gratis dating sexdating

Har man noe godt, så deler man med andre. En julefortelling

Tenk at hun pulte med en voksen, gammel mann – som hun nettopp hadde møtt!

Forfatter: OnkelWaldo

– Mamma, vi har laget ALTFOR mye julebakst, altså! Therese blåste en vilter, lys hårlokk bort fra det svetteglinsende, rødmende ansiktet og børstet en melflekk bort fra kjoleermet. – Vi får jo gjerne besøk i julen, da, vennen min, innvendte moren mildt og satte det siste brettet med sandkaker inn i ovnen.

– Likevel, fortsatte hennes unge datter, – vi kommer til å ha småkaker helt til neste jul – minst! – Ja, og vi har fremdeles et lass med sånne småsjokolader igjen fra Halloween! kniste hennes søster, som sto ved siden av henne. – Og ingen av oss LIKER sjokolade engang! – ikke noe særlig, iallfall.

Moren så kjærlig på de søte ungjentene sine. De var tvillinger, men så ulike at folk hadde vanskelig for å tro det. Therese var høy og slank, med lyst, krøllete hår og blå øyne. Brystene var små og spisse, og syntes vanligvis tydelig gjennom T-skjortene som hun likte å gå med til daglig. Nå var de imidlertid skjult bak det heldekkende forkleet hun hadde på seg. Hun var litt sjenert fordi hun enda ikke hadde noen hårvekst – der nede – men var helt glatt, som en liten jentunge! tenkte hun mismodig. Men vanligvis trøstet hun seg med at også de fleste voksne damer fjernet hårveksten der nå for tiden.

Ingvild – hun likte ikke å bli kalt Trulte – var mørkhåret, litt lubben og litt småvokst. Hun var atskillig mere utviklet enn søsteren, brystene hennes var allerede runde, faste og struttende, og det hadde til og med begynt å vokse frem noen mørke, myke dun på det svulmende venusberget. Flere ganger hadde hun vært nødt til å dele ut ørefiker til kåte, klåfingrede unggutter – som gjerne ville både se på og røre ved de fristende yndighetene hennes. Ingen hadde fått lov til det ennå, men om kveldene lå hun og kjælte med den vesle spalten sin helt til hun måtte bite seg i leppen for ikke å stønne høyt. Da var hun ofte så våt der nede at hun måtte stå opp og gå på badet for å vaske seg. Av og til hadde hun hørt noen små hvin fra søsteren også, som lå i sengen ved den motsatte veggen, men hun var for flau til å snakke med henne om det.

Der hun sto i det varme kjøkkenet, som duftet av deilig julebakst, fikk Ingvild plutselig en lys idè. Hun tok av seg forkleet, løp bort og vasket hendene, og hvisket noe i øret til søsteren. – Er det noe mere vi kan hjelpe deg med, mamma? spurte Therese. Moren var rød og oppkavet – og varmen fra ovnen hadde fått det til å glinse på pannen hennes også, men hun smilte takknemlig til de to jentene sine. – Neida, vennen min, dere har vært SÅ flinke og hjelpsomme, begge to. Tusen takk skal dere ha!

– Bare hyggelig, mamma! smilte Ingvild og trakk med seg søsteren inn på rommet deres, som de delte. Hun knelte foran klesskapet og trakk ut en skuff. – Husker du at vi gikk julebukk i fjor, Therese? Da hadde vi på oss sånne juledrakter, liksom – se her!

Hun holdt opp et rødrutete foldeskjørt og et knall rødt skjørt, som var noe kortere. – Ja-aa, men det er jo i romjulen man går julebukk, ikke sant? minnet søsteren henne på.

– Joda, men jeg tenkte at nå, like før jul, så kunne vi kle oss ut som julenisser, liksom, så kunne vi lage noen små poser med julegodt – noen av de kakene vi nettopp har bakt, sammen med den konfekten vi har liggende, og så kunne vi gå rundt til de eldre i bygden og dele ut en liten gave til dem. Jeg vet at mange av dem sitter alene, stakkar, de har ingen familie og føler seg sikkert ensomme. Så selv om det blir bare en liten gave, så vil de sikkert sette pris på at noen tenker på dem, tror du ikke?

Therese ble begeistret. – Veldig god idé, lillesøster! Ingvild var seks minutter yngre enn hun selv var. – Du er sannelig ikke så dum som du ser ut, du! Ingvild dasket etter henne, men kniste også, for hun skjønte at det var en spøk.

Jentene ilte først ut på kjøkkenet og fortalte mamma om idéen sin, og hun syntes også at det var en god tanke. – Flinke og snille jentene mine! roste hun, – som vil glede ensomme gamle nå til jul! Når man har noe godt, så skal man dele med andre!

Først måtte de i butikken og kjøpe en stor bunke med papirposer. Heldigvis fant de noen som var laget av julepapir. Deretter satt de ved kjøkkenbordet og gjorde i stand til sammen 43 poser. Det ville bli mye gåing for å dele dem ut, men etter Halloween visste de akkurat hvor de skulle gå, og når de tok med aldershjemmet også, så ble det mindre belastning for bena. Heldigvis var det ikke så kaldt ute, det var bare såvidt det var litt snø på bakken, så det var ikke engang nødvendig å ta på seg varmt undertøy eller strømpebukser.

Ingvild sikret seg foldeskjørtet, for hun syntes hun hadde litt for stor rumpe, og da vistes ikke den så tydelig, mente hun. Det røde skjørtet kledde Therese godt, det gikk til litt ovenfor knærne og var kanskje LITT trangt. Egentlig burde hun tatt på seg en varm strømpebukse, men hun var litt stolt av de lange, slanke bena sine, så hun tok på seg en varm kåpe som var så lang at den nådde henne til langt ned på leggene. Og når hun gikk rundt inne på aldershjemmet, kunne hun ta den kåpen av seg, tenkte hun.

