Det begynte å rykke i hoftene. Hun spente sin halvnakne, spinkle ungpikekropp mot hans kraftige, overveldende og hårete mannskropp

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Ingrid følte at hun fremdeles ikke hadde fått skikkelig svar på spørsmålet sitt: Var hun «mannbar» eller ikke? Men hun visste ikke helt om hun våget å spørre mere, heller.

Så kom hun plutselig på de frekke, forbudte bladene med de fæle bildene. De tre hun hadde plukket med seg fra onkel Agnars rikholdige bokhylle, lå fremdeles på enden av det avlange salongbordet som de satt ved. Med en litt skjelvende finger pekte hun på de «stygge» bladene og spurte:

– Ehhhh – den jenta der – hun er kanskje «mannbar» – eller?

Agnar kikket bort på de tre magasinene. Ihvertfall ett av dem inneholdt bare «mykpornobilder», visste han, det fantes ikke en eneste ståpikk eller et eneste samleiebilde i det. Han strakte ut sin ledige arm og tok det relativt «ufarlige» bladet – hans andre lå fremdeles rundt Ingrids slanke midje.

Nå trakk han også den armen til seg, men fremdeles satt de tett inntil hverandre. Han så på henne og smilte så trygt og vennlig han kunne.

– Denne jenta her – han åpnet til det første bildet – hun er nok absolutt det vi vil kalle «mannbar», ja. Som du ser – hun har en nydelig, godt utviklet kropp, riktig pene bryster, en fast og fin rumpe – unnskyld uttrykket! humret han da han så at hun rødmet – og så sitter det en mann på gulvet bak henne, som ser opp på henne og beundrer hennes skjønnhet.

Han lente seg over og hvisket inn i øret hennes:

– Men du er like vakker – like søt – og like sexy som henne!

Så kysset han henne lekent på det venstre øret.

Ingrid kniste, både smigret og forlegent, og fuktet leppene med tungespissen. Hun hadde sett nettopp dette bildet en gang før – syntes han virkelig at HUN var like vakker? Den søte, kriblende følelsen i maven ble enda litt sterkere.

Hun kikket ned på bildet igjen. Tenk! – helt naken var hun, kanskje femten – seksten år gammel – og sammen med en mann – også naken! – som satt og beundret henne. Ingrid merket seg at den nydelige jenta kikket ned på mannen – og smilte, til og med.

– Riktig søtt bilde, synes du ikke? mumlet Agnar i øret hennes.

Ingrid nikket, uten å si noe, men hjertet hamret bare helt vilt i brystet hennes, og hun følte en kriblende tyngde mellom hoftene, som hun aldri hadde kjent før.

– Jeg har ikke så pene p- pupper som henne, kniste hun, stadig med den sjarmerende rødmen i kinnene. – Ikke så s- store, heller!

Agnar protesterte.

– Joda, det har du så visst, det! erklærte han bestemt. – Ikke så store, kanskje, men det er ikke størrelsen det kommer an på, skjønner du!

Han smilte ertende til henne.

– Nå har jo ikke jeg sett dine, sånn ordentlig – ennå! blunket han – men du var jo så snill å la meg få lov å holde det ene i hånden min – for litt siden, og det føltes utrolig deilig – for meg, iallfall!

Han møtte blikket hennes – litt spørrende, og selv om hun var ildrød i ansiktet, nikket hun nølende.

– F- for meg også! innrømmet hun.

– Og du ble ikke redd – ble du vel?

Ingrid ristet på hodet.

– Nei, ikke redd, akkurat – bare – –

Hun stanset, usikker på hva hun skulle si. Agnar sa ingenting, så bare spørrende på henne.

Ingrid svelget, blikket hennes falt på kaffekoppen, og hun tok en liten slurk av den igjen.

– Altså, det – det føltes så rart – i hele kroppen, liksom – – jeg var ikke redd, men – det er liksom vanskelig å beskrive – –

– Men føltes det behagelig – eller ubehagelig? fortsatte Agnar, og var spent på svaret.

– Å nei nei – ikke ubehagelig, ikke – ikke i det hele tatt! forsikret hun.

Antagelig begynner du å bli kåt! tenkte Agnar, men sa det ikke.

– Kan jeg får lov å tenke at du – likte det, kanskje?

Spørsmålet var muligens litt nærgående, følte han, og så at Ingrid rødmet litt dypere. De blussende kinnene var ikke til å stå for!

