støtene hennes ble mere intense, og snart behøvde jeg ikke holde tilbake lenger, og lot den befriende utløsningen dusje henne dypt der inne..

ADVARSEL: Mindreårig

Forfatter: OnkelWaldo
Læs del 1 – del 2

Til leserne.

Faktisk er det på grunn av en oppfordring fra et par av DERE at denne historien får en fortsettelse. – OK, ett kapittel til skal jeg vel klare å skrive! tenkte jeg – nå viser det seg imidlertid at det blir TRE til – ihvertfall – kanskje fire! I skrivende stund er jeg ikke helt ferdig, så dette er et brudd med min vanlige praksis. Som regel pleier jeg nemlig å passe på at jeg skriver til slutt før jeg publiserer. Men denne gangen gjør jeg et unntak, fordi jeg har opplegget såpass klart i hodet allerede.

Kommentarer og reaksjoner er – som vanlig – høyst kjærkomne! På forhånd – takk!

—– —– —–

Den unge piken med de lange, mørke flettene kikket ut gjennom det lett tilskitnede togvinduet med et resignert uttrykk i ansiktet. Himmelen var grå og overskyet, og et lett regnvær sildret ned over det grønne, frodige landskapet. – Været passer ihvertfall godt til humøret mitt!, tenkte Fiona mismodig – for akkurat nå var det på bunnivå, der hun satt og knuget den nyinnkjøpte håndvesken sin. Den var en av flere avskjedsgaver hun hadde fått – nærmest som trøst – av sin mor, før HUN flyttet til Syd-Frankrike med sin nye ektemann. Det sto et navn på den, som visstnok skulle gjøre den ekstra flott og dyr, men Fiona likte den ikke noe særlig engang. Hun mistenkte at dette var sånne ting som franske snobbedamer brukte, og sånne kunne hun ikke fordra. Moren hennes var forresten blitt litt av en sånn snobbedame, hun også, etter at hun ble gift med den styrtrike franskmannen.

«Ny pappa», liksom! Hun fnøs for seg selv når hun tenkte på det. Riktignok husket hun ikke sin egentlige pappa, han hadde dratt sin vei da Fiona var bare tre år. Men den rike forretningsmannen – og playboyen – Jacques Malin – «bare kall meg Papa Jack, du, ma petite Fi». Fiona kunne såpass mye fransk at hun visste at kjekkasen prøvde seg på et ordspill – med navnet hennes og «fille» – det franske ordet for «jente».

Nei, hun hadde bare fortsatt med å kalle ham «Monsieur Jacques» med så god fransk uttale hun bare kunne. – «Det er mere respektfullt, synes jeg» hadde vært forklaringen hennes, men egentlig var det for å holde avstanden – og markere at han slett IKKE var pappaen hennes!

Mamma hadde vært såååååå opptatt og hadde hatt det såååååå travelt at hun ikke engang hadde kunnet kjøre Fiona til skolen. Riktignok ville det ha blitt en LANG kjøretur, men likevel, da! Her satt hun mutters alene, riktignok i en kupé på første klasse, med behagelige seter, på vei til en skole der hun ikke kjente et eneste menneske. Hun kom sikkert til å bli alene der også, for Fiona hadde ikke så lett for å få nye venninner – hun var sky, sjenert og litt tilbakeholden – enda hun var ganske pen – visstnok – iallfall hadde det vært nok av gutter som hadde plaget henne opp gjennom årene, særlig etter at hun begynte å få bryster. Men Fiona hadde bare frest, vridd seg unna og løpt sin vei når de ble for nærgående.
Historien fortsætter under reklamen

Hun skulle gjerne ha bodd hos bestemor, for hun og Fiona hadde alltid hatt god kontakt og vært veldig gode venner. De hadde samme fornavn også, for Fiona var oppkalt etter henne. Men dessverre var hun død av kreft for bare et halvt år siden. Hun hadde ikke blitt femti år engang, hun så yngre ut også, hun var livlig, vennlig, varm og utadvendt – helt motsatt Fiona selv, hadde hun tenkt mange ganger. Hun hadde vært helt utrøstelig i lang tid, særlig da testamentet ble åpnet, og det viste seg at hun hadde arvet alt bestemoren etterlot seg. Det var faktisk en god del penger også, og det hadde gjort Fiona enda mere nedslått, for bestemor hadde levd enkelt, aldri flottet seg på noen måte, og hun hadde vært gavmild, både mot Fiona og mammaen hennes. Hun hadde eid mange vakre ting og mange utsøkte smykker også, pluss et gammelt hus, der både loft og kjeller hadde vært fulle av kister og kasser og kofferter. Der hadde Fiona gått på oppdagelsesreise de siste par månedene, og blant annet funnet en stor bunke med dagbøker, som gikk helt tilbake til da bestemor var ca. ti år gammel. Da hadde hun begynt på den samme skolen som Fiona var på vei til nå.

Dagbøkene hadde vært godt gjemt, helt nederst i en låst kiste som var full av gamle, kjedelige bøker med en stabel av jordfargede, nitriste klær på toppen. Det hadde tatt lang tid før Fiona fant dem, for først hadde hun lett som besatt etter de små nøklene som passet til de forskjellige låsene, og da hun først fant denne kisten, hadde hun bare kastet et overfladisk blikk på det – tilsynelatende – kjedelige innholdet og slått igjen lokket ganske fort.

Dagbøkene hadde hun derfor ikke funnet før for noen få uker siden, men det var bare et par dager siden hun hadde begynt å lese i dem. Den lille skolejenta som senere skulle bli hennes bestemor, hadde begynt å skrive dagbok da hun ble sendt til denne skolen. Akkurat som Fiona selv, hadde hun vært sky og beskjeden i begynnelsen og tilbrakt mye av fritiden på rommet sitt.

De første dagboknotatene hadde vært korte, med mange stikkord, nærmest referataktige. «Referat» var en teknikk Fiona hadde lært i engelsktimene. Hennes den gang tolv år gamle bestemor hadde brukt bare omtrent tyve sider på de to første årene ved skolen.

Fiona kastet et blikk på det nye armbåndsuret sitt – også det en avskjedsgave fra hennes nye «stefar». Fransk, selvsagt, og sikkert noe snobbegreier, det også! tenkte Fiona, og ga fra seg et lite, foraktelig fnys nok en gang.

Fremdeles var det over halvannen time igjen til toget var fremme. Fiona stakk hånden ned i vesken sin og tok frem den nesten førti år gamle, innbundne dagboken. Hun hadde lest seg gjennom de første femogtyve sidene før hun dro hjemmefra. De andre dagbøkene hadde hun også tatt med seg, de lå trygt pakket ned i kofferten hennes.

«Søndag, den 22. september 1968.

Nå har jeg ikke skrevet i dagboken på over tre måneder, faktisk, men det har jo ikke vært så mye å skrive om, heller. Skolen har begynt igjen etter sommerferien, og jeg har fått en ny romvenninne, som er ett år eldre. Hun er ganske hyggelig, veldig pen er hun også, men virker litt hemmelighetsfull. Kanskje fordi hun ikke kjenner meg så godt ennå.