Den frodige bestyrerinnen på aldershjemmet var bare smil og lutter førjulsstemning. – Neiiii, sånne søte og hyggelige nissepiker, da! strålte hun. – Akkurat nå har vi bare sytten av beboerne her, for noen har reist til familien i julen. De som er igjen, er enten ensomme, uten familie, eller så skrøpelige at de er sengeliggende. De vil sikkert sette pris på å få besøk på rommene, tenker jeg, så blir det mere personlig. Mange vil sikkert gjerne slå av en prat også. Og jeg er ganske travelt opptatt akkurat nå, så hvis dere kan levere gavene selv, ville jeg være SVÆRT takknemlig for det! Vent litt, så skal dere få en liste over dem som er igjen her i julen. Da slipper dere å banke på dører der det ikke er noen hjemme.

Hun gjorde noen raske tasteklikk på PC-en, så lød det en summende lyd, og to papirark fløt langsomt ut av printeren. – Her har dere en liste hver, smilte hun, – så kan dere kanskje fordele dem mellom dere. Da blir dere både fortere ferdig, OG dere kan bruke litt mere tid hos dem som gjerne vil prate — hvis DERE har tid, da. De fine, varme kåpene kan dere henge av dere – her. Lykke til!

Dermed forsvant hun – ut på kjøkkenet, gikk de ut fra. De kikket på listene – det var elleve gamle damer og bare seks menn. – Vi tar tre av de gamle bestepappaene hver! kniste Therese, – så fordeler vi damene – vil du ha seks?

– Ikke med damene! kniste Ingvild, og begge søstrene lo sammen. Therese rødmet litt, hun visste ikke at søsteren – også – tenkte på sånne ting.

Bak den første døren Therese banket på, lå en kvinne til sengs og så på TV. – Julegodt? – så hyggelig, smilte hun uten å ta øynene fra skjermen. – Sett det der på bordet, er du snill, jeg følger med på dette programmet, skjønner du. God jul, og takk skal du ha!

Det samme skjedde bak den andre døren, der satt det riktignok en mann i en dyp stol, men han var så skrøpelig at Therese tvilte på om han oppfattet noe av det fjernsynsprogrammet han så på. Han så ikke engang på de lange, slanke bena og det korte skjørtet hennes. Hun satte fra seg den lille posen på bordet og ønsket ham god jul, men han svarte ikke engang.

På den neste døren sto det «Ågot Martinsen». Der bodde det en liten, lubben dame som strålte opp da hun fikk se henne. – Nei, så hyggelig å få julebesøk! Så fin du er! Kom inn, kom inn. Drikker du kaffe? Jeg har julebakst fra datteren min i den boksen. Sett deg bare ned. Dette skal bli hyggelig!

— —

Ingvild banket først på døren til «Eline Bertheussen», som åpnet døren på gløtt og kikket mistenksomt på henne. Da Ingvild forklarte hvilket ærend hun kom i, nikket den gamle kort og spanderte et lite smil på henne. – Hyggelig at noen tenker på en gammel stakkar. Jeg ser på noe veldig interessant på TV akkurat nå, men hvis du vil, kan du komme igjen om en times tid. Ingvild smilte og takket, ønsket henne god jul, og den gamle lukket døren bak henne.

Den neste døren ble åpnet av en vennlig utseende eldre mann som myste mot henne. – Nei, så hyggelig å få besøk, men – kom nærmere – inn i lyset, er du snill. Jeg ser så sørgelig dårlig, forstår du – er nesten blind.

Ingvild trådte over terskelen og lukket døren bak seg. Den gamle mannen gikk så tett innpå henne at hun luktet – var det mentol? – fra pusten hans. Hun rygget et skritt tilbake, og mannen unnskyldte seg. – Nei, nei, vær ikke redd – jeg er ikke det spor farlig. Du er en ung dame, ikke sant? Jeg kan skjelne omrisset av deg, skjønner du, men ikke farvene – har du sånn nisselue på deg?

Hun kniste og nikket. – Heldigvis har han ikke dårlig ånde! tenkte hun. Så prøvde hun å forklare. – Vi laget altfor mange småkaker til jul, og så bestemte vi oss for å gi noen av dem til – til ensomme mennesker nå like før jul. Hun hadde en mistanke om at eldre herremenn ikke likte å bli kalt «gamle» – ikke gamle damer heller, trodde hun.

– Det var da usedvanlig hyggelig, smilte han – han er ikke tannløs, heller! fór det gjennom hodet hennes, og hun kniste over seg selv. Som om alle gamle skulle være tannløse, liksom! Nå tok han hånden hennes og famlet seg frem til sofaen, der han satte seg. – Kan jeg få lov å SE på deg? ba han, og Ingvild kniste igjen. – Ja, selvfølgelig kan du det – men – men jeg er ikke så mye å se på, akkurat, tilføyde hun beskjedent.

Mannen ristet på hodet. – Jeg er sikker på at du er aldeles nydelig! forsikret han, – du lukter godt, iallfall! – Det gjør du også, glapp det ut av henne før hun fikk tenkt seg om. Mannen lo. – Renslighet er en dyd, det lærte jeg av min mor da jeg var liten. Ingvild likte den klukkende, vennlige latteren hans.

– Når jeg ber deg om å få «se», fortsatte mannen, så tenker jeg ikke på øynene, for de er, som sagt, veldig dårlige. Men vi mennesker har fem sanser, som du vet, husker du hvilke det er?

Ingvild tenkte seg om. – Mmmmm – syn, hørsel – lukt og – smak – – jeg er ikke sikker på den femte?

– Det er berøringssansen, forklarte den vennlige mannen, – hele huden vår er et sanseorgan, akkurat som øynene og ørene. Jeg har så dårlig syn at jeg må bruke fingertuppene for å «se» – kom litt nærmere, er du snill!

