Siljes hemmelige undring – 5

Hun følte at det kriblet intenst i – i tissen hennes! – det lå liksom en spesiell tyngde der nede mellom lårene hennes

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Automatisk Google-oversættelse:

Kaken ble riktig deilig, syntes Ingrid. Da kakebunnen hadde kjølnet, hjalp hun ham å dele den, deretter fylte han den med vaniljekrem, jordbær og friske blåbær, så ble den dekket med masse krem og enda flere jordbær, og til slutt bar han den inn i stuen og satte den på det avlange salongbordet, som var dekket med en vakker, hvit duk.

– Den duken har faktisk min mor brodert, fortalte Agnar. – Min mor og altså Siljes – oldemor – blir det. Det er sjelden jeg tar frem den duken – bare når jeg har helt spesielle gjester! smilte han og la en kraftig arm om skuldrene hennes. Hun trakk seg ikke unna, men rødmet og kniste forlegent.

– Får jeg en klem, kanskje? smilte han, og Ingrid smilte strålende tilbake. Om hun hadde visst hvordan det smilet virket på ham, ville hun kanskje latt smilet bli litt kjøligere, eller iallfall litt mer reservert. Eller kanskje ikke, for hun hadde allerede begynt å få en varm og behagelig følelse i kroppen – litt på grunn av det hun hadde sett i de forbudte bladene, men også av lettelse over at han hadde tatt det så pent.

Derfor ga hun ham villig, både en god, lang klem og et kyss, som han også ba pent om.

Med det skjeggete ansiktet tett ved hennes venstre øre, mumlet han:

– Kan jeg få et kyss av de deilige leppene dine også, tro? Så smaker liksom kaken enda bedre!

Ingrid lo lykkelig.

– Denne kaken kan ikke bli bedre, den, så! Det er den beste jeg har smakt noen gang, altså!

– Og kyssene dine er de beste jeg har smakt noen gang! smilte han og blunket.

Det trodde ikke Ingrid noe særlig på, men hun følte seg nok litt smigret likevel.

Han nødet henne til å spise to store stykker, mens han selv nøyde seg med bare ett – som var mye mindre.

– Jeg må passe på at denne her ikke blir så mye større, vet du! smilte han og klappet seg på den runde maven sin. Deretter kastet han et raskt blikk på hennes – som var stram og flat – og fikk en svært uskikkelig tanke i hodet. Men han voktet seg vel for å dele den med henne!

– Og det er en stor kake, så vi klarer ikke å spise opp hele i dag, smilte Agnar.

– Derfor blir du nødt til å komme tilbake i morgen, søte, lille Ingrid, for å hjelpe meg å spise opp resten!

Det kriblet foruroligende et visst sted når han tenkte på at hun kanskje ville komme tilbake flere ganger – og at han etter hvert – forhåpentlig – ville få lov å hjelpe henne å «komme» igjen og igjen!

Hun nikket ivrig.

– Det gjør jeg så gjerne, onkel Agnar! Tusen takk skal du ha!

Helt av seg selv la hun de slanke armene om halsen hans enda en gang – og dette kysset ble mye lenger enn det første.

Hun smilte hele tiden mens han kysset henne, – og det virket som om hun kysset ham like ivrig! For etter kanskje et halvt minutt, møtte hun leppene hans på en litt annen måte, følte han – fremdeles uøvet og litt klosset, men mykt og ettergivende – kanskje litt sultent også? tenkte han, mens han strevde med å legge et strengt bånd på sine undertrykte lidenskaper.

Derfor avbrøt han kysset litt før han egentlig ønsket, og det så ut til at heller ikke hun ville hatt noe imot å fortsette. Han skulle så gjerne ha kjent etter om de små knoppene hennes var blitt harde – slik han selv var! – og om det hadde begynt å piple litt fuktighet frem mellom de – helt sikkert jomfruelige kjønnsleppene hennes. Men det fikk vente! avgjorde han – og mente selv at han utviste stor selvbeherskelse.

Da de var ferdige med å spise kake, skjenket han i kaffe til dem begge to, men Ingrid ristet på hodet.

– Jeg er ikke vant til å drikke kaffe! erklærte hun, men onkel Agnar blunket vennlig til henne.

