Straffeanstalten 1

Den kraftige negeren tok seg god tid til å nyte synet av den nakne, yppige og velskapte seksten–syttenåringen ..

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.
Det er ikke ofte jeg prøver meg på «Vold og tvang», for det tilhører egentlig ikke mine yndlingstemaer. Denne novellen har ligget – nesten ferdigskrevet – et par års tid, og nå som det går mot slutten av min forfattervirksomhet (se min nye profil), tenkte jeg at jeg kunne avslutte – og publisere den. Den er i to deler, og det kommer ikke flere.

Kapittel 1

Den blonde, yppige sekretæren så smilende opp fra sine papirer. – Ahhh,Madame d’Étroite! smilte hun. – Rektor Verge-Grande venter Dem. Bare stig på.

Den elegant kledde kvinnen banket forsiktig på den solide mahognidøren. – Kom inn!, lød en dyp, rungende stemme der innefra, og hun åpnet døren forsiktig.

En stor, ruvende mann reiste seg smilende fra det imponerende skrivebordet. Han strakte frem en diger, mørkebrun hånd. Velkommen til vårt oppdragelsesinstitutt, Madame! hilste han med glinsende, hvite tenner. – Mitt navn er Donatien Verge-Grande. Kom inn og sitt ned, begge to. Dette er Deres datter – Justine, var det ikke det? Begge nikket, og Justines lille hånd forsvant nesten i rektorens digre neve.

Constance d’Étroite – som til daglig og av sine venninner ble kalt bare Connie – mens det hendte at hennes elskere kalte henne bare «Con» – gransket den kraftige, men elegant kledde mannen foran seg med et kritisk – men også anerkjennende – blikk. Han var sikkert bortimot to meter høy, med hud som glinsende, mørk sjokolade, og hodet hans var skallet og blankt som en biljardkule. Synet brakte henne i et glimt tilbake til hennes aller første – og eneste! – ekstatiske opplevelse med en mørkhudet mann. Sammen med sin første mann hadde hun vært på rundreise til flere afrikanske land, og hun gjettet at den mannen som nå sto foran henne – eller hans forfedre – opprinnelig kom fra Vest-Afrika. Under denne reisen hadde hun våget seg til et lite sidesprang der, mens mannen hennes lå sanseløst drukken i sideværelset. Hun hadde vært tyve år den gangen, gift i bare seks måneder, og den mannen hun hadde smilt så innbydende til, hadde ikke vært fullt så stor og kraftig som denne her. Men han hadde vært ung, slank – og utrolig potent. Det mektige lemmet hans hadde fått henne til å hyle høyt – både av smerte og vellyst – da han trengte inn i henne med et bestemt, glidende støt. Der hadde han blitt i nesten to timer, og hun hadde mistet tallet på hvor mange orgasmer han hadde gitt henne. Den velutstyrte afrikaneren hadde sprøytet i henne tre ganger, og den siste gangen hadde hun besvimt. Hun grøsset ved tanken på at den mannen hun nå så foran seg, sannsynligvis var enda kraftigere utstyrt. Det fikk hun bekreftet da han kom rundt skrivebordet for å hilse på dem – hun merket seg øyeblikkelig den tykke, langstrakte utposningen nedover langs det venstre låret hans. Hun grøsset frydefullt ved tanken på at her skulle hennes – etter Connies mening – svært uskikkelige datter – oppholde seg i to år! Seksten år gamle Justine ville bli overlatt i denne store negerens veldige hender – stå til hans disposisjon, så å si, uansett tid på døgnet! – Til pass for det lille ludderet! tenkte hun hevngjerrig.

– Har De fylt ut det skjemaet De fikk tilsendt? spurte den store mannen vennlig, og den skjelvende, unge Justine ble litt beroliget da hun så hvor høflig og beleven han var overfor hennes mor. Om hun hadde sett skjemaet, ville hun nok ikke blitt fullt så beroliget!

