være! hadde hun småfurtet. Særlig etter at hun fylte fjorten, hadde hun blitt enda mere kjælen og enda mere flørtete – men bare når de to var alene sammen. Det hadde blitt mange varme, til og med lidenskapelige kyss og intime kjærtegn i løpet av disse månedene, men de hadde klart å beherske seg, takket være Birgers standhaftighet. Noen ganger kom han på besøk hjem til henne, da lot foreldrene dem være alene i stuen sammen, slik at de kunne kose seg med hverandre i fred og ro. Ja, Solvår hadde til og med tilbudt Birger å låne det ledige soverommet, som de brukte til overnattingsgjester. Elise hadde ledd høyt da hun så hvordan Birger rødmet forlegent og ristet på hodet.

Men denne påsken skulle de altså ligge i samme rom – og i samme seng! – for det var bare én seng i det andre soverommet, og den var ihvertfall LITT bredere enn en enkeltseng. Det visste Elise, men hun trodde ikke Birger visste det, for han hadde aldri vært med dem på hytten før. Kanskje forestilte han seg et rom med to køyesenger, den ene over den andre, tenkte Elise der hun gled langsomt bortover skaresnøen. Sporet var hardfrosset og litt ujevnt, så det var ikke helt enkelt å gå der, skiene hadde lett for å skli ut. Men det gikk da fremover.

De hadde vært glimrende skuespillere, begge to, tenkte hun. Når de hadde danset sammen på ungdomshuset, hadde hun passet godt på å oppsøke venninnene sine i hver eneste pause, istedenfor å bli stående sammen med ham. Og han hadde ikke engang kastet et blikk i hennes retning. under dansen hadde øynene deres selvsagt møttes – men det var bare de to som visste hva blikkene fortalte. Ja, og så foreldrene hennes, som var innforstått med hva de følte for hverandre. Naturligvis hadde de pratet med hverandre av og til, også på ungdomshuset, noe annet ville ha virket påfallende. Han hadde kjøpt en vaffel til henne nå og da, en Solo eller kanskje en pølse i brød. Og de hadde snakket fritt og åpent med et par andre dansepar, ofte om en oppvisning de skulle holde i nabobygden uken etter. Sammen med to andre par hadde de gitt slike oppvisninger tre ganger i løpet av vinteren, og folk hadde vært imponert over hvor godt de danset sammen.

For et par måneder siden hadde de blitt med i teatergruppen også. Nå holdt de på å innstudere «Blåpapiret» av Helge Krog, der Elise hadde fått rollen som Estelle, mens Birger spilte hennes fornuftige søskenbarn Max. Selv om det ikke var direkte kjærlighetsscener mellom dem, lå det likevel en spenning i luften når de to var på scenen samtidig. Det nøt de begge to, og Solvår lo og klappet i hendene mens de øvde. – Dere er sannelig like gode skuespillere som dere er dansere! smilte hun. – En skulle jo tro dere var forelsket i hverandre!

Birger hadde rykket til og sett forskrekket på Solvår. – Nei, nei, ta det med ro! lo hans tilkommende svigermor og løftet hånden. – Det er jo meningen at det skal være en viss erotisk spenning mellom dere – selv om Estelle er gift med en annen.

Som regel hadde Birger gått hjem alene etter danseøvelsene, eller i følge med et par andre karer, fordi Elise var blitt igjen for å hjelpe sin mor. De hadde ofte sittet på kjøkkenet hos Solvår og diskutert hvordan de skulle oppføre seg for at alt skulle virke så naturlig som mulig. Siden de danset så mye sammen, måtte de naturligvis øve litt privat også. Det gjorde de som oftest hjemme hos Solvår, og de lot det skinne igjennom overfor omverdenen at de var gode venner. Både Eilert og Solvår mente det var naturlig, til tross for aldersforskjellen.

Hun hadde fått pusten igjen nå, og tok enda noen glidende dobbelttak bortover den hardfrosne skiløypen. Etter enda et kvarters gange dukket den lille hytten frem bak et lite høydedrag. Nå skyndte hun seg litt, for hun visste at foreldrene skulle komme om bare en times tid, og det var hun som hadde nøkkelen.