– Nå holder du på å bli voksen – ser jeg – et raskt blikk på de struttende brystene hennes – og så kysser du nesten som en voksen også, så da må du prøve min spesielle kaffe.

Han reiste seg og hentet frem en litt merkelig flaske fra hjørneskapet, så helte han ekstra mye kremfløte i koppen hennes. Deretter åpnet han den underlige, firkantede flasken og helte oppi litt av den også. Det var en ganske romslig kaffekopp, og nå rørte han godt om med en teskje.

– Du må prøve denne her, insisterte han – men ta bare bittesmå slurker til å begynne med, hva?

Ingrid snuste mistenksomt på koppen og tok en ørliten slurk. Hun slikket seg prøvende om munnen, og Agnar så lystent på den lille, rosa tungespissen.

– Hmmm – ikke så verst, kanskje, medga hun. – Det dufter kanskje litt – appelsin? – men bare litt.

Den store mannen smilte gjennom skjegget.

– Du har en riktig fin nese, du! roste han. – Til og med jeg har vanskelig for å kjenne den duften, men det er helt riktig – for dette er noe som kalles appelsinlikør.

Ingrid løftet flasken og prøvde å tyde det vanskelige navnet. – C-o-i-n-t-r-e-a-u – stavet hun, og Agnar nikket igjen.

– En dyr, fransk likør – jeg klarer ikke å uttale navnet, jeg heller.

Selv skjenket han likøren opp i et ganske lite glass og tok en ørliten slurk.

– Den er ganske sterk, fortalte han – så du må nok vente litt med å drikke den rett fra glasset, tenker jeg.

– Er det – alkohol? spurte Ingrid mistenksomt. Agnar nikket, og hun rynket brynene.

– Det er synd å drikke alkohol! erklærte hun bestemt.

Onkel Agnar lo lavt og tok enda en liten slurk av det lille glasset.

– Bare hvis man drikker for mye av det, smilte han. – All overdrivelse er synd, særlig hvis det går ut over folks helse. Plutselig skiftet han tema.

– Åh! – jeg glemte jo rent – –

Han strakte hånden ut etter den store konfektesken, som fremdeles sto uåpnet på bordet.

– Jeg håper du liker konfekt? smilte han, og Ingrid smilte strålende igjen.

– Det har jeg spist bare én gang – og jeg fikk bare én bit! innrømmet hun.

Hun fulgte spent med da Agnar rev av cellofanpapiret og åpnet esken.

– Da skal du få lov å velge ut den første biten, smilte han. – Værsågod.

Ingrid stirret med store øyne på det eksklusive innholdet, og snuste ut i luften.

– Mmmm, den dufter godt også! mumlet hun for seg selv. Deretter valgte hun omhyggelig ut en kremmerhusformet sjokoladebit i gullfarvet papir. Forsiktig tok hun av papiret og tok en liten bit.

– Mmmm! utbrøt hun igjen – deilig!

Hun tygget, svelget, og tok en liten bit til. Agnar nøt det drømmende smilet på det blussende ansiktet.

– Mmmmm! sukket hun henført. «Onkel» Agnar smilte gjennom skjegget.

– Der ser du – LITT alkohol er nytelse. For mye kan bli en virkelig plage – både for en selv og andre.

Ingrid puttet resten av konfektbiten i munnen og tygde.

– Men dette er ikke alkohol, er det vel? Hun kniste av sin egen morsomhet – eller det hun trodde var en morsomhet. Men Agnar nikket.

– Joda, det heter «konjakkmarsipan», det der! humret han, men skyndte seg å tilføye, da han så det forskrekkede uttrykket i ansiktet hennes:

– Men ta det med ro, jenta mi – for det første er det svært, svært lite konjakk i den, og for det andre har sikkert all alkoholen fordunstet mens esken har stått i butikken. Konjakken er bare tilsatt for å sette smak, skjønner du, ikke for at folk skal bli fulle.

Ingrid virket beroliget og tok igjen en liten slurk av kaffekoppen sin.

– Slik du gjorde med kaffen, altså?

Agnar nikket igjen.

– Nettopp. Så jeg kan love deg – du kommer ikke til å bli full, hverken av konfekten eller av den koppen! smilte han.

Ingrid kniste sammen med ham, så kom hun til å tenke på noe.

– De – mennene i butikken, de drakk for å bli fulle, gjorde de ikke? Han trakk på skuldrene.

