Åhhh–jaaaa, onkel, det går snart for meeeeg! Sprut i meg! jeg blåser i om jeg blir graviiiiiiid – igjen

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

De to som var igjen, så på hverandre.

– Skal jeg fortsett å lese, onkel Albert? spurte Randi smilende. – Jeg tror den vennlige presten sitter med akkurat det samme redskapet mellom bena som du har nå!

Hennes onkel humret og nikket. – Og han har sikkert lyst til å ta det frem, han også, smilte han – men siden de sitter i selve kirken, er nok det litt for risikabelt!

– Men han finner nok en løsning! kniste Randi opphisset og vrikket på sin sexy ikke-helt-lille endestuss.

– Ja, kåte prester gjør gjerne det, smilte hennes onkel og la hånden ømt rundt det fulle, spente brystet hennes.

– Mmmmm, brummet han anerkjennende – dette er nok noe som vesla liker å patte på. Blir hun ikke sulten når mamma ikke er til stede, da?

Randi smilte trygt til ham. – Jeg etterlot hele tre tåteflasker med melk hjemme hos mamma, fortalte hun. – Så hun har nok mat ihvertfall til i morgen formiddag.

Albert nikket anerkjennende. – Fornuftig – og kåt – jente! ertet han. – Da har vi en lang, deilig natt foran oss – når du er ferdig med å lese. La meg høre den melodiøse stemmen din nå. Den gjør meg alltid ekstra hard og kåt.

Randi stønnet – overdrevent dramatisk. – Oiiiii – stakkars den trange, lille musa mi da! kniste hun lystent. Albert bare kysset henne grådig og kløp henne i den venstre brystvorten så hun hylte. Deretter bøyde han seg ned og suget den svulne brystknoppen inn i munnen. Randi hylte lavt igjen, men onkelen suget og slikket i ti – femten lange sekunder, mens Randi krafset ham i håret. Da han slapp den, sto den glinsende stiv og struttende, akkurat som pikken til Albert, og Randi var rød og blussende i ansiktet. – Nå kan du lese videre! smilte han.

Randis ivrige blikk søkte seg frem til riktig sted på arket:

– «Sånn – gjorde stepappaen min med meg også – når vi var alene, hvisket Madeleine hett da hun frigjorde seg fra prestens lepper. Fremdeles kunne hun føle hans frekke finger mot sitt mest intime sted.

– Og hva følte du da han gjorde det? ville presten vite. Den unge novisen rødmet og slo blikket ned.

– Jeg – jeg følte meg sånn – rar i hele kroppen! hvisket hun forlegent. – Jeg visste – eller trodde kanskje – at han gjorde noe som var galt – – men – –

– Det gjorde han også! innskjøt presten raskt, og Madeleine svelget nervøst. Hun følte den hellige mannens finger bevege seg mellom de dirrende lårene sine».

– Stopp der! – det lød nesten som en skarp ordre, syntes Randi, og hun så opp på sin onkel, mens det kriblet søtt i hele kroppen hennes – akkurat slik Madeleine sikkert hadde følt det for – kanskje to hundre år siden, tenkte hun.

– Jeg tror vi trenger en liten – kosepause, smilte Albert – og Randi nikket at hun var enig. Hun visste hvorfor også – onkelen hadde lenge hatt en svulmende ståpikk under enden hennes, og da hun nå reiste seg fra fanget hans, spratt den opp som en stålfjær.

– Heisan! – se der! kniste hun. – Hva har du tenkt å gjøre med den?

Onkelen slikket seg vellystig om munnen. Randi hadde bare denne hjemmegjorte konfirmantkappen på seg, som var åpen i ryggen, omtrent som en sykehusskjorte.

– Snu deg rundt og bøy deg fremover, så skal du få se! – stemmen hans var hes og grøtete. – Men – jeg kan jo ikke se den når du tar meg bakfra! kniste Randi ertende. Albert likte godt å gjøre akkurat det, da kunne han kna de faste, fulle, følsomme brystene hennes samtidig.