Jeg falt og slo kneet mitt for noen dager siden, og det gjorde ganske vondt, så jeg skrek og gråt litt. Den som kom og hjalp meg, var den gamle vaktmesteren, Det er bare såvidt jeg har hilst på ham før – litt rart, kanskje, siden jeg har vært her i to år nå.

Uhellet skjedde på baksiden av skolen, like utenfor der han har kontoret sitt. Han tok meg med inn der, renset såret – det sved, altså! – så la han på en bandasje og en plasterlapp. Det gjorde så vondt at jeg gråt litt – ikke så mye – og da tok han meg på fanget og trøstet meg. Mens jeg satt der, småpratet han med meg og spurte hvor gammel jeg var. Jeg ble jo tolv år i november året før, så det fortalte jeg ham, og at jeg ikke hadde hatt noe selskap, for mamma var syk akkurat da. – Stakkars deg, sa han – sånn trøstende og medfølende, liksom, samtidig strøk han frem og tilbake over låret mitt. – Da er det jo ikke så lenge til trettenårsdagen din, så vi får passe på å feire den ordentlig, da, ihvertfall! – smilte han, og så kilte han meg litt mere på innsiden av låret med tommelfingeren sin. Hånden hans var så varm og god, så jeg lot ham gjøre det, til og med da den gled litt for langt opp! – egentlig – under skoleskjørtet mitt, og det begynte å krible sånn innmari i maven min – kanskje litt lengre nede også, hihihihihi!! Jeg begynte å bli redd for at han skulle ta på meg – DER – men heldigvis gjorde han ikke det. Skjønt – da jeg kom tilbake på rommet mitt, tenkte jeg – «dessverre gjorde han ikke det!» Jeg ble aldeles forskrekket over mine egne tanker, altså!»

Fiona lot dagboken synke ned i fanget og kastet et blikk ut på det regnvåte landskapet. Det kriblet litt i maven hennes også – hittil hadde det vært ganske kjedelig å lese i den, men nå – nå så det ut til at det – kanskje ble mere spennende! Den unge jenta som senere skulle bli bestemoren hennes, hadde vært nøyaktig ett år yngre enn Fiona var nå. Hun var riktig flink til å skrive, syntes hun, og nå virket det som om hun var blitt ivrigere og kom med mange flere detaljer også. Hun tok boken opp igjen og fortsatte å lese.

«Søndag, den 29. september.

Såret på kneet mitt er nesten helt bra igjen. Den snille vaktmesteren har skiftet bandasje tre ganger denne uken. Jeg kunne ha gått til en av nonnene, for hun er sykepleierske, men det føles så deilig når de store, varme hendene hans steller med benet mitt. Kanskje er jeg litt uskikkelig da? – hihihihi! – for egentlig ER han jo litt frekk! Men han er veldig snill og hyggelig, så.

Hver gang har jeg sittet på fanget hans, og han har strøket meg over låret – under skjørtet, men ikke så langt opp som til – – hihi, det tør jeg ikke skrive engang! Han har gitt meg noen små klemmer av og til, og han sier at jeg er veldig pen og veldig søt, og så vil han gjerne ta noen bilder av meg. Det kan han vel få lov til.»

Bare et kort notat denne søndagen, altså. Fiona hadde lagt merke til at bestemor Fiona hadde skrevet dagbok nesten bare på søndager. Og nå hadde hun begynt å skrive lengre avsnitt også – bortsett fra akkurat DENNE søndagen. Men allerede nå skjønte Fiona at den lystne vaktmesteren var interessert i MER enn å trøste en skolejente som hadde slått kneet sitt!

Og igjen ble tankene hennes liksom tvunget inn på det som hadde skjedd for noen måneder siden. Da hadde hun vært med moren på besøk i Frankrike – til det flotte, staselige huset som hun nå hadde flyttet inn i sammen med «Monsieur Jacques». Den gangen hadde den eldre broren hans vært på besøk også. Fiona hadde likt ham litt bedre enn den nye stefaren sin, selv om «oncle Georges» nok hadde vært mere enn LITT frekk et par ganger! Men han hadde vært en både flink og omtenksom guide. Først hadde han vist henne rundt i det praktfulle huset til broren, det minnet mere om et slott enn om et hus, syntes Fiona, men hun hadde vært behørig og høflig imponert da han la ut om de mange kunstverkene og dyre maleriene som hang på veggene. Da han åpnet døren til et av de største soverommene, hadde hun gispet høyt og blitt VIRKELIG imponert! Det dominerende møbelet i det store rommet hadde vært en kjempediger himmelseng, men også her glitret det av utsøkte pyntegjenstander i gull, sølv og elfenben, og ikke minst – små, men dristige malerier på veggene. Fiona hadde rødmet og vendt blikket bort. Men så hadde hun sperret opp øynene igjen. – Hva er – det DER for noe?

«Oncle Georges» hadde tatt den gylne statuetten ned fra hyllen og snudd og vendt på den mens han forklarte. – Dette, unge dame, er en satyr! Fiona hadde bare ristet uforstående på hodet og rødmet så smått da fingrene hans gled nesten kjærtegnende over de kunstferdig utformede bukkehornene og den sterkt fremtredende, stive penisen. – Det er egentlig en skoggud fra gresk mytologi, forklarte han, – en slags blanding av bukk og menneske, og de hadde visstnok overmåte sterk kjønnsdrift – han så på Fiona og blunket, – og de forsynte seg mer enn gjerne med vakre, menneskelige jomfruer også! Fiona svelget, smilte høflig og rygget skyndsomt ut av det overdådig utsmykkede soverommet.

Den siste dagen hun var der, hadde han tatt henne med på omvisning i den store, praktfulle hagen, der det blant annet sto et vakkert lite lysthus, nesten helt innhyllet i eføy, og omkranset av prydplanter og nydelige blomster. Der inne hadde han satt seg og tatt Fiona på fanget, mens han forklarte at i gamle dager pleide konger og adelsmenn å forføre unge jomfruer i slike små, intime lysthus. Og mens han fortalte, hadde den frekke hånden hans smøget seg opp langs låret til Fiona, inn under det lette sommerskjørtet, helt til den nådde frem til de stramtsittende trusene hennes. Han hadde altså vært mye frekkere og dristigere enn den vaktmesteren til bestemor! tenkte Fiona nå. Heldigvis var trusene hennes SVÆRT stramtsittende, for da Fiona åpnet munnen for å protestere, hadde han lukket den med et kyss som hadde sendt varme, sødmefylte ilninger gjennom hele den unge, slanke kroppen hennes. Et par gutter hadde prøvd å kysse henne før, på sin pågående, klossete måte, og dem hadde det vært lett å vri seg unna. Men dette kysset, fra en voksen, erfaren mann – ikke fullt så pågående, men – dristig, ertende, litt spørrende, kanskje, mens fingeren hans strøk lett opp og ned langs den nylonkledde spalten hennes, det hadde hun bare latt skje, selv om alle alarmklokker kimte vilt i bakhodet hennes.