Men hun nikket igjen – stumt – så han lente seg litt nærmere. Nå senket han stemmen til han nesten hvisket:

– Du er så utrolig søt når du rødmer, Ingrid – rent uimotståelig er du, og for litt siden sa du at – – plutselig var det han som nølte.

Ingrid følte seg straks litt tryggere.

– Hva var det jeg sa? spurte hun nysgjerrig.

– Du sa at – hvis jeg ville ha et kyss, så var det bare å spørre!

Han bøyde seg forsiktig framover og nærmet seg ansiktet hennes. Stemmen hans ble lav, nesten hviskende:

– «Ikke nødvendig med konfekt engang», sa du.

Ingrid lo høyt, plutselig følte hun seg – ikke bare trygg på ham, men tryggere på seg selv også – mer enn noen gang før.

– Så derfor spør jeg – nå, lød den varme mannsstemmen i øret hennes – kan jeg få enda et lite kyss av de deilige leppene dine?

Hun nølte ikke, for hun visste jo at spørsmålet ville komme – strakte bare ut de slanke armene sine og la dem om nakken hans. De satt stadig tett sammen, så det var både lettvint og fort å gjøre.

Nå var ansiktene deres så nær at de nesten berørte hverandre, og selv om det hadde skjedd før også, ventet Ingrid i åndeløs spenning på at han skulle legge det myke skjegget sitt mot kinnet hennes – og møte leppene hennes med sine. Men før han gjorde det, stanset han og så spørrende inn i øynene hennes.

– Kan jeg få lov å be om en ting til før jeg kysser deg? Stemmen var lav, myk og innsmigrende, følte hun.

– H- hva da? pustet hun, nesten ikke hørbart.

– At jeg får lov å holde rundt den nydelige, faste – og følsomme puppen din – enda en gang?

Ingrid trakk pusten – kort og fort, men nikket.

– Mmm – OK, kniste hun.

– Innenfor blusen?

Spørsmålet kom som et – ikke et sjokk, kanskje, for hun hadde jo faktisk tenkt på det samme selv – det også! – men det kom litt – plutselig og overraskende, ihvertfall. Nå kriblet det enda litt mere i magen hennes, men så overrasket hun seg selv – litt, ved å nikke tappert enda en gang.

– OK.

Han ventet, så på hånden hennes – ventet han virkelig at hun selv skulle – – ?

Det gjorde han tydeligvis, og etter noen lange, forlegne sekunder begynte Ingrids skjelvende, små fingre å bevege seg. Da alle knappene var åpnet, holdt hun blusen sammen med fingrene og så bedende på ham.

– Men du må ikke se på dem, altså! brast det ut av henne. – De er så – så altfor små!

Agnar ristet langsomt på hodet.

– Ikke «altfor små», deilige Ingrid, mumlet han – de kommer sikkert til å bli større, men allerede nå er de helt fullkomment skapt!

Det store, skjeggete ansiktet hans fylte hele synsfeltet hennes, og hun lukket øynene i spent forventning. Hun slapp taket i blusekantene, og var pinlig oppmerksom på at nå – nå struttet de nakne puppene hennes ut gjennom bluseåpningen, og nå – nå – –

Det lave, gispende skriket hennes ble dempet av de sultne leppene hans, og for første gang følte hun en stor varm hånd – hånden til en mann! lukke seg rundt – og kjæle med sitt høyre – åååhhh, så følsomme! – bryst! Det føltes som om alt blodet forsvant fra hodet hennes, og fløt nedover – nedover mot – – og det svimlet for henne, slik at hun bare måtte klynge seg til ham for ikke å falle overende i sofaen!

Agnar følte at hun holdt pusten så lenge at han var redd hun kom til å besvime for ham, så han avbrøt kysset – litt før han egentlig hadde tenkt. Øynene hennes var fremdeles lukket, men den glinsende munnen sto halvåpen.

Da leppene deres skiltes, snappet hun etter pusten og åpnet øynene halvt. De virket nesten litt sløret, syntes han, og han smilte beroligende til henne.

– Når vi kysser, sånn voksent, vennen min, mumlet han mot ansiktet hennes – så må du huske på å puste gjennom nesen!

– Åååhh – ja – javel, lød det andpustne svaret.

– Vil du kysse litt til – eller skal vi se litt på de bildene?