– Nei, svarte onkelen – men du skal få FØLE den – dypt der inne! Det liker du jo så godt.

Randi tok de få skrittene bort til sofaen og knelte ned ved siden av den. Kappen gled ned og la seg på begge sider av henne, og Albert hadde nå fritt utsyn til den smekre ryggen, som smalnet nedover mot en rund og velskapt ende, som var blitt bare litt fyldigere etter fødselen for et snaut år siden. Når hun flyttet bena litt fra hverandre, visste hun – nei, hun formelig FØLTE – at det sultne blikket hans fokuserte på kjønnet hennes, som nå så vidt begynte å åpne seg. De loddrette leppene var litt oppsvulmet, og det glinset fuktig mellom dem.

Randi vrikket ertende på den velskapte enden sin. – Skynd deg, da, onkel – jeg er kåt, og så vil jeg gjerne bli ferdig med å lese den fortellingen! Du behøver ikke drive med noe forspill eller noe – jeg er våt nok, og jeg kan tydelig se at du er hard nok! kniste hun.

Likevel ertet han henne ved å gni det svulmende pikkhodet frem og tilbake helt ytterst i hennes lengtende, lille åpning. Så rykket hun til og utstøtte et overrasket lite hyl. – Åååhhh! – der kjenner jeg den – jaaaa! – – da onkel Albert utvidet den med den blårøde, svulne knollen og trengte inn i henne – langsomt, jevnt og nytende, inntil han støtte mot livmormunnen hennes. – Der har den vært før, tenkte han opphisset –dessverre på et litt uheldig tidspunkt!

Randi stønnet og jamret seg da det kraftige mannslemmet pløyde seg frem og tilbake, ut og inn av den trange, men sultne kanalen hennes. – Åhhh – jaaaa, onkel, det går snart for meeeeg! gispet hun henrykt. – Sprut i meg, vær så snill! – jeg blåser i om jeg blir graviiiiiiid – igjen – –

– Herregud! stønnet hennes onkel, uten å stanse sine støtende bevegelser – det er vel ikke? – du – du er vel ikke – – ? Albert var nok atskillig mere bekymret enn sin kåte niese, han tenkte på hva søsteren hans ville si hvis datteren ble gravid – med hennes bror! – enda en gang!–

Men nå var han så hard og kåt og opphisset at han ikke klarte å holde seg særlig lenge. Hans unge niese var så herlig våt og glatt – og trang og kåt! Han støtte til bunns i henne – igjen og igjen – og etter bare to – tre ekstatiske minutter, og med Randis frydefulle klynk og jamring i ørene, ga han fra seg et hest, langtrukkent stønn – og ble dypt der inni henne, mens det rykket og pulserte i den årete pikken. Sæden hans flommet inn i niesen i salige rykk, hendene hans klemte nesten smertefullt om de unge brystene, og i noen lange, ekstatiske sekunder så han henne for seg slik hun hadde gått i flere måneder: – men en stadig rundere og stadig mer svulmende mave. Han hadde vært like kåt på henne da – og med en stadig voksende mave hadde hun tatt villig imot ham hver gang.

Albert ble liggende tungt over henne og puste ut, helt til Randi begynte å klage. – Flytt deg, onkel, du er ganske tung, vet du! pustet hun og skjøv enden opp mot ham. Men da gled pikken dypt inn i henne enda en gang, og helt automatisk begynte han å knulle henne igjen – langsomt og nytende.

Men det ville ikke Randi ha noe av! – Ikke mere nå, onkel, ba hun og vrikket seg fri fra ham.
– Du får værsågod vente til etter at vi har lagt oss i kveld! kniste hun, da hun så den stadig struttende ståpikken hans, som glinset av både hans egne safter og av hennes. – Den der skal du få god bruk for til natten! lovet hun. – Nå er jeg faktisk litt sulten, men etterpå fortsetter vi med den fortellingen om – om stakkars uskyldige Madeleine og den kåte Fader Ambrosius, hva?