Merkelig nok hadde hun ikke vært redd, bare opphisset – nå som hun satt her på toget og tenkte på det, måtte hun innrømme – bare for seg selv! – at hun rett og slett hadde vært – kåt! Og hvis han hadde prøvd å «forføre» henne, slik han hadde fortalt at disse adelsmennene gjorde, da ville han – antagelig – ha lykkes også! For da han avbrøt kysset, tok bort hånden fra skrittet hennes og smilte til henne, hadde han spurt så pent på sitt sjarmerende fransk-engelsk om han ikke kunne få se de nydelige brystene hennes. Og Fiona var stolt av puppene sine, som var større, rundere, fastere og flottere enn de fleste på hennes alder, så til sin egen, store forbauselse, hadde hun latt ham få lov! Han hadde sittet helt stille ved siden av henne, mens sollyset sildret inn gjennom de høye vinduene, filtrert gjennom de løvrike, tynne grenene og blo msterprakten utenfor. Og hun hadde knappet opp blusen selv, mens hun smilte blygt til ham – etterpå tenkte hun – hvor i all verden ble det av sjenertheten min? – hun hadde ført hendene bak på ryggen for å løsne bh-en, og følt seg stolt da hun hørte det beundrende gispet fra den voksne mannen. De fulle brystene hennes hadde struttet frekt ut av den oppknappede blusen, og de mørkrosa knoppene hadde vært så harde at de nesten gjorde vondt.

«Oncle Georges» hadde beundret dem i noen lange sekunder før han langsomt løftet hendene og så spørrende på henne. Hun visste hva han ville, hun var tørr i halsen, det var aller første gang en mann så de nakne brystene hennes, og da han rørte ved dem, varsomt og forsiktig, nesten ærbødig, hadde hun trukket pusten i et fort, hikstende gisp, hun også.

Da tommelfingrene hans strøk mykt og kjælende over de ytterst følsomme brystvortene, hadde hun ikke kunnet holde tilbake et nesten klagende stønn. Hun kunne kjenne fuktigheten piple i trusene, og da han bøyde seg frem og berørte de stive knoppene med tungespissen, var det såvidt hun ikke hylte høyt. Men hun visste at mamma og «Papa Jack» og et par gjester til befant seg bare hundre meter borte, der de slappet av med en drink på den store terrassen, så hun klarte såvidt å holde seg, mens de erfarne leppene suget de rosa brystspissene hennes inn i den varme munnen, og hun forskrekket seg selv ved å holde fast om nakken hans, liksom for å signalisere at han bare måtte fortsette!

Etter et par lange minutter, der den ene vellystbølgen etter den andre hadde skyllet gjennom henne, hadde det gått såååå deilig for henne, hun kjente igjen følelsen fra de kveldene hun hadde ligget og lekt med seg selv med sprikende lår. Men den følelsen som «onkel Georges» fremkalte i henne, den var så mye, mye sterkere enn noe hun hadde kjent tidligere! Hun visste at akkurat nå ble hun klissvåt i trusene!

Etterpå hadde han kysset henne, sultent og grådig, mens han masserte og kjærtegnet de spente, unge brystene hennes, og hun hadde bare villig presset dem inn i hendene hans. Til slutt hadde han holdt henne ut fra seg, blikket hans hadde glidd fra det blussende ungpikeansiktet ned til de fullmodne brystene, og så hadde han gjort noe helt uventet – noe som både hadde sjokkert, forskrekket – og opphisset henne. Han hadde åpnet buksene sine, og for første gang hadde hun sett et fullt erigert mannlig lem på nært hold! – Neste gang, ma petite Fiona, hadde han mumlet hest, – neste gang skal vi begge være helt nakne – og jeg skal gi deg en nytelse som du aldri kommer til å glemme!

Der hun nå satt i den lett duvende togkupéen, kunne hun når som helst fremkalle bildet av den store, stive, årete penisen som pulserte i små rykk foran øynene hennes. Nysgjerrig og skjelvende opphisset hadde hun rørt ved den med den lille, uerfarne hånden sin, og han hadde vist henne hvordan hun skulle bevege fingrene frem og tilbake, klemme, kile og kjærtegne, helt til han utstøtte et halvkvalt stønn, og den varme sædspruten fór ut av det lille «øyet» på tuppen, og landet i tre-fire sprøyt på det flislagte gulvet. – Begynn med pillen så snart du kommer hjem, lille Fiona! hadde han mumlet mot munnen hennes i et siste kyss, – for neste gang kommer du til å føle den sprøytende, våte varmen der inne hvor det kjennes aller deiligst!

Fiona våknet med et rykk fra den sødmefylte dagdrømmen sin da konduktøren gikk forbi og ropte: – Broadbottom! – Next station – Broadbottom! Hun hadde knist litt av det navnet da hun kjøpte togbilletten.

Hun strevde litt med å få den store kofferten ut av bagasjestativet. Heldigvis hadde den hjul, så den var lett å trille. Men før hun rakk å manøvrere den helt frem til utgangen, ble hun møtt av en storvokst, smilende mann som spurte: – Er det du som er Fiona? Skal du begynne på All Virgins-skolen? Da hun nikket, grep han kofferten hennes, mens han rakte frem en stor, varm hånd. Det gikk et støt gjennom henne da hun tok den, og husket at hun nettopp hadde dagdrømt om et par andre store, varme hender. – Jeg heter Rikard, og jeg er vaktmester ved skolen. Velkommen skal du være, Fiona.

– Vaktmester, tenkte Fiona da hun fulgte etter den brede ryggen. – Hmmmm. Hun lurte på om elevene hadde like god kontakt med denne vaktmesteren som hennes bestemor hadde hatt med SIN! Hun kniste for seg selv ved den frekke tanken og gledet seg til å lese videre i dagboken.

– – – – – – – – –

– Hnhhh – hnhhh – hnhhh – hnhhh – hnhhh – – kom det i små, rytmiske hikst fra den kåte skolejenta som red hektisk opp og ned på den alltid villige og ivrige pikken min. Sandra var også ivrig og villig hver gang hun besøkte meg, og nå kjærtegnet de store arbeidsnevene mine de dansende ungpikebrystene og kløp lett i de stive brystvortene. – Åååhhh, det – – hnhhh – hnhhh – hnhhh – – det er alltid så – så deilig å føle den harde pi- pi- pikken din inni meg, Dickie – darling! stønnet hun, mens den stramme runde rumpa danset og klasket mykt mot lårene mine. – – Åååhhh, åååhhh, åååhhh, ÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHH – nå – nå – går det – f- for megggg – IGJEEEEEENNNNNN! hylte hun, og for n-te gang siden vi ble elskere, dekket jeg den pesende munnen hennes
med leppene mine, selv om vaktmesterboligen lå et godt stykke unna skolebygningen.

