En krønike om forbuden sex – del 3

lolita ung pige fisseLille Angelina hadde slanke, glatte og varme lår – og der de møttes, fant jeg en lubben og liten – helt hårløs spalte

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

1914–15 – New York

DA VI KOM TIL NEW YORK,var Anna og jeg blitt enige om at jeg skulle smette i land før henne og hennes mor, og vi skulle late som om vi bare såvidt kjente hverandre. Siden vi alle hadde reist på første klasse, var det jo naturlig at vi var «på nikk», iallfall.

Til min overraskelse kom en smilende middelaldrende mann bort til meg og spurte om jeg var Eivind Andersen. Jeg nikket, strakte fram hånden og bukket høflig, for jeg forsto straks at dette måtte være Ainas bror.

– Jeg er overrasket over at De kjente meg! stammet jeg fram, men han smilte bare enda bredere og slo meg kameratslig på skulderen. Vi var omtrent like høye, men han var mye bredere og kraftigere.

– For det første foreslår jeg at vi er dus, smilte han. – Søsteren min har beskrevet deg så levende, og hun skryter deg opp i skyene, så det neste blir vel at hun adopterer deg, tenker jeg! Han skrattlo godmodig. – Nå skal jeg hjelpe deg gjennom passkontrollen, erklærte han og grep den ene kofferten. Men før vi fikk satt oss i bevegelse, kom det en yngre kar bort og smilte innsmigrende til «onkel Walther», som jeg kom til å kalle ham. – Unnskyld, men er det ikke Walther Amundsen? smilte han med hvite tenner. – Mitt navn er Erik Hanche-Simonsen. Jeg har kontor på Manhattan, Jeg – –

Han ble avbrutt av en kvinnestemme. – Erik! Å, Erik, der er du jo! Så hyggelig av deg å møte oss. Det var Annas mor som hadde ropt. Hun hadde frisknet betydelig til så snart hun satte bena på fast grunn, merket jeg. Litt bak henne sto Anna. Jeg prøvde å smile høflig, men smilet hennes var strålende da blikkene våre møttes. Heldigvis sto denne – Erik like ved siden av meg og trodde sikkert at smilet var ment for ham.

Det ble en alminnelig presentasjonsrunde, jeg la merke til at Erik nøyde seg med å kysse hånden til både mor og datter, og da jeg følte Annas lille hånd i min, var det bare såvidt jeg ikke rev henne inn til meg og sugde meg fast til de deilige leppene hennes. Men vi behersket oss fint, begge to, mye på grunn av at hennes tilkommende tydeligvis gjorde sitt beste for å innsmigre seg hos «onkel Walther»

– – – et MEGET interessant forretningskonsept som jeg gjerne ville ta opp med Dem, herr Amundsen. De var faktisk den første jeg tenkte på da dette konseptet forelå, og det vil kunne bli MEGET profitabelt for Dem å kunne komme inn på et så tidlig tidspunkt! sprudlet den entusiastiske forloveden, mens min «onkel» virket noe mere forbeholden.

– Vel, herr – Hanche-Simonsen, her er mitt kort, min kompanjong og jeg har kontor på Manhattan, som De ser, så De må gjerne ringe dit og avtale et møte. Den unge forretningsmannen strålte, takket og bukket, som om han nettopp hadde fått en storfisk på kroken. Ung og uerfaren som jeg var, kunne jeg likevel tydelig høre at onkel Walther ikke var særlig interessert, men bare høflig. Men da blikket hans falt på Annas mor, var smilet plutselig ekte.

– Det kan kanskje bli både lange og kjedelige dager for Dem, fru Borgund, når Deres kommende svigersønn er så opptatt med sine forretninger. De er hjertelig velkommen til mitt landsted på Long Island, om det skulle passe seg slik. Så kan jeg vise Dem severdighetene i området. Ta gjerne med Deres sjarmerende datter også, hvis hun ikke blir for opptatt.

Den kommende svigersønnen smilte fra øre til øre, jeg skulle snart lære at onkel Walther var en betydelig person i det norske miljøet her i New York, men Annas forlovede hadde åpenbart ikke lagt merke til – eller brydd seg om – at han selv ikke var inkludert i invitasjonen. Det ante meg at det kun var forretninger og suksess i forretninger som sto i hodet på ham. Aina og Amanda hadde hatt noen slike på besøk mens jeg bodde hos dem, og de hadde diskutert dem inngående med meg etterpå.

– Se opp for slike sleipe, sjarmerende typer, Eivind! hadde Aina sagt. – De er ikke til å stole på. Ser de bare en LITEN mulighet till å bedra deg, så gjør de det. De kaller det «smartness» – det å lure noen i forretninger, er helt i orden, slik de tenker. Mye fordi de regner med ar jeg ville ha lurt dem, hvis jeg hadde sjansen. En som er kjeltring i sitt indre, regner med at alle andre er det også, ellers er de dumme, og da fortjener de ikke bedre enn å bli bedratt.

Men likevel hadde onkel invitert moren til Anna hjem til seg. Jeg kikket litt nærmere på henne mens vi sto i køen og ventet på å bli ekspedert. Nå som hun ikke lenger var plaget av sjøsyke, så hun plutselig mye yngre ut – kanskje på alder med Aina, tenkte jeg – og hun var 43. Fru Borgund hadde rødbrunt hår, grågrønne øyne og et riktig sjarmerende smil. Slank var hun også, og antagelig ganske velskapt for sin alder under alle de lange, anstendige klærne. Jeg kikket på onkel Walther, som småpratet lett og ledig med henne, mens Erik var ivrig opptatt med å imponere sin tilkommende hustru. Det var ikke fritt for at jeg misunte ham litt – og følte meg totalt oversett.

DET TOK SIN TID å komme igjennom pass- og tollkontroll, men endelig satt vi i onkel Walthers staselige Oldsmobile. Han hadde til og med egen sjåfør, en slank, blid neger i uniform som hjalp til med å stue bagasjen på plass, åpnet bakdøren for oss og hilste med hånden til luen. – Takk skal du ha, Clayton, kjør oss hjem, er du snill, smilte min onkel vennlig, Og Clayton hilste med hånden til luen igjen. Det hadde vært mange negre på brygga også, i vanlige, slitte arbeidsklær, men dette var første gang jeg så en på nært hold. Jeg hadde lest endel i aviser og blader om hvor dårlig negrene ble behandlet her i Amerika, men onkel Walther snakket til Clayton omtrent slik Aina og Amanda snakket med de ansatte i butikkene sine.

Vi kjørte i retning Long Island, der det bodde mange som var svært velstående, fortalte onkel Walther. – Jeg hører ikke akkurat til blant Morgan og Vanderbilt og dem, humret han og pekte da vi kjørte forbi noen praktfulle eiendommer, – men jeg klarer meg bra, jeg driver sunne, solide og ærlige forretninger og er ikke en sånn som flotter seg for andres penger.

– Sånn som – Erik – mmmm – Simonsen, kanskje? prøvde jeg meg. – Det så ut til at du kjente ham?

Onkel Walther fnyste litt. – Skarpt av deg å legge merke til typen. Nei, jeg kjenner ham ikke, men jeg kjenner TIL ham. Det norske miljøet her i byen er ganske oversiktlig, skjønner du. Han lo litt. – Og du gjorde rett i å kalle ham bare Simonsen, for det er det han heter. Dette Hanche-navnet er noe han har lagt til selv.

– Unnskyld, men, prøvde jeg forsiktig, – er det greit at jeg kaller deg «onkel Walther», kanskje? Det virker liksom litt mere – respektfylt, synes jeg.

Han la armen om skulderen min og klemte meg varmt. – Det ville jeg sette stor pris på, gutten min. Jeg har forstått det slik at både Aina og Amanda regner deg som en av familien – for du har ingen familie, er det så?

Jeg ristet stumt på hodet, og det dannet seg en klump i halsen min. – Ihvertfall – tror jeg ikke jeg får se – noen av dem – mere, fikk jeg stammet fram. Onkel Walther klemte om skulderen minn igjen og stilte ikke flere spørsmål.

For å lette litt på stemningen, våget jeg meg frampå igjen: – Det så ut til at du – at du likte fru Borgund? spurte jeg med et forsiktig smil. Han snudde på hodet, smilte og blunket, og jeg kunne se at han var en både kjekk og sjarmerende mann – litt grå i tinningene, en kortklipt mustasje og et velpleid, lite, mørkt skjegg. Han knegget. – Tja, ganske sveisen dame, det – holder seg godt. Så dultet han meg i siden. – Og du – du kunne nesten ikke få øynene fra datteren hennes, merket jeg!

Jeg ble både forskrekket og forlegen. – Ehhh, vi vekslet noen ord på overfarten, siden vi begge reiste på første klasse – – ehhh, ja, hun er ganske pen, men – hun skal jo gifte seg snart. Onkel knegget. – Så dere vekslet noen ord, ja. Under mammas strenge oppsyn da, går jeg ut fra?