Hun tok et nølende skritt nærmere og sto nå omtrent mellom knærne hans. Hjertet hennes gjorde et lite hopp, og pulsen slo fortere da han løftet en forsiktig hånd og berørte det ene kinnet hennes. – Mmmmm, mykt som silke, mumlet han. Fingrene fortsatte oppover. – Har du en sånn søt, rød nisselue på deg? Ingvild kniste og nikket. – Mmmmm, med sånn hvit pelskant – men jeg tror ikke det er ekte pels, altså!

– Kan du ta den av deg, er du snill, slik at jeg kan få se håret ditt? Hun smilte og knyttet opp det smale, røde båndet som gikk under haken hennes. Det kriblet litt i henne da han kjærtegnet håret hennes, som nådde litt nedenfor skuldrene. – Hvilken hårfarve har du? spurte han. – Det er sånn – mørkebrunt, liksom. Søsteren min er blond, og hun er mye penere!

Han ristet på hodet igjen, nå beveget fingrene seg lett over ansiktet hennes. – Det tror jeg ikke noe på – du har nydelige, fulle lepper – hva heter du, forresten? – Ingvild, og søsteren min heter Therese.

– Vakkert navn har du også, nå strøk han en fingertupp lett over leppene hennes, – og munnen din er jo aldeles henrivende nydelig. Han la den store hånden rundt haken hennes. – Kan jeg få et lite – julekyss, vær så snill?

Ingvild lo forlegent, mens hjertet begynte å slå mye fortere – tenk, «julekyss» – men hun bøyde seg litt fremover, slik at pusten hennes strøk over ansiktet hans. Det kriblet litt i kroppen hennes nå, og da leppene hans berørte hennes, gispet hun, og den pirrende sitringen i kroppen ble enda sterkere. Kysset varte i ganske mange, lange sekunder, og da det sluttet, ble hun faktisk litt skuffet. – Aldeles – vidunderlig, Ingvild! pustet han, og hun fortsatte å stå tett inntil ham, hendene hans hvilte lett, men ikke det spor skremmende, på skuldrene hennes. – Beskriv deg selv, er du snill! ba han. – Husk, jeg kan ikke se deg ordentlig.

Hun slikket seg litt nervøst om munnen. – Jeg – er ikke så høy, akkurat – bare 1,48, og – og så har jeg for stor rumpe og – og ALTFOR store pupper, buste hun ut, – og – og noen erter meg for det, og noen vil bare klå – – Nå hikstet hun litt, og tårene begynte å velle opp i øynene hennes.

Mannen trakk henne ned på fanget og strøk henne over de tårevåte kinnene. – Jeg bare VET at du er vakker og yndig, Ingvild, mumlet han i øret hennes, – unggutter forstår seg ikke på virkelig skjønnhet. OK, så har du store pupper for alderen, men allerede om et års tid kommer de andre til å ta deg igjen. Du er bare litt tidlig ute, slik som – – nei, det er det for flaut å snakke om! Han kysset henne på kinnet og hun sank inn mot ham. – Hva slags bluse har du på deg?

– Den er – hvit, og med lange ermer, og så er det sånne små blonder rundt halsen. – Kan jeg få lov å knappe den opp – slik at jeg kan se de nydelige puppene dine?

Ingvild husket at han «så» med fingrene, og det kriblet forventningsfullt i henne da hun tenkte på at mannen ville – ta på – puppene hennes! Hittil var det bare hun selv som hadde gjort det – om kvelden, etter at hun hadde lagt seg. Hvordan ville det føles når en mann gjorde det, tro?

Hun nikket – mmmmm – og de flinke fingrene hans søkte seg frem til de små, glinsende knappene. Han var forbausende netthendt, men det kom sikkert av at han «så» med fingrene, tenkte hun. I virkeligheten hadde han lang erfaring i å knappe opp blusene til ungjenter – men nå var det ganske mange år siden sist.

Hun tittet ned og kniste igjen da de varme mannsfingrene åpnet blusen helt og hun følte dem på den silkemyke huden innenfor. Der kilte de navlen hennes, det unnslapp henne et lite gisp, og han kysset henne på munnen igjen – litt lenger denne gang. Langt borte i korridoren hørte hun at det ble spilt dempet julemusikk over høyttaleren, det summet musikk i hodet hennes også, og innenfor den stramme behåen sto knoppene hennes struttende stive og følsomme. – Hvilken farve er det på behåen din? mumlet han i øret hennes, som om han hadde lest tankene inni hodet hennes.

– Den er – rød, pustet hun frem, – akkurat som – som trusene mine! Hvorfor sa hun nå DET? lurte hun på.

Hånden hans lå på låret hennes nå, utenpå skjørtet, de strøk langsomt oppover og nedover – så oppover igjen, men farvene kunne han jo ikke se. – Og skjørtet er – rødt, det også – ikke helt, altså, det er sånn – skotsk rutete, sier mamma.

– Mmmmmm, aldeles nydelig! nesten hvisket han, hendene hans var så varsomme, så ømme, så følsomme. – Kan du ta av deg skjørtet også, vær så snill, vesle – juleprinsesse?

Det var bare to knapper å løsne, så gled det vide foldeskjørtet langsomt ned og la seg til hvile rundt anklene hennes. Nå lå de varme hendene rundt midjen hennes og strøk varsomt over hoftene og – og enden hennes. Hun hørte ham sukke fornøyd. – Deilig rumpe! mumlet han, så gled hendene oppover, nesten ertende langsomt. – Du skal ikke la NOEN fortelle deg at den er for stor, for den er helt perfekt! Hendene hans «så» på den i noen lange, kriblende sekunder, så gled de oppover den nakne ryggen hennes – under den løsthengende blusen. – Den sitter veldig stramt, den behåen din, lød den lave, vennlige stemmen, – føles det ikke ubehagelig, da?

– L-litt så! innrømmet hun, stemmen lød bare som et svakt pust i rommet. Julemusikken tonet lavt i bakgrunnen.