Hun falt sammen over meg, og jeg nøt den myke faste tyngden av de runde brystene, som var blitt LITT større i løpet av det snaue året siden vi først begynte å ligge med hverandre. Vi hadde vært svært diskrete og forsiktige i alle disse månedene, og jeg trodde ikke at noen av de andre jentene hadde mistanke, selv om flere av dem sendte meg små, flørtende øyekast, og enda flere stadig kom bort til meg og ville snakke om et eller annet. Av de drøyt hundre elevene som var ved skolen akkurat nå, var jeg rimelig sikker på at ihvertfall seks-åtte av dem ville ha vært villige til å ta den samme rideturen som Sandra nylig hadde opplevd.

Selv om hun nå lå stille oppå meg og pustet ut, kjente jeg de små, rykkende og masserende sammentrekningene i den trange musa hennes, som hun var blitt så flink til. Nå hadde nylig et nytt skoleår begynt, og det var det siste før Sandra skulle reise bort for å gå på college. Jeg kom til å savne henne, for selv om hennes mor, priorinnen, av og til inviterte meg til sengen sin, så var det altfor sjelden til at jeg kunne være HELT tilfreds. Men mine forgjengere i vaktmesterjobben hadde tydeligvis holdt seg med både to, tre, ja, opptil fem unge – tildels SVÆRT unge elskerinner, så jeg KUNNE kanskje tenke på å være litt mindre beskjeden enn jeg hadde vært hittil.

Som om hun hadde lest tankene mine, løftet Sandra hodet fra brystet mitt og smilte til meg. – Jeg fikk en ny romvenninne for en uke siden, fortalte hun, – en som jeg liksom skal være fadder for dette skoleåret, slik at hun skal finne seg bedre til rette.

Jeg klemte kjærlig om den faste, runde rumpa hennes, og hun klemte den vesle musa si fastere rundt pikken min som svar. – Det passer du svært godt til, jenta mi, roste jeg henne. – Du er både omsorgsfull og varm, du kjenner denne skolen ut og inn, og du har mange venninner som du kan gjøre henne kjent med.

Sandra fniste, litt ertelystent. – Og så har jeg en – elsker – som hun sikkert gjerne vil bli nærmere kjent med også! lo hun.

Jeg rynket brynene, litt spøkefullt, men med alvor også. – Det tror jeg du skal være litt forsiktig med, vennen min, formante jeg. – Du vet jo at vi må være SVÆRT diskrete, ikke sant? Selv om mammaen din sikkert ikke ville ha noen innvendinger, så må vi ikke la noen av nonnene få mistanke heller. Eller noen av de andre jentene, for den saks skyld!

Sandra begynte nå å massere pikken min med de sterke fittemusklene sine. – Jeg bare VET at du vil like Fiona, Dickie, pustet hun, mens hun red meg langsomt og dvelende. – For det første har hun de største og flotteste puppene jeg har sett på en trettenåring noen gang! Hun blir forresten fjorten nå i høst. La du ikke merke til det da du hentet henne på stasjonen? Jeg ristet på hodet, jentungen hadde hatt på seg en vid, løstsittende jakke, og hun hadde nesten ikke sagt et ord under den halvtimes lange bilturen.

– For det andre er hun svært pen – ja, jeg vil faktisk si vakker! fortsatte Sandra, – og så er hun litt sky og beskjeden, sånn som du liker dem. Og for det tredje er hun kåt som bare det, og jeg TROR hun har litt erfaring også!

Sandra ble kåt selv også av det hun fortalte, og jeg begynte å støte opp i den våte varmen hennes – nok en gang. – Hva er det som – får deg til å tro – det, da? pustet jeg, mens jeg kjærtegnet den slanke, deilige ungpikekroppen over meg.

– Hun –hun pleier å lese i en gammel dagbok før hun sovner, peste min unge elskerinne, og de blonde lokkene danset rundt de halvt lukkede øynene, mens den våte silkemusa gled stadig fortere opp og ned på den sprengstive staken min. – Så slukker hun lyset og – aaahhhhh – aaaahhhh- – – leker med seg selv under teppet. Ahhhh – ngh – ngh – ngh – – så – så – går det for henne, da kommer det – – ngh – ngh – ngh – noen ord jeg ikke oppfatter, men ihvertfall – aaaahhhh- aaaahhhh- aaaahhhh- – – én gang har jeg hørt henne hikste – – «oooooohhhhhh, Uncle Geooooorge!» – – eller noe slikt.

– Kanskje hun har – – knullet med onkelen sin, da – eller drømmer om det? pustet jeg, og de smidige jentehoftene var så levende under hendene mine. – Mmmmm, kanskje – – det! hikstet Sandra, støtene hennes ble mere intense, hun klatret mot toppen enda raskere enn hun pleide, og snart behøvde jeg ikke holde tilbake lenger, og lot den befriende utløsningen dusje henne dypt der inne, i tre- fire- fem herlige sprøyt – deilig for både Sandra og meg selv. Så sank hun ned på meg igjen, og den støtvise pusten kilte meg i øret. De unge brystene kilte brystkassen min – og fremdeles var det tidlig på natten.
Historien fortsætter under reklamen

Dagboken var blitt mer og mer spennende. Bestemor Fiona skrev i den bare hver søndag, men avsnittene var blitt stadig lengre – og mere detaljerte. Det var tydelig at hun var blitt – mere oppglødd – og det kom ikke lenger noen klager over hvor kjedelig det var på skolen. I løpet av de siste tre ukene hadde hun besøkt vaktmesteren flere ganger, hun hadde sittet på fanget hans og «fått trøst» – han hadde «undersøkt benet hennes», selv om hun slett ikke hadde vondt i kneet lenger, og selv om hun ikke hadde noe annet å klage over, heller! De varme fingrene hans hadde glidd gradvis lengre opp under foldeskjørtet – som sikkert var akkurat maken til det Fiona hadde på seg nå – og i det siste avsnittet hun hadde lest, der hadde han begynt å ta bilder av henne – mens hun smilte, mens hun lot som hun var lei seg, mens hun lot som hun konsentrerte seg om skolearbeidet, med tungespissen ut av den ene munnviken – merkelig! tenkte Fiona – akkurat sånn gjør jeg også! – og flere der hun sto på kne på sofaen og tittet smilende over skulderen, mens han fotograferte henne halvveis bakfra. – «Da jeg så bildene etterpå, ble jeg såååååå flau, for jeg kunne altså se – underbuksene mine titte frem under skjørtet!» hadde bestemoren skrevet. Men hun hadde tilføyd et «hihihi», så hun hadde nok ikke vært så veldig opprørt, heller.

«Søndag den 20. oktober.

I dag, altså – hjertet mitt banker fortere bare jeg tenker på det! Etter at vi hadde sett på de siste bildene han hadde tatt – og der den stramme rumpa mi var godt synlig under skjørtet! – så spurte han om han kunne få ta bilde av puppene mine! Først sa jeg nei, selvfølgelig, men så tok han meg på fanget, slik han pleide – og kysset meg – slik han pleide, bortsett fra at denne gangen var kysset – – hva skal jeg si, mye – – – HETERE enn det pleide å være! Iallfall ble JEG mye hetere, sånn innvendig, hihihihihi!