Nå kjente jeg at jeg rødmet. – Vel, ja – jeg mener nei, hun – hun var mye sjøsyk, stakkar, så – så Anna og jeg spaserte litt på promenadedekket – av og til.

Onkel humret igjen. – «Av og til» stemmer sikkert. Det er på promenadedekket disse fine suitene på første klasse ligger, ikke sant? Jeg nikket. – Og du hadde en av dem, ikke sant? Aina skrev og fortalte det for noen uker siden, skjønner du.

Jeg måtte bare nikke stumt igjen. Onkel Walther fikk et lurt og ertende glimt i øyet, et jeg kjente igjen fra søsteren hans. – Hvis noen hadde spurt meg, så ville jeg sagt at – den jenta så nyknullet ut! erklærte han.

Jeg rykket til. – Onkel, da! Anna, hun – hun var – jeg mener, hun er forlovet og skal straks gifte seg! Hvordan kan du si noe slikt?

– Blant annet fordi de vakre, fulle leppene var litt FOR fyldige – jeg vil si – hovne – som om noen hadde nikysset henne kvelden før. Og når jeg ser den kjekke, høyreiste gutten ved siden av meg, og når jeg tenker på de blikkene dere utvekslet – og dem dere prøvde å IKKE utveksle, så – vel, da legger jeg to og to sammen, og det pleier alltid å bli fire! Han knegget triumferende igjen og klemte skulderen min igjen. Jeg kastet et beky8mret blikk på sjåføren. – Ta det med ro, gutten min, han skjønner ikke et ord norsk, forsikret onkel. Men jeg var som lamslått.

– Herregud! stammet jeg fortvilet. – Tror du – tror du at han – at han – Erik – – – ? Onkel Walther knegget igjen. – Å nei, han la ikke merke til noe som helst. Det er han altfor selvopptatt til.

– Men han – han har penger, vel? spurte jeg bekymret. – Anna sa at det var han som hadde kjøpt billetter til henne og moren. På første klasse, til og med! Onkel nikket. – Joda, han har nok litt penger – så lenge det varer. Men han er en spillertype, skjønner du, han blir lett overmodig, og han kjenner ikke sin egen begrensning. Og han låner gjerne penger – av folk som er dumme nok – uten bekymring for om han klarer å betale dem tilbake.

Onkel ristet på hodet. – Jaja, nå skal han altså gifte seg og stifte familie, så vi får håpe han blir mere ansvarsbevisst da. Noen blir det, men – jeg er redd for at Erik Simonsen ikke tilhører dem!

SELV OM ONKEL ikke var helt i Morgans eller Vanderbilts klasse – jeg fikk senere vite hvor ufattelig rike de var! – så hadde han et imponerende hus som lå i en like imponerende hage – nesten for en liten park å regne. Han hadde tjenere til å ta seg av både hagen og huset, og de var negre, alle sammen. Jeg hilste på to hushjelper, en av dem var ung og søt, med hud som lys melkesjokolade, og det gikk ikke mange dagene før jeg var rimelig sikker på at hun sto til tjeneste for ham også om natten. Onkel Walther var ikke den eneste som kunne tolke stjålne øyekast!

Noen dager senere kom et ilbud med invitasjon til bryllupet, men onkel takket nei, fordi invitasjonen ikke inkluderte meg! Kanskje denne Erik hadde mistanke likevel, tenkte jeg høyt, men onkel mente at det bare var nok et utslag av fyrens selvopptatthet og at han bare var ute etter å «verve» onkel som forretningsforbindelse. Selv var jeg bare lettet over at jeg slapp å være til stede. Forelskelsen hadde ikke helt sluppet taket ennå, og jeg likte ikke tanken på Anna i brudeseng med den – vel, han var kanskje sjarmerende, men – likevel.

I stedet tvang jeg tankene over på noe annet. En dag ved frokosten spurte jeg onkel hvordan jeg skulle gå fram for å skaffe meg en jobb. Han så på meg og smilte vennlig. – Du behøver ikke jobbe, vet du. Jeg regner deg nesten som en av familien, du er trivelig selskap, og du er mer enn velkommen til å bo her som min gjest så lenge du måtte ønske. Vi kan ta noen lengre turer mens du er her også, så du får sett litt mer av landet.

Jeg ristet på hodet. – Tusen takk, onkel, jeg drar gjerne på tur med deg, men jeg vil lære noe, jobbe med noe, finne ut av hva jeg passer til og kan trives med. Det er det samme hva det er.

Onkel Walther nikket anerkjennende. – Det er en fin innstilling, gutten min. Selv driver jeg med eiendomsinvesteringer og aksjemegling. Jeg er så heldig å ha en eldre kompanjong, det var faktisk han som lærte meg opp i sin tid, og han er den rene trollmann når det gjelder aksjer og slikt. Så vi har delt oppgavene mellom oss, slik at jeg tar meg av eiendomssakene og han tar seg av aksjeforretningene. Jeg foreslår at du tilbringer et par timer på kontoret hans hver dag – noe mer tror jeg ville bli kjedelig for deg – og så skaffer vi deg en jobb et annet sted, der det er litt mer liv og der du får brukt kroppen litt. Stillesittende arbeid er ikke noe for en ung og aktiv kar som deg. La meg tenke litt og ta noen telefoner, hva?

DE NESTE UKENE gikk med til å gjøre meg litt bedre kjent med New York, særlig Manhattan, der onkel hadde kontor, og Brooklyn, der det bodde mange nordmenn. Han presenterte meg for kompanjongen sin, Ebenezer Weissmann, en spinkel eldre mann med et skarpt blikk og en enda skarpere hjerne – og tunge, men med glimt i øyet. Jeg skjønte fort hvorfor onkel likte ham og respekterte ham. Han var jøde, men ikke av den ortodokse sorten, som gikk i spesielle klær. Jeg likte ham fra første stund.

Han tok meg med på børsen, og jeg ble fascinert av all den hektiske aktiviteten der, av alle ropene, alle tallene som ble skrevet opp og visket ut igjen Men jeg skjønte selvsagt absolutt ingenting, bortsett fra at her var det snakk om store penger og store verdier, som skiftet eiere så å si fra minutt til minutt. Men i løpet av noen måneder og under Mr. Weissmanns myndige og ikke minst kyndige ledelse, gikk det opp flere lys for meg, og aksjespekulasjoner skulle bli en av mine hovedinteresser i løpet av den tiden jeg oppholdt meg i Amerika.

Etter et par måneder fikk onkel en uventet oppringning – fra Synnøve Borgund, Annas mor! Han sendte straks Clayton for å hente henne med Oldsmobilen, og da bilen kom tilbake og svingte opp foran hovedinngangen, steg ikke bare fru Borgund ut, men Anna også! Hjertet mitt hamret vilt, for hun var like vakker og like strålende som hun hadde vært ombord på «Bergensfjord». Jeg smilte innvendig av de dumme tankene mine – det var jo tross alt gått – ikke fullt tre måneder. Men for meg hadde det vært en hektisk og travel tid, så jeg syntes det var lenge siden jeg hadde sett henne.

Etter at onkel hadde vist gjestene rundt på sitt praktfulle landsted, var begge gjestene ytterst imponert. Kokken hadde laget til en overdådig lunsj, som ble servert av den unge, yndige hushjelpen, som jeg nå visste het Charmaine og var seksten år. Hun hadde fulle struttende former, som hun «tilfeldigvis» streifet borti både meg og onkel med, og nå visste jeg også at hun besøkte ham om nettene. Hun hadde gjort det tydelig – ikke med ord, men med tydelige signaler – at hun gjerne sto til tjeneste for meg også. Men jeg holdt meg klokelig unna og vekslet bare høflige og vennlige ord med henne.

Det ble servert vin til lunsjen, og både mor og datter ble litt knisete, og Synnøve Borgund ble mer snakkesalig. Jeg la også merke til at hun flere ganger la en liten, leken hånd på onkels arm. Det var ikke tvil om at hun flørtet med ham, og onkels brede smil under mustasjen gjorde det klart at han slett ikke hadde noe imot det, heller.

Tvertimot, da vi reiste oss fra bordet, virket det som han fikk en plutselig innskytelse. – Fru Borgund, siden De åpenbart deler min interesse for kunst, kunne jeg tenke meg å invitere Dem på en liten sightseeingtur, smilte han. – Her er flere severdigheter jeg tror De vil ha interesse av, og jeg kjenner til et par interessante gallerier i Greenwich Village, som jeg tror De vil ha stor glede av.

Så kastet han et blikk på meg og blunket med det øyet som var lengst borte fra damene. – Dette er trolig ikke noe for dere unge, gutten min, så jeg foreslår at du tar den unge damen med på en – egen omvisning, for eksempel til Coney Island. Clayton kjører oss i Oldsmobilen, så du må gjerne ta toseteren, hvis du vil.

