Kle seg naken foran en fremmed mann? Men han var jo ikke HELT fremmed, han var onkelen til Silje

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

– Hva er det for noe mere vi må finne ut, da?

Ingrid var sitrende spent, der hun satt med onkel Agnars vennlige arm om livet. Hun vendte sitt spørrende blå blikk mot Sljes hyggelige onkel.

Ja, hvor var hun, forresten? fór det lynraskt gjennom hodet hennes. Nå hadde hun vært borte i tre dager, og heller ikke onkel Agnar visste når hun og hennes bestemor ville komme tilbake. Så stakkars tante Agathe var nok veldig dårlig. Men Ingrid var glad for at den store, skjeggete mannen ville holde henne med selskap. Det ville ha vært veldig kjedelig ellers.

Og så hadde hun jo lært så mye – på veldig kort tid! Selv om det hun hadde lært, kanskje var litt – uskikkelig! Hun kniste frydefullt inni seg da hun tenkte på det.

Det litt «slemme» bladet lå foran dem på bordet, men «onkel Agnar», som hun var begynte å tenke på ham, nølte litt før han svarte.

– Ehhh – hmmm, kremtet han – la meg ta og varme litt på kaffen først, hva? Jeg ser at koppen din er tom også, og jeg begynner å bli litt tørr i halsen, jeg også.

Han tok armen sin bort fra Ingrids slanke midje og reiste seg opp. Kanskje så hun litt skuffet ut, men hun nikket.

– Vil du lage en kopp til meg som er like god som den forrige? ba hun, og Agnar smilte og blunket.

– Det skal du få, vet du. Og kanskje jeg finner noe som du vil like enda bedre også! lovet han,

Ingrid så etter den kraftige, hårete overkroppen hans, og lurte et øyeblikk på om det var bare kaffe han tenkte på – eller noe annet også?

Da han snudde seg for å gå ut i kjøkkenet, fikk hun et glimt av de løstsittende treningsbuksene hans – og ikke minst av den avslørende bulen der foran!

Hun hadde – litt mer enn bare en svak anelse om hva det var for noe, selv om hun aldri hadde sett en slik en i virkeligheten. For på den skolen hun hadde gått i syv år, hadde det ikke bare vært snille, veloppdragne gutter som lekte i skolegården i friminuttene, nei! Ikke bare søte, snille jenter heller, forresten! De uskyldige ørene hennes hadde hørt litt av hvert helt fra hun begynte å legge merke til slikt, og nå kriblet og krøp det innenfor de stramme trusene hennes når hun tenkte på det. Og så var hun veldig spent på hva neste trinn i «undervisningen» ville være for noe!

Agnar kom tilbake fra kjøkkenet med en flaske i hånden, som han satte på bordet. Den var av helt mørkt glass, Ingrid tok den opp og leste hva det sto på etiketten:

– Bailey’s – Irish – Cream – hva er det for noe, da?

Hun hadde så vidt begynt å lære litt engelsk på skolen, så hun visste at «cream» betød «krem» – eller noen ganger «fløte».

– For dette ser ikke ut som «fløte», akkurat? kniste hun.

Hun så spørrende på «onkel» Agnar, som sto borte ved bokhyllen.

Nå kom han bort og satte seg ved siden av henne i sofaen, men uten å legge armen rundt henne denne gangen. De tre magasinene han hadde plukket med seg fra bokhyllen, la han på bordkanten til venstre for seg, litt for langt borte til at Ingrid kunne se dem skikkelig – eller ta dem opp og kikke på dem. Da måtte hun ha strukket seg over onkel Agnar, og det torde hun ikke – ikke uten å spørre først, og slett ikke nå som de begge var halvnakne!

Men – hun ble litt varm i kinnene da hun husket at for bare noen minutter siden hadde de nakne brystene hennes blitt presset inn mot den småkrøllete hårveksten på Agnars brede bryst. Det kriblet enda litt sterkere innenfor trusene da hun tenkte på det.