– Kanskje ikke akkurat der og da, men sånne folk liker å føle at det suser litt oppi skallen på dem, ja.

Han la en vennlig arm om skulderen hennes.

– Husk på det, vennen min, at du må aldri la alkoholen ta kontroll over deg! Det er du som skal ha kontroll – både over alkoholen, over kroppen din – og over mannfolkene som er ute etter den – hele tiden!

Ingrid følte seg med ett så trygg. Hun la kinnet inn mot skulderen hans.

– Du er så snill, onkel Agnar, sukket hun tilfreds. – Det sier Silje også.

Tanken på Silje og hvor nær han hadde vært – drømmen! – fikk det til å krible innenfor buksene til den eldre mannen. Han grep en konfekt fra den store esken og plasserte den mellom tennene sine.

– Kom, så deler vi denne her! klarte han å si, selv med konfektbiten i munnen. Ingrid fniste, men lot ham berøre munnen sin med leppene. Han bet det lille stykket i to og skjøv den ene halvparten inn i munne hennes med tungespissen. Så lot han tungen være der i fire – fem sekunder til, før han trakk den til seg igjen. Ingrid lo mens hun tygget i seg konfekten.

– Din luring! Det der gjorde du bare for å få et kyss, så!

Agnar sukket dramatisk og satte opp et sørgmodig ansikt.

– Avslørt igjen! Ikke så lett å lure deg, nei! Ta en konfekt til, hva?

Ingrid kniste fornøyd.

– Du behøver ikke å putte konfekt i munnen min for å få kyss! smilte hun. – Det er bare å spørre!

Den unge jenta var rød og blussende i kinnet – rent til å spise opp, hun også! tenkte Agnar. Det yndige smilet hennes var helt uimotståelig, syntes han. Like uimotståelig som Silje – men hun var jo dessverre langt borte akkurat nå.

Eller kanskje – heldigvis? slo det ham. Med Silje til stede, ville han nok ikke fått øye på den lille døren som kanskje – snart – ville åpne seg på gløtt!

Det var en liflig tanke! Pikken hans var nå maksimalt oppsvulmet, og han visste at hun ville kunne se det om hun kastet et blikk i riktig retning.

Men det gjorde hun ikke – hun vekslet mellom å smile inn i det skjeggete ansiktet hans, kikke lengtende etter konfektesken og ta bittesmå slurker av den ganske forsiktig oppspritede kaffen. Agnar lurte på om han kunne få leke litt med struttebrystene hennes allerede nå – men det var nok fremdeles litt for tidlig, avgjorde han.

Det neste spørsmålet hennes gjorde det enda litt vanskeligere for ham å kontrollere lystene sine. Hun festet det bedårende, lyseblå blikket på ham:

– Du onkel Agnar – en av de – de gubbene i butikken, han sa til deg at – at jeg snart var «mannbar». Hva mente han med det, tror du? Har det noe å gjøre med det du nettopp sa – «ute etter kroppen min»?

Så hun hadde merket seg de ordene også, altså! Han tok nok en ørliten slurk av likørglasset sitt før han svarte.

Her gjaldt det å ordlegge seg varsomt, følte han. Jenta var kanskje naiv og uvitende, men hun var ikke dum, følte han. Hun var oppriktig nysgjerrig, men hun var også strengt oppdratt.

Han kremtet – plutselig var det han som var litt forlegen – han drakk litt av kaffekoppen sin, før han igjen møtte blikket hennes.

– Ehh – hmmm, begynte han – plutselig visste han ikke helt hva han skulle si, til sin egen store overraskelse.

– Det betyr at – de mener at du kanskje er gammel nok – eller voksen nok – til å – – hvordan skulle han nå formulere dette – ?

– til å være sammen med – en mann, avsluttet han. Pikken hans var avslørende stiv, men heldigvis var de blå øynene ufravendt rettet mot hans eget skjeggete ansikt. Men hun følte tydeligvis ikke at hun hadde fått skikkelig svar på spørsmålet sitt ennå.

– «Sammen med»? undret hun – mener du – sånn som vi er sammen nå? Så kniste hun igjen.

– For vi er jo «sammen» nå, ikke sant? – og alene – og – og det får jeg egentlig ikke lov til – av mamma og pappa. Er jeg slem, da?