– Kan jeg løsne den – så de deilige puppene dine får puste? – ånden hans var som et kjærtegn om kinnene hennes. Hun nikket – torde ikke svare, men det VAR virkelig befriende da det lille plagget ikke lenger klemte de ømme brystvortene – hvorfor føltes de så ømme, forresten?

Hun holdt pusten da de nysgjerrige, kjælende fingrene strøk – langsomt over midjen hennes, forbi navlegropen – mmmmm, jeg elsker den vesle innovernavlen din! pustet det i øret hennes – tre fingertupper på hver hånd gled oppover mot – mot brystene hennes – men sååååå langsomt – aaaaltfor laaaaaangsomt! hun svelget, følte seg litt tørr i munnen, – der – der møtte de undersidene, gled videre – ertende langsomt – hissende, inntil hun ikke klarte å holde pusten lenger – bare MÅTTE snappe etter været – nettopp i samme øyeblikk som de fjærlette fingertuppene kilte de lengtende knoppene, og hun utstøtte et langtrukkent – aaaahhhhhhh – – så lød den hviskende, nesten hypnotiske stemmen hans igjen – det ordet kjente hun ennå ikke, men: – De unge brystene dine er aldeles fullkomne, Ingvild – fingertuppene på hver hånd klemte ømt, varsomt og lengtende om hvert av dem, kilte de stive knoppene, kløp lett i dem så hun kniste og gispet høyt, hun pustet i korte, hivende støt, nå kjente hun til sin forlegenhet at hun var klissvåt – der nede – bare han ikke merket det – – ! – men den lave stemmen fortsatte: – de som erter deg, er bare misunnelige, Ingvild, bare ikke bry deg om det, alt ved deg er helt fullkomment – – – han kjælte og han strøk, og hun pustet i korte gisp, og da hun hørte: – kan jeg få lov å se HELE deg, så skjønte hun straks hva han mente, og hun smøg selv de stramtsittende, julefarvede! – trusene ned langs lårene og skrittet ut av dem, med halvt lukkede øyne. Plutselig kom hun på noe.

– Du sa at – det var noe som – du var veldig flau over – – ? – hv- hva var det for noe, da? Ordene hennes kom støtvis, for hun var så oppmerksom på hendene hans, som strøk og kjærtegnet seg stadig nærmere – – – intimiteten hennes – hun torde nesten ikke tenke det andre ordet – – –

– neiiiiii, vesle jente, jeg blir altfor forlegen – – –

– joooooo, du SKAL si det – nå ser du meg jo heeeelt naken – – ååååhhhh, du – du må ikke kiiiile meg – aaahhhhh- akkurat – deeeeer

– føles det ikke deilig, da? – åååhhhh, jooooo, men – si det daaaaa – – !!

– joooo, du skjønner – – hun måtte anstrenge seg for å høre, og fingrene hans var sååååååå frekke, sååååååå intime – – da jeg var ung, da var også jeg – – tidlig utviklet – du vet – akkurat deeeer – han streifet borti den strittende klitorisknoppen hennes, og hun stønnet høyt – og håpet at ingen hørte det – –

– du mener – – p- penisen din – – ?

– ja, nettopp – den var større – mye større – enn dem til kameratene mine – akkurat som – som de flotte puppene dine – – er mye deiligere – enn hos de andre jentene – –

Han bøyde seg frem og sugde den ene følsomme brystvorten inn i munnen, og Ingvild bet seg i leppen for å ikke stønne høyt, men det var stille ute i gangen, bortsett fra den dempede julemusikken, og fingrene hans – de kjælende fingrne hans – de «så» henne – overalt – hun skjøt hoftene frem mot dem, nå kjente hun at de «så» inn i den dyvåte sprekken hennes også – en av dem glapp såvidt innenfor, og et langt, lavt stønn – aaaaaaaaahhhhhhh! steg opp fra den slanke strupen hennes, og munnen hans flyttet seg til den andre brystknoppen og hun stønnet overgivent igjen, og hun var ikke klar over at den ene hånden hans var opptatt med glidelåsen i buksene hans, før — –

– – ikke vær redd, vesle Ingvild, du husker hva jeg sa om å se – se ved berøring? – nå vil denne her – ÅÅÅÅÅHHHH – – hun hylte, lavt og forskrekket da hun følte – den – deeeer – – !!

– – shhhh, neida ikke innenfor, ingenting vondt skal skje deg, bare – bare gni deg – frem og tilbake – – ikke innenfor, bare føle – føle og se – – gni lett – – du er så deilig og glatt – og den er for stor og tykk til å komme innenfor likevel, så du kan være heeeeeelt trygg – såååånnn ja, frem og tilbake – føles det ikke deilig?

– åååhhhh joooooo –

– du er ikke redd – – ?

– neeeeiiiiiii, kanskje litt – neeeeiiiii, bare spent – – aaaaaahhhhh – – –

Pusten hans kilte henne i øret, han mumlet beroligende ord, hendene hans lå om den nakne – store! – rumpa hennes, tenk at han liker den! tenkte hun – –

– frem og tilbake, gni forsiktig, den hviskende stemmen liksom messet i øret hennes – –

– tenk at jeg gnir – – musa mi mot en sånn stoooor pikk! tenkte Ingvild opphisset, – og jeg er ikke redd engang – det bare kiiiiler så deilig – – – bare frem og tilbake, nå var det stemmen i hennes eget hode som hvisket ordene – frem og tilbake – – så varm den er – så glatt – bare frem og tilbake – aaaahhhh SOM det kiiiiler – – –

– OOOOOoooops – – – !!!