Jeg stammet og nikket. Onkel hadde et tre år gammelt monstrum ved navn Underslung, som jeg såvidt hadd prøvd å kjøre, men han visste godt at jeg aldri ville våge meg på å kjøre den alene hele veien gjennom Brooklyn og til Coney Island. Så da de to eldre var forsvunnet, smilte jeg litt usikkert til Anna. – Ehhh, kanskje vi kan ta en liten spasertur først – – ? Hun nikket bestemt. – Onkelen din har sannelig et praktfullt hus, altså! strålte hun. – Hvor er det du bor hen her, da?

Jeg nikket ned mot den store parklignende hagen. – I gjestehuset der nede. Det – det er veldig pent der – gartneren er veldig flink. Vil du se, kanskje?

Anna smilte strålende og stakk armen under min. Da vi gikk langs den hellelagte stien ned gjennom parken, syntes jeg nok at den runde hoften hennes gned seg mot min oftere enn det som var strengt tatt nødvendig. Dermed reiste pikken seg for første gang på svært lenge!

Det var et eget lite hageanlegg rundt gjesteboligen, men Anna kastet såvidt et blikk på det. – Riktig pent, fastslo hun. – La meg se hvordan du bor, da – der er det vel fryktelig rotete, kan jeg tenke meg? Eller kanskje den lille sjokoladefrøkenen med de store puppene holder rent for deg?

Nå var vi såvidt kommet innenfor døra, og jeg grep henne om livet. Det vakre ansiktet var blussende rødt og pusten hennes gikk merkbart heftigere. – Det gjør hun sikkert, mumlet jeg mot kinnet hennes, men vi har to hushjelper, og Charmaine er veldig flink til å holde orden i soverommet til onkel – faktisk jobber hun ganske mye – overtid – der! Og den andre hushjelpen – hun er gift med sjåføren – Clayton! Så kysset jeg henne – grådig og sultent og uten å spørre om lov.

Samtidig presset jeg meg mot henne og lot henne føle hvor opphisset jeg var. Hun la armene om halsen min, svarte med hoftene og stønnet inn i munnen min. Gjestehuset var på to etasjer, og vi snublet oss opp trappen uten å avbryte kysset. Det var ikke helt lett, særlig ikke når vi begge famlet med knapper og hekter mens vi gikk. Skjørtet hennes gled av i toppen av trappen, blusen hennes forsvant idet vi rundet hjørnet, og buksene mine holdt hun på å snuble i da de la seg pent til rette like foran dørstokken til soverommet.

For første gang var vi begge halvveis påkledd da jeg gled inn i henne. Det frydefulle stønnet hennes – ååååååååå jaaaaa – EEEEEEEEEEEEEEN-delig! Det var det jo JEG som burde sagt! – som ikke hadde hatt noe siden «Bergensfjord» – hun hadde tross alt vært nygift de siste par månedene! Likevel – det var det eneste som ble sagt på de neste – jeg vet ikke hvor mange minuttene, men kroppene våre arbeidet hektisk og frenetisk – møttes og skiltes – møttes og skiltes i en intens sult – hælene hennes trommet meg på ryggen mens hun hulket og hikstet, jeg merket meg at – – både trusene og mamelukkene hang og dinglet fra den høyre leggen hennes, og jeg måtte skyve chemisen hennes opp for å blotte de deilige brystene og suge de struttende knoppene inn i munnen. Akkurat i det øyeblikket skrek hun til, strammet seg i bue, klorte meg på ryggen så det gjorde vondt, selv om jeg fremdeles hadde skjorten på meg, fitta hennes strammet seg også og prøvde å melke meg tom, men jeg holdt igjen, for jeg visste at hun snart ville komme for annen gang.

Og det tok heller ikke lang tid – hun suget tungen min inn i munnen, sin, sugde på den – bet litt forsiktig, klynket og hulket, mens jeg knadde de spente brystene og kløp i de svulmende, følsomme brystvortene inntil den trange musa hennes klemte om pikken min igjen og igjen, i konvulsiviske rykninger, og vi skrek samtidig inn i hverandres munn, og jeg sprøytet i henne så hardt at det sved opp gjennom hele lemmet, og hun ble så våt og glatt at jeg visste hun flommet over, både av mine safter og sine egne.

Jeg ble liggende over henne, støttet på armer og knær, mens lungene våre gikk som blåsebelger og pikken min, som fremdeles var stiv, nektet å forlate den deilige, fuktige varmen hennes. Hendene hennes strøk meg over hodet og nakken, igjen og igjen, kinnet mitt hvilte mot hennes, og det var en nytelse bare å lytte til hvordan pusten hennes gradvis stilnet og ble roligere. Så hvisket hun, med kjælen og slørete stemme: – Takk, Eivind! – tusen millioner takk! – jeg har ikke hatt det så deilig siden – siden den siste kvelden på «Bergensfjord»!

Jeg løftet ansiktet og så forbauset på henne. – Det var det JEG som skulle si, Anna – for jeg har levd i – i – er det ikke sølibat det heter? – helt siden da, men du – du er jo nygift! Du må jo ha blitt – knullet – dusinvis av ganger!

Anna lo – en kort, tørr og nesten hånlig latter. – Haha! – ett til to pesende minutter en til to ganger i uka – det er ikke hva jeg kaller å bli knullet, Eivind! Etterpå er jeg så klissete på lårene at jeg må opp og vaske meg, og når jeg kommer tilbake, da snorker han – og jeg har ikke opplevd noe som helst!

Hun kysset meg ømt og klemte rundt pikken min med den deilige musa si. – Eivind, jeg tror ikke han har vært ordentlig inni meg en eneste gang! – og det er sant, altså! Jeg har funnet en god, amerikansk venninne, som har vært gift tre ganger – HUN er nydelig, altså! – og hun kaller det for «premature ejaculation» – altså at det går for ham så å si før det har begynt!

Hun kniste med en uskikkelig mine og begynte å bevege hoftene igjen. – Så – faktisk føles det som om jeg har levd i sølibat, jeg også, i disse to og en halv månedene. Plutselig lo hun høyt og begynte å bevege seg heftigere, mens hun stønnet ekstatisk i øret mitt: – Knull meg grundig en gang til, Eivind, så skal jeg fortelle deg en hemmelighet etterpå! En som bare må bli mellom oss to!

Jeg begravde ansiktet i det duftende håret hennes og mumlet: – Du kommer med så mange gode forslag, Anna! – og hun kniste, bet meg lekent i øret, og vi elsket – avvekslende heftig, avvekslende langsomt og dvelende, inntil spenningen igjen steg i oss begge og vi så hverandre i øynene, og jeg var på nippet til å si at jeg elsket henne, men jeg visste også at det å ha det deilig sammen i sengen, ikke var det samme som kjærlighet. Likevel følte vi begge en samhørighet som lignet veldig, vi samarbeidet om å gi hverandre den høyeste nytelse, og nok en gang stønnet vi samtidig da de stramme rykningene hennes begynte, og sæden min raste opp gjennom den pulserende pikken, flommet ut innerst i henne, og akkurat i det øyeblikket, da det halvkvalte, henrykte skriket kilte meg i øret, ønsket jeg å gjøre henne gravid!

Vi pustet ut igjen, og hun kysset meg over hele ansiktet og kilte meg med tungen, slik at jeg måtte advare henne: – Anna, nå er den snart like hard igjen – og da slipper du ikke ut av denne sengen før moren din og onkel er tilbake! Plutselig slo en tanke ned i meg. – Tror du forresten at de er opptatt med det samme som vi er?

Anna kniste og nikket. – Det tror jeg helt sikkert. Mamma har flere ganger ymtet frampå, når hun og jeg er alene sammen, hvor kjekk og stilig hun synes denne onkelen din er. De har sikkert leid seg inn på et hotell.

Jeg smilte og ristet på hodet. – Ikke nødvendig. Jeg vet at onkel eier flere leiligheter på Manhattan – noen leier han ut, noen holder han på å pusse opp for å selge med god fortjeneste, men noen står også helt tomme, vet jeg – bortsett fra at de er fullt møblert.

Hun kniste konspiratorisk og buet hoftene opp mot meg igjen. – Tror du sengene der er like gode som denne her? Jeg kysset henne og begynte å knulle henne langsomt. – Ikke helt – for du finnes jo bare i denne her!

Vi lo sammen, og snart var vi i gang igjen. Da jeg sprøytet i henne for tredje gang den ettermiddagen, følte jeg at jeg trengte en god pause. Mens vi lå kinn mot kinn, hvisket jeg i øret hennes: – For litt siden, Anna, mens vi hadde det som aller deiligst, tenkte jeg at – nå! – akkurat nå – skulle jeg ønske at du ble gravid!