– Dette er noe som kalles «kakaolikør», sa han som svar på spørsmålet hennes.

– Den inneholder faktisk fløte også, i tillegg til både kakao, sukker og vanilje. Så den smaker søtt og mildt, og er mye svakere enn det som er på den firkantede flasken der. Denne her tror jeg du kan drikke rett fra glasset, uten at den smaker for sterkt. Vent litt, så skal du se.

Han hadde tatt med seg et nytt likørglass, som han skjenket halvfullt med kakaolikør. Så holdt han glasset foran leppene hennes.

– Nå tar du en ganske liten sup, instruerte han – bare så du fukter leppene. Deretter slikker du den i deg, Prøv nå!

Ingrid smakte så forsiktig hun kunne, men lyste straks opp i ansiktet.

– Mmmm! strålte hun. – Deilig! Og ikke sterkt i det hele tatt! Kan jeg få mere?

Agnar humret lavt, den lyden som Ingrid likte så godt, og som hørtes som om den kom helt nede fra den brede brystkassen hans.

– Jada, hele glasset er ditt, smilte han, og ga det til henne – men du skal bare drikke så små slurker du bare kan. Det kalles å «nippe til», forklarte han.

Ingrid nippet til likørglasset en gang til og satte glasset forsiktig ved siden av sin tomme kaffekopp. Agnar nøt synet av de spente, hvite brystene hennes, men reiste seg brått opp igjen.

– Nå tenker jeg kaffen vår er varm nok! utbrøt han. – Et øyeblikk, bare, så – –

Han var tilbake i løpet av et halvt minutts tid, men Ingrid benyttet sjansen til å «nippe» til glasset sitt en gang til. Kanskje følte hun seg – bare litt – uskikkelig da han kom og satte seg ved siden av henne igjen.

– Denne gangen tar du bare fløte i kaffen, hva? foreslo han vennlig, og skjenket koppen hennes halvfull.

– For nå har du likør i glasset ved siden av. Så er du liksom enda et lite skritt nærmere det å bli voksen, ikke sant?

Ingrid kniste og nikket, så nippet hun til den varme kaffen, og følte nok en gang den store, trygge armen legge seg kjærlig om ryggen hennes, nesten helt nede ved midjen.

Den følelsen likte hun stadig bedre. Mamma og pappa hadde aldri gitt henne, hverken kyss eller andre kjærtegn. Derimot hadde hun fått ris flere ganger, særlig da hun var yngre. Det kunne være – kanskje bare for å ha knust en kopp eller et glass, for ikke å huske salmeversene sine – eller for å ha brukt et stygt ord som hun hadde hørt i skolegården.

– Sånt er det bare slemme gutter som sier! hadde moren frest til henne. – Bare vent til pappa kommer hjem!

– M- men jeg visste jo ikke – – ! hadde Ingrid hikstet. Hun syntes det var urettferdig å bli straffet for noe som hun ikke visste hva betød engang!

Hennes innvendinger hadde aldri nyttet. Når faren kom hjem, måtte hun legge seg over de kraftige lårene hans, hun måtte selv trekke opp skjørtet bak og vente på de sviende slagene. Han brukte alltid bare flat hånd, mens hennes mor ofte hadde brukt bjørkeris, som satte røde, stripete merker på lårene og rumpa hennes.

Den siste gangen hun hadde fått juling, hadde vært bare noen uker før de begge hadde reist ut for å fortelle «de ville» i Afrika om Jesus. Hun hadde fylt fjorten et par måneder tidligere, og denne gangen hadde hun fått bare seks slag, mens hun vanligvis fikk tolv – ett slag for hver av apostlene! hadde hun ofte tenkt.