— —

– Ta endelig en kake til! nødet den vennlige gamle damen som hadde åpnet da Therese banket på dør nr. 26. – Ehhh, nei takk, men jeg må nok videre, innvendte den unge piken. Hun hadde allerede sittet i nesten tyve minutter hos «Anne Marthe Borgen», som det også hadde stått på døren. – Jeg kom jo egentlig for å dele ut kaker! smilte hun, – ikke for å spise dem opp! Den gamle lo. – Og det skal du ha tusen takk for, dem skal jeg spare til en spesiell anledning, forsikret hun.

Ifølge listen hennes sto de to neste rommene tomme, deretter kom det en litt tykkfallen mann og åpnet. – Kaker! – nei takk, det har jeg mer enn nok av, men kom inn, kom inn!

Therese gikk litt nølende innenfor, og mannen så nysgjerrig på henne. – Spiller du sjakk? spurte han, og det var som om øynene lyste. – Ehhhh, jaaa – litt så, innrømmet Therese, – men det har jeg nok ikke tid til. Jeg skal besøke mange and- – –

– Vi kan spille lynsjakk! avbrøt den ivrige sjakkentusiasten. – Jeg sitter her om dagen og spiller mot Magnus Carlsen – den appen, vet du? – men det er alltid så mye morsommere å spille mot et levende menneske. – Nå stiller jeg klokken på fem minutter, da er partiet nødt til å være slutt før det har gått ti. Bare sett deg ned – hva heter du, forresten?

– Therese.

– Og jeg heter Johannes, da har vi jo skinavn, begge to! humret mannen og stilte opp brikkene på brettet.

— —

Seks lynsjakkpartier og fireogtyve minutter senere var Therese aldeles ør i hodet. Hun hadde tapt fem og spilt en remis, og mannen var strålende fornøyd. – Det var SÅÅÅÅ hyggelig, Therese! sprudlet han. – Jeg håper du kommer og besøker meg en annen gang også. Du behøver ikke ta med kaker engang! lo han.

Hun smilte litt tvungent, takket for seg og ønsket mannen god jul. Fremdeles var det tomt ute i korridoren, der hun hadde avtalt å møte søsteren. Fremdeles hadde hun fire besøk igjen. Ingvild burde vel snart være ferdig med sine, hun også, tenkte hun og banket på den neste døren.

— —

– Hnhhh – hnhhh -hnhhh – hnhhh – hnhhh -lød den eksplosjonsartede pusten i øret hennes mens han holdt om de faste nakne puppene hennes og gynget henne opp og ned i en taktfast, langsom rytme. – Tenk at – den glapp – innenfor, det – var slett ikke – meningen – – hnhhh – hnhhh – hnhhh – hnhhh – gispet han. – Er du – sikker på – at det ikke – gjør vondt – deilige – Ingvild?

– N- neida – ikke spor – vondt! hikstet den unge jenta, selv om det lange, tykke lemmet fremdeles sprengte og pulserte i henne. Hun tittet ned mellom de sprikende bena sine og så den glinsende penisen som kom og forsvant – kom og forsvant – igjen og igjen – og synet gjorde henne bare enda kåtere og enda mere opphisset. Tenk at hun pulte med en voksen, gammel mann – som hun nettopp hadde møtt! Det var jo ikke slike julegaver hun skulle dele ut, men – var det hun eller han som fikk en «gave» akkurat nå? Hun kniste ved tanken og fortsatte å gynge opp og ned. Hun hadde hatt en deilig orgasme to ganger allerede – mye bedre enn med fingeren! – og det undret henne at han ikke hadde sprutet i henne forlengst! Hittil hadde hun bare lest om slikt – og lurt på hvordan det føltes. Nå visste hun det!

– Åååhhhh, du deilige – vesle – juleprinsesse! stønnet mannen i øret hennes. – Nå kommer jeg snart – inni deg! – Hnhhh – hnhhh – hnhhh – hnhhh – – du er jo – allerede – inni meg! hikstet «juleprinsessen» andpustent, det føltes som om han støtte langt opp i maven hennes hver gang. – Nei, jeg mener – hnhhh – hnhhh – hnhhh – hnhhh – nå – nå – spruter jeg – snart – inni deg! gispet han, og i neste øyeblikk klemte de store nevene nesten litt for hardt om de unge brystene, støtene hans ble mere rykkvise, og en fuktig varme bredte seg i henne. – Håper ikke – at jeg får barn – av det! gispet hun, da hun følte sæden renne nedover de nakne lårene sine. Han lo lavt sammen med henne og kysset henne i nakken. – Du har gitt meg verdens beste julegave! roste han henne varmt. – Du også! kniste hun og følte at hun faktisk mente det! Denne «julegaven» kom hun til å huske!

Da hun kom ut fra badet, dydig og anstendig påkledd i juledrakten sin, sto han der med en eske i hånden. – Jeg hadde bursdag for tre måneder siden, betrodde han henne, – og da fikk jeg denne her av sønnen min. – Men jeg kommer aldri til å bruke den noen gang – så nå kan du få den.

Hun tittet på esken og gispet. – En iPhone! – du verden, det var en flott gave! Det er da altfor mye, jeg kan da ikke ta imot den!

Han smilte og kysset henne – på kinnet denne gangen. – Bare ta den – som sagt, jeg kommer aldri til å bruke den. Tenk på det som en forsinket bursdagsgave, du! Og jeg skulle så inderlig ønske at du ville besøke meg igjen – etter jul?

Ingvild strakte seg opp og kysset ham på munnen. – Tusen, tusen takk! Og når jeg besøker deg neste gang, kan jeg kanskje ta med søsteren min også!

— —

Hun var litt øm i den vesle sprekken sin da hun møtte tvillingsøsteren ute i korridoren. Therese var litt irritert, så hun. – Herregud, jeg har ventet i nesten et kvarter! klaget hun. – Du er ferdig med alle på din liste, vel?

Ingvild ristet smilende på hodet. – Nei, det var en som, ehhh – trengte mye oppmerksomhet, så da ble jeg sittende ganske lenge på ham – jeg mener – på hans værelse. Hun kikket på listen sin. – Jeg har – syv stykker igjen.