Ingrid kniste opphisset, hun følte seg sånn – tung og sødmefylt mellom lårene. Hun følte at hun var fuktig – der nede – det var altså sååååå flaut! – og hvis de kysset mere nå, så – så – –

– Vi kan – se på de bildene – pustet hun – og – og – kanskje kysse mere – etterpå?

Fremdeles holdt han henne i armene, men ikke fullt så fast, slik at kroppene deres ikke lå så tett sammen lenger. Det betød at hvis han tittet ned, kunne han se begge de nakne brystene hennes – –

Ingrid oppdaget det øyeblikkelig og gispet forskrekket.

– Åhhh, neiii! utbrøt hun. – Du skulle jo ikke se – på dem!

Agnar hadde sluppet sitt myke grep like før han avbrøt kysset, men nå strakte hun igjen ut en hånd og fattet mykt om hennes – venstre bryst denne gangen – mens hun så på. Det lød et nytt, litt forskrekket gisp fra den halvåpne munnen, men hun protesterte ikke – trakk seg ikke bort, heller.

– De er jo aldeles nydelige! roste han, mens han klemte ømt om den strittende brystvorten.

– Stor synd å gjemme bort noe så vakkert! smilte han ertende, mens fingrene hans kilte og klemte.

Ingrid hylte lavt – det kilte altså såååå – forferdelig – nei! – deilig! – der nede – nedenfor magen! Hun følte tydelig at fuktigheten piplet fram mellom – mellom – – ! Noe så flaut!

– Godt at han ikke kan se DET, iallfall! tenke hun febrilsk, men Agnar fortsatte:

– Du har ingenting å skamme deg over, jenta mi! forsikret han. – Javel, så er brystene dine litt mindre enn hennes – hun i det bladet, men dine er like søte, like fristende – og like kyssbare! fastslo han – og bøyde hodet nærmere henne.

Ingrid rykket til og hylte igjen, da han suget seg fast til – ikke munnen hennes denne gangen, men til den – ALTFOR følsomme brystknoppen hennes! Nå klarte hun ikke lenger å sitte oppreist, men sank sakte bakover i den myke sofaen – og nå prøvde han ikke å holde henne oppreist, han bare fulgte etter.

Hun klynket fortvilet og krafset ham i den grånende hårmanken, mens han sugde og smattet, nesten som en liten baby! tenkte hun, og kunne ikke la være å knise, selv om det gikk hete bølger gjennom hele hennes dirrende kropp, følelser som hun ante var strengt forbudt – for det var jo en mann som gjorde at det føltes sånn! – men det var som om hun ikke helt hadde n kontroll over kroppen sin lenger – eller over følelsene sine!

Men da han slapp den strittende, svulmende knoppen et øyeblikk, for å flytte sine grådige lepper til den andre, kom hun plutselig på det:

– Nei, nei! pustet hun og skjøv hodet hans bort – vi – vi skulle jo se på de – de bildene – – altså – hun i det bladet – er hun – er hun – –??

Plutselig husket hun ikke lenger det nye, fremmede ordet.

– Ja, hun der er nok mannbar, erklærte han, som svar på hennes uuttalte spørsmål. Han gjorde en liten pause, som for å tenke seg om.

– Og det er bare et par ting til du må vite for å bli klar over om DU er det!

– Hva er – det da? pustet Ingrid, hun hvisket nesten nå.

– Det er – hvordan du reagerer når en mann kysser deg – skikkelig!

Ingrid kniste litt nervøst.

– Men – du har jo kysset meg flere ganger allerede! smilte hun. – Til og med på – på puppene mine!

Han ristet på hodet.

– Ikke sånn som en mann virkelig kysser en kvinne – og mens han kjæler med de deilige brystene hennes!

– En – kvinne? – de blå øynene hennes var store og spørrende. – En – voksen kvinne, altså? Kysser de – forskjellig, de, da?

Agnar nikket.

– Eller en ung jente som er – mannbar! Var det ikke det vi skulle prøve å finne ut?

Ingrid svelget, plutselig tørr i halsen. Hun kikket ned på bordet, der sto koppen hun nesten hadde glemt at hun hadde. Nå tok hun en stor slurk av den lunkne kaffen – den smakte i grunnen ganske godt, syntes hun.

Så nikket hun – nå slo hjertet hennes ENDA fortere!