Hun lo, lavt og kjælent og slikket meg i øret. – Slemme gutt! – tenk å gjøre en gift kvinne gravid! Men – jeg ER allerede gravid, så! Jeg kunne ikke for det, men jeg følte et lite stikk av skuffelse – og kanskje litt sjalusi også. – Ja, du er vel det – det er vel ikke til å unngå. Gleder du deg?

Hun smilte strålende og nikket. – Mmmmm, noe veldig også. Jeg håper at det blir en gutt, og at han blir like pen og kjekk som sin pappa!

Jeg tenkte på Eriks hvite smil og bølgende, mørkebrune hår, men Anna fortsatte. – Høy og slank, med viltert, lyst hår og blå øyne. Jeg er nesten tre måneder på vei, Eivind!

Målløs stirret jeg inn i de nydelige, fiolblå øynene. – Mener du – – ? – du mener vel ikke – – ? Anna smilte ertende. – Det var det jeg mente med den hemmeligheten som måtte bli mellom oss to, skjønner du vel! Hun la armene om halsen min og kjærtegnet meg i nakken. – Gratulerer som pappa – om seks måneder – min aller første og aller beste elsker!

– Herregud! sukket jeg, mens tankene raste rundt i hodet mitt. Vi var kommet til september – Aina ventet seg antagelig når som helst nå – og Amanda – i neste måned en gang – og Anna – – Pappa til tre barn – med tre forskjellige kvinner – i løpet av under et år!

Jeg sukket og så litt hjelpeløst ned i det smilende ansiktet. – Jeg vet ikke riktig – hva jeg skal si – Anna! Hun smilte og kysset meg igjen. – Du behøver ikke si noe, gutten min. Erik ble så stolt som en hane da han fikk høre nyheten for et par uker siden, og vet du – nå har jeg mitt eget soveværelse, der besøker han meg aldri – og der har han satt inn en barneseng.

Hoftene hennes begynte å leve igjen. – Han mener at gravide kvinner ikke bør ha sex, skjønner du – er du enig i det?

Jeg ristet på hodet og begravde ansiktet mellom brystene hennes. – Ikke i det hele tatt! Tvertimot, stønnet jeg da jeg møtte de rytmiske bevegelsene hennes, – tvertimot tror jeg de trenger ENDA mere – av dette her! Anna hylte fornøyd da jeg støtte til bunns i henne. – Ååååå, pappa Eivind! hikstet hun, – det – mååå – ikke – bli – to måneder til – neste gaaaaaaang – – ah-aaahhhh- ah-aaahhhh- ah-aaahhhh- ah-aaahhhh- ah-aaahhhh- – – –

Og det ble det ikke heller! Men først måtte vi avrunde dette første elskovsmøtet vårt på amerikansk jord. Og siden det nå var fjerde gang jeg knullet henne denne ettermiddagen, tok det lang tid før jeg hadde noe å «komme» med – noe som førte til at det gikk for Anna tre ganger – og da hun klatret mot toppen for tredje gang, sto svetten i små perler på pannen hennes, hun klamret seg til meg, hikstet, hulket og gispet etter luft, mens de kåte hoftene levde sitt eget liv og leppene hennes ba for seg – – åh-åh-åh-åååååhhh – Ei – viiiind – d- det er så – deiiiii- liiiiiig – så – så -ååååhhh- ÅÅÅÅÅHHHHHH – men – men jeg – orker – ikke – MEEEEER – – og dermed kom vi i en pesende og stønnende siste orgasme, begge to, men jeg merket at det var en svært beskjeden sprut jeg kunne levere i den sugende, rykkende og klemmende musa hennes.

Vi bare MÅTTE unne oss et bad, begge to, og mens vi, knisende og leende, vasket hverandres svette kropper, følte jeg merkelig nok at jeg fikk reisning igjen! Anna kysset og slikket den kjærlig, men vi motsto fristelsen, og kledde på oss med skjelvende fingre. Selv var jeg bekymret for om onkel og moren hennes var kommet tilbake – men det var de ikke, selv om det nå var begynt å mørkne. Vi fant ut at vi var skrubbsultne, begge to, og kokkepiken Beverly vartet opp med en saftig og mør biff – med alt tilbehør – til oss begge. Jeg ba Charmaine finne fram en av onkels beste rødviner, og da middagen var over – omsider, var det svært lite igjen av flaske nummer to.

Da forflyttet vi oss til baren, der det var både dype og behagelige sofaer og stoler. Selv hadde jeg så smått begynt å få smaken på vellagret skotsk whisky, mens Anna smakte seg igjennom de fire likørsortene onkel hadde i barskapet, før hun endte opp med et glass portvin – baaare veeeeeeeeeldig lite alschå! – og det nippet hun til, fnisende og kjælent sittende på fanget mitt i en av sofaene.

Heldigvis hadde vi nettopp avbrutt tungekysset, og jeg hadde nettopp reist meg for å fylle glasset mitt, da onkel og Synnøve Borgund sto smilende i døra – begge rødmende og lett forlegne – det var sannelig første gang jeg hadde sett onkel Walther forlegen!

Jeg visste at jeg var pussa og prøvde å stramme meg opp så godt jeg kunne, men Anna var begynt å bli full, og hun strålte opp da hun fikk se sin mor. – Hei, mamma! – har dere schett mye intes – intrescchangt? snøvlet hun, reiste seg vaklende fra sofaen og bredte ut armene. Det ante meg hvordan det ville gå, så jeg styrtet fram og fanget henne opp like før hun stupte med nesa ned i den nærmeste lenestolen. Hun slo armene om halsen min og så meg undrende inn i øynene. – Duuuu – er ikke mamma’n min! erklærte hun. – Men jeg kan kysche deg likevel, jeg!

Og til min forferdelse sugde hun seg fast til munnen min så jeg vaklet bakover og falt ned i en annen lenestol med henne over meg. Kysset begynte å bli vel intenst, og hun rakk å smyge tungen inn i munnen min før jeg fikk frigjort meg og skjøv henne bort, mildt, men bestemt. – Ååååå, du – du elschker meg ikke lenger! klaget hun, og jeg kikket forlegent bort på hennes mor. Jeg fikk nesten et lite sjokk da jeg så at både hun og onkel Walther sto tvekroket av latter, og at Synnøve Borgund klamret seg til armen han.

– Jeg tror jeg vil returnere spørsmålet, hikstet hennes mor, sprutrød i ansiktet av munterhet. – Har den unge herren her vist min nygifte datter mye – interessant? Anna ristet på hodet og prøvde å ta seg sammen så godt hun kunne. Jeg grep inn før hun rakk å si noe dumt. – Onkel, jeg følte meg ikke trygg nok til å kjøre helt til Coney Island, tilsto jeg. – Så da tok vi en tur her på Long Island isteden – det er jo så mange vakre eiendommer her – – Ja, MYYYY-eee vakkert! erklærte Anna og nikket bekreftende med hodet.

– Med toseteren? spurte onkel med et underfundig glimt i øyet. – Åååå jaaaa, i den flotte bilen din! forkynte Anna igjen og slo ut med armen. – Hmmmmm, jeg visste ikke at du kunne tyvkoble biler, smilte onkel og stakk hånden i lommen. – Vi var kommet ganske langt da jeg tilfeldigvis oppdaget at jeg gikk med de bilnøklene i jakken min! Fra pekefingeren dinglet et lite nøkkelknippe. Jeg må ha rødmet helt ned i skoene, for begge de to voksne knakk sammen i latter igjen. Og Anna hadde nå summet seg såpass at hun forsto at vi var satt i forlegenhet. – Men – men DU har jo sånn en praktfull eiendom, herr – herr – –

Bare kall meg onkel Walther, smilte han. – Det gjør min uskikkelige nevø her. – Ååååå, D- Deres nevø er ikke usch- uschhh – han er den – perfekte dsj- gentleman! erklærte Anna, som fremdeles var langt fra å være edru. – Han har vist meg – SÅÅÅÅÅÅ mye intr- intrsch- – – Og så har han gitt meg en såååååå deilig middag, avbrøt hun seg selv. – Med husets fiiiiineste vin. Og vi har hatt det såååååå hyggelig og intr- intrshhhh – sammen mens dere var borte.

– Ja, dere var riktig lenge borte, kom jeg på. – Har min onkel vist Dem – mange severdigheter – og kunstverk, fru Borgund?

Jeg hadde hatt en liten mistanke hele tiden, men nå så jeg på rødmen hennes og blikkene de utvekslet at jeg hadde truffet blink med min lille antydning. Onkel blunket lurt til meg. – Jeg tror at vi begge har oppfylt våre plikter som vertskap til damenes fulle tilfredshet, jeg, erklærte han, og dermed sprutet de to ut i en hikstende latter igjen. Nå skjønte både Anna og jeg at vi var avslørt, så vi valgte å bli med i latteren, riktignok noe forlegent og nølende.