Therese sukket oppgitt. – SYV stykker – har du rukket å besøke bare to? Ingvild nikket. – Huff, du er så fryktelig til å skravle, altså! Da tar jeg fire av de du har igjen – tror du at du kan klare å levere tre små poser før midnatt?

Ingvild kniste og mente at det skulle hun klare. Denne gangen brukte hun bare ti minutter på de tre, og da var det hun som måtte vente. Men ti minutter senere kom Therese også.

– Skravlebøtte! ertet Ingvild, og Therese rakte tunge til henne.

Da de kom ut i vinterkvelden, var klokken fremdeles bare halv syv. – Jeg tror ikke vi rekker alle i kveld, mente Ingvild, – for nå blir det mere traving. Dessuten er jeg litt trett, så jeg har lyst til å dra hjem. Kan vi ikke ta resten i morgen, da? – det er jo fremdeles to dager til julaften.

Therese var enig. De bega seg i vei hjemover, men da de kom til en liten sidevei, pekte hun opp på et hvitt hus som lå oppe i skråningen. – Der bor gamle Isaksen, jeg stikker bare oppom ham, jeg, så kan du gå rett hjem. Jeg blir ikke lenge! Ingvild kvalte en gjesp og nikket. Hun gledet seg til å ta en lang, varm dusj.

— —

Therese gikk forsiktig opp den siste bratte bakken til Isaksens hus, for det var litt glatt. Hun visste at han bodde alene, han pleide å nikke vennlig til henne, men hun hadde aldri snakket ordentlig med ham. Kanskje han ville spille sjakk, han også, tenkte hun og smilte for seg selv. I så fall ville hun takke høflig nei, hun hadde hatt nok av sjakk for en stund.

Merkelig nok hørtes det høye stemmer der inne fra, kanskje var han ikke alene likevel? Det var ikke ringeklokke på døren, så hun banket litt hardt med de små nevene sine. Det tok et minutts tid før noen kom og åpnet, og da var det en mann hun ikke kjente. – Ehhh, unnskyld at jeg forstyrrer, og – ehhh. god jul, stammet hun. – Jeg skulle bare – –

Hun ble avbrutt av at mannen grep henne i armen og trakk henne innenfor. – Nei, se! – her kommer jo en i samme familie! buldret han godmodig. – Se her, Isak – det er jo datteren til selveste julenissen som kommer på besøk. Og vi er i familie med julenissen, ikke sant, Isak?

Mannen som satt i sofaen, nikket og smilte. Hun hadde aldri hørt ham snakke før, nå ble han plutselig pratsom. – Du har visst ikke truffet broren min før, har du vel det, Therese? Han heter Karl Theodor, men vi kaller ham bare KT, for han er kåt hele tida – hehehehe.

Therese ble litt sjokkert og kniste forlegent. Nå visste hun ihvertfall at gamle Isaksen het Isak til fornavn også, det syntes hun var litt pussig. Broren la en stor neve på skulderen hennes, det skulle antagelig virke beroligende, men det kriblet litt i maven da han sto så nær. Han ruvet litt mer enn den slankere broren, men var ikke tykk, heller, bare – kraftig. Litt over middels høy, kanskje, med et hår som sikkert hadde vært brunt opprinnelig, men som nå var mest grått. Det velpleide skjegget hans var også grått, og han hadde snille øyne – håpet hun. Men han gjorde henne altså litt nervøs, hun visste ikke helt hvorfor. Ingen av de to virket jo farlige, heller.

Isak, som fremdeles satt i sofaen, strakte armene ut etter henne. – Kom hit litt, Therese, så jeg får se litt nærmere på deg. Jeg kjenner godt mammaen din, vet du, og jeg husker både deg og lille Ingvild fra dere var bitte små. Han la hendene om de slanke hoftene hennes, og nå kriblet det litt ekstra. Isak hadde helt grått hår, men han var glattbarbert – og han hadde også snille øyne, kom hun til. Men at han strøk henne sånn mykt over hoftene – fingrene hans nådde helt rundt til rumpa hennes også – det gjorde at spenningen steg litt i kroppen hennes. Hun burde vel komme seg hjem, kanskje Therese ventet på henne.

Hun løftet den lille sekken hun hadde med seg. – Vi – altså mamma og Ingvild og jeg – vi bakte altfor mange kaker til jul, og så tenkte vi – nå strøk de varme hendene nedover langs utsiden av lårene hennes, heldigvis på utsiden av skjørtet – mmmmm, altså vi pakket noen poser, som vi tenkte vi skulle dele ut – som en liten gave, liksom – – – –

– Det var en vennlig tanke, vesla! buldret broren hans – KT – godmodig. – Når en har noe som er godt, skal en dele det med andre, ikke sant, broder’n? Kanskje julenissedatteren kunne tenke seg å dele ut et par kyss til hver av oss, hmmmm? – det er jo helt gratis, ikke farlig i det hele tatt, og kyss fra søte juleprinsesser liker vi enda bedre enn kaker, ikke sant, storebror?

Therese kniste nervøst igjen. «Storebror» – men det var jo HAN som var størst, tenkte hun, men da var Isak sikkert eldst. Nå ble hun trukket ned på fanget hans. – Får jeg et kyss, eller? mumlet mannen med de snille øynene – men de hadde jo snille øyne begge to, og – mmmmmmm – kysset hans smakte – ikke vondt, ikke øl, heller, ikke – mmmmmmm, så fikk hun enda et kyss, og det svimlet litt for henne.