– Mmmm.

Igjen følte hun de kraftige armene hans rundt seg. Den varme pusten hans strøk over kinnet hennes, hun følte skjegget hans kile seg på halsen, og hun var nesten nødt til å legge hendene på skuldrene hans, følte hun.

Og dette kysset ble enda mere svimlende enn noen av de to hun hadde fått før! Det gikk helt rundt for henne da hun følte tungespissen hans gli inn mellom sine halvåpne, gispende lepper, og kile dem – fra innsiden! – og etter noen uendelige, klynkende sekunder, kjente hun nok en gang at den store, frekke hånden hans la seg mykt og kjælende rundt hennes lille – faste, men åh, så følsomme bryst! Og der – den andre også!

Hun klynket inn i munnen hans, visste ikke hvorfor – for hun var jo ikke redd! – ikke egentlig, men – – hun følte at hun burde rive seg løs, men hadde ikke riktig lyst til det, heller!

Mens han kysset henne, og kjærtegnet begge de struttende brystene, strøk han samtidig den løsthengende blusen hennes nedover skuldrene – og nedover armene. Han gjorde det langsomt, liksom søkende, hele tiden med blikket festet i hennes – som om han spurte om lov – bare med øynene. Og da bluseermene hadde glidd ned til like ovenfor håndleddene hennes, trakk hun dem selv helt fri – og visste at nå – nå satt hun med helt naken overkropp!

Først da avbrøt hun kysset, og gispet etter pusten.

– Ååhhh – jeg er helt – n- naken, jo! utbrøt hun forskrekket, og prøvde å krysse sine slanke armer foran brystene. Men han ristet på hodet og holdt håndleddene hennes, mykt, men fast.

– Ikke HELT naken, jenta mi! humret han – ikke ennå! Han tok seg straks i det, burde ikke ha sagt de to siste ordene, så han skyndte seg å fortsette:

– Bare på overkroppen, og – se her – nå skal jeg åpne knappene i min egen skjorte også, så står vi liksom likt!

– Eller sitter! kniste Ingrid, hun følte seg yr i kroppen nå, og visste ikke hvor hun fikk motet fra.

Agnar nikket, smilte og blunket, deretter begynte han å åpne de seks knappene i sin egen, rød- og blårutete skjorte. Ingrid fulgte spent med, etter hvert som mer og mer av den hårete brystkassen hans dukket fram.

Til slutt satt hans like overfor henne, ikke en halvmeter unna engang, og smilte ertende til henne. Skjorteendene hans hang nå nedenfor bukselinningen og skjulte delvis den voldsomme ereksjonen innenfor. Allerede nå var han nesten sikker på at hun snart var klar for å ønske den velkommen – der den ville føles aller best!

– Se det, ja! humret han – nå står – eller sitter vi – akkurat likt!

Ingrid lo, hjertet hennes hamret vilt innenfor de spente brystene. Hun hadde nok sett mannfolk med bar overkropp før også, på varme sommerdager mens de jobbet ute i hagene sine, men det var liksom noe annet her – innendørs og alene – sammen med bare én mann – som nå var halvnaken!

Og det var jo hun også!

Uvilkårlig krysset hun de slanke armene foran brystene, men slapp dem snart ned igjen – og følte selv hvordan de små knoppene strittet, hardere – og mere følsomme – enn de hadde vært noen gang! Og dem hadde han sett – med sitt lystne blikk. Heldigvis visste han ikke hvordan hun følte seg – lengre nede!

Den opphissede ungjenta protesterte ikke engang da han igjen begynte å kjæle med begge de faste struttebrystene hennes, og lot sine store, varme hender vandre over hele den sitrende, slanke jentekroppen. Da hun tittet opp, møtte hun det dragende blikket hans, og selv om hun var helt uerfaren, gikk det straks en varm, sitrende strøm gjennom hele henne. Det var som om hun ikke akkurat VISSTE hva han tenkte, men hun følte det – med hele seg! Og den skjelvende kroppen hennes var tung og fylt av sødme – forventningsfull sødme – helt uten at hun var klar over det.

Smilet hans gjennom det myke skjegget var varmt og vennlig, syntes hun, men Agnar kjente seg selv så godt at han visste at det også måtte være – lystent, kanskje også sultent! Men akkurat det kunne nok ikke denne unge uskyldigheten tolke, tenkte han. Han måtte bare passe på å ikke gå for fort fram – ikke skremme henne bort.