Det var fremdeles tidlig på kvelden, så vi ble sittende og ha det hyggelig sammen enda en stund. Og fru Borgund overrasket meg ved å si at Erik var på forretningsreise – og din onkel har vært så elskverdig å tilby oss husrom for natten, slik at vi slipper å reise den lange veien hjem til en leilighet som likevel er tom! fortalte hun smilende.

– Ja, her er det jo mer enn god nok plass, erklærte min onkel og slo ut med den ene armen. – Og nede i gjestehuset har du jo hele tre soverom, såvidt jeg husker, ikke sant, kjære nevø? Han blunket konspiratorisk til meg, som for å si at – jeg vet nok at bare det ene kommer til å bli brukt!

Og det hadde han jo rett i!

ANNA OG JEG var skjønt enige om at vi bare MÅTTE treffes igjen – helst så ofte som mulig, men ikke så ofte at ektemannen fikk mistanke, heller. Og løsningen lå snublende nær. Som jeg hadde fortalt henne, eide onkel Walther mange leiligheter på Manhattan. Flere sto tomme, fullt møblert, av og til ble et par av dem brukt av tilreisende forretningsforbindelser, men det var heller sjelden. Nøklene til dem alle hang på Manhattan-kontoret, og der fantes også en oppdatert oversikt over om og når de var ledige.

Så jeg kunne bare forsyne meg med et av de ledige nøkkelknippene, og si fra til den nøyaktige og påpasselige Florence, som var sekretær for både onkel og Mr. Weissmann, om at jeg kjente noen som kunne være interessert. Og Florence, som trodde jeg virkelig var onkel Walthers nevø og som åpenbart var litt betatt av mitt blonde og «vikingaktige» utseende, nikket bare vennlig til meg og gjorde ikke engang notater i protokollen.

Dermed kunne Anna og jeg knulle heftig og hektisk – og nokså regelmessig – to – og ofte tre – ganger i uka, for Anna hadde både sin mor og denne gode venninnen å skylde på, eller hun skulle stelle håret, eller på et møte i kirkens kvinneforening – og ettersom mannen hennes virket nokså uinteressert, sluttet hun etter noen uker å komme med noen forklaring i det hele tatt. Og moren hennes var en nesten like hyppig gjest hos onkel Walther. Hun kunne jo fritt overnatte også, hvis hun ville, uten å spørre noen om lov. Av og til benyttet Anna seg også av moren, slik at hun kunne overnatte i gjestehuset sammen med meg. Og selv om magen hennes ble rundere etter hvert, og brystene mere svulmende, la ikke det noen demper på lidenskapen vår – snarere tvertimot.

Etter noen uker skaffet onkel meg en deltidsjobb på en italiensk restaurant, der han hadde blitt venner med innehaveren. Lønnen var ikke noe særlig å skryte av, men så trengte jeg jo egentlig ikke særlig mye penger heller – jeg bodde og spiste gratis, jeg hadde bil til disposisjon, til og med med sjåfør hvis jeg trengte det, og restauranten hadde sykkel, som jeg brukte når jeg brakte pizzaer rundt til kundene.

En dag kom jeg over konvolutten med pengene som jeg hadde hatt med fra Norge. Jeg tok den med til Mr Weissmann, som telte dem omhyggelig og lovet å plassere dem for meg, slik at de skulle kaste mest mulig av seg. Samtidig ga han meg noen gode råd – noe han for såvidt gjorde hver dag jeg jobbet for ham – og han ga meg navnene på de selskapene han hadde tenkt å kjøpe aksjer i. – Da blir det jo ikke så store summen på hvert, forklarte han meg, – men du får noen flere aksjer å følge med på – og så lærer du at du aldri skal legge alle eggene dine i samme kurv! Det virket fornuftig på meg.

Langsomt, men sikkert, ble jeg godt kjent, både på Brooklyn, på Manhattan og Long Island. Etter hvert ble jeg også kjent med en del mennesker, både i det norsk-amerikanske, det italiensk-amerikanske og det jødisk-amerikanske miljøet, som Mr. Weissmann tilhørte. Og ved å sykle rundt og levere pizzaer til kundene til Signor Bartolini, ble jeg kjent med enda flere. For slett ikke alle var italienere. Og jeg hadde fått noen betimelige advarsler fra onkel Walther.

– Du som er høy, blond og blåøyd, gutten min, kan nok regne med å få smektende og innbydende blikk fra små, søte, mørkøyde og velskapte signorinaer. Men du skal huske på at i bakgrunnen vokter signoraene sine døtres dyd med falkeblikk! Og skulle du falle for fristelsen – selv om den unge yndigheten er aldri så villig, så vær forberedt på at du kan bli ført opp til alteret under bevæpnet bevoktning! Det er det de her i USA kaller «a shotgun wedding».

Nå hadde jeg jo heldigvis Anna, som var mer enn villig til å skaffe meg utløsning for mine stormende lidenskaper. For jeg var stadig bare seksten år, og hvis det hadde vært mulig, ville jeg ha ligget med henne både hver eneste dag og hver eneste natt. Men etter hvert som månedene gikk og magen hennes vokste, var det HUN som ble stadig mer forlegen – og mindre villig til å møte fram ti hyrdestundene våre. Og som om ikke det var nok – da hun var omtrent seks måneder på vei, fikk hennes mann Erik, denne «fabelaktige muligheten» – en stilling i et stort bilfirma i Detroit i staten Michigan. Og bare to uker etter at hun hadde gitt meg denne sørgelige beskjeden, mens hun lå naken og hulkende i armene mine, var hun borte.

Til fortredelse for min onkel, som også hadde hatt en villig elskerinne i flere måneder nå, så fulgte hennes mor med, for hun syntes ikke hun kunne forlate datteren når hennes første barnebarn snart skulle melde sin ankomst.

Men onkel hadde jo unge, yppige og mørkhudede Charmaine i reserve, og jeg merket snart at det strålende, inntagende smilet hennes var på plass igjen i det glatte, sjokoladefargede ansiktet. Charmaine hadde en aldeles nydelig hud, og hadde det ikke vært for at jeg visste hun var onkels sengekamerat, ville jeg ha funnet stor glede i å finne ut om hun hadde like nydelig hud over hele kroppen.

Men jeg skjøv tankene på kvinner, jenter og sengekos så langt bak i tankene som mulig og kastet meg over arbeidet. Jeg tilbrakte mer og mer tid sammen med Mr. Weissmann og ble mektig imponert over hans teft, talent og instinkt for aksjehandel. Og jeg ble med min «onkel» på lange reiser, både for å lære mer om dette enorme landet og for å snuse opp gode pengeplasseringer. Jeg opplevde en utdannelse uten regulær skolegang, likevel følte jeg at jeg lærte mye nytt hver eneste dag og fikk en masse nye inntrykk som kom meg til nytte senere i livet.

Krigen i Europa kom som et sjokk på oss alle, særlig mine italienske bekjente. Min arbeidsgiver rev seg i håret, slo ut med hendene og forbannet hjemlandets myndigheter i høye toner. – Mamma mia! – hvorfor kan ikke de idiotene holde seg nøytrale – slik som hjemlandet ditt! utbrøt han og prøvde å omfavne meg med de tykke armene sine. Han var et og et halvt hode lavere, så det ble litt keitete. Men etterhvert som krigen utviklet seg, kunne jeg fortelle ham at mange norske skip var blitt senket av tyskerne, og tusenvis av norske sjøfolk var omkommet. Da hadde vi liksom et slags skjebnefellesskap likevel, og han proppet meg med gratis italiensk mat og italiensk rødvin – mens han spilte smektende napolitanske folkesanger på sveivegrammofonen sin.

Desember 1915

Signor Bartolini hadde to døtre og en sønn, men de var heldigvis for unge til å utgjøre noen fristelse. Men han forsørget også sin sytten år gamle niese, datteren til søsteren, som var blitt enke for litt over et år siden. Giulietta, som niesen hans het, var kommet over med båt like før krigen brøt ut, og hun snakket svært lite engelsk til å begynne med. Etter at Italia ble trukket inn i krigen, gikk hun rundt og gråt og vred hendene til stadighet, fordi henne forlovede, som het Giuseppe, var soldat, og hun fryktet hele tiden at han skulle bli alvorlig såret eller drept.

Giulietta hjalp til i restauranten, så vi ble godt kjent etterhvert, hun viste meg bilde av sin elskede Giuseppe, gråt en skvett og hikstet – com’ e bello, no`? – Joda, han er veldig pen, svarte jeg da, så lærte hun litt mer engelsk også. Da smilte hun strålende til meg, og så fikk jeg kanskje et kyss på kinnet som belønning. Selv plukket jeg også opp ganske mye italiensk i den tiden jeg arbeidet for Signor Bartolini.