Men så oppdaget hun et par ski som sto lenet opp mot hytteveggen, og fra baksiden hørte hun lyden av øksehogg. Da hun tittet rundt hjørnet, så hun Birger som hogde ved til peisen. Hun smilte for seg selv og tok av seg skiene så stille som mulig. Deretter prøvde hun å liste seg innpå ham for å overraske ham. Men da hun var to skritt bak ryggen hans, snudde han på hodet og blunket til henne.

– Jeg hørte skiene dine da du var tyve-tredve meter borte, humret han. Deretter hogg han øksen fast i hoggestabben og bredte ut armene. Elise sprang inn i favnen hans og klemte ham så hardt hun kunne. – Jeg har savnet deg såååååå! mumlet hun inn mot brystet hans. Hun nøt lyden av den klukkende, lille latteren der inne fra. Han duftet litt av kvae og litt av Lux.

– Det er jo bare tre dager siden vi så hverandre, da. Hun hørte smilet i stemmen og forestilte seg rynkene som spredte seg i vifteform ut fra øyekrokene hans. – Aaaaaaltfor lenge! klaget hun, uten å gi slipp på ham.

Kinnene hennes var kalde da han varsomt og ømt løftet haken hennes og smilte ned i det blussende ansiktet. Men leppene hennes ble fort varme under hans. Det slo ham at dette var første gang de var mutters alene, langt fra folk, og kysset ble lenger og mere lidenskapelig enn noen av dem hadde tenkt. Begge var godt påkledd, men han hadde ingen vanskeligheter med å forestille seg den slanke ungpikeskikkelsen under skidressen. Han hadde jo sett henne naken ofte nok, mens hun ventet på dusjen sammen med de andre jentene, men bare én gang privat, og det var over et halvt år siden nå. Skjønt – selv om de begge var fullt påkledd mens de «koste» med hverandre, så hadde jo hendene deres tatt seg visse friheter – også innenfor klærne!

Motvillig slapp hun taket i ham og fant frem nøkkelen. Så hjalp hun ham å løsne boltene som holdt skoddene på plass, deretter satte hun seg på huk og spikket noen fliser av opptenningsveden som lå klar. Birger bar inn noen av vedkubbene han hadde hogd, og hun visste at det var et lager i skjulet også. Faren var påpasselig sånn.

Så ble de sittende i sofaen og betrakte flammene som fikk stadig bedre tak i vedkubbene. Det var kaldt i hytten, for ingen hadde vært der på flere måneder, så de beholdt yttertøyet på enda en stund. Elise smøg hånden sin inn i hans og smilte. – Første gang vi er sammen på hytten! Birger smilte og nikket og klemte den lille hånden hennes ømt. Tenkte han på natten som lå foran dem? undret Elise for seg selv. Det gjorde ihvertfall hun! Men han visste jo ennå ikke at de skulle ligge i samme seng. Hun kniste innvendig, men plutselig kom hun på noe og spratt opp.

– Åh, jeg glemte jo rent at vi har en ovn her som varmer enda bedre enn peisen! utbrøt hun. – Der kan vi bruke kull, nemlig! Hun gikk bort i kroken og satte seg på huk ved siden av den lille støpejernsovnen, som hadde vakre ornamenter på sideplatene. Med vante bevegelser la hun på plass sammenkrøllet papir, fliser og opptenningsved, akkurat som i peisen. Men oppå der plasserte hun omhyggelig noen kullstykker. Så tente hun på og gikk tilbake til sofaen. Denne gangen plasserte hun seg på fanget hans, la armene om halsen hans og kysset ham – lenge.

– Du må jo holde meg varm til det blir skikkelig varmt i rommet! kniste hun mot munnen hans. – Synes det virker som om du er ganske varm allerede, jeg! smilte han med ansiktet tett ved hennes. – Mmmm, og hjertet mitt banker mye fortere når du er så nær – hun nesten hvisket nå. – Jeg elsker deg, Birger!