– Nå er det min tur! brummet den store mannen, men det var smil i stemmen da han løftet henne regelrett opp i luften og holdt nevene under rumpa hennes, som sto stramt under det trange skjørtet. Han knadde rumpeballene hennes mens kysset varte, og hun måtte holde seg i skuldrene hans for ikke å vippe bakover, siden hun ikke hadde føttene på gulvet. Skjegget hans kilte noe veldig, men det var heldigvis glatt og mykt, så det føltes ikke ubehagelig mot ansiktet hennes, heller. Da han satte henne ned, pustet de tungt, begge to. Fremdeles holdt han henne tett inntil seg og strøk henne over håret. Mot maven sin kjente hun noe som vokste og pulserte. Hjelp! – hun visste hva det var for noe!

Før hun rakk å si takk for seg, sto Isak bak henne med et stort krus med noe varmt i. – Du trenger noe varmt i livet, jenta mi, smilte han, og begge brødrene humret litt, begge visste at han ikke mente julegløgg – egentlig! Det begynte å krible litt forventningsfullt innenfor buksene til de eldre gubbene nå som de sto så nær den slanke, yndige juleprinsessen.

Det duftet godt av kruset, Therese så at det lå rosiner og mandler oppi der, og hun visste at det ikke var alkohol i det, for mamma hadde gitt både henne og Ingvild julegløgg året før. Den smakte ikke HELT som gløggen til mamma, men hun visste at det fantes mange forskjellige oppskrifter. Godt var det, iallfall, hun drakk litt til og kom på at det var lenge siden hun hadde spist. Kruset inneholdt jo også noe å tygge på. Hun smilte litt for seg selv og merket at – KT – fremdeles holdt den store hånden på hoften hennes. Og Isak sto så tett bak henne at hun kjente hva han hadde i buksene også! Kanskje det var HAN som var mest – kåt – av de to? Hun kniste ved tanken og følte seg litt uskikkelig da hun vrikket rumpa – litt frekt, kanskje – mot den voksende bulen. Deretter drakk hun litt mere av den gode julegløggen.

Brødrene vekslet blikk over hodet på henne. – Sett på litt julemusikk, KT, så kanskje julenissedatteren vil danse litt for oss? – ikke sant, Therese?

Det summet litt i hodet til den unge jenta – kunne det ha vært noe i den julegløggen allikevel, mon tro? Ihvertfall følte hun seg både oppstemt og litt mere fnisete enn vanlig. Hun drakk kruset tomt og satte det fra seg på bordet. Musikken begynte å spille, det var – – noe som bestemor pleide å spille: «På låven sitter nissen med sin julegrøt» – den var kvikk og passet egentlig godt å danse til. Hun strakte hendene over hodet og tok noen dansetrinn, men det trange skjørtet hemmet henne ganske mye.

Det så naturligvis begge de kåte mannfolkene, og de var svært hjelpsomme. – Det skjørtet ditt er altfor trangt, julenissepike! lo den buldrende stemmen til KT. – Jeg skal hjelpe henne, jeg, innskjøt broren raskt. Isak knelte foran henne, la hendene på de glatte, slanke lårene og skjøv skjørtet langsomt oppover. – Mmmmm, nydelige ben du har! roste han. Therese kniste, de store, varme hendene var egentlig litt frekke, syntes hun, men det kriblet så deilig når han strøk oppover langs lårene hennes også.

Nå lå det røde skjørtet som et krøllete belte rundt midjen hennes, og hun tok noen flere dansetrinn, vel vitende om at de røde trusene var fullt synlige. – Se det – juletruser har hun også! skrattet den skjeggete broren. – Og innenfor der har hun også noe godt! flirte Isak. – Kanskje hun vil dele litt med oss av det også?

Therese ristet bestemt på hodet, fniste og danset videre. – Dere er frekke, altså! – det er ikke julaften ennå! Hun følte seg varm og – opphisset? – kunne hun virkelig være det? – hun, som var helt uerfaren når det gjaldt mannfolk! Nå kjente hun at den skjeggete broren var tett bak henne, han la de store nevene om de slanke hoftene hennes og danset med – tett inntil rumpa hennes, slik at hun kjente den – – den store p- – – gni seg provoserende mot ryggen sin. Hun hadde hengt av seg den lange, varme kåpen i gangen, nå gled blusen hennes litt opp, fordi hun strakte armene over hodet, midjen hennes var bar, og øyeblikkelig følte hun nyfikne mannshender mot den glatte huden. – Kjenn her, Isak! lød den dype, lattermilde stemmen bak henne – her tror jeg vi har funnet noe riktig julegodt!

Med ett befant hun seg klemt mellom to brunstige mannfolk, og begge gned seg megetsigende mot den slanke kroppen hennes. En av hendene til – var det KT? – fant den lille glidelåsen i skjørtet hennes – to andre – Isak! – fant hempen bak på den røde behåen, og hun peste – neiiiiiiii, jeg blir så – så flau! – de er så – mmmmmfff – dermed ble hun kysset grådig på munnen av Isak, og de små brystene hennes forsvant nesten i de varme nevene til broren, som kilte henne med skjegget da han kysset nakken hennes.

Nå visste hun hva som kom til å skje – hadde visst det lenge, egentlig – og ble forskrekket over seg selv da det gikk opp for henne at hun VILLE det! Hvordan kunne det være mulig??? – men hun var drivende våt i den hårløse sprekken sin – som hun også var flau over, så kjente hun at trusene ble trukket nedover lårene hennes – Isak igjen! – og i neste øyeblikk ble hun løftet opp og lagt på bordet – godt det ikke var dekket på! tenkte hun, men hun oppfattet at hun lå på en rød juleduk med dansende nisser på, før hun skrek HØYT da hun kjente et skjeggete ansikt mellom lårene sine og en frekk tunge som lette seg frem og kilte henne – DEEEEER!

– Mmmmmmm – nydelig! – jeg bare ELSKER små bryster! var det neste hun hørte, da Isak sugde seg fast til de strittende, rosa knoppene, hun stønnet og jamret seg, tenk – TO kåte mannfolk! – hun kom til å bli knullet av TO menn – samtidig! – begge to slikket og suget henne – samtidig! – og snart ville de – – jeg håper ikke det gjør FOR vondt, rakk hun å tenke, før den sugende munnen forlot de glinsende, fuktige brystknoppene – de var hovne, de var følsomme og de strittet – så kjente hun noe fuktig og glatt mot leppene og åpnet øynene, som hun hadde lukket uten å være klar over det engang.