Connie rakte ham papiret, og ble litt forferdet over seg selv da hun streifet borti den store, varme hånden hans. Blikkene deres møttes, og det gikk en varm bølge gjennom henne da hun forsto hva han tenkte. Uvilkårlig rettet hun et lynsnart blikk mot den langstrakte utposningen i buksene hans. Den var da blitt merkbart større? Denne digre mannen hadde åpenbart en godt utviklet libido! Uvilkårlig strømmet det en varm, sødmefylt bølge gjennom henne. Siden den svimlende herlige opplevelsen for nesten tyve år siden hadde hun faktisk ikke vært intim med en eneste mørkhudet mann, selv om hun hadde tatt seg flere elskere i løpet av disse årene.

Øynene hans gled langsomt nedover skjemaet mens han mumlet lavt for seg selv – pisk – ok mmm, lenker – ok – klyper – ok – mmm, riktig bra, frue! Jeg ser at du har krysset av for alt sammen – la meg se – – Forbehold: – ikke sette varige merker – mmmm – ikke varig mén – greit nok – ikke gjøre gravid – ok.

Det gikk et støt gjennom Justine da hun hørte det siste. Hun kom altså til å bli – !! – også hennes blikk gled ned til det som åpenbart var – det bare halvstive! – lemmet hans innenfor buksene. Pulsen hennes økte – den måtte da være enorm! tenkte hun fryktsomt, mens det kriblet urolig i maven hennes. Det hun ikke visste, var at hennes hevngjerrige og sjalu mor tenkte akkurat det samme – og at hun ønsket hun kunne se den i aktivitet! – hun ønsket å høre datteren ynke og jamre seg – gjerne skrike av smerte også! – Connie ble fuktig i trusene bare ved tanken. Hun skammet seg litt – men bare litt! – ved tanken på at hun gjerne skulle FØLE den i aktivitet selv også!

Rektor Verge-Grande, som betraktet den mørkhårede kvinnen oppmerksomt, ante både hva hun følte og hva hun tenkte. Han kjente kvinner ut og inn – bokstavelig talt! – deres ønsker og drømmer, deres perversiteter, deres lyster – og det slo ham at – ikke bare ville den yppige, blonde datteren bli stilt til hans disposisjon – også hennes lidenskapelige mor var innenfor rekkevidde! Det mektige lemmet hans svulmet ytterligere. Han møtte blikket hennes og smilte vitende. Connie rødmet som en ungpike – kunne denne digre mannen lese hennes tanker, mon tro?

Nå kremtet han og festet blikket på den nervøse datteren. – Jeg har fått en skriftlig redegjørelse fra din mor, begynte han. – Men nå vil jeg høre fra din egen munn hvilke forbrytelser du har gjort deg skyldig i! Forresten – først kan du kle av deg – alt sammen. Legg klærne dine pent på stolen der borte. Han pekte med en kraftig og bestemt finger. Da hun nølte, tilføyde han: – Du er vel klar over at både uryddighet og ulydighet blir strengt straffet ved denne institusjonen, ikke sant?

Justine nikket, svelget og reiste seg. – Og du skal se rett på meg når du tar av deg klærne! instruerte den strenge rektoren. Han la med fryd og lyst merke til at rødmen steg opp i kinnene til den unge piken etterhvert som hun blottet mer og mer av den hvite, sikkert silkemyke huden sin. Det var tolv små knapper i blusen, som hennes små, nette fingre åpnet, en etter en. Hun foldet den sammen, tok de fem skrittene bort til stolen, der hun la den pent fra seg, og kom tilbake.

Den tynne, men velfylte bh-en hadde åpningen på fremsiden, og det gikk raskt å løsne de to små hempene mellom de fulle, struttende brystene. Rektor Verge-Grande lot seg ikke merke med det, men det løp en varm, vellystig bølge gjennom hele den digre kroppen hans da de fullkomne tenåringsbrystene – som var forbausende modne! – nesten sprang frem mot ham. De rosa knoppene svulmet, men han regnet med at det var mer av nervøsitet enn av seksuell opphisselse, for det glatte, nydelige ansiktet var fylt av engstelse.