Men denne siste gangen hadde han heller ikke slått henne like hardt som ellers, og mellom hvert slag hadde han latt hånda hvile på enden hennes, i flere lange sekunder. Nå tenkte Ingrid plutselig på den nydelige, runde rumpa til den jenta i bladet, og mannen som hadde tittet så beundrende opp på henne. Var det kanskje slik at menn likte å se på – eller til og med ta på – nakne, runde jenterumper?

Hun våget seg til å spørre onkel Agnar om det, og han nikket.

– Jada, smilte han og tok opp det bladet hun pekte på. Så bladde han to sider videre, og viste henne et annet bilde.

– Her ser du at han har lagt de store hendene sine på rumpa hennes, ikke sant? Og så kjæler han med den, skjønt det kan vi ikke se på bildet.

Ingrid kikket nærmere på bildet og la merke til noe.

– Men – nå er hodet hans på den andre siden av henne, påpekte hun – sånn at vi ikke kan se ansiktet hans heller, men – ansiktet hans er veldig nær magen hennes, synes jeg? Som om han – – ?

Agnar nikket igjen.

– Ja, det er tydelig at han kysser henne, enten på magen, eller – –

Han stanset og så smilende på henne.

– K- kanskje på tissen? kniste Ingrid, helt høyrød i ansiktet.

– Nettopp, for det er også noe som både menn og kvinner – eller mannbare jenter! – liker godt, skjønner du.

Han merket seg at den unge jenta skalv lett – som om hun kunne forestille seg hvordan det måtte føles.

– Er det – virkelig sant? stammet hun forbauset, – M- men det er da – skittent – ikke sant?

Agnar ristet smilende på hodet.

– Neida, slett ikke! forsikret han. – Men man skal selvsagt alltid passe på å være ren – der nede!

Han blunket spøkefullt.

– En nydelig og sexy jente vet aldri når hun får tilbud om – noe sånt, skjønner du!

Litt dristig, kanskje, tenkte han, og så at Ingrid ble sprutrød i ansiktet – og langt nedover mot halsen. Fort la han en beroligende hånd på armen hennes.

– Ikke bli forlegen, vesle skjønnheten min, men – dette er slikt som – mannbare jenter må vite, forstår du! Det er liksom en del av det å bli voksen.

Han tok en liten pause og så granskende på henne.

– Jeg håper du ikke er fornærmet på meg?

Ingrid ristet bestemt på hodet, selv om hun følte at kinnene brant av forlegenhet.

– Å nei nei, slett ikke! Ehh – t- tusen takk for alt du – lærer meg! Det er bare så mye som – som er helt nytt for meg, skjønner du!

Agnar smilte bredt gjennom skjegget og grep kaffekoppen sin.

– Det skåler vi på! Om ikke altfor lenge er du voksen jente, erklærte han, og drakk dypt av kaffekoppen.

Uten å se ned, grep Ingrid likørglasset og løftet det til munnen.

– Husk, bare nippe til! formante onkel Agnar, fremdeles smilende.

Ingrid kniste, nikket – og nippet. Agnar satte fra seg koppen og la armene rundt livet hennes igjen.

– Og hvis du nå gir meg et aldri så lite kyss, humret han godmodig – så får jeg smake på den gode likøren, jeg også!

Ingrid lo høyt, og la armene trygt om nakken hans.

– Din luring! smilte hun – jeg vet nok hva du er ute etter, så!

Det tvilte Agnar på – hun visste nok ikke ALT han var «ute etter», tenkte han!

Og kysset ble ikke «aldri så lite», heller! Ingrid hadde nesten glemt at de begge var nakne på overkroppen, men nå ble de følsomme brystknoppene hennes enda en gang presset inn mot den krøllhårete urskogen på brystet hans.

Hun gispet da munnen hans fant hennes, men klynget seg til ham – «jeg lærer noe hele tiden!» minnet hun seg selv om da tungespissene deres fant hverandre.