– Og at jeg elsker deg, det tror jeg du vet! mumlet han, litt grøtet i stemmen på grunn av følelsene som vellet opp i ham. – Fremdeles kan jeg nesten ikke komme over at det er JEG som opplever dette! Han ristet vantro på hodet. – Av og til føler jeg det som om jeg er med i en film – at jeg sitter og ser på to mennesker som er – nesten umulig lykkelige! Da er jeg redd for å våkne opp og finne ut at det har vært nettopp det – en umulig drøm!

Elise lo lavt og kysset ham igjen – hardt! – Er ikke kyssene mine virkelige nok, kanskje? Heldigvis har jeg nå nesten en uke på å overbevise deg om at både jeg og kjærligheten vår er virkelige!

Leppene deres møttes igjen og hvilte mot hverandre, helt til de hørte lyden av glidende ski utenfor. Langsomt og motvillig brøt de kontakten, og begge reiste seg. Så åpnet de døren og gikk ut for å hilse. – Hei, Solvår – Eilert. Birger tok dem begge i hånden. – Takk for at dere inviterte meg med!

– Bare hyggelig, Birger! Det skulle jo bare mangle at vi ikke inviterte vår kommende svigersønn! Han knegget, og Solvår lo med, mens både Elise og Birger rødmet. Eilert Nedregard var ørlite grann mindre enn Birger og slankere, men mere senesterk. Birger trodde han var et par år eldre enn ham selv, i likhet med Solvår. Begge sønnene deres var voksne nå, men Birger hadde rukket å undervise dem i et par år da han først kom til bygden.

Det var begynt å bli varmt i hytten da de kom inn, så alle kunne henge av seg ytterklærne. – Jeg laget ferdig noe mat før jeg gikk hjemmefra, fortalte Birger, – så du skulle slippe å styre med matlaging så snart du kom inn døren! Han så på Solvår, som lo: – Det har jeg også gjort, Birger, så da blir det sikkert mere enn nok til alle!

Det ble faktisk et overdådig måltid ut av det, og Eilert åpnet en av vinflaskene han hadde tatt med. Også Elise fikk et glass, men hun gren litt på nesen. – Noen alkoholiker blir jeg ihvertfall ikke! kniste hun. – Det er bra, vesla mi! roste Eilert. – Og så må du jo holde deg edru, nå som du skal dele seng med kjæresten din for første gang!

– Hvaaaa? utbrøt Birger forskrekket, og alle de andre lo. – Ta det med ro, Birger, smilte Solvår, – den er bredere enn en vanlig enkeltseng, og madrassen er god å ligge på også. – Og så knirker den svært lite, flirte Eilert og lo igjen da han så hvordan de to andre rødmet. – Har du med kondomer, forresten? spurte han, og Elise gispet over det brå og direkte spørsmålet, mens Birger prøvde å beherske seg. – Nei, vet du hva, Eilert! – han tok seg i det og fortsatte: – Vi har ikke – – ehhh, jeg mener – – og vi har ikke tenkt å – å – –

Både Solvår og mannen hennes moret seg åpenbart over de andres forlegenhet. – Hmmmmm, grunnet Eilert, – fem, nei – seks netter i samme seng – uten sex! – – det hadde ihvertfall ikke Solvår klart! Begge ektefellene sprutet ut i hjertelig latter. – Men nå vet jeg jo at Birger er veldig skikkelig, da, tok Solvår ham i forsvar, – og svært karakterfast!

– ALTFOR skikkelig! mumlet datteren hennes, og det ble latter igjen. – Vel, vi får se, da, konkluderte Eilert, – om han blir LITT mindre skikkelig i løpet av påskedagene, så er jo ikke det noen katastrofe, heller! Hvor gammel var du, Solvår, da du – jeg mener, da VI – – – ?

– Jeg var såvidt fylt femten, smilte hans kone, – og du var to år eldre.

Elise møtte Birgers blikk og smilte. – I januar blir jeg femten, jeg også. Birger rødmet. – Ja, men – jeg er jo atskillig mer enn to år eldre enn deg, da!

Både Eilert og Solvår lo velvillig. – Helt greit, det, Birger, humret Eilert, – du er den mest ansvarlige og rettskafne karen jeg vet om. Klok og moden, varm og vennlig – jeg kunne ikke ha ønsket meg en bedre kjæreste for veslejenta vår!

