Et lite øyeblikk gjorde de store øyne og kikket til sidene. Skulle de virkelig trekke ned trusene her nå?

Forfatter: kinky

Kirka var fullsatt. Alle hadde fått beskjed om å møte opp minst en halv time før og at kirka kunne bli full, så de fleste hadde møtt opp en time før. Nå var det førti minutter igjen til seremonien skulle begynne. Hele befolkningen på øya var på plass, pluss noen tilreisende besteforeldre, onkler, tanter, fettere, kusiner og lignende.

Noen av fotografene gikk rundt og gjorde målinger. De flyttet litt på kamerastativene og snakket i en mikrofon de hadde festet i halslinningen. Gjennom propper i ørene fikk de instrukser fra produsentene som befant seg i bussen som sto inne i klostergården.

Ingen i forsamlingen visste hvem fotografene var. De hadde bare dukket opp for noen dager siden, snakket med presten og fått låne nøkler til kirka. Han hadde tatt det for gitt at det var familiene til konfirmantene som hadde hyrt inn fotografene.

Det var mange kameraer og mange mikrofoner. De var diskret plassert overalt i kirkerommet. Alt ble styrt fra bussen.

Konfirmantene var samlet i undervisningsrommet som var inne i det gamle klosteret som lå rett ved siden av kirka. Det var der de hadde fått all konfirmasjonsundervisningen. I går ettermiddag hadde de hatt generalprøve. Den hadde også blitt filmet, men det var det ingen andre enn fotografene som visste.

Fotografene hadde bedt om litt tid med konfirmantene, så presten og kateketen hadde gjort seg ferdig med sine siste instruksjoner. Deretter hadde de gått for å gjøre sine egne gjøremål. Tjue minutter før seremonien skulle starte, var de på plass i kirkerommet.

Konfirmantene visste heller ingenting om filmingen, men de var jo ikke overrasket heller over at noen skulle filme konfirmasjonen deres. Derimot ble de overrasket da fotografene rettet våpen mot dem. Det var kraftige håndvåpen. De hadde bare sett sånne våpen på film før, men de skjønte at de var veldig farlige.

«Reis dere! Ikke rør telefonene!»

Alle hadde mobiltelefonene sine liggende på bordet foran seg. De hadde ikke lommer verken i kappene som de snart skulle ta på seg eller kjolene som de hadde på seg. Planen var at mobiltelefonene skulle ligge igjen i undervisningsrommet når de gikk til kirka.

En av de tre mennene senket våpenet og samlet raskt inn telefonene. Han slapp dem ned i en pose som hang fra beltet hans. Så hevet han våpenet igjen og rettet det mot jentene.

Jentene fikk beskjed om å ta noen steg tilbake, så de sto midt mellom døra og bordet. De skulle stå på rekke. Tre automatvåpen pekte på dem og de skjønte at de måtte gjøre som de fikk beskjed om.

Alle fem hadde på seg korte kjoler. De hadde blitt enige om det. Fordi Kristinas familie ikke hadde råd til bunad til henne, fant de andre fire ut at det ville være dumt om alle hadde bunad unntatt Kristina. Dette var ikke noe de sa rett ut. Alle visste at Kristinas familie hadde dårlig råd og de prøvde å hjelpe dem så godt de kunne uten at det skulle synes så mye.

En kveld jentene hadde vært samlet, hadde de begynt å snakke om hva de skulle ha på seg i konfirmasjonen og så hadde de funnet ut at de ville bruke kjolene de hadde brukt på ballet i åttende klasse. Kjolene hadde vært korte da og jentene hadde vokst litt på det halvannet året som var gått siden, så nå var de både trange og veldig korte.

«Av med trusene!» sa mannen.

Et lite øyeblikk gjorde de store øyne og kikket til sidene. Skulle de virkelig trekke ned trusene her nå? Men en liten bevegelse med våpnene overbeviste dem om at det måtte de.

Han som hadde samlet inn mobiltelefonene senket igjen våpenet. Nå gikk han og plukket opp trusene som jentene steg ut av og puttet dem i en annen pose. Han gikk og la den fra seg og åpnet en enda en pose. Så gikk han og delte ut nye truser til jentene. De tok dem på seg raskt. Med en gang kjente de at det var noe spesielt med dem, men de våget ikke å kjenne nærmere etter, for mennene krevde oppmerksomheten:

«Nå skal dere gjøre nøyaktig som dere gjorde på generalprøven. Ikke gjør noe annerledes eller gjør noe annet som kan få noen til å forstå at noe er galt. Hvis dere gjør det, skyter vi. Vi er innstilt på å skyte en person for å vise at vi mener alvor, men vi vil helst slippe. Hvis alle gjør som vi sier, blir ingen skadd. Greit?»