Og slik ble det. Randi stekte et par svinekoteletter til dem, noen egg fant hun også, mens Albert skar opp ferskt brød og et par løk. Et glass vin spanderte han også – «du er jo snart gammel nok nå!» spøkte han, og de lo hjertelig sammen.

Mette og tilfredse satte de seg inn i stuen igjen, og Randi passet på at de tunge gardinene var godt trukket for. – Vi kan vel godt klare oss uten nysgjerrige tilskuere? kniste hun, og Albert brummet enig.

Randi satte seg, fremdeles splitter naken, i et hjørne av sofaen, med de tettskrevne arkene i den ene hånden. Mens hun leste, sprikte hun ertende med de slanke lårene sine. Onkelen likte godt å se det oppsvulmede, nyknullede kjønnet hennes, visste hun. Hun smilte skjelmsk til ham og fortsatte å lese:

«Fader Ambrosius kunne nå føle den vesle spalten hennes under sin søkende og frekke finger. Joda, den var begynt å bli litt fuktig, kunne han konstatere da han forsiktig smøg en fingertupp innenfor. Den unge novisen jamret seg litt engstelig, men lårene hennes gled enda litt mere fra hverandre, og den erfarne presten visste at hun ville være klar for ham – åpen, våt og villig, når han bare fikk av henne de sorte, anstendige klærne. Men det kunne ikke skje her – inne i kirken! Hvert øyeblikk kunne det komme flere «synderinner» på besøk – og han likte best å ta seg av en ad gangen.

Pikebarnet satt nå halvt bakoverlent, med halvveis lukkede øyne, og med det sorte, dydige nonneskjørtet trukket opp til litt over knærne. Den lystne presten fikk et kort glimt av et par slanke, velskapte lår før han – litt motvillig – trakk til seg hånden. Han trodde han så et litt skuffet drag gli over det yndige, unge ansiktet, men innså at det kunne være hans egen opphisselse som spilte ham et puss. Men det ante ham at den unge novisen var lett antennelig, og trolig hadde hennes lystne stefar funnet ut det samme.

Han reiste seg opp og lot som om han fikk et lite hosteanfall. Dermed fikk han anledning til å snuse diskret på sine to frekke fingre. Den umiskjennelige, men svake duften ga tydelig bud om hvor de hadde befunnet seg!

Den vide, løsthengende prestekjolen skjulte hans opphissede tilstand, og det var fader Ambrosius lettet over. Så rakte han en innbydende hånd ut mot den lett skjelvende novisen. – Kom, mitt barn! inviterte han mildt, men Madeleine oppfattet det som en bestemt ordre, og hun var vant til å adlyde øvrigheten. – Vi trenger en liten pause, og jeg trenger en liten matbit, fortsatte han. – Jeg håper du vil holde meg med selskap ved bordet?.

Madeleine neide takknemlig. Priorinnen var en sterk motstander av fråtsing, og klosterets kjøkken delte ut ytterst sparsomme porsjoner. Tilstrekkelig, kanskje, men – særlig for de yngre – var det bare så vidt nok til å stille den verste sulten. Madeleine var blant dem som ofte slett ikke var mette når de gikk til sengs om kvelden.

Den gode presten satte frem nybakt brød – fra en trofast kvinne i menigheten – i tillegg til godt smør, kaldt, kokt kjøtt, velsmakende ost – og en kanne med vin. Madeleine gjorde store øyne og lo opphisset. – Dette er jo det rene festmåltidet! smilte hun, og slikket seg forventningsfullt om munnen.

– Det er også meningen, smilte den lystne presten. – Dette skal være som en bryllupsfest, før du blir innviet til den hellige salighet!