– Jeg håper du liker julepølse! hørte hun den hese, grøtete – julegrøtete! – hun rakk å knise før det tykke lemmet gled inn mellom leppene hennes, og hun visste at hun skulle slikke og suge, selv om hun aldri hadde gjort det før, og Isak brummet fornøyd, og pikken hans gled sakte frem og tilbake i den søte munnen hennes, samtidig som – – AIIIIIIIII! – det lille hylet ble nesten kvalt av «julepølsen» som befant seg i munnen hennes – og en annen julepølse trengte sakte, men sikkert inn mellom de sitrende, spente og sprikende lårene hennes.

– AAAAHHHHH, herrrrrrliiiiig! buldret Karl Theodor over hodet på henne. – Nå må vi synge en julesang, Isak! Og han stemte i, mens begge julepølsene beveget seg rytmisk frem og tilbake:

– Hei hå, hei hå,
Ung fitte skal vi få.
Hei hå, hei hå, hei hå, hei hå
Hei hå, hei hå, hei hå, hei hå.

– Det er ikke en julesang, KT, innvendte Isak, mens han nøt følelsen av den fuktige, varme sugemunnen rundt det langsomt støtende lemmet sitt. Han kikket ned, den hårløse spalten var utspilt og sprengende full, og pikken til broren hans glinset der den kom og forsvant, kom og forsvant i et rolig, glidende tempo.

– Nei, gliste hans kåte bror, og følte det svulmende pikkhodet støte mot bunnen av den klemmende, våte jentemusa – igjen – igjen – og igjen, – det er en pulesang! Skal vi si at vi bytter plass om fem minutter?

Therese sa ikke noe, for hun hadde lært at det ikke var pent å snakke med – julepølse – i munnen!

— — —

Tre timer og fem – eller var det seks? – orgasmer senere trippet Therese forsiktig hjemover Det var litt kaldere nå, men det var fremdeles glatt. Plutselig mistet hun fotfestet og skled på rumpa ned den bratte kneiken fra Isaks hus – som hun nå tenkte på det. Hun hylte – AUUUUU! – nå gjorde det vondt i rumpa også! Heldigvis var det ikke så langt hjem.

Maken til frekke mannfolk, altså! tenkte hun mens hun gikk. De to kåte gubbene hadde byttet på å pule henne i over en time, deretter hadde de tatt en pause – og servert henne julemat, slik at hun fikk spise ORDENTLIG julepølse. Med svineribbe og medisterkaker og alt tilbehør, og så hadde de drukket mere julegløgg, som hun nå fikk vite inneholdt både rødvin og en skvett konjakk. En ganske STOR skvett, var hun ganske sikker på.

Etterpå hadde Isak sittet i sofaen og hun hadde latt seg spidde – «på julesnabelen min», som han uttrykte det, mens Karl Theodor hadde stått foran henne og hun hadde suget og slikket på julepølsen hans til den var klar til ny innsats. Det verket i kjevene hennes fordi hun hadde gapt så mye – og det kriblet og sitret – og verket litt – mellom bena hennes også. Fy søren, for noen frekke mannfolk!

Ingvild sov da hun kom hjem, våknet ikke engang da Therese kledde av seg, dusjet og sjekket nøye at det ikke var avslørende flekker på juledrakten sin. Det gikk ikke lang tid før hun sov, hun også – de uskyldiges søvn.

— — —

Etter en sen frokost neste dag tok jentene på seg de festlige klærne sine og fant frem den lille sekken med juleposer, der det var over halvparten igjen. De hadde hver sin liste over eldre folk de skulle besøke, men da de gikk forbi den lille stikkveien som førte til Isaks hus, lot Therese som om hun kom på noe. – Å søren, jeg ble sittende så lenge og prate med Isak- sen – og broren hans at jeg glemte å gi dem julegodt. Blir du med opp, eller?

Ingvild ristet på hodet. – Nei, jeg lovte å komme tilbake til en – en dame på aldershjemmet som – som gråt og følte seg ssååååå ensom. Det var derfor jeg ble så sen i går. Hun krysset fingrene bak ryggen da hun sa det.

Therese nikket, uten å komme med innvendinger. – Da ses vi senere, da.

– Og jeg får beholde «julepølsene» for meg selv! tenkte hun med et lite smil da hun gikk forsiktig opp den bratte bakken.

Giv feedback:

Giv stjerner: - Skriv en kommentar
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (30har stemt 4,73 af 5)
Loading...

2 kommentarer

  1. Den gamle jumfru

    9. januar 2019 kl 23:20

    Sikke en sød og god julehistorie. 🙂

    To søde piger der går på julebesøg, og får en større tak end de regnede med. Så ja, hvem fik den bedste julegave? Men i hvert fald er ALLE meget glade og tilfredse med hvad de har fået. 😀

    Lidt sent at skrive til denne, men… 🙂

    1+
  2. Den Liderlige Bedstefar ?????

    22. december 2018 kl 1:15

    Sådan nogle kære unge piger, som tænker på de ældre medborgere op til jul. Og de frække mænd der tager sig lidt friheder over for de små nissepiger. Men, men — de nød både at “blive set på”, samt få “dobbelt julepølse”, siden de frivilligt vender tilbage for at “blive set på”, samt få “dobbelt julepølse”.

    Det kunne være sjovt at høre tvillingernes snak en aften, og om de så lå i samme seng, og udvekslede kys, kram og gensidig fingerleg – mens de planlagde genbesøg – sammen !!!!

    2+

Send kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.

sexlegetøj til mænd diskret fisse vagina fleshlight