Denne frykten hadde en aldeles merkelig og uforståelig virkning på henne. Hun var ekstatisk når hun fikk brev fra sin elskede, med forsikringer om at alt sto bra til. Da hendte det – hvis vi var alene – at hun kastet seg om halsen på meg, lo av fryd og kysset meg midt på munnen, mens hun trykket den yppige kroppen inntil meg. Men så var hun desto mer inderlig nedtrykt hvis det gikk to uker uten at hun hørte noe, Da kunne hun gråte på skulderen min, mens jeg strøk henne over det lange mørke håret, og igjen merket jeg at jeg ble påvirket av de faste, runde formene hennes. Og siden onkelen alltid var for travelt opptatt til å høre på henne,så betrodde hun seg til meg. I begynnelsen med sin ti år gamle kusine Angelina som tolk, men i løpet av bare tre-fire måneder snakket Giulietta riktig bra engelsk, riktignok med en tydelig, men sjarmerende italiensk aksent.

Etterhvert som tiden gikk, og krigen trakk i langdrag, ble også postgangen mere uregelmessig, og Giulietta hadde ofte tårevåte øyne. Signor Bartolini skjente på henne – kundene hans ville se en betjening som var glad og smilende og ikke gikk rundt som en stadig påminnelse om krigen – der USA hittil hadde holdt seg utenfor – selv om senkningen av «Lusitania» vakte et harmdirrende raseri, fordi det var så mange amerikanere som omkom. Men – hun var jo et britisk skip, da.

Det hendte at jeg overnattet på et lagerrom bak restauranten, fordi jeg skulle tidlig opp og fyre i ovnene. En kveld kom Angelina til meg like før jeg skulle legge meg og hvisket: – Giulietta er sååååååå ulykkelig – du må gå og trøste henne! – Hvor er hun da? – På rommet sitt. – Hvor er det, da? Jeg ante selvsagt ikke hvor jenta sov om nettene.

Angelina viste meg til et rom oppe på loftet i bakgården, i et falleferdig hus som ble brukt til lagring av ved og kull og alskens skrap forøvrig. Det knøttlille rommet hadde akkurat plass til en seng og et nattbord. De få klærne hun hadde, hang på noen kroker på veggen. Det var ikke elektrisk lys der engang, men på nattbordet sto en liten oljelampe, som kastet et dempet, gult lys over Giulietta, som lå i sengen og hulket ned i puta si.

– Hun fikk et brev fra Giuseppe for to dager siden, fortalte Angelina. – Han ligger på sykehus. – Ble han såret i krigen? utbrøt jeg forskrekket. – Nei, han falt ned en trapp og forstuet ankelen, fortalte jentungen. Det glitret i øynene hennes, og jeg kunne se at hun måtte anstrenge seg for ikke å knise.

Jeg satte meg på sengekanten og strøk Giulietta over håret. Hun løftet det ulykkelige ansiktet og kastet seg om halsen min. – Ååååå, Oivin, jeg er sååååå ulykkelig! hulket hun mot brystet mitt. – Men Angelina forteller at han bare har forstuet ankelen, prøvde jeg å trøste. – Om en ukes tid er han oppe igjen og ute av sykehuset. Men Giulietta bare hikstet enda høyere.

– Jaaaaa, og da må han tilbake til krigen igjen! klaget hun. – Og så blir han kanskje – drept! – åååååååhhh, mio carissimo Giuseppe!

Hun klamret seg til halsen min og gråt bittert. Det er slett ikke alle italienere som er små, mørkøyde, mørkhårede og tykkfalne. Giulietta var kanskje ikke mer enn middels høy, men hun hadde mere svulmende og struttende former enn Anna – før hun ble gravid – håret hennes var gyllenblondt, øynene var mørkebrune – og eggende når blikkene våre møttes, og leppene var særdeles fulle, fristende og uttrykksfulle. Når hun smilte – dessverre altfor sjelden – var hun litt av en skjønnhet.

Teppet var glidd ned til midjen mens hun klamret seg til meg, og alt hun hadde på seg var en nattkjole – riktignok en skikkelig lang en – av – – flanell, gikk jeg ut fra. Og nå som jeg ikke hadde Anna lenger, var det ikke til å unngå at det begynte å krible der nede – selv om den deilige frukten jeg holdt i armene mine, var aldri så forbudt – og selv om det var en annen mann hun hulket over og lengtet etter.

Så jeg nøyde meg med å stryke henne ømt over håret, ned over nakken og ryggen, før jeg dristet meg til å gi henne et lett kyss på pannen. Men da løftet hun brått ansiktet og ga meg et sugende kyss på munnen, helt forskjellig fra og atskillig mer lidenskapelig enn dem hun hadde gitt meg tidligere. De svulmende brystene presset seg enda tettere mot meg, og det gikk ikke mange sekundene før jeg hadde full reisning.

Jeg prøvde å kikke til siden, men rommet var tomt – lille Angelina hadde antagelig gått og lagt seg. Måtte ikke alle dydige italienske jenter ha anstand når de var sammen med en mann? tenkte jeg. Kanskje Giulietta ikke var så «dydig», likevel? Hun var altså forlovet med denne Giuseppe – og det var vel ikke HELT utenkelig at de to hadde tatt seg visse friheter før han måtte trekke i uniform og hun reiste til sin onkel i Amerika.

Da vi avsluttet kysset, pustet vi begge tungt, og jeg hadde en knallhard ståpikk. Det var flere måneder siden Anna hadde reist, og siden dengang hadde jeg ikke så mye som kysset en jente. – Come sei bella, Giulietta! hvisket jeg til henne, og hun kniste henrykt. Og hun VAR virkelig vakker, nå som hun var tydelig kåt, med halvåpne, glinsende lepper, med det lange, gyllenblonde håret fossende nedover skuldrene, og med de fulle brystene som avtegnet seg så tydelig under den ærbare nattkjolen, der de hovne knoppene prøvde å sprenge seg ut gjennom tøyet.

Jeg våget meg til å la den ene hånden gli ned, inntil den fattet et mykt grep om den fristende halvkulen. Tommelen min strøk over den svulmende knoppen, og Giulietta klynket av begjær. – Vi – vi kan ikke! pustet hun og la hånden over min, men hun skjøv den ikke vekk, holdt den bare fast – og fingeren min fortsatte sine langsomme, ertende kjærtegn.

– Jeg vet det, Giulietta, cara, mumlet jeg og kysset henne igjen. – Bare la meg få kjærtegne deg, slik at du kan sove godt – og drømme om Giuseppe. Bare tenk på at alt er bare bra med ham – og krigen er sikkert snart slutt, slik at dere kan være sammen igjen!

– Åååååhhh, du er så snill! mumlet hun mot den kyssende munnen min og leppene hennes var sultne og krevende, armene hennes lå fast om nakken min, og jeg fikk frie hender til å kjærtegne de deilige, yppige brystene hennes – riktignok utenpå nattkjolen. – Gjorde Giuseppe sånn med deg? hvisket jeg og kløp henne lett i de stive knoppene. – Mmmmm, jaaaaa, kniste hun og pustet stadig heftigere, – men du – du er så – så flink – mye flinkere. Men jeg elsker ham, altså! skyndte hun seg å tilføye.

– Du er flink til å kysse også, mumlet jeg – og det var sant, så det hadde de nok gjort ganske ofte. Hun klynket sultent inn i munnen min, og jeg kjente at hun spente hoftene. Hvor langt hadde de gått? lurte jeg på. Var hun fremdeles jomfru, slik en dydig italiensk jente bør være – – eller? Han hadde ihvertfall fått kjæle med de flotte puppene hennes – – så, mens jeg kysset og slikket de fulle leppene, lot jeg den ene hånden gli nedover den stramme magen, helt til jeg følte krusete hår under nattkjolen. – Åååååhhhh, no – no – per favore! Men bena gled litt fra hverandre, og hun spente hoftene, helt uten å være klar over det.

– Bare utenpå, Giulietta, mumlet jeg beroligende mot munnen hennes, mens jeg kjente begynnelsen på den lubne kløften og kjente at hun pustet hett og heftig inn i munnen min. – Åhhh-åh-åh- – – hikstet hun – etterhvert i samme rytme som fingeren min gned den strittende klitten og den klissvåte spalten hennes gjennom nattkjolen. Jeg voktet meg vel for å prøve å trekke den opp, for det KUNNE jo tenkes at jeg ville ha fått lov – og med den sprengharde pikken jeg hadde i buksene, ville hun ikke ha vært jomfru lenger enn et par minutters tid – hvis hun da var det, noe jeg så smått begynte å tvile på!

Nå anstrengte jeg meg for å gi henne en – sikkert lenge etterlengtet – utløsning, for jeg torde ikke være i sengen hennes særlig mye lenger. Det KUNNE jo tenkes at Signor Bartolini våknet – og for eksempel måtte et nødvendig ærend ut i bakgården.