Nå som hun hadde tatt av seg den mørke kappen og satt like overfor ham ved bordet, kunne han riktig nyte synet av det rødmende unge ansiktet, de myke, glatte ungpikekinnene, de spente brystene under den dydige blusen og de slanke, velformede fingrene. Hun spiste så pent og forsiktig, men Fader Ambrosius kunne tydelig se at hun var sulten. Når hun vendte tilbake til klosteret, håpet han at hun ville være mett på mer enn én måte!

Ambrosius spiste lite selv, han var fascinert av de velformede leppene som lukket seg så nytende om hver eneste lille matbit, hvor behendig hun var når hun skar små stykker av osten eller kjøttet – eller så litt forlegent på ham før hun nippet til vinglasset. Hver gang hun gjorde det, løftet han sitt eget og skålte med henne. Det fikk henne til å smile så yndig og unnselig, syntes han.

Unge Madeleine visste selvsagt ikke at den hellige mannen satt med en pulserende ereksjon under hele måltidet. Men da de reiste seg fra bordet, fikk hun et kort glimt av utposningen på prestekappen hans før plagget falt på plass og dekket anstendig over alt som fantes under den. Hennes stefar hadde også hatt en slik en når han listet seg inn på rommet hennes for å kysse henne godnatt.

Nå tok Fader Ambrosius henne ved hånden og førte henne inn i stuen. Der hang det et stort og velkjent bilde på veggen, og den unge novisen korset seg helt automatisk. Presten tok det som et slags stikkord.

– Ja, mitt barn, begynte han høytidelig – ved din inntreden i klosteret har du jo viet ditt liv til Vårherre, ikke sant – til Kristus?

Madeleine nikket fryktsomt, hun gjorde korsets tegn enda en gang og bøyde kne foran det store maleriet. Fader Ambrosius kunne nå betrakte hvordan det enkle skjørtet strammet seg over hennes velformede ende – og ereksjonen vokste ytterligere – hvis det var mulig. Men det var svært lenge siden den var blitt brukt til noe – nyttig og behagelig, og hjertet hans begynte formelig å galoppere av bare søt forventning!

– Siden jeg er Vårherres representant her på jorden, fortsatte presten – så tenkte jeg at vi kunne inngå en hellig forening her og nå – for så å si å fullbyrde Hans vilje!

Det gikk noen lange sekunder før Madeleine forsto hva han mente, men da det gikk opp for henne, skyllet blodrødmen over hele det unge ansiktet – og forplantet seg til hele kroppen! Hun følte at hun begynte å puste fortere, det samme skjedde med henne nå, som dengang hennes frekke stefar hadde kjælt så intimt med henne. Men dette var selvsagt noe helt annerledes! tenkte hun fromt. En hellig forening – det måtte jo være nesten som et ekteskap – tenkte hun! Hun ble stående på kne, og bøyde hodet.

– Javel, Fader! hvisket hun ydmykt.

Fader Ambrosius hadde en mektig ereksjon under sin prestekjortel da han gikk for å hente den «brudekjolen» som han hadde fått laget for mange år siden. Den var av blank, hvit silke, og han hadde bare benyttet den ved fire anledninger tidligere. Tre av disse «hellige foreningene» hadde fått synlige følger, men Ambrosius hadde forbindelse med et kloster der priorinnen var ytterst vennlig og samarbeidsvillig. Hun hadde til og med opprettet en regulær barnehave på klosterets område, der barna hans hadde vært anbrakt inntil de kunne tre inn i det ordinære klosterlivet. Og Ambrosius var på ingen måte den eneste presten eller munken som hadde brutt sitt løfte om varig kyskhet! Sist han hadde besøkt dette klosteret, hadde det vært elleve barn der, alle med nonner eller noviser som mødre. Og fire av de mødrene holdt til i det samme klosteret».

Randi senket papirbunken og pustet ut. – Puuuhhh – lang historie, dette her, onkel Albert! Tror du at den kåte presten har tenkt å sette barn på stakkars – hun kikket ned på arket hun leste fra – Madeleine også?

Albert skakket ettertenksomt på hodet og smilte underfundig. – Mmmm, vel – jeg har jo lest historien før, da, så jeg har ikke lyst til å ødelegge spenningen for deg, heller, smilte han lurt.