Mens vi kysset, kjælte han så deilig med puppene mine utenpå skoleblusen. Det hadde han gjort et par ganger før også, men denne gangen føltes det nesten som om de hovnet opp og ble mye, mye mere følsomme! Jeg har jo kjælt litt med dem selv også – av og til, og det har kilt og kriblet så deilig, men nå – når HAN gjorde det – da kjentes det så mye, mye sterkere – selv om han bare gjorde det utenpå blusetøyet!

Så da han avbrøt kysset og så meg dypt inn i øynene, svelget jeg – for jeg var helt tørr i halsen, hihihihi! – og så nikket jeg! Jeg skjønner ikke at jeg turde, altså For – jeg har ikke SÅ fine pupper heller, da! Men – jeg lot ham knappe opp blusen min, og jeg bare sto der og kikket ned på de flinke fingrene hans. – Dette har han gjort før! tenkte jeg – og så tenkte jeg at – han har jo vært her i SÅ mange år – og kanskje han har kledd av SÅ mange jenter – og da jeg tenkte på det, da kriblet det sånn ekstra- ekstra i – altså i kroppen min, hihihihi!

(Fire timer senere)

Altså, jeg bare MÅTTE ta en pause fra skrivingen, jeg! Det er flaut å skrive det, men jeg låste døren til rommet mitt, og kledde meg splitter naken!!! Catherine, som jeg deler rommet med, hun har fått lov å besøke tanten sin i helgen, så hun kommer ikke tilbake før i morgen tidlig. Jeg la meg på sengen og tok på meg selv – mens jeg tenkte på det jeg hadde opplevd i går – og jeg var altså HELT klissvåt – der nede! Enda HAN hadde jo ikke sett meg DER – eller tatt på meg der, han hadde bare åpnet blusen min, og den lille bh- en min, og så hadde han beundret de små brystene mine. Han roste dem, til og med, og sa de var aldeles nydelige! Så tok han frem det dyre kameraet sitt og tok mange bilder av meg – med åpen bluse og med det gyselige, stygge skoleslipset hengende mellom puppene mine. Heldigvis tok han av meg det også etter hvert, og da – da tok han først noen bilder, så la han bort kameraet og begynte å kjæle med dem!»

Fiona lukket boken med et lite smell og lot den synke ned i fanget. Pulsen hennes hamret, og hun visste at hun var like fuktig mellom bena som det bestemoren måtte ha vært den gangen. Tolv år gammel skrev unge Fiona mye bedre enn hun selv gjorde – og hun var ett år eldre! Ikke rart at bestemoren var blitt forfatter, tenkte hun.

Forresten hadde hun vært NESTEN tretten den gangen, akkurat som Fiona selv nå var nesten fjorten, for hun var født i november, som hun selv var. Det hadde vært bare tre dager mellom fødselsdagene deres, og de hadde ofte feiret dem samtidig.

Hun var så opphisset nå at hun bare MÅTTE finne på noe annet å tenke på – så hun tvang tankene over på bøkene til bestemor – altså, de som var utgitt – for de var ihvertfall ikke egnet til å få hjertet hennes til å banke fortere. De hadde fått god kritikk i avisene, visste hun, og de hadde gjort henne ganske velstående. Fiona likte godt å lese bøker, så hun hadde bladd litt i et par av dem, men satt dem tilbake i bokhyllen igjen. Akkurat som hun hadde gjort med bestemors store forbilde, James Joyce. – «Du bare MÅ lese ham før eller siden, Fiona!» hadde hun fått høre. Fiona hadde god orden på tingene sine, og etter å ha lest tre sider av «Ulysses», ble boken plassert sammen med bestemors bøker i en hylle hun hadde merket: «Bøker jeg skal lese når jeg blir førti». Bestemor hadde fått latterkrampe da hun så det.

Akkurat som bestemoren den gangen, lå Fiona nå på ryggen i sengen, i det rommet hun delte med «fadderen» sin, Sandra. Hun løsnet skjørtet i livet og smøg hånden ned i de klisne trusene, men hun torde ikke tilfredsstille seg selv ordentlig, for Sandra kunne komme tilbake når som helst. Men hun rørte såvidt ved den følsomme knoppen sin, som hun visste het «klitoris», og som den erfarne «oncle Georges» lett hadde funnet frem til – heldigvis – eller dessverre? – bare utenpå trusene.

Hun var nesten helt sikker på hva som kom til å skje med den tolv – snart tretten år gamle Fiona som hadde skrevet dagboken. Sikkert det samme som ville skje med henne når hun reiste på juleferie til mamma i Frankrike. «Oncle Georges» ville sikkert være der, han også – og denne gangen ville han nok ikke bare VISE henne den stive penisen sin, det var hun helt sikker på! – «Begynn med pillen, ma petite Fiona!» – var det ikke det han hadde sagt? Ååååhhh, nei! – nå lå hun her og fantaserte om sex igjen! Fingrene hennes arbeidet helt av seg selv der nede i trusene, hun spente hoftene i rykkende buer opp mot – mot det som hun ennå ikke hadde opplevd – og stønnet høyt da den varme, rislende følelsen skyllet så deilig gjennom henne, og hun sukket tilfreds da hun falt slapt tilbake på den oppredde sengen.

Men da hun etter noen lange, nytende sekunder åpnet øynene, rykket hun til og sperret dem helt opp. Like innenfor døren sto hennes nye venninne og så smilende ned på henne!

– – – – – – – – –

Da Sandra var gått – grytidlig om morgenen – ble jeg sittende og tenke over det hun hadde fortalt om sin nye værelseskamerat – Fiona. I løpet av den drøye uken hun hadde vært her, hadde Sandra fått vite at bestemoren også hadde gått på denne skolen – og de to hadde samme fornavn. Nå var det lenge siden jeg hadde kikket på de mange konvoluttene med opphissende bilder, men jeg mente å huske at en av modellene til den kåte, gamle vaktmesteren som var min umiddelbare forgjenger, hadde hett – nettopp Fiona. Derfor tok jeg turen til kontoret igjen, eller rettere sagt, til det nærmeste lagerrommet innenfor, der jeg hadde stuet bort de kompromitterende eskene, etter å ha katalogisert nøye hva som fantes i hver av dem. Nå lå det en navneliste øverst i hver eske, og konvoluttene var lagt i alfabetisk rekkefølge.

Det var to konvolutter med bilder av «Fiona – 56», og jeg hadde ikke åpnet noen av dem – egentlig hadde jeg vel bare kikket på femten- tyve av de til sammen 132 – ett hundre og toogtredve! – konvoluttene med nakne skolejenter! Riktignok hadde noen av jentene både to og tre konvolutter, men likevel – gjennom en periode på femti- seksti år hadde mine lystne forgjengere altså skaffet seg gjennomsnittlig to nye «modeller» – eller elskerinner – hvert år! Og ihvertfall noen av dem MÅTTE da ha visst om hverandre også?