Men hun smilte litt sånn – skøyeraktig, syntes han, så hun syntes nok ikke selv at hun var så altfor «slem», iallfall.

Derfor benyttet han anledningen til å plukke enda en konfektbit ut av esken.

– Dele? spurte han og blunket. Ingrid var straks med på notene.

– Å jaaaa – den er sikkert deilig, den også! smilte hun forventningsfullt. Agnar smilte – like forventningsfullt:

– «Det» – ikke «den» rettet han på henne, og så at hun ble litt forvirret.

– «Konfektbiten» – da heter det «den», påsto hun. Men Agnar ga seg ikke.

– «Kysset» – som følger med, spøkte han – da heter det «det» – ikke sant?

Han la konfektbiten mellom leppene, og etter to sekunder brast hun ut i en hjertelig latter.

– Din luring – du vil bare kysse meg igjen, du, så!

Han nikket, og med den fristende konfektbiten mellom leppene bøyde han det skjeggete ansiktet mot hennes. Munnen hennes var allerede halvåpen, og da leppene deres møttes denne gangen. skjøv han hele biten inn i munnen hennes – uten å trekke seg tilbake.

Ingrid lo mot leppene hans, men trakk ikke hodet tilbake, hun heller.

Og dette kysset ble direkte hett, følte Agnar – og Ingrid følte seg helt svimmel!

Konfekten smeltet i munnen hennes, hun svelget, uten å avbryte kysset, og den sødmen som nå bredte seg i kroppen hennes, var noe helt annet enn den deilige smaken av dyr konfekt!

Tungespissen hans kilte hennes egen – var det slik voksne kysset, altså? – og de kraftige armene hans knuget henne så tett inntil den store, varme mannskroppen at hun trodde hun ikke fikk puste!

Men så slappet de heldigvis av på grepet igjen, og tungen hans var dypere inne i munnen hennes – slikket han i seg sjokoladen hennes, tro?

Ved den tanken fikk hun et kniseanfall, og måtte rive seg løs, mens hun gispet etter pusten. Men han beholdt grepet om den slanke midjen hennes, og hun følte noe – noe hardt og pulserende mot sin venstre hofte.

Også onkel Agnar pustet tungt og var helt rød i det skjeggete fjeset sitt.

– Tusen takk skal du ha! mumlet han lavt, og denne gangen tok han en litt større slurk av likørglasset. Så kom han på at han ikke hadde svart helt på spørsmålet hennes.

– Ehhmmm, kremtet han – altså, det å «være sammen med» en mann, det er – på en måte – akkurat det vi gjorde nå – –

– Kysse, mener du? Han nikket.

– Ja, nettopp – kysse, sånn at det føles deilig i hele kroppen, og –

– og litt til! avsluttet han.

Ingrid følte instinktivt at det var noe viktig han ikke hadde fortalt. Hun tok en ny slurk av kaffekoppen, som nå var bare lunken, men den smakte fremdeles godt, syntes hun. «Føles deilig i hele kroppen», tenkte hun – det var akkurat sånn hun følte seg nå. Men – –

– «Litt til»? – hva mener du med det, da?

De spørrende blå øynene søkte hans, men denne gangen vek blikket hans unna.

Agnar sukket, nesten umerkelig – hvor langt kunne han gå? lurte han på – hvor mye kunne han fortelle – uten at hun ble helt sjokkert – eller skremt?

Han tok en liten tenkepause, og denne gangen nøyde han seg med en slurk av sin egen kaffekopp, som inneholdt hverken fløte eller alkohol. Deretter så han henne dypt inn i øynene.

– Ingrid – deilige, søte, lille Ingrid – han hørte at hun kniste lavt – det er du bare gammel nok til å få vite når – –

Han nølte – lenge – –

– Når – hva? Hun var tydelig både spent – og oppspilt.

– Når du ikke blir redd – eller sjokkert – når jeg gjør – sånn!

Igjen følte hun armen hans smyge seg om livet hennes, og lukket øynene halvveis igjen, sikker på at han ville kysse henne.

Det gjorde han, og det føltes kriblende deilig, syntes hun, det jóg slike søte, kriblende ilninger gjennom hele kroppen hennes, men så – så følte hun plutselig den andre hånden hans også!