Det var ikke vanskelig å merke at hun ble stadig kåtere og mer og mer opphisset, jo mer jeg stimulerte den sitrende, dirrende, yppige kroppen hennes. Og da jeg kløp den ene brystvorten litt ekstra, samtidig som jeg lot tungen rotere mellom leppene hennes, og den andre hånden roterte over den strittende klitorisen, hvinte hun inn i munnen min, bet meg i tungen så det gjorde vondt og kastet på kroppen i en skjelvende, rykkende orgasme. Både Amanda og Anna hadde hatt slike, mens Aina alltid var mer behersket, selv om hun også slapp fra seg noen ekstatiske stønn iblant.

For første gang reiste jeg meg fra en seng der det lå en kåt, våt, åpen og villig jente – uten å prøve meg og med en hamrende ståpikk. Men onkel Walthers advarende ord romsterte stadig i bakhodet mitt, så jeg nøyde meg med å kysse henne, klemme mykt rundt det krøllhårede venusberget, før jeg hvisket: – Nå kan du sove godt, Giulietta – og drømme om il bello Giuseppe.

Som jeg hadde mistenkt – og fryktet – beholdt hun grepet om nakken min, klynket litt og prøvde å trekke meg tilbake i sengen. Men jeg overrasket meg selv ved å være så standhaftig at jeg frigjorde meg mykt og lempelig fra nakkegrepet hennes og reiste meg opp. – Buona notte, Giulietta! hvisket jeg, og stemmen min var hes av undertrykt begjær.

Det forekom meg at hun stirret lystent på bulen i buksene mine, og hun smilte litt dovent da hun slapp takket. – Good night, Oyvin, mumlet hun og sank tilbake på puta.

I samme øyeblikk hørte jeg at døra gikk opp, og noen nappet meg i jakkeermet. – Ssss, Oyvin, vieni, vieni, subito! hørte jeg Angelinas hviskende stemme. Til daglig snakket jentungen engelsk helt uten aksent, og italiensk hørte jeg bare når hun var opphisset eller opprørt.

Derfor skyndte jeg meg å følge etter henne, men til min overraskelse trakk hun meg i en annen retning enn trappen. – Pappa kommer! hvisket hun panisk. – Vi må gjemme oss! Kom!

Hun trakk meg lengre inn på det mørke loftet og rundt et hjørne, der det sto stablet en del ting jeg ikke klarte å identifisere. Her var det virkelig stummende mørkt, men det kom noen svake, gule lysstriper gjennom den glisne veggen inn til Giuliettas spartanske og knøttlille rom.

Jeg trykket meg tett inntil veggen og Angelina smøg den slanke, lille kroppen tett inn til meg da vi hørte tunge skritt i trappen. Var Signor Bartolini virkelig så mistenksom at han kontrollerte hva hans unge niese foretok seg om natten? Det kunne ikke være hver natt, i så fall, ellers ville Giulietta aldri våget å be meg komme. Hvis det da ikke var en felle – – ? – igjen lød onkel Walthers advarende ord om «shotgun wedding» i bakhodet mitt.

Hjertet hamret vilt i brystet mitt da jeg hørte at døra ble åpnet, og Signor Bartolini trådte inn i rommet til sin unge – og, som jeg visste nå – kåte niese. Det knaket i sengen da den tunge kroppen satte seg på sengekanten, for selv om han ikke var særlig høy, så var han både bred, kraftig – og litt overvektig.

Jeg hørte at han mumlet noe på italiensk som jeg ikke klarte å oppfatte, men jeg hørte svaret hennes: – no, zio – no, no! Det var noen glipper i veggen, der de grove bordene ikke passet helt sammen, og da jeg la øyet til en av dem, så jeg at han bøyde seg over henne og la den ene hånden på brystet hennes. Igjen hørte jeg dette klynkende – no, zio, no, noooooo – men det forekom meg at det var noe kjælent i stemmen, som om hun ikke helt mente det. Og onkelen hennes må ha oppfattet det samme, for han bare fortsatte å kjæle med de svulmende, struttende brystene hennes gjennom nattkjolen.

Angelina hadde funnet en annen åpning i bordkledningen, og jeg så at det ene øyet hennes var som klistret til den opphissende scenen i det lille rommet. Signor Bartolini hadde en bar flekk midt oppå hodet, nå forsvant den av syne da han bøyde seg over niesen og kysset henne lidenskapelig på munnen, stadig mens hendene hans kjælte og strøk over de yppige, unge brystene – men fremdeles utenpå nattkjolen. Og de halvkvalte lydene fra den unge munnen forandret seg gradvis fra klynkende og protesterende til kjælne og lidenskapelige.

En siste halvveis protest kunne høres da han slapp munnen hennes, rev bort teppet og trakk nattkjolen oppover lårene hennes så langt den gikk. – Oooohhh, zioooo, pietà, pietà! hikstet hun da den frodige dusken lå blottet, og hennes brunstige onkel dukket ned mellom de lett sprikende lårene. De slikkende og slurpende lydene kunne lett høres gjennom den glisne veggen, og Giuliettas protester gikk over i lystne, små skrik, samtidig som de runde hoftene spente seg i bue og hendene krafset ham lett i det sparsomme håret.

Den lubne restauranteieren hadde brukt den ene hånden til å løsne buksene, og da han krøp opp i sengen, gled den ned og blottet den hårete, hvite baken hans. Han stilte seg på kne mellom niesens sprikende lår, og Giulietta utstøtte et hikstende – mamma mia, zio! Angelina lente seg inn mot min høyre side, og jeg hørte at hun undertrykte et knis – og et gisp da faren hennes tok tak i nattkjolen nok en gang og rykket den oppover. Denne gangen løftet Giulietta på den runde, velskapte rumpa si, og i neste øyeblikk lå plagget i en uryddig krøll ovenfor de fulle, struttende brystene. Den kåte mannen formelig kastet seg over dem og sugde de følsomme knoppene inn i munnen, først den ene og så den andre.

Giulietta skrek og jamret seg og sprellet med bena, men prøvde ikke å skyve ham vekk heller. Nå dukket en hårete neve fram – og strøk seg vei oppover det ene låret, stadig mens tungen hans lekte med de flotte puppene hennes. Det gikk noen lange, kjælende sekunder før hånden nådde fram til den mørkblonde krøllhårsdusken. Men da varte det ikke lenge før en tykk søkende finger gled inn i den sultne, våte åpningen og begynte å bevege seg fram og tilbake i en langsom, ertende rytme, slik at unge Giulietta begynte å kaste med hodet fram og tilbake, utstøtte små, lystne skrik og hoftene begynte å spenne seg i den samme støtende rytmen. Signor Bartolini hadde tydeligvis fingerknullet jenter før!

Han fortsatte den hissende leken med sin erfarne finger, kjørte den inn og ut i den – sikkert trange, men også klissvåte fitta, samtidig som han brukte tommelen til å gni den vesle klitorisknoppen, som jeg riktignok ikke kunne se, men det var tydelig ut fra måten hun kastet og vred seg – og sprikte med lårene i en taus bønn om å bli tatt!

Den bønnen fikk hun oppfylt ganske snart, for den kraftige, kortvokste mannen manøvrerte seg behendig på plass mellom de slanke unge lårene, la seg over henne og kysset henne grådig på munnen nok en gang. Med opphisset forbauselse så jeg den ene lille hånden hennes smyge seg bak onkelens nakke, mens den andre lette seg ned mellom kroppene deres og forsvant ut av syne. Men det var mer enn tydelig at hun grep tak i pikken hans og førte den på plass. Like tydelig var det at vakre, lidenskapelige Giulietta ikke var noen engstelig jomfru. Giuseppe hadde nok fått nyte hennes unge yndigheter mer enn én gang før hun dro over havet.

Hun utstøtte et langtrukkent – aaaaaahhhh, siiiiiiiii! da han gled inn i henne, og mistanken min ble bekreftet. Og da hun slo bena om hoftene hans og møtte støtene hans med gispende, kjælne klynkelyder, lurte jeg på om også disse to hadde gjort dette flere ganger før – eller om hun bare hadde kost seg med sin elskede Giuseppe hjemme i den norditalienske landsbyen.

Angelina nappet meg i ermet, og jeg bøyde meg ned mot henne. – Det der har han ALDRI fått lov til før! hvisket hun knisende. – Han har prøvd seg flere ganger, men hver gang har hun truet med å skrike så høyt at mamma våkner! Og han er redd for mamma! Hun kniste igjen.

De to der inne laget så mye lyd nå at Angelina torde å hviske -hun visste at de var altfor opptatt av hverandre til å kunne høre henne. Giulietta utstøtte stadig små, kjælne klynk og skrik av vellyst, onkelen hennes stønnet, pustet og peste og den gebrekkelige sengen knirket rytmisk, mens han knullet henne ivrig. Den kåte italieneren var en mann i sine beste år – kanskje ikke førti ennå – og han ville sikkert gi sin unge niese en opplevelse som ga mersmak! Det ironiske ved det hele var at det var JEG som hadde gjort Giulietta så kåt denne kvelden at hun hadde sluppet til onkelen sin for første gang! Jeg nappet Angelina i kjolen og vi snek oss ut av gjemmestedet vårt, forbi den lukkede døra, ned trappen og ut i bakgården.