Nå følte hun også tydelig at kjønnet hennes svulmet opp, og at det ble mer enn bare litt fuktig innenfor trusene hennes. Plutselig husket hun noe hun hadde hørt i skolegården, bare noen få dager før sommerferien.

Det var Mads, en av de frekke guttene i niende, som hadde ropt noe til Anne-Britt med de store puppene, som gikk i syvende klasse:

– «Er’u våt i trusa, eller? Skal vi ta en liten tur opp i skauen etter skoletid?»

Anne-Britt hadde rødmet og frest noe tilbake, som Ingrid syntes hørtes veldig stygt ut:

– «Hold kjeften din, din drittsekk! Det er vel ingen som er så dumme at de vil gå i skogen med deg, vel!»

De andre guttene hadde skrattet høyt, husket Ingrid, om det var av Mads eller Anne-Britt, var hun ikke sikker på. Hun hadde lyst til å vite hva den slemme Mads hadde tenkt å gjøre med Anne-Britt oppe i skogen, men hun hadde en viss anelse. Og tanken på det hadde fått det til å krible enda litt sterkere innenfor hennes egne truser.

Og nå satt hun selv her og var klissvåt i trusene! Godt at onkel Agnar ikke kunne se det, iallfall – og at det føltes så trygt i armene hans. Flink til å kysse var han også – «men jeg har jo ingen å sammenligne med!» tenkte hun med ett, og måtte rive seg løs, bare for å knise og gispe etter luft.

– Er det dét du kaller et «aldri så lite kyss», altså? lo hun. Brystknoppene hennes ble kilt så forferdelig – eller forferdelig deilig! – av de litt grove krøllene på overkroppen hans, og hun følte at hun dirret og skalv i hele kroppen.

Hun skjøv seg litt fri og famlet etter kaffekoppen sin, men onkel Agnar hadde glemt å helle fløte oppi. Han oppdaget det øyeblikkelig og reiste seg brått opp.

– Å ja, unnskyld, jenta mi! Bare et øyeblikk, så – –

Han forsvant ut på kjøkkenet, og Ingrid benyttet anledningen til å «nippe til» glasset sitt igjen – to ganger. Hun rakk å sette det fort ned igjen like før onkel Agnar dukket opp med den lille fløtekartongen i hånda. Den ga han til henne og smilte.

– Du vet selv hvor sterk du vil ha kaffen, ikke sant? Og nå har du likør i et eget glass, så du behøver ikke blande den i koppen. Skål!

Han løftet sitt eget likørglass, og Ingrid nippet til sitt eget – for tredje gang! – og følte seg – bare litt uskikkelig.

– Mmmm, deilig! kniste hun, og igjen kunne Agnar følge den rosa lille tungespissen hennes i to sekunder Så satte hun glasset ned igjen og møtte blikket hans.

– Ehhh – du sa at – det var enda en ting vi måtte finne ut av før – altså før – – ?

Hun klarte ikke helt å fullføre setningen, men Agnar skjønte selvsagt straks hva hun mente. Han tok opp det «snille» bladet igjen, det med den jenta de begge hadde beundret, og igjen merket Ingrid seg det tredje bildet, der mannen holdt de store nevene sine rundt den runde, velskapte – og nakne! – enden til den unge jenta. Siden hun sto med ryggen til, kunne de bare se litt av ansiktet hennes, men det var tydelig at hun smilte og kikket ned på mannen som sto på kne foran henne, og kanskje – – kysset henne på tissen! For de kunne jo ikke se ansiktet hans! Ingrid rødmet bare ved tanken.

Hun møtte blikket til onkel Agnar igjen, det var som om han ville spørre henne om noe, syntes hun. Han nikket mot det oppslåtte bladet.

– Den jenta der, ser det ut til at hun føler seg trygg, synes du?

Ingrid nikket, hun kjente det bildet ganske godt nå.

– Å ja – det ser ikke ut til at hun er redd – eller noe. Hun smiler liksom så – ja, så trygt.