Justine var særdeles pliktoppfyllende, og gikk bort til stolen to ganger til, først med bh–en, så med det moteriktige skjørtet. Dermed hadde hun bare ett plagg igjen, og han ble rent tørr i munnen da han betraktet de stramme, trusekledde endehalvkulene da de vrikket seg bortover mot stolen og hun la skjørtet pent fra seg. Da hun snudde seg og kom mot ham, var det såvidt de unge brystene gynget litt på seg, og blikket hans vekslet mellom de to fristende fruktene og den lille kløften som avtegnet seg så tydelig gjennom de tynne, jomfruelig hvite trusene. Men han visste allerede at hun ikke var jomfru – i søknaden hadde hennes mor gitt en både levende og grundig beskrivelse av grunnen til at hun ville ha plassert datteren ved hans institusjon. Da han kastet et blikk på ansiktet hennes, ble han enda mer i tvil om sannferdigheten i det hun beskrev. Constance d’Étroite var rett og slett dødelig sjalu på sin unge, vakre og velskapte datter – det var han ikke et øyeblikk i tvil om!

Nå stanset unge Justine foran ham for siste gang for å ta av seg det siste plagget. Under hele avkledningsprosessen hadde det vært helt stille i rommet – en truende stillhet! – tenkte Justine. Hun nølte litt igjen, og den ruvende rektoren rynket brynene strengt. Straks reagerte hun med å hekte tommelfingrene innunder truselinningen og trekke plagget langsomt nedover. Samtidig ble blikket hennes uvilkårlig trukket mot den enorme bulen i de ellers velpressede dressbuksene hans. Tårene steg opp i øynene hennes da det slo henne at – kanskje – eller kanskje helt sikkert – kom han til å! – – og hun skulle være her i nesten to år! Hun kastet et engstelig blikk bort på moren, men så bare en hatefull maske – og kanskje – kunne det være mulig? – det så da ut til at hun var seksuelt opphisset? tenkte datteren. Kanskje var det fordi hun forventet at nå ville datteren hennes snart bli straffet – for noe som Justine selv mente hun ikke var skyldig i!

Den kraftige negeren tok seg god tid til å nyte synet av den nakne, yppige og velskapte seksten–syttenåringen. I søknaden hadde moren beskrevet hvordan hun hadde overrasket sin seneste ektemann og hans unge sønn mens de misbrukte datteren hennes. Synet av den nakne, klynkende ungjenta som ble knullet bakfra av sin stefar, mens hun hadde munnen full av pikken til sin unge stebror – hadde opphisset Connie så hun nesten fikk utløsning der hun sto i den halvåpne døren – til deres eget, ekteskapelige soverom! Akkurat det sto riktignok ikke i søknaden til straffeanstalten. Men selv om det var mer enn tydelig at stakkars Justine prøvde å protestere og gjøre motstand, ble moren hennes fylt av en følelse av ubendig sjalusi! I hennes opphetede hjerne var det datteren som hadde forført sin stefar – og sin nye bror – ved hjelp av sin fristende unge skjønnhet, som Connie i all hemmelighet misunte henne! Hun måtte ikke bare straffes – hun måtte fjernes! – slik at hun ikke lenger utgjorde en fristelse for Constance d’Étroites nyervervede – og umåtelig rike! – ektemann!

Rektorens grådige blikk slikket seg vei nedover kroppen til den yppige, nakne tenåringen, og Connie følte seg mere og mere frustrert. Samtidig la hun godt merke til hvordan det veldige lemmet hans spente ut de velpressede buksene nesten til bristepunktet. Hun håpet at han ville bruke den digre pikken sin til å voldta den frekke jentungen hennes så hun hylte høyt! – helst foran hennes egne øyne!