Solvår nikket bekreftende. – Så – om dere tyvstarter litt, og du, Elise, er litt tidligere ute enn jeg var, så – ja, så kommer dere ikke til å høre et eneste bebreidende ord fra oss. Eilert istemte og løftet glasset. – Skål på det, elsklingen min – og dere andre også. Han kikket på sin kjære kone, som han hadde vært sammen med i over femogtyve år, og blunket. – Dessuten, tilføyde han, – så vil jeg gjette på at vår lille Elise er minst likeså voksen og moden som du var – den gangen? Han så spørrende på sin kone.

– MERE voksen! erklærte Solvår bestemt. – Femten år gammel var jeg bare en vilter og livsglad jentunge, jeg. Elise kan nok være livsglad, hun også, men hun er mye mer ettertenksom og reflektert enn jeg var. Hun så alvorlig på Birger. – Du er en heldig mann, Birger Haugen! fastslo hun. – Og jeg er en heldig jente! skyndte Elise seg å tilføye. – Jeg kunne ikke tenke meg NOEN annen mann, altså!

Birger ble rent rørt over all lovprisningen. Han fikk en klump i halsen og kjente at han måtte svelge. – Dere har oppdratt – et lite vidunder! fikk han endelig fram. – Takk skal dere ha for den tilliten dere viser meg!

Solvår la hånden på armen hans. – Takk for at du viser slik omsorg for veslejenta vår! smilte hun.

Birger var litt betenkt da han fikk se sengen de skulle sove i – den var bare LITT bredere enn en enkeltseng, syntes han. Og Elise insisterte på å sove naken. – Du har sett meg naken siden jeg gikk i første klasse, så! – og jeg bare ELSKER å føle den gode, varme kroppen din mot min!

Hun la seg inntil ham og kysset ham varmt. – Jeg skulle ønske du ville sove naken, du også! hvisket hun mot munnen hans. – Vi sov jo nakne sammen den aller første natten – husker du?

– Mmmmm, mumlet han, mens hun slikket ham kjælent på halsen, – men jeg har liksom på følelsen at akkurat det blir – atskillig vanskeligere NÅ!

Det hørtes dempet latter og lavmælt samtale fra naborommet. – Jeg gleder meg til at vi kan ha det like koselig sammen i soveværelset som de to! kniste Elise og kysset ham igjen. – Ta av deg de – underbuksene, da – vær så snill! Jeg lover å ikke – voldta deg – eller forføre deg, men – jeg kan vel få lov å kjæle med – med DEN – litt? – hmmmmm? Hun strøk de halvåpne leppene over halsen hans igjen.

Birger følte seg ung og yr i kroppen da hun småkysset ham over hele ansiktet. Hvis de sov sammen helt nakne – begge to – ville han da klare å motstå – henne? Med det lange, mørke håret var hun som en lokkende hulder, tenkte han – eller kanskje en alv. Det var frodige, tunge grantrær rundt hele hytten, så bildet passet godt. Huldra – en skogenes skjønnhet – eller en alvedronning – ifølge sagnet hadde det forekommet intime forbindelser mellom alver og mennesker – – -nei, her lå han og fantaserte seg bort, hun kysset og slikket ham stadig, uten at han gjorde motstand, den vesle, myke hårveksten gned seg mot låret hans – rytmisk og insisterende – og lemmet hans var i ferd med å våkne til liv – – – han kom aldri til å kunne sove med henne – hans Elise – i armene – – –

– Ta den av! pustet hun i øret hans, og fingrene gled undersøkende over bulen i det trange plagget. – Ta den av – jeg lover å være snill jente!

– Elise! – han halvveis stønnet navnet frem, og hørte at nå var de begynt å bli aktive i naborommet også, de mumlende, kjælne stemmene deres blandet seg med langsomme, rytmiske knirkelyder. – Hør! kniste Elise, – det der har de holdt på med i over femogtyve år! – og de liker det like godt fremdeles!