Den la seg først mykt midt på maven hennes, så strøk den langsomt – laaangsomt oppover, inntil den lå – først like under hennes høyre bryst, deretter – deretter la den seg – ømt og kjærlig rundt den spente halvkulen, og det føltes så – så overveldende sterkt! – at hun gispet inn i den kyssende munnen hans.

Men merkelig nok ble hun ikke skremt nå heller, selv om hjertet hennes slo så hardt og fort at hun nesten kunne høre det!

Uten å være helt klar over det selv, gled armene hennes rundt nakken hans, og hun besvarte kysset mer lidenskapelig enn hun hadde gjort de par gangene tidligere. Det var som om det sang i hele henne, særlig følte hun at det kriblet intenst i – i tissen hennes! – det lå liksom en spesiell tyngde der nede mellom lårene hennes, en spenning som hun aldri hadde kjent tidligere – ikke engang de – to eller tre – gangene hun hadde vært uskikkelig og – tatt på seg selv – der nede! Det visste hun var strengt forbudt, og det var noe som skikkelige piker aldri gjorde!

Nå kjente hun den følelsen igjen, bare enda sterkere – mye bedre – mye, mye – deiligere! Hadde hun i det hele tatt lov til å tenke slik? – å føle noe slikt?

Samtidig nøt hun også å føle den store, varme hånden hans, som omsluttet brystet hennes, riktignok med blusetøyet imellom, men i et glimt av – uskikkelighet – ønsket hun med ett at hånden hans var innenfor blusen, at den rørte ved hennes nakne hud!

Agnar var nær bristepunktet av opphisselse, og for første gang på svært, svært lenge var han alvorlig redd for å komme i buksene sine! Jentungen ble jo bare mer og mer kåt! – hun klynket overgitt og sultent inn i munnen hans, presset til og med det spente brystet inn i den frekke hånden hans. Men han var også klar over at nå visste hun ikke helt hva hun gjorde, det var hormonene som raste i hennes unge kropp, og han var engstelig for at hun ville bli både skremt og forferdet over seg selv når hun kom til sans og samling igjen.

Derfor la han bånd på seg, og avbrøt motvillig det hete kysset, før han gikk altfor langt!

Lempelig frigjorde han seg, mens hennes munn fremdeles sto halvåpen. Helt tydelig var hun villig til mere, og pusten hennes gikk i korte, andpustne hikst. Det var en sann fryd for den eldre mannen å studere de – ikke bare rødmende, men ildrøde kinnene, følge minespillet i det unge ansiktet og være vitne til at hun langsomt ble seg selv igjen.

Han beholdt et løst grep om midjen hennes og strøk henne mildt over kinnet.

– Hvordan føler du deg nå, søte, lille Ingrid? spurte han med dempet stemme .Pikken hans sto knallhard innenfor buksene, og han lurte på hvordan hun ville reagere hvis hun tittet ned og fikk øye på den avslørende bulen.

Men det gjorde hun heldigvis ikke. Isteden la hun seg mykt inntil brystet hans, der hjertet stadig slo nesten dobbelt så fort som vanlig, og pustet ut.

Så kysset hun ham på halsen – den kilende følelsen gjorde det ikke akkurat lettere for ham – og sukket fornøyd:

– Jeg ble ikke redd, onkel Agnar – ikke sjokkert heller – – men jeg føler det nesten som om jeg – svever!

Så løftet hun ansiktet, og det blå, spørrende blikket møtte hans.

– Betyr det at jeg er – «mannbar», da – onkel Agnar?

Han svelget, den pulserende ereksjonen hadde på ingen måte lagt seg til ro. Tvert imot var den større og mer påtrengende enn noen gang!
Historien fortsætter under reklamen

– Kanskje, mumlet han hest og strøk henne over kinnet med den ledige hånden.

– Det er bare – én ting til vi må finne ut av!

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Even

   28/07/2024 kl 23:06

   Kanskje de snart skal studere de forbudte bladene hans, sammen?

   1+

   Besvar kommentar
2. Farhad

   28/07/2024 kl 19:19

   Historien är så upphetsande. Tänker på hur det skulle vara att bestiga Ingrid’s Venusberg och tränga igenom mödomen med kuken och därefter så i henne 🍆💦🍑👨‍👧. Med lite tur biter säden och hennes mage börjar växa.

   2+

   Besvar kommentar