Verge-Grande kastet et raskt blikk på vegguret. Både kontoret hans og de andre rommene i det store huset var grundig lydisolert, men han visste hva som nå foregikk i et annet rom, bare tyve-tredve meter borte. Han festet blikket på den synlig opphissede Constance, så smilte han, og rakte ut hånden.

– Kom med meg, begge to, så skal jeg ta dere med på en liten visning, inviterte han. – Det er nemlig tid for min daglige inspeksjon, og det kan sikkert være interessant for dere å se hvordan vi arbeider her ved instituttet vårt!

Connie fulgte villig med, hun la til og med sin slanke, velpleide hånd i direktørens solide neve, men Justine nølte. – U- unnskyld, M- Monsieur, men jeg – jeg er jo naken! stammet hun beskjemmet.

Direktøren vendte hodet mot henne og smilte, men Justine følte seg slett ikke beroliget av det smilet. – Du kommer til å se mye mere nakenhet der vi kommer! lo han, og Connie kniste forventningsfullt. Allerede det faste håndgrepet hadde fått det til å krible ekstra innenfor de stramtsittende trusene hennes.

Allerede da han åpnet sidedøren som førte ut til en kort, men bred korridor, hørte de hyl, små jamrende stønn – og tydelige piskeslag innenfor den halvåpne døren for enden av korridoren. Da rektoren åpnet døren helt, lød et samstemmig gisp fra både mor og datter.

Opp mot den venstre veggen sto en splitter naken ung pike, med utstrakte armer, der begge håndleddene var fastbundet, slik at hun nærmest fremsto som korsfestet. Hun var kneblet, munnen sto åpen på vidt gap, og i munnen hadde hun en gummiball som ble holdt fast av knebelen. Tårene strømmet nedover de myke kinnene, og da de kom inn, så hun bedende på den storvokste rektoren, som selvsagt ikke lot seg bevege.

To unge kvinner, begge kledd i skinnende svarte lærkostymer, var i ferd med å feste klesklyper på de rosa brystvortene, og den unge jenta ynket og jamret seg verre! Noen hissige røde striper viste at hun nylig var blitt pisket på begge lårene – sannsynligvis også på det halvåpne kjønnet, for stripene strakte seg helt opp til navlen. Kjønnet var mer enn halvåpent, fordi en stor svart dildo var presset inn mellom de smertefullt utspilte skamleppene. Dildoen var forresten laget etter modell av rektor Verge-Grandes mektige lem – som allerede hadde betjent henne flere ganger, men da som belønning for at hun hadde vært «flink pike». De to-tre første gangene hadde hun skreket i vilden sky når han tok henne, men i det siste hadde hun lært å sette pris på den hardhendte behandlingen. Hun var seksten år, og skulle være på Straffeanstalten i to år til, i likhet med Justine. Det hadde tatt ham bare to måneder å få henne lydig og underdanig. Han regnet med at det ville gå like lett med Justine – hvis ikke, hadde han flere forskjellige måter å disiplinere unge piker på!

Han vinket sine to gjester noen skritt videre innover i strafferommet. Det var bare en pike til der nå – hun lå fremoverbøyd over en lærbetrukken benk – og fastbundet, med de slanke armene strukket langt frem foran seg. Også hun var kneblet, men uten noen ball i munnen. De jamrende stønnene ble bare halvveis dempet av knebelen. Stripene på den nakne enden avslørte at hun var blitt pisket før hun nå ble knullet hardt av den kraftige, unge negeren som sto bak henne.

Hennes sprikende lår var festet til benken med brede lærstropper, og det var bare såvidt hun nådde ned til gulvet med føttene. Bak henne – og mellom de slanke, skjelvende lårene – sto en storvokst ung mann med litt lysere hudfarve enn rektoren, som var hans far. Han beveget seg hardt og rytmisk frem og tilbake, og både Justine og hennes mor fikk inntrykk av at lemmet hans var nesten uforholdsmessig stort og kraftig i forhold til den slanke,ungdommelige kroppen. De rosa kjønnsleppene til det unge, hjelpeløse offeret var synlig smertefullt utspilt rundt den unge mannens sjokoladebrune pikk, som glinset av fuktighet hver gang den kom til syne.