Fionas bestemor med samme navn så ut til å være mellom tolv og tretten år i den første serien. Sandra hadde beskrevet sin nye venninne som litt sky og sjenert, men DENNE Fiona så ut til å være både frimodig og utadvendt. Hun var blid og smilende på nesten alle bildene, og smilet virket helt naturlig, ikke tilgjort eller innstudert. Leppene var store og fyldige, og de eneste gangene de ikke smilte, var når de lukket seg rundt et svulmende pikkhode. Raskt fant jeg frem konvoluttene med «Agnes – 52», og – joda, det VAR den samme pikken!

Fiona var mørkhåret, slik denne nye eleven også var, og håret nådde helt ned til de små, spisse brystene. Ifølge Sandra hadde denne «nye» Fiona både store, fulle og struttende bryster, selv om hun altså var bare tretten og et halvt år gammel.

I den andre konvolutten så hun ut til å være ett til to år eldre, brystene hadde vokst litt, og hun hadde litt mere hår på det lille venusberget. På flere av bildene hadde den grove vaktmesterpikken invadert den lille spalten nedenfor, og på flere av dem satt hun i ridestilling med sprikende, slanke ben, enten med det smilende ansiktet vendt mot kameraet – eller den stramme, struttende enden, mens den harde pikken var nesten helt begravet langt oppi henne. På noen bilder var nevene hans ømt lukket om de unge brystene, slik at knoppene tittet såvidt frem mellom fingrene, og dette var også de eneste bildene jeg hadde sett, som viste LITT av mannens hode. Bak Fionas fyldige, mørke hårmanke fikk jeg et glimt av den venstre tinningen hans. Det mørke, kortklipte håret hadde et tydelig innslag av grått.

I likhet med bildene av Agnes, hadde også disse gitt meg en hard og nesten verkende ståpikk – og det til tross for at jeg hadde sprøytet Sandra full bare en snau time tidligere! Jeg kunne ikke unngå å fundere på om barnebarnet til «Fiona – 56» var like sexy, tiltrekkende – og like villig! – som bestemoren tydeligvis hadde vært på samme alder – eller til og med litt yngre!

Nå var det lenge siden jeg hadde tyvtittet gjennom det hemmelige vinduet også. Jeg bestemte meg for å ta en kikk på den nye eleven med de flotte puppene dagen etter.

– – – – – – – – –

De to romvenninnene satt tett ved siden av hverandre på Sandras seng med korslagte ben. Fiona hadde vært sååååå flau da hun ble «tatt på fersk gjerning» med hånden innenfor det løsthengende skjørtet. Det var opplagt at Sandra MÅTTE skjønne hva hun hadde holdt på med. Men fadderen hennes hadde bare smilt og vært helt vennlig og avslappet.

– Du har absolutt INGEN grunn til å være flau, Fiona. De aller fleste jentene, både her ved skolen og ved andre skoler, driver med dette – ofte! – selvfølgelig fordi de ikke har noen tilgang på gutter – eller menn! Jeg pleide å gjøre det mye, jeg også – før! hadde hun tilføyd med et lurt, lite smil.

Fiona, som fremdeles hadde blussende røde kinn, hadde dristet seg til å spørre: – «Før?» – hvorfor gjør du det ikke lenger nå, da? – Mmmmm, kanskje jeg forteller deg det når vi blir litt bedre kjent! kniste Sandra og blunket hemmelighetsfullt. Så hadde hun bøyd seg ned og plukket opp noe fra gulvet. – Er det din dagbok, dette her? Jeg har sett at du leser i den om kvelden før du sovner. Fiona gispet forskrekket, fór opp og rev den til seg. – Unnskyld, altså – ehhhh – ja, den er min – nå – men – men det er ikke jeg som har skrevet den.

Hun skjønte straks at det hun sa, kunne bli oppfattet feil, og rødmen steg i ansiktet hennes igjen. – Altså, mmmmm – jeg har arvet den – etter mormor, hun døde for et halvt år siden, så – så den er min nå – – hun var elev her ved skolen, som jeg sa – – og – – og – –

Hun kikket bort på Sandra som bare så spørrende på henne. Det lå ingen fordømmelse i blikket, ingen bebreidelse for at hun leste andres dagbøker, bare mild interesse. Fiona bestemte seg der og da for å betro seg til sin nye venninne – hun følte at hun trengte å fortelle om alt det som hadde verket inni henne de siste ukene – og ikke bare det som sto i dagboken, heller!

I løpet av den neste halvtimen var det som om alt bare fosset ut av henne – riktignok i rykk og napp, av og til med hikst og tårer, avbrutt av forlegen latter, om hvordan hun savnet bestemoren sin, at mamma hadde funnet en ny mann som Fiona ikke ville bo sammen med, og da hun kom til episoden i lysthuset, med den kåte onkelen, senket hun stemmen nesten til en hvisking, og fortellingen ble stadig avbrutt av opphissede knis og latterhikst.

– Vet du, Sandra, når jeg tenker tilbake på det nå – at han sto der med – med den stive – ehhhh – – penisen stikkende ut av buksene, og – og at jeg TOK på den – jeg skjønner altså ikke hva som gikk av meg, for – for jeg – jeg har ALDRI gjort noe sånt før, kors på halsen, altså!

– Og så runket du den til det gikk for ham? kommenterte Sandra smilende, og Fiona brast i latter igjen. – Jaaaa, hihihihi – han – han viste meg hvordan jeg skulle gjøre det, og så – – så sa han at – at neste gang – da skulle vi være helt nakne! – begge to – og da – da skulle han – – –

– Knulle deg skikkelig? Fiona nikket, hun turde nesten ikke se på den andre jenta. – Mmmmm – vel, det var ikke sånn han sa det, men – men jeg vet at det var det han mente!

– Kommer du til å la ham gjøre det, da? Det hadde ikke gått en eneste dag uten at Fiona hadde tenkt på akkurat det spørsmålet. De første dagene hadde hun vært fylt av spent forventning – hun hadde både gledet seg og gruet seg samtidig, men etter at hun hadde begynt å lese i dagboken og kommet hit til skolen, der hun fikk mye annet å tenke på, var hun blitt mer og mer i tvil.

Derfor oppsto det en liten pause mens hun tenkte seg om, plutselig var hun rød og blussende sjenert igjen – for det var jo et intimt spørsmål. Men nå hadde hun fortalt Sandra sååååå mye, og Sandra hadde vært sååååå forståelsesfull og lyttende, så – – –

– Jeg vet ikke riktig, Sandra! Da jeg reiste hjem dagen etter, ønsket jeg at – DET – hadde skjedd – der og da – i det vakre lille lysthuset, for – for jeg var jo sååååå – mmmmm – smigret over at en kjekk, voksen mann ville – ville ha meg – sånn – og nå vet jeg at han hadde gjort meg sånn innmari – kåt! – hun kniste rødmende og slo blikket ned, – men senere har jeg tenkt at – du verden så FREKK han var! – akkurat som om – ja, han spurte ikke om jeg ville engang, han bare gikk ut fra at – at selvfølgelig ville jeg bare dåne og – og sprike med bena for ham når han kysset meg så deilig.