Hun begynte å trekke underbuksen av ham, men han stanset henne. – Elise, hør her. Jeg skal ta den av meg – hvis du vil være «snill jente» – hun kniste og nikket mot halsen hans, – og en ting til, fortsatte han. – Når skolen begynner igjen, skal både du og Veronica ha på dere MINST truser mens dere venter på dusjen – helst en trøye også! Lover du det? Dere er altfor utviklet, begge to, til å vise dere nakne for en voksen mann!

Elise smålo, mens hun fortsatte å trekke plagget nedover hoftene hans. – OK, jeg lover, men jeg bestemmer jo ikke over Veronica, da. Jeg tror hun liker å vise seg naken for deg, hun også, ertet hun, – hun vet hvor søt og sexy hun er, med det lange, lyse håret og de blå øynene sine.

– Hvis du begynner å ha klær på deg, innvendte han, – så kommer Veronica til å følge etter, det er jeg sikker på! Hun blunket til ham. – Synes du ikke Veronica er – mmmmmmm – litt deilig å se på, da?

Birger bevarte sitt alvorlige ansiktsuttrykk. – En lærer har ikke lov å tenke slik om sine elever! fastslo han. – Selv om jeg må innrømme at jeg synes DU ser utrolig – mmmm – deilig ut! skyndte han seg å tilføye. Elise kniste og slikket ham på halsen igjen. – Nå begynner snart det siste skoleåret for dere to, fortsatte han, – og hvis det blir kjent i bygden at jentene i syvende klasse fremdeles viser seg splitter nakne for læreren sin, så kan du være sikker på at det blir folkesnakk!
Historien fortsætter under reklamen

Han løftet litt på kroppen så hun kunne smyge plagget av ham. – For ikke å snakke om hvis det blir kjent at vi to ligger nakne i samme seng! mumlet han bekymret.

Elise kniste igjen og kilte ham med én finger på det halvslappe lemmet. – Mamma og pappa sier ingenting, og jeg sier ingenting, jeg heller, lovet hun. Så la hun den slanke kroppen over hans og sukket fornøyd. – Er jeg tung? hvisket hun. – Ikke i det hele tatt – elskede! forsikret han med lav, varm stemme. Det var ikke ofte han hadde tatt det ordet i sin munn, men nå – så nær henne og med det duftende håret like under neseborene, virket det både naturlig og riktig.

Aktiviteten i naborommet var blitt heftigere og mere hektisk, og det var tydelig at de to der inne nærmet seg toppen. Egentlig burde han blitt maksimalt opphisset av å høre på, men isteden bare fortsatte han å stryke henne ømt over ryggen og nyte nærheten av den nakne jentekroppen. Penisen hans ble ikke engang fullt erigert, det undret ham litt, men beroliget ham også. Seks dager – og netter – i avslappende, hyggelig selskap burde kanskje gå bra, tenkte han og lukket øynene.

— —

Det gikk ganske bra også – med avslappende skiturer i strålende påskesol og på silkeføre, med et par glass vin om kvelden foran den sprakende peisen med Elise i armkroken – og med henne naken i armene om natten. Riktignok nektet penisen hans å ligge i ro etter den første natten. Men hun VAR «snill jente», fristet ham minst mulig, bare et par ganger ertet hun ham ved å ta det stive lemmet hans i munnen og kjærtegne det med tungen, før hun strakte seg knisende opp, kysset ham og hvisket: – God natt da – elskede!

De nettene tok det litt ekstra tid å sovne, særlig fordi Eilert og Solvår var aktive i naborommet hver eneste natt! Og det var ikke til å unngå at kyssene og kjærtegnene ble flere – og mer intime – der i sengemørket, eller at de befølte og kjælte med hverandre helt til det ble så sterkt for dem begge at de måtte holde for munnen til hverandre for ikke å vekke de to i naborommet, som endelig hadde sovnet.

Etterpå pleide Elise å stå opp og hente en iskald, fuktig klut, som hun omhyggelig og med halvkvalte knis brukte for å rengjøre både kjæresten sin og seg selv. Da hun var ferdig, var det stolte lemmet hans skrumpet sørgelig inn – men til sin skuffelse var hun fremdeles jomfru!