– Hei, pappa! smilte han og økte kraften og takten i støtene. Piken under ham utstøtte noen jamrende, halvkvalte skrik, som ble bare delvis dempet av knebelen i munnen hennes. – Har vi en ny klient? Rektor Verge-Grande smilte og nikket, mens han la sin store hånd på den unge pikens nakne skulder. – Jada, Hakim – dette er Justine, som skal være hos oss i nesten to år, fortalte han – akkurat som Juliette her.

– Det gleder jeg meg til! smilte den unge mannen. Han lot sitt grådige, lystne blikk gli langsomt over Justines nakne, unge kropp, og ga unge Juliette noen ekstra kraftige og dype støt, mens han blunket til Justine og slikket seg langsomt om munnen. Pikebarnet under ham prøvde å utstøte et hyl av smerte, men igjen hindret knebelen lyden i å komme ut av munnen. Justine svelget og prøvde å undertrykke et fryktsomt hikst. Det ante henne at det ventet henne en lignende skjebne!

Rektoren kastet et raskt blikk på Madame d’Étroite. Hun hadde røde flekker i kinnene, munnen var fuktig og sto litt åpen, og det var mer enn tydelig at hun var blitt seksuelt opphisset – ja, direkte kåt! – av det hun så. Han smilte til henne og fikk et svakt, rødmende smil tilbake. – Vi går tilbake til mitt kontor! erklærte han. – Vi var jo ikke helt ferdige med – skal vi si – innvielsesprosessen! Han blunket megetsigende, og Connie fikk et forventningsfullt uttrykk i ansiktet.

Før han gikk, fanget han blikket til sin velutrustede sønn, som var ivrig og behagelig opptatt med å «straffe» den jamrende Juliette. – Når du er ferdig med henne, kan du stikke innom kontoret mitt! beordret han. – Kanskje jeg har en ny oppgave til deg! Sønnen smilte bredt og kastet et blikk på den blussende Connie. Han hadde stor sans for modne kvinner – og han hadde merket seg at den stilig antrukkede Madame hadde kastet et vurderende – og kanskje lystent? – blikk på utstyret hans, som kom og gikk i Juliettes verkende, utspilte lille kjønn. Det ante ham at den opphissede kvinnen kanskje ville være like trang – og ganske sikkert atskillig mere villig enn stakkars Juliette! Ikke for at han syntes særlig synd på sitt offer – hans oppgave var jo å straffe de unge jentene, slik hans far ga ordre om. Og når de begynte å like det han – eller hans myndige far – gjorde med dem, var det på tide å gå over til hardere metoder.

Tilbake på kontoret satte rektoren seg ned i en behagelig stol og vinket på Justine, som tok to-tre nølende skritt, inntil hun stanset like foran ham.

– Knel ned og bekjenn dine synder! lød rektorens bydende røst. Han høres ut som en myndig katolsk prest, tenkte Connie og smilte litt ondskapsfullt for seg selv. Den skjelvende Justine sank lydig ned på kne like foran de lett atskilte knærne hans. Nå var den skremmende utposningen enda tydeligere – og enda nærmere! De blå øynene så opp på ham, og de myke kinnene var våte av tårer.

– Jeg – jeg synes ikke jeg har gjort noe galt, jeg! hikstet den unge jenta. – Han – han voldtok meg, så! – enda jeg sa at jeg ikke ville!

– Ha! – du danset NAKEN for dem, så! bjeffet moren, høyrød i ansiktet. – Jeg så dere nok!

De blå, tårevåte øynene så opp på den bistre rektoren. – De tvang meg til det også, så – begge to! De – de kløp meg i – i rumpa og i – i brystene – så det gjorde VONDT!