Hennes eldre romvenninne smilte strålende mot henne. – Flott, Fiona! Du liker ikke at en mann tar deg for gitt, og det er bra! Det er DU som skal bestemme både hvem som skal få deg, og NÅR det skal skje! Sandra kniste og nå var det hennes tur til å rødme. – Dessuten er du så – så aldeles nydelig at – jeg skulle nesten ønske jeg var mann – og hadde kjangs på deg! Fiona gispet litt av forskrekkelse, men så lo hun også, sammen med Sandra.

– Du kan velge og vrake, Fiona, du kan få hvilken mann du vil ha, det er jeg sikker på! fortsatte Sandra, og Fiona begynte å bli sjenert igjen over alle komplimentene hun ble overøst med. Så kikket hun opp og møtte venninnen blå, ertende blikk. – Vel, akkurat HER er det jo ikke så mange – menn – å velge blant, akkurat, da. Så kom hun plutselig på at hun hadde bestemorens dagbok i hendene. Hun smilte lurt og holdt den opp i været. – Men bestemor, hun fant faktisk en mann her – for nesten førti år siden, og da var hun til og med ett år yngre enn det jeg er nå!

De blå øynene var blitt store og nysgjerrige. – Skrev hun om det i dagboken, eller? Fiona nikket triumferende. – Mmmmm. Jeg har såvidt kommet dit det begynner å bli spennende. Vi kan lese den sammen, hvis du vil?

Sandra flyttet seg lynraskt over i Fionas seng, de satte seg tett inntil hverandre, og Fiona bladde seg frem til datoen der hun sist sluttet å lese. – Du kan lese fra begynnelsen av den 20. oktober, foreslo hun, – for jeg var kommet dit hvor hun måtte ta en pause i skrivingen.

Sandra bøyde seg ivrig over boken og leste seg raskt nedover siden. – Du verden, så nydelig håndskrift hun har! utbrøt hun, så kniste hun skøyeraktig. – OK, nå tar hun en pause – og leker litt med musa si, akkurat slik du gjorde.

Begge lo, og nå var Fiona blitt så trygg på romvenninnen sin at hun ikke ble forlegen engang. – Da leser vi sammen herfra, da. Sandra nikket entusiastisk.

«Han var altså sååååå flink og så øm og forsiktig – med de store, kraftige hendene sine! – da han rørte ved den nakne huden min, først bare over midjen, så over maven – han kilte navlen min litt, så jeg kniste, hiihihi. Så gled de langsomt oppover, han brukte altså såååå lang tid på det lille stykket fra maven og opp til puppene mine, at jeg nesten ble utålmodig. Tenk! – det var aller første gang en mann så meg – nesten naken – iallfall puppene mine – og jeg bare lengtet etter at han skulle ta på dem og klemme på dem! Han satt i den gamle lærsofaen sin, og jeg sto mellom knærne hans, og mens han kjælte med puppene mine, begynte jeg å puste fortere og fortere! Jeg ANTE ikke at det kunne føles sånn – og jeg var ikke redd engang! Det kriblet og klødde og kilte i tissen min, og jeg hadde lyst til å knappe opp skjørtet mitt – og kle helt av meg! – men da ville han ha sett de stygge skoleunderbuksene mine, og det ville altså ha vært sååååå flaut!

Men etter en stund bøyde han ansiktet frem, og da jeg kjente leppene hans rundt den stive brystvorten min, stønnet jeg høyt! Det føltes altså såååååååå deilig og så – jeg finner ikke det rette ordet engang – – – så STERKT, liksom! For det gikk sånne varme bølger gjennom hele meg, og da han flyttet munnen til den andre brystvorten, da – det høres kanskje rart ut, men da ble knærne mine akkurat som gelé, og jeg ville ha falt sammen på gulvet hvis han ikke hadde holdt meg oppe! Så isteden tok han meg på fanget og kysset meg på munnen – lenge, lenge! – og denne dagen lærte jeg å kysse med tunge».

Der sluttet dagboksnotatet, og de to jentene så på hverandre med glødende, opphissede blikk. – Tror du han kommer til å – pule henne? hvisket Fiona. Sandra nikket. – Helt sikkert, men han kommer til å ta seg god tid, slik at hun ikke blir redd. Akkurat sånn som en hensynsfull mann SKAL gjøre.

Fiona nølte litt, så tok hun mot til seg og hvisket hest: – Har du – gjort det – noen gang? Sandra nølte også, så møttes blikkene deres. – Mmmm – MANGE ganger, faktisk, men – hvis jeg forteller om det, så MÅ det være en hemmelighet, altså?

Fiona slapp dagboken og grep begge hendene hennes. – Åhhh, jaaaaa, selvfølgelig! Cross my heart and hope to die! Fortell, da – pleeeeease?

— — —

Jeg var bare LITT flau over meg selv da jeg åpnet den hemmelige døren og ventet på at de største jentene skulle komme inn fra gymsalen. Jeg hørte latter og hyl i bakgrunnen, så til slutt en skingrende fløyte som signaliserte at gymtimen – og skoledagen – var slutt. Så kom de stormende inn i garderoben, de var et eggende syn, flere av dem, også med gymdraktene på. Det var våte svetteflekker under armene – og i skrittet, der de hvelvede venusbergene buet seg fristende under det tynne tøyet. Faktisk var det første gang jeg tyvtittet etter at det nye skoleåret var begynt, og selv om jeg kjente igjen de fleste av dem, hadde også de lagt LITT på seg – på de rette stedene! De mørkeblå gymdraktene kom fort av, og de unge brystene struttet freidigere, mange små hårdusker var blitt LITT fyldigere, og hos noen av de yngste, som fremdeles var bare tretten år, hadde ørsmå vifter såvidt begynt å vise seg over de lubne spaltene.

Sandra og Fiona kom sammen inn i garderoben, og i motsetning til de fleste andre, ga de seg god tid, både med å få av seg gymdraktene og gå i dusjen. De pratet livlig og lavmælt sammen, mens de av og til holdt hånden foran munnen og kniste henrykt. – Typisk ungjenteoppførsel! smilte jeg for meg selv der jeg satt og følte at det begynte å krible så smått i buksene. Nå var det faktisk gått flere dager uten at Sandra hadde besøkt meg.

Men det var jo egentlig Fiona, den nye eleven, jeg var kommet for å studere – og beundre! – for da hun langsomt og dvelende smøg av seg den stramme drakten, skjønte jeg fort at Sandra hadde hatt helt rett! En tretten- nesten fjortenårig skjønnhet, der ansiktet avspeilte omtrent nøyaktig alderen hennes, mens kroppen gjerne kunne ha tilhørt en – velutviklet femten- sekstenåring! Brystene var store, men faste, fine og struttende, de ville være mer enn en håndfull, selv for mine grove arbeidsnever, tenkte jeg. Faktisk håpet jeg vel allerede at jeg ville få sjansen til å prøve om jeg hadde rett!