Den siste dagen før de skulle reise hjem, gikk de sin sedvanlige skitur, og denne gangen møtte de et middelaldrende ektepar, som Solvår kjente godt, og som Birger bare kjente såvidt. De ble stående og prate hyggelig sammen i noen minutter, men da de skiltes og gikk videre, la Birger merke til at Eilert hadde fått en rynke i pannen. – Hyggelige folk, begge to, kommenterte han, – men hu Dagmar er den største sladrekjerringen i bygden. Så – senest i overmorgen vet alle at vi fire har feiret påsken på hytten sammen!

– Og de vet nøyaktig hvordan den ser ut innvendig også! tilføyde Solvår.

– Men, mamma, innskjøt Elise, – Birger og jeg har ikke gjort NOE som vi behøver å skamme oss over! Moren smilte til henne. – Det vet både jeg og pappaen din, jenta mi, men alle kommer til å regne ut at dere to høyst sannsynlig har sovet i samme seng – og da skjønner du sikker hva de ellers kommer til å regne ut!

– Men det regnestykket er FEIL! freste Elise indignert. Det var første gang Birger så henne sint, og det var ikke ofte foreldrene hennes hadde sett det, heller.

– Mammaen din har nok dessverre rett, Elise, sa Eilert med sin sedvanlig rolige stemme. – Men hva vi VET og hva bygdesladderen TROR – det er nok to forskjellige ting! Om ikke lenge kommer vi nok til å høre både det ene og det andre – og folk kommer snart til å lure på hvor lenge du kommer til å beholde den slanke midjen din, jenta mi!

Elise rødmet dypt, men rettet nakken og så fast på foreldrene sine. – Både Birger og jeg har iallfall VELDIG ren samvittighet! erklærte hun. At de hadde utvekslet svært så intime kjærtegn i hele påsken, valgte hun å se helt bort ifra akkurat da. Solvår så kjærlig på datteren sin og smilte. – Jeg vet det, Elise. Og du vet jo at dere begge har vår fulle støtte uansett!

Elise nikket takknemlig, og de gikk videre i det strålende påskeværet. I morgen var det tilbake til «striskjorta og havrelefsa», som folk pleide å si, og om to måneder var skoleåret slutt. Men hun følte et LITE sug i maven da hun tenkte på at fremdeles hadde hun et helt år igjen. Hun kikket bort på Birger, som møtte blikket hennes – og hun visste at han tenkte på det samme.

Det var nesten syv måneder siden den minneverdige kvelden – og natten – da de «ble kjærester», som Elise pleide å uttrykke det. Og denne siste påskenatten ble minst like minneverdig. Denne gangen tillot han seg selv å dekke – ikke bare ansiktet hennes med små, ømme kyss, for det hadde han gjort før – men han fortsatte nedover den lange, slanke halsen og over de faste, struttende – men fremdeles altfor unge! måtte han minne seg selv om – brystene, som smøg seg så villig inn i munnen hans. Det hadde han også gjort før – til Elises store fryd, men lenger hadde han ikke gått.

Det var alltid hun som smøg av ham underbuksene – til gjengjeld hadde han gleden av å trekke strømpebuksene ned over de slanke pikehoftene. Dette uvante plagget hadde han ikke sett på jenter dengang han var ung og brunstig og ELSKET å lirke trusene av knisende, småhylende og liksom-protesterende – men kåte! – ungjenter.

For første gang tillot han seg å kysse, ikke bare munnen hennes, og de spente, faste unge brystene – men hele den unge, skjelvende kroppen – den flate maven med den yndige navlegropen, hoftene som fremdeles var slanke, men som forlengst hadde begynt å runde seg henimot lovende kvinnelighet. Elise holdt pusten da hun følte den varme pusten streife venusberget hennes – ville han endelig kysse henne – der også – denne gangen? – hun strammet kroppen i forventning, men nei – leppene strøk lett og langsomt over de svakt sprikende lårene i stedet, og hun klynket litt av skuffelse.

Birger løftet hodet og så henne ømt inn i øynene. I naboværelset var Eilert og Solvår forlengst i gang med den intime leken sin. – Jeg vet det, elskede! hvisket han hest, – og det verker i meg også etter å komme deg – enda nærmere, men – det ville bare bli ENDA vanskeligere for oss begge, skjønner du!