Randi smilte tilbake og fuktet de fyldige leppene sine. «Kyssbare», tenkte hennes vellystige onkel, og det tykke lemmet hans begynte å strekke seg igjen. Hun smilte forventningsfullt – også, la han merke til, så også hun så sikkert frem til en lidenskapelig – og kanskje litt strevsom natt, i likhet med unge, uskyldige Madeleine. Hun senket blikket og fortsatte å lese:

«Madeleine så seg spent omkring da den mektige Fader – «Vårherres representant på jorden», tenkte hun med ærefrykt og skjelvende hjerte – førte henne bort til et ørlite alter med en rød duk av fløyel, som han hadde plassert i et hjørne av stuen. Duken nådde helt ned til gulvet på alle sider, På veggen over «alteret», som egentlig bare var en vanlig kasse av solid treverk, hang et maleri av jomfru Maria med barnet sitt i armene. Hun smilte svakt ned mot Madeleine, som følte at blikkene deres møttes – og det gikk kalde ilninger nedover ryggen hennes. Var hun nå i ferd med å begå enda en synd? undret hun. For selv om hun var ung og uskyldig, var hun ikke dum – og hun visste godt at denne «hellige foreningen» som hun nå snart skulle få oppleve, ikke var det samme som et ordentlig ekteskap. Slikt hadde ikke munker og prester lov til, det visste hun også. Fader Ambrosius så på henne omtrent slik som stefaren hadde sett på henne – med lyst og begjær i blikket. Hjertet hennes begynte å banke fortere da hun tenkte på hva som kom til å skje etter «vielsesseremonien». Og uten at hun ville det selv engang, begynte det å krible i den unge kroppen hennes, akkurat slik det hadde skjedd da stefaren tok på henne, strøk henne over håret og ba henne hviskende om «et aldri så lite kyss».»

Randi senket arkene igjen og så smilende opp på sin prestekledde onkel. – Hvis du hadde vært født for to – tre hundre år siden, onkel, ville du helt sikkert ha vært prest, du også! kniste hun. – En kåt prest, akkurat som Fader Ambrosius. Jeg tro jeg vil begynne å kalle deg «Fader Albertus», hva sier du om det?

Albert humret godmodig. – Når vi er på tomannshånd, kan du kalle meg akkurat hva du vil, svarte han. – For meg er du «Kåte Randi», uansett – eller «Nydelige Randi». Les videre nå – er du snill.

– Bare jeg ikke snart blir «Gravide Randi» igjen, så! lo hans niese, tilsynelatende ubekymret, selv om en nagende, liten engstelse lå likevel og murret i bakhodet hennes. Hun sendte et raskt øyekast mot den tydelige bulen i prestekjolen hans, så senket hun blikket, og søkte seg frem til riktig sted på det øverste arket.

«Foran «alteret» sto en langstrakt, lærtrukken bedeskammel, akkurat maken til dem man fant i kirken. Fader Ambrosius ga tegn til at hun skulle knele på den, mens han selv ble stående ved siden av. I hendene holdt han en stor, sort bok, som for Madeleines øyne så ut som en viktig og hellig bok, men den lignet ikke på bibelen, syntes hun. Men den kunne sikkert den ærverdige presten utenat, tenkte hun og korset seg uvilkårlig. Fader Ambrosius nikket nådig ned til henne og smilte beroligende.

– In nomine Patris et Filii et Spiritus Sancti – – – messet Fader Ambrosius med høytidelig stemme. Madeleine bøyde fromt hodet, dette var ord hun kjente igjen, selv om hun ikke skjønte fortsettelsen. – Beatissime Pater, fac hanc virginem tam cupidam ac volentem ad recipiendum validum membrum meum, ut prima intima nostra coniunctio gaudium et benedictio utriusque nostrum sit.