– Og hun er naken, som du ser – sammen med den mannen?

Hun nikket igjen.

– Mmmm, det ser ut til at de kjenner hverandre godt, smilte hun.

Agnar tenkte seg om i – kanskje fem – seks sekunder.

– Så det vi må finne ut da, erklærte han – det er om DU vil kunne føle deg trygg når du er naken – sammen med en mann. Hva tror du selv?

Hjertet hamret heftigere i brystet hennes.

– H- her, mener du – s- sammen med deg?

– Agnar nikket nok en gang.

– Det er helt frivillig, selvfølgelig – jeg vil absolutt ikke tvinge deg til noe!

Han smilte så vennlig han kunne, blikket hennes var som limt til hans eget, og det så ut til at hun dirret av spenning.

Han strøk henne mykt over kinnet med den store neven sin.

– Kanskje det er best å vente med det til i morgen, foreslo han – eller en annen dag? Hvis du ikke føler deg trygg, så – så kan vi bare glemme det – eller utsette det.

Tankene hvirvlet og spant rundt i Ingrids forvirrede hode. Fremdeles var det ikke særlig sent på dagen, hvis hun skulle gå hjem og «tenke på det» – hele kvelden – og hele natten, for hun kom sikkert til å bli liggende våken, det – –

Kle seg naken foran en helt fremmed mann? – men han var jo ikke HELT fremmed, han var onkelen til Silje – og han var hyggelig og vennlig – og Silje hadde også sagt at han var helt ufarlig – og Ingrid hadde selv sett at det var sant – og akkurat nå var ikke Silje hjemme – kanskje kom hun tilbake allerede i morgen, og da – da ville det være ALTFOR flaut! – kanskje Silje ikke ville like det engang – så – –

Hun så på onkel Agnar med litt engstelige øyne – neida, hun var ikke redd for ham, men – –

– D- det må bli en hemmelighet, altså?

Hun hørte selv at hun skalv i stemmen. Agnar smilte og blunket.

– Vår egen, private hemmelighet, forsikret han – din og min.

– Ik- ikke si det til Silje, heller, hva? Det blir altså såååå flaut, hvis – –

Agnar nikket og løftet hånden, som for å avlegge en høytidelig ed.

– Det blir bare mellom oss, Ingrid, det lover jeg!

Ingrid fuktet leppene nervøst, så falt blikket hennes på likørglasset. Hun kniste og grep det.

– Bare «nippe», ikke sant?

Den varme, humrende latteren lød igjen, den som hun likte så godt.

– Du lærer fort! roste han, mens han beundret den slanke halsen da hun la hodet litt bakover og svelget. Blikket hans fulgte bevegelsene i strupen hennes – og gled videre nedover, inntil de festet seg ved de svulne, rosa knoppene på de små, men velformede brystene. Men denne gangen «nippet» hun hele tre ganger, merket han seg!

Et stykke nedenfor så han den mørkeblå skjørtelinningen og det smale, blekgule beltet. Fingrene hennes famlet nølende ved den lille beltespennen. Men plutselig reiste hun seg brått opp.

– Jeg – jeg bare MÅ på badet en liten tur, altså – er det greit, eller?

Agnar løftet armen og pekte.

– Selvfølgelig, Ingrid. Ut der og til venstre. Det henger en morsom, liten treskulptur på døren, smilte han.
Historien fortsætter under reklamen

– Bare ta den tiden du trenger. Jeg skal finne noe hyggelig musikk i mellomtiden, jeg.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Frank

   15/09/2024 kl 22:27

   Nydelig. Mer!

   4+

   Besvar kommentar
2. Jørgen

   15/09/2024 kl 20:53

   Onkel Agnar  han får snart lov til at kysse den unge stramme pige fisse og lidt senere får han også hans pik helt ind i Ingrids skønne fisse.

   3+

   Besvar kommentar