Elise hikstet i frustrasjon. – Bare – én gang? tigget hun – EN eneste?

Birger sukket. Det var altså SÅ vanskelig å motstå det bedende blikket hennes – og nå hørte han at moren hennes jamret seg svakt i begynnende ekstase. Han burde vel la datteren hennes få en liten forsmak på det hun skulle få oppleve senere? Han bøyde seg over henne igjen og snuste inn den svake, lett krydrede duften av det uåpnede kjønnet hennes. For første gang følte hun tungen hans – der! – hun gispet frydefullt og slo hånden for munnen.

I naborommet elsket foreldrene seg frem til den velkjente, stadig like nye, ekstatiske følelsen som Solvår ga så lydelig uttrykk for. Og for første gang opplevde datteren hva hennes modne elsker – og elskede – kunne gjøre med tungen sin. De to – mor og datter – kom med bare få sekunders mellomrom, og Elise hadde nesten hele hånden i munnen for å kvele det vellystige, lille stønnet.

Hun klarte det – nesten – men utenfor hytteveggen var det to par lyttende ører som ikke gikk glipp av noe!

— —

Ungdomshuset var stuvende fullt. Det var blitt juni, og skoleferien sto for døren. Den lille teatergruppen hadde nettopp oppført det vesle skuespillet som de hadde øvd på i flere måneder. Publikum hadde humret, ledd og klappet over godt fremførte replikker og medrivende spill. Nå sto de to hovedrolleinnehaverne der, hånd i hånd, og tok smilende og rødmende imot applausen. Da de hadde bukket flere ganger enn de hadde trodd var mulig, døde jubelen endelig bort, og Solvår kom opp på scenen for å omfavne og takke dem for innsatsen. Da lød en snøvlende stemme:

– Jævlig godt spilt, Haugen! Men dere har nok øvd dere flittig hjemme, tenker jeg!

Det ble plutselig dødsstille, men med ett blandet en annen stemme seg inn også.

– Og i påsken fikk du jo skikkelig anledning til å – – trenge godt inn i – rollen, ikke sant? Denne gangen lød et flerstemt latterbrøl, så det var nok flere enn bare de to som var innviet. – Godt med – påskelam, ikke sant, Haugen? Nytt latterbrøl.

Solvår tok et skritt helt frem på scenekanten med flammende øyne, men det var Birger som tok ordet:

– Både Elise og jeg har helt ren samvittighet, hvis det er det dere lurer på! erklærte han med fast og rolig stemme. – Men jeg innrømmer gjerne at jeg er svært glad i henne – mye mer enn en lærer burde være i en elev.

Han trakk pusten dypt og lot blikket gli langsomt over forsamlingen. Plutselig var det blitt helt stille i den store salen.

– Ja, jeg elsker henne av hele mitt hjerte, fortsatte Birger, – og det har en lærer ikke lov til! Det har jeg derfor tenkt å ta konsekvensen av!

Han hoppet ned fra scenen og rakte hånden opp mot kjæresten sin. Elise tok den, hoppet ned på lette føtter, og hånd i hånd vandret de gjennom tilskuerflokken, som delte seg foran dem. Alle fulgte dem med øynene, men ingen sa et ord.

Da de var forsvunnet ut av døren, tok Solvår ordet: – Der mistet vi den beste læreren denne bygden har hatt noen gang! fastslo hun rolig.
Historien fortsætter under reklamen

De eldste skolebarna var også til stede blant tilskuerne – Birgers elever – og den eneste lyden som hørtes, var at de brast ut i hulkende gråt.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Felixx

   14/11/2019 kl 12:06

   Nydelig historie. Det må jo bare komme en fortsettelse så vi får være med på fullbyrdelsen av den deilige kjærligheten mellom Elise og Birgit.
   Takk til onkel Waldo, jeg venter spent på fortsettelsen.

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     14/11/2019 kl 15:18 - som svar på Felixx

     Tusen takk for hyggelige ord, Felixx. Det er befriende å kunne komme med historier der det forekommer LITE sex! ?

     2+

     Besvar kommentar