Jentene løp inn i dusjen, og for en gangs skyld ble jeg sittende og vente på at de skulle komme ut igjen. Jeg hadde gjort det et par ganger før, også med de aller yngste, for det er noe eget ved nakne, glinsende våte og glatte jentekropper, uansett alder. Blanke vanndråper som sildrer ned mellom små spirende brystknopper, eller lister seg nedover stramme maver, og – hvis de står lenge nok uten å tørke av seg – smyger seg inn mellom lubne, små skamlepper – med eller uten hår.

De to venninnene var de siste som gikk inn i dusjen, og de var også de absolutt siste som kom ut igjen. Jeg lurte på hvorfor – kjælte de kanskje litt med hverandre under de silende vannstrålene? – gjorde de slikt mens andre så på? – eller kanskje de kamuflerte kjærtegnene ved å late som om de vasket hverandre – ja, kanskje det var flere som gjorde akkurat det?

De fleste jentene var faktisk halvveis påkledd før Fiona og Sandra kom ut av dusjrommet. Det var et hissende syn å se de unge yndighetene kle PÅ seg også – runde, hvite rumper som langsomt ble tildekket av kjedelige, mørkeblå – ordet «benklær» passet egentlig bedre enn «truser» – fristende små trekanter som forsvant under de samme u-sexy plaggene – bleke, unge bryster som struttet litt ekstra når eierinnen førte hendene bak på ryggen for å feste behåen.

De to romvenninnene hadde lagt fra seg tøyet på en benk i nærheten av det store speilet. Splitter nakne sto de ansikt til ansikt mens de tørket av seg vannet med hvert sitt, ganske store frottéhåndkle. Det var tydelig at de beundret hverandres kropper, og jeg lurte på om de kanskje hadde gjort litt MER enn å bare beundre hverandre? Slett ikke usannsynlig, siden de bodde på samme rom, og hva var det Sandra hadde sagt? – «hun er kåt som bare det!» – hvordan visste hun det, hvis hun ikke hadde erfart det selv?
Historien fortsætter under reklamen

Fremdeles nakne gikk de et par skritt nærmere speilet, de så på hverandres speilbilder og smilte – litt lurt og hemmelighetsfullt, kanskje? – til hverandre. Jeg hadde funnet ut at det var en lufteventil montert helt oppe under taket i garderoben, og kanalen som førte ut til ytterveggen, var koblet sammen med ventilasjonsanlegget i lagerrommene mine også. Etter at jeg hadde renset det omhyggelig, lød stemmene fra den andre siden av enveisvinduet mye tydeligere.

– Du er altså så sexy og nydelig at jeg blir nesten forelsket her jeg står! hørte jeg Sandras knisende stemme gjennom lufteventilen. – Du, altså! kniste Fiona tilbake. – Jeg lurer på om du egentlig er lesbisk, jeg! Hun mente det tydeligvis ikke alvorlig, for nå lo de begge hjertelig sammen.

– Nei, som jeg sa, så – – han kommer til å gå helt i spinn, han, altså – når han får se det flotte utstyret ditt! Hvis du tør, da?

Fiona svarte ikke, men jeg så at hun kniste og rødmet. Sandra kikket seg fort over skulderen, der hun så ryggen på de to siste jentene som forsvant ut døren. Dermed lukket hun kjærlig den ene hånden rundt venninnens venstre bryst – og kysset henne på munnen! Fiona ble ikke forskrekket engang, tvertimot besvarte hun kysset med minst like stor glød som Sandra. Det var opplagt at dette var noe de to hadde gjort før!

– Jøss! tenkte jeg da de to endelig begynte å kle på seg. – Du verden! Hva var det for en «han» de hadde snakket om, tro? Antagelig denne «onkel George» som Fiona hadde stønnet etter i orgasmens ekstatiske øyeblikk – slik Sandra knisende hadde røpet for meg.

Da jeg lukket vinduet, hadde jeg en hamrende ståpikk – men jeg regnet ikke med å se Sandra denne kvelden heller. Samtidig hadde jeg fått en del å undres over.

Læs næste afsnit

8 kommentarer

1. Felix

   15/10/2018 kl 20:49

   Igjen et pirrende avsnitt. Veldig spennende t Fiona og Sandra har begynt å leke sammen. Gleder meg til neste avsnitt for jentene sikkert går i klinsj. Det blir kansje en het trekant med vaktmesteren også.

   1+

   Besvar kommentar
2. JanMax

   03/05/2018 kl 14:14

   Du kommer som vanlig med gode historier. Jeg stor trives når jeg leser de. Sikker på at fortsettelsen kommer til å bli bra. Gleder meg.

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     03/05/2018 kl 14:20 - som svar på JanMax

     Takk for det, håper du blir fornøyd. ?

     0

     Besvar kommentar
3. Den Liderlige Bedstefar

   02/05/2018 kl 20:41

   En ny lækker høne i hønsegården – så må vi se hvornår de får besøgt Vagtmesteren, hvilket de utvivlsomt gør sammen.

   Men “dejligt” at du lod dig overtale, eller overbevise, til ikke at slippe Vagtmesteren – før om indtil flere kapitler.

   Og sjovt, som Fionas drømme om sex, og læsning om bedstemors skoletid, virker faktisk lige så stærkt erotisk, som hvis Fiona faktisk havde gjort det IRL.

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     03/05/2018 kl 10:03 - som svar på Den Liderlige Bedstefar

     Takk for hyggelige ord nok en gang, Bedstefar. Ja, det er underlig – selv om jeg har overlatt mine fantasipersoner til seg selv – og til å leve sine egne liv i sin egen fantasiverden, så er det fra tid til annen flere av dem som INSISTERER på å bli trukket frem i lyset igjen! ? Det er vel som med oss vanlige dødelige – noen har et. sterkere markeringsbehov enn andre! ?

     1+

     Besvar kommentar
4. Trønder

   02/05/2018 kl 17:30

   Et meget fint kapitel i en fin serie igjen. Jeg er spendt på utviklingen utover i serien, med 3 eller kanskje 4 kapitler blir det mye fin lesning.
   Denne er som alle de andre ifra OnkelWaldo, meget godt skrevet.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     02/05/2018 kl 18:12 - som svar på Trønder

     Jeg takker og bukker igjen, Trønder – slutten er ikke ferdigskrevet ennå, så – – kanskje jeg også blir overrasket! 🙂

     1+

     Besvar kommentar
     • Den Liderlige Bedstefar

       02/05/2018 kl 20:45 - som svar på OnkelWaldo

       Ja, når selv forfatteren er overrasket handlingens udvikling, så må det være tegn på, at historien virkelig har sit eget liv!

       0

       Besvar kommentar