– Kom! hvisket hun, tok meg i hånden og førte meg – dit hvor jeg likevel hadde tenkt meg – til det enkle sengeleiet jeg pleide å bruke når jeg overnattet. – Skal ikke du gå og legge deg, Angelina? hvisket jeg, og hun kniste ertelystent mens hun lukket døra bak oss. – Joooo, men jeg vil ha et godnattkyss først! hørte jeg den kjælne jentestemmen gjennom nattemørket, og hun trakk meg ned på den tynne, harde madrassen som lå på golvet.

Brått ble jeg pinlig oppmerksom på at jeg gikk med en knallhard ståpikk i buksene, som jeg sikkert hadde gnidd mot den unge jenta da vi sto tett sammen og gjemte oss. Nå smøg hun seg inn til meg igjen, la armene om halsen min og søkte munnen min. Det var så mørkt her inne at jeg bare såvidt så en blek oval der ansiktet hennes var, men leppene hennes var myke og varme, og så å si av seg selv søkte hånden min seg fram til de spisse brystene, der knoppene var harde under nattkjolen.

Jeg var så kåt og opphisset at jeg nesten ikke sanset meg. Angelina hadde fylt elleve i løpet av det snaue året jeg hadde jobbet for faren hennes, vi var blitt riktig gode venner, men jeg hadde sett på henne bare som en trivelig jentunge – selv om jeg var bare seks år eldre. Nå – i noen svimlende minutter, glemte jeg helt hvor blottende ung hun var, jeg kysset henne grådig og sultent, hun svarte uten å bli redd eller trekke seg tilbake, og hendene mine ble enda dristigere. Til og med lette de seg innenfor den lange nattkjolen, da jeg oppdaget at det var det eneste plagget hun hadde på seg! Og Angelina strammet bare grepet om halsen min, kniste inn i munnen min, mens hun kysset meg ivrig og trykket den slanke kroppen mot min.

Lille Angelina hadde slanke, glatte og varme lår – og der de møttes, fant jeg en lubben og liten – helt hårløs spalte. Det var først da jeg begynte å stryke fingeren lett opp og ned langs den vesle sprekken at jeg begynte å komme til sans og samling. Nei, det var først da jeg kjente at hun åpnet knappene i buksene mine og smøg hånden innenfor! Eller – nei, det var ikke før hun fikk lirket pikken ut i det fri, og jeg fikk et flashback til lillesøster Sophie at jeg fikk vridd munnen fri og gispet: – Soph- Angelina, vi – vi kan ikke – – – !

– Sssshhhh, carissimo! lød det hviskende svaret, – jeg vet, jeg vet! Jeg har bare ååååååå lyst til å ta på den -holde i den – åååhhh, jaaaa – den er så stor og glatt og varm – så god å holde i! – og den lille hånden gled lett og kjærtegnende opp og ned langs skaftet. I min opphissede tilstand tenkte jeg at – det kunne vel ikke skade om vi bare tok på hverandre? – kjælte med hverandre? – gjorde det deilig for hverandre? Jeg behøvde jo ikke å – pule med henne, jeg kunne vel beherske meg!

Men Angelina gjorde det ikke lett for meg. Fra mine opplevelser med Sophie visste jeg jo at ei så ung jente KUNNE bli kåt – og søsteren min hadde til og med vært et år yngre første gang – og akkurat like gammel som Angelina var nå den dagen onkel hadde tenkt å knulle henne. Og denne varmblodige italienske jentungen var enda mer ivrig og aktiv enn lillesøsteren min hadde vært, for hun vrikket og manøvrerte på den smidige, slanke kroppen sin slik at pikken min smøg seg opp mellom de silkemyke lårene, nærmere og nærmere den vesle, glatte spalten – helt til vi fikk kontakt og jeg hørte henne knise – aaahhh, siiiiii – akkurat de ordene jeg hadde hørt fra Giulietta da onkelen lot pikken gli inn i henne.

Fremdeles var det en del av meg som insisterte på at – det kunne vel ikke skade å PRØVE – så kåt og villig som hun var! – mens en annen del advarte – tenk hva det kan føre til! – og husk på Sophie! – og til alt hell var jeg så tent akkurat da, og heldigvis kilte fingrene hennes så deilig akkurat da – at jeg hikstet inn mot det viltre, duftende håret hennes og sprøytet det jeg hadde utover lårene hennes, flommet ut over den vesle spalten, venusberget og magen – og endelig sanset jeg hva jeg hadde vært så nær ved å gjøre – ta møydommen på en liten jentunge – nok en gang!

– U- unnskyld, Angelina, pustet jeg ned i den lyse ovalen som lå så tett inntil ansiktet mitt. – Non importa, caro! kniste hun tilbake, så jeg skjønte at hun var like opphisset som jeg var. Derfor lot jeg fingeren være der den hadde vært lenge, selv om det nå var klissete og vått, fant jeg den ørvesle klitorisknoppen, kilte den, ertet den og stakk bare tuppen av den ene fingeren inn i sprekken hennes, såvidt innenfor, vispet litt fram og tilbake, til hun spente seg og hikstet – oooooooo, carissimoooooooo! – og for sikkerhets skyld dekket jeg munnen hennes med min inntil skjelvingene og rykningene hadde gitt seg.

Og godt var det. For like etter hørte vi en dør som ble åpnet og lukket igjen, tunge skritt som knaste over den delvis gruslagte gårdsplassen og noen fornøyde grynt fra Signor Bartolini: – aaaahhh, mmmm – che figa stretta! – – så klukklo han og mumlet for seg selv mens skrittene fjernet seg – alt jeg oppfattet, var – – seni delizioooooosi – – – mmmmmmhhhhh! – så hørte jeg en ny dør bli åpnet forsiktig og han smatt inn i huset.

Angelina ristet lydløst av latter i armene mine. – Han synes hun har trang fitte! kniste hun, – og deilige bryster. – Ja, jeg hørte det, mumlet jeg, forlegen over å høre slike ord fra en elleveåring. – Nå MÅ du altså gå og legge deg, vesla! formante jeg.

Hun reiste seg, litt motvillig. – Snart er jeg stor nok, jeg også! hvisket hun i mørket, før hun bøyde seg ned, og vi kysset hverandre for siste gang.

FAKTISK BLE DET OGSÅ bokstavelig talt vårt aller siste kyss. Neste dag, etter at arbeidsdagen var godt i gang, barna var gått til skolen, og Giulietta var sendt ut på et par ærend til noen butikker som lå et stykke unna, passet jeg på å ta en liten prat med Signor Bartolini. Han var i usedvanlig godt humør denne dagen, godmodig og spøkefull. Jeg fortalte ham at jeg hadde fått en ny jobb på Manhattan, ikke så langt fra onkels kontor og ba om å få slutte på dagen. – Det er dessuten fredag i dag, fortsatte jeg, – og onkel Walther har invitert meg med på en lengre kjøretur i helgen.

Til min lettelse og overraskelse kom han ikke med noen særlige innvendinger. Riktignok fikk han en rynke i pannen da jeg sa jeg ville slutte på dagen, men jeg tror faktisk at han også var lettet over å bli kvitt en mulig rival til Giuliettas gunst, nå som han hadde erfart at hun var tilgjengelig. Han hadde nok merket seg at vi var blitt gode venner. Jeg fikk til og med en liten bonus som tillegg til den heller beskjedne lønnen – «som takk for vel utført arbeid», så fikk jeg et anerkjennende klapp på skulderen, samt en av hans velkjente omfavnelser, der jeg kunne kikke ned på den blanke flekken øverst på skallen hans. Jeg passet på å være borte før Giulietta kom tilbake – og før Angelina kom hjem fra skolen. Feigt, kanskje, men så slapp jeg unna en mulig tårevåt avskjed og muligens mistenksomme blikk også. Ikke visste jeg hvordan Giulietta ville reagere, heller. Så da jeg skyndte meg derfra, følte jeg bare en usigelig lettelse, ja – jeg følte meg faktisk – FRI!

Læs næste afsnit

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (67 har stemt, 4,55 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

2 kommentarer

  1. OnkelWaldo

    12/04/2017 kl 3:13

    Vel, det var vel ikke unaturlig at Eivind dumper borti andre innvandrere i “smeltedigelen” New York. Men også der holder man seg for det meste til “sine egne”. Serien er for øvrig på seks avsnitt, og de kommer med omtrent en ukes mellomrom. Takk for at du liker den!

    0
  2. Den liderlige bedstefar

    03/04/2017 kl 18:41

    Nå, hvilke sprog skal Eivin så lære – og hvilke piger / kvinder?
    .
    Polsk, fransk eller ?? – og vender Anna og hendes mor retur – sammen med deres barn ??
    .
    Håber ikke vi skal vente for længe på næste del af denne erotiske historieundervisning . . . .

    3+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.