Jentene tok på seg de lange, hvite kappene før de gikk den korte veien fra undervisningsrommet til kirka. Rett innenfor hovedinngangen sto presten klar med det store korset Han smilte til Vanessa da hun tok korset fra ham. Selv om det var vanskelig å slippe Vanessa med blikket, snudde han seg mot de store dørene som førte fra vestibylen og videre inn i kirkerommet. Han var klar til å gå.

Mennene hadde tatt våpnene på innsida av klærne. De holdt seg på utsida av døra til kirkeklokkene begynte å klemte. Da smatt de innenfor og nikket kort til mannen som sto og passet på døra.

Preludiet begynte å spille. Dørene ble åpnet, presten begynte å gå og konfirmantene fulgte etter. Mennene boltet de store utgangsdørene bak dem. Nå skulle ingen slippe verken inn eller ut før seansen var over.

Vanessa var utrolig vakker. Ikke bare hadde hun et perfekt utseende, men hun hadde også et yndig vesen og en fin utstråling. Alle var forelsket i henne, både kvinner og menn. Sånn hadde det vært lenge, men enda mer nå de siste årene da hun hadde utviklet seg fra barn til kvinne.

Det var nærmest en selvfølge at hun gikk først i og med at det var tradisjon at det var en konfirmant som bar korset. Etter henne fulgte Kristina og Kaitlin. Bakerst gikk den like soleklare toeren i gjengen, Heidi, sammen med Johanna.

Alle stirret på Vanessa. Hun virket vakrere nå enn noensinne i den hvite kappen. Selv om de andre fire var helt likt kledd, ble de gråere i forhold.

Presten stoppet, snudde seg mot konfirmantene, han så på Vanessa som kom mot ham med korset. Hun stoppet, så han måtte ta et steg mot henne, for å ta imot korset igjen. Han ble som vanlig helt satt ut av hvor vakker hun var, så det var nesten så han ikke klarte å gripe korset som hun rakte fram mot ham.
Historien fortsætter under reklamen

Han gikk rolig og satte fra seg korset inntil veggen samtidig som konfirmantene gikk og stilte seg foran plassene sine. De så på ham. Han stilte seg opp foran dem og lot organisten spille noen takter til før han gjorde tegn til at alle skulle sette seg.

«Hjertelig velkommen!» begynte han.

Læs næste afsnit

7 kommentarer

1. kinky1

   10/02/2020 kl 17:00

   Takk, alle sammen! Fortsettelsen er ute nå.

   1+

   Besvar kommentar
2. Anonym

   07/02/2020 kl 9:17

   God start ?
   Men kommer det ikke mere?

   2+

   Besvar kommentar
   • Anonym

     07/02/2020 kl 10:45 - som svar på

     Håber… (at være enig..)!!

     her ‘fra’: tak og TAK.. og håber .. ikke at ‘andre “dere” har sagt noget negativt…, men altså herfra: tak OG Kæmpe TAK..!!
     Damernes Ven

     1+

     Besvar kommentar
3. Damernes Ven

   04/02/2020 kl 18:00

   TAK .. det tegnet RET godt..

   mit norske er nok .. næsten som norske borgeres… ‘danske’..
   arrrr… NOK lidt ringere … altså mit norske er ringere…

   hvad betyder **Selvom de andre fire var klædt på samme måde, fik de gråere i forhold**

   spændende med de pige-trusser!!

   TAK
   Damernes Ven
   brevven69@yahoo.dk

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     05/02/2020 kl 12:52 - som svar på Damernes Ven

     Det står: « …….. BLE de gråere i forhold …….. » – altså, til tross for helt lik bekledning, fremsto de som gråere = mere grå og kjedelig (kedelig) – på grunn av Vanessas strålende skjønnhet (skønhed).

     2+

     Besvar kommentar
     • Damernes Ven

       05/02/2020 kl 14:31 - som svar på OnkelWaldo

       Kære “OnkelWaldo” TAK og TAK – forstod… forstår 98,9…% af det dejlige klingende norske…
       TAK for historien – tak for at du orker svare – og/OG næste afsnit glæder jeg mig så meget til…

       ?? har jeg spurgt dig om.. 2-3 historier, som en ?ung-UNG norsk jente sendte mig på mail .. bogstavelig talt i forrige årtusind..
       alle 3 afsnit ER her på siden: “Norsk familie sex 1-3”
       hører gerne om dine kommentarer … kan noget af det?… det hele?? passe…
       Desværre holdt “Elisabeth” op med at skrive til mig fra dag til dag!

       tak og TAK fra Damernes Ven = brevven69@yahoo.dk

       1+

       Besvar kommentar
4. OnkelWaldo

   03/02/2020 kl 10:42

   Jeg regner jo uten videre med at folk vil ha fortsettelse, Renate! Preludiet er jo ikke spilt engang! – og alle venter på – introitus! ??

   3+

   Besvar kommentar