Rektor kikket ned på de praktfulle, unge brystene. – Reis deg opp og vis meg hvordan du danset! befalte han.

Justine så bort på sin mor, men visste naturligvis at der var det ingen hjelp å få. Motvillig og med nedslått blikk reiste hun seg, nølte litt – kanskje venter hun på musikken! tenkte rektoren i et inspirert øyeblikk. – Vent litt! beordret han, så reiste han seg og gikk bort til et kombinert TV/radio- og musikkanlegg i hjørnet og skrudde det på.

Han valgte en kanal som sendte rolig og innsmigrende dansemusikk og vendte forventningsfullt tilbake til stolen sin. På hans bydende tegn begynte Justine å danse på den tykke gulvteppet – rundt og rundt og frem og tilbake. De hvite brystene duvet og hoppet, hun vrikket sensuelt på hoftene, og det virket på ham som om hun ble opphisset av sine egne bevegelser, kanskje også av det grådige, sultne blikket hans. Hun hadde ikke barbert seg mellom bena, men hårveksten var sparsom, og den lokkende kløften trådte tydelig frem hver gang danserytmen skilte de smekre, velskapte lårene hennes.

Rektor Verge-Grande merket seg at blikket hennes stadig ble trukket mot den pulserende bulen i buksene hans – som nå faktisk ikke kunne bli større! Hennes mor kastet også stjålne blikk mot det samme punktet. Kinnene til den voksne kvinnen blusset, og han var ikke et øyeblikk i tvil om hva det betydde! Etter mange års erfaring kjente den store negeren godt til kvinner – til tider var det nesten som om han kunne lese hva de tenkte og følte – og han nøt den makten han hadde over dem. Og han visste at Connie d’Étroite nå var helt åpenbart seksuelt opphisset – rett og slett kåt! Han visste også at hun ville være villig til det meste – men kanskje kunne han opphisse henne ytterligere? Hennes unge datter var allerede kåt, hun også, selv om hun helt klart var engstelig for hva som ville komme til å skje med henne.

I hånden hadde han en liten fjernkontroll, nå dempet han musikken og vinket henne ned på kne igjen. – Du er flink til å danse, roste han. Justine skjøt frem en fyldig underleppe. – De tvang meg til det! sutret hun. – Jeg var sååååå flau, altså!

– Hva for noe mere galt har du gjort? spurte den myndige rektoren. Igjen kikket Justine fryktsomt bort på sin mors misfornøyde ansikt. Men Connie var mer enn fornøyd med å utmale datterens påståtte synder! – Hun – utførte fellatio på dem begge to! hevdet hun triumferende. – Min mann har selv avslørt den brøde hun har foretatt seg – overfor både ham og hans sønn – sin unge stebror!

– Hvor gammel er din stesønn, da? spurte rektoren interessert. – Han er et år yngre enn denne – Jezebel her! – bare femten år! proklamerte hun. – En mindreårig gutt!

– Han er bare syv måneder yngre enn meg! hikstet Justine. – Og han er stor og sterk! Og – og jeg tror han liker mamma enda bedre enn han liker meg!

Akkurat det kunne Connie ha bekreftet – hvis hun hadde ønsket – men det gjorde hun selvsagt ikke!

Rektor Verge-Grande strøk seg ettertenksomt over haken. – Hmmmmm – da tror jeg vi må rekonstruere den ugjerningen også – før vi tildeler henne en prøvestraff.

– Prøvestraff? hikstet Justine forferdet. – M- men jeg ble jo tvunget, jo! Begge to er mye sterkere enn meg!

Rektoren formelig nøt de glinsende tårene i de blå øynene og på de glatte, rødmende kinnene. Men akkurat nå var det den halvåpne, myke munnen som fascinerte ham. En stor finger vinket henne enda nærmere, og Justine krøp på knærne inn mellom de sprikende lårene hans.

Læs næste afsnit

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (80 har stemt, 4,35 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.