Hun ville ha rødmet dypt også, hvis hun hadde forstått dem. Det presten sa, på sitt noe hjemmegjorte latin, var nemlig: – «Hellige Fader, gjør denne unge jomfru både ivrig og villig til å motta mitt mektige lem, slik at vår første intime forening kan bli til glede og velsignelse for oss begge» – Heller ikke visste hun at dette «mektige lemmet» svulmet merkbart under hans vide munkekutte.

Den kåte presten sa noen flere setninger på latin, som Madeleine heller ikke forsto noe av, og så avsluttet han:

– Den neste setningen skal du besvare med – Consentio. Det betyr at du villig samtykker i vår hellige forening i dag.

Den unge novisen nikket fryktsomt, mens hennes lille hjerte hamret stadig heftigere.

Fader Ambrosius hevet røsten og uttalte – med tyngde og autoritet: – Si sacerdos voluerit, magnis penis accipietis!

– Consentio! lød Madeleines nesten hviskende, men tydelige stemme.

Fader Ambrosius smilte fornøyd, og strøk henne mykt over kinnet. – Riktig flink var du, Madeleine, roste han.

I det samme lød noen velkjente klemt fra klosterets klokke. Madeleine reiste seg på skjelvende ben.

– Åh, de – de kaller til vesper! stammet hun. – Da må jeg nesten løpe, altså, ehhh – Fader! Febrilsk begynte hun å skifte til nonnedrakten sin, og i noen få, eggende sekunder sto hun splitter naken foran prestens lystne blikk

Ambrosius vurderte kort å holde henne igjen, men nikket motstrebende. – Det må du, min pike, samtykket han. – Men så må du ile tilbake hit så snart du kan! insisterte han. – Og ikke si noe til priorinnen om vår hellige forening! Kan du love meg det?

Madeleine nikket ivrig, knyttet det hvite lintørklet under haken, og bøyde seg ærbødig. – Det lover jeg – Fader!

Hun smilte tillitsfullt til ham idet hun pilte ut av døren. Hun syntes hun hadde hørt ordet «penis» i det siste presten sa, men var ikke helt sikker. Men hun ante hva som ville komme til å skje senere, selv om hun ikke visste mer enn hva et par av de yngre nonnene hviskende – og knisende – hadde fortalt henne – og advart henne mot!

Mens hun småløp mot klosterporten, følte hun likevel at en kriblende, forventningsfull sødme begynte å bre seg under det lange skjørtet».

Randi senket arkene og pustet ut. – Puhhh – dette er en lang historie, onkel Albert! Hun smilte ertende og reiste seg fra sofaen. den hvite «konfirmasjonskjolen» lå i en litt uryddig haug på gulvet foran føttene hennes. – Jeg tror faktisk ikke jeg rekker å lese den ferdig i kveld, jeg!

Albert lot blikket gli langsomt over den fulle og modne jentekroppen. Han nikket enig. – Nei, jenta mi, svarte han – vi har langt viktigere ting å foreta oss!

Randis rosa brystvorter sto så stive og struttende at han bare måtte stikke frem hånden og klemme prøvende om en av dem. Ganske riktig, hun ynket seg hørbart og skjøt hoftene et par centimeter frem. Kjønnet hennes var svullent og glinsende fuktig – «omtrent som den lille jomfrumusa til Madeleine snart kommer til å se ut!» tenkte han.

Randi på sin side betraktet pikken hans, som pekte skrått oppover, tuppen var hoven og rødlilla, og det piplet blanke dråper fra det lille «øyet» helt øverst. Hun kniste lystent og grep fatt i den.
Historien fortsætter under reklamen

– Akkurat sånn kommer sikkert pikken til Fader Ambrosius til å se ut når Madeleine kommer tilbake fra klosteret! lo hun. – Kom, onkel! – la oss gå til sengs, hva?

Læs næste afsnit

1 kommentar

1. Anonym

   27/04/2024 kl 11:11

   Stick in den och avlossa kanonen 🍆💦💦💦🍑❤️.

   4+

   Besvar kommentar