Langsomt bøyde han seg mot henne, hun sperret opp øynene – og blikket hans var så tett ved hennes eget at hun nesten kunne lese spørsmålet i dem: – går jeg for langt? – skremmer jeg deg? – men selv da hun kjente hans kjærtegnende fingre mot sin nakne hud, ble hun ikke redd, bare enda mere oppfylt av den summende spenningen som liksom strålte fra de blottede brystene hennes og nedover mot – – hun hylte litt inn i munnen hans – da han kilte den ene strittende brystknoppen hennes, klemte den lett mellom tommel og pekefinger – stadig uten å avbryte kysset.

Men plutselig trakk han munnen fri, mens han beholdt grepet om den svulmende, rosa brystknoppen.

– Se hvor nydelig den er! smilte han – og klemte den forsiktig litt ekstra.

Ingrid utstøtte en blanding av hyl og knis og tittet nedover seg selv.

– Jøss! pustet hun. – Jeg har aldri sett den så – så stor før!

Agnar humret godmodig – pikken hans hamret utålmodig innenfor de løstsittende buksene, men han visste at det ikke var den hun tenkte på. Begges blikk rettet seg mot den stive, lyserøde brystvorten. Igjen var han litt frekk og pirket såvidt borti den. Hun rykket til, kniste opphisset, og rødmet litt, men sa ingenting.

Agnars mørkebrune øyne møtte hennes – lyseblå.

– Og akkurat nå er den ekstra følsom – ikke sant?

Ingrid nikket stumt, og fuktet leppene. Igjen fikk Agnar frekke tanker i hodet, og nok en gang behersket han seg mesterlig. Det var nesten så han ble stolt over seg selv!

– Er du klar til å få et ORDENTLIG kyss nå – søte, lille Ingrid? mumlet han, samtidig som han smøg sine sterke, hårete armer rundt hennes slanke – og nakne! – midje.

Hun følte kanskje et lite blaff av panikk da de nakne puppene henne berørte det hårete brystet hans for første gang, men hun nikket tappert.

– OK.

Deretter ble hun – og han også – trukket med i en hvirvelstrøm av stigende lidenskap, tilbakeholdt og undertrykt begjær – hun strammet sine små hender om nakken hans og lot ham invadere munnen sin med sin lekne og frekke tunge, de store hendene hans kjærtegnet ryggen hennes nakken, kinnene, de smale, glatte skuldrene og – endelig – gled de inn mellom de dirrende kroppene deres og nok en gang fattet han ømt om de spente brystene – som nå var blitt enda mere følsomme!

Ingrid klynket inn i munnen hans, det føltes så altfor sterkt! – men hun prøvde ikke å skyve ham bort, heller. Den høyre tommelen hans kilte og kjærtegnet hennes venstre, strittende brystvorte, det løp gnistrende ilninger gjennom hele henne, den tunge sødmen mellom hoftene var nesten uutholdelig, men hun ønsket ikke at det skulle slutte, heller!

Kysset og kjærtegnene bare varte, ingen av dem visste hvor lenge. Ingrid kjente at det begynte å rykke i hoftene, helt uten at hun kunne noe for det – hun spente sin halvnakne, spinkle ungpikekropp mot hans kraftige, overveldende og hårete mannskropp, og til slutt klarte hun det ikke lenger. Hun slet munnen sin fri fra hans, og utstøtte et halvkvalt, langtrukkent, nesten klagende stønn, så slappet hun helt av og lå, rødmende og andpusten i armene hans med lukkede øyne.

– Joda, tenkte Agnar – ingen tvil om at du er mannbar, vesla! Men han sa det ikke – ikke ennå.
Historien fortsætter under reklamen

Etter noen lange sekunder åpnet Ingrid sine blå øyne og stirret spørrende på ham. Han smilte og strøk henne mykt over kinnet.

– Da tror jeg det er bare én ting til vi må finne ut av! humret han.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Fahrad

   08/09/2024 kl 23:33

   Jag blir så kåt när jag tänker på vad som kommer att hända 🍆💦.

   5+

   Besvar kommentar
2. Frank

   08/09/2024 kl 23:02

   Endelig ett nytt kapittel. Nå blir det spennende hva som skjer videre. Skal de se litt mer på de andre bladene først?

   1+

   Besvar kommentar