Tenk – bestefar gjorde det med Camilla også! Tanja kjente at hun ble drivende våt mellom bena…

Forfatter: OnkelWaldo

– Huff! – det regner så det spruter i bakken, men – jeg MÅ altså til byen en tur! Er det lenge til bussen går!

Moren kom brusende inn på kjøkkenet, rødkinnet, fullt påkledd, med regnhatt og regnfrakk og halvstøvler på føttene. Uten å vente på svar, fortsatte hun andpustent: – Jeg blir nok sen, for jeg har flere ærend, og så må jeg innom Berit – og fru Abrahamsen, så må jeg snakke med – – – Har du gjort leksene dine?

Tanja så megetsigende ned på skolebøkene sine, som var spredt utover kjøkkenbordet. Moren rødmet og smilte unnskyldende. – Åja, jeg vet jo at du er flink. Hun rotet febrilsk i vesken sin, mens hun mumlet: – La meg se – – strømregningen, klesbutikken, kolonialen – – – Tanja avbrøt henne: – Har du penger, da?

Irene kniste litt, uten at Tanja skjønte hvorfor. – Jada, jeg fikk noen av bestefar i går. Husk nå endelig at han ikke liker å bli forstyrret når han hviler, da! Åh, nå MÅ jeg løpe, altså! Vær snill jente, hva? Dermed kastet hun et siste blikk på kjøkkenuret og skyndte seg ut døren. – Jeg er ALLTID snill jente, jeg! mumlet Tanja til ryggen hennes,men det hørte hun selvfølgelig ikke.

Ti sekunder senere hørte hun at ytterdøren klikket i lås. Hun pustet lettet ut. Endelig ro og fred fra den vimsete og geskjeftige moren. Ikke for det, hun var både snill og hyggelig, men utrolig rotete. Det var liksom aldri orden på noen ting!

Hun fortsatte med leksene sine, mens en litt uforklarlig kribling langsomt bredte seg i mavegropen hennes. Etter at mamma var blitt skilt – for tredje gang! – for nesten to år siden, hadde hun skiftet jobb fire ganger, de hadde flyttet tre ganger, fordi mamma ikke klarte å betale husleien, og Tanja hadde byttet skole tre ganger også. Da var det slutt på tålmodigheten hennes.

– Kan du ikke spørre bestefar om vi kan bo hos ham, da? hadde hun hylt mot moren en morgen de satt ved frokostbordet – i en leilighet de måtte flytte fra om to dager. En frokost som Tanja selv hadde stelt i stand. – Han har jo stort hus og bor alene – du er vel ikke SÅ redd for ham, vel?

Men hun visste at det var nettopp det moren var. Bestefar var egentlig farfar, han var pappaen til den mannen som mamma FØRST hadde skilt seg fra – han som var Tanjas egentlige far. Derfor var det bare motstrebende at hun hadde slått nummeret til – sin eks-svigerfar.

– Jeg advarte deg mot å gifte deg med den tullingen! hadde han brummet i telefonen. – Det har aldri vært annet enn bråk med ham helt siden han gikk på ungdomsskolen! Og han har alltid greid å finne like tullete kvinnfolk. Du er sikkert en av dem, du også!

Moren hadde grått i telefonen, husket Tanja. – Men stakkars Tanja, da! hadde hun hulket. – Barnebarnet ditt! Hun er jo uskyldig, stakkar! Og vi trenger hjelp, pappa!

Tanja visste at hun kalte ham «pappa» i håp om å blidgjøre ham litt. Pussig nok gjorde han en liten pause. Bestefar hadde ganske kraftig stemme, så hun kunne følge med på hele samtalen. – Hvor gammel er den vesle tøyta blitt nå, da? brummet han grettent.

Da hadde Tanja blitt rasende. Hun hadde revet til seg telefonen før mamma rakk å svare. – Jeg er ikke noen «tøyte», bare så du vet det, din gamle grinebiter! Jeg er nest flinkest i klassen, jeg går på turn to ganger i uka, jeg liker å lese – jeg husker at du hadde så mange bøker i bokhyllene dine, og dem hadde jeg hatt lyst til å kikke på, men nå kan det være det samme! Vi skal nok finne oss et annet sted å bo. Forresten er jeg tolv år, blir tretten om to måneder. Adjø!

Hun hadde klasket telefonrøret nedpå, og mamma hadde brutt ut i hikstende gråt, husket hun. – Nå har du ødelagt alt for oss! hadde hun hulket. – Bestefar var vårt aller siste håp, og det var til og med ditt forslag! Nå må vi kanskje bo på gaten!

Men ti minutter senere hadde han ringt opp igjen. Det var mamma som tok telefonen. – Dere får komme, da! hadde han brummet. – Men jeg skal ikke ha noe bråk, og ikke noe natteflying – av noen av dere! Er det forstått, eller?

– Jada, jada, pappa, hadde mamma forsikret med tårer i stemmen. – Tusen, tusen takk, snille pappa! Og Tanja er verdens snilleste jente, ikke sant, Tanja? Hun hadde rakt telefonrøret til datteren med et bedende blikk. Motstrebende hadde hun tatt imot det. – Jada, bestefar, jeg skal være så snill, så! Hun hadde vært kort, men prøvde å høres så lite avvisende som mulig. Alt hun hadde fått til svar, var en skeptisk brumming – Hmmmmmm, før han la på.

Mamma og hun hadde bodd hos bestefar i over syv måneder nå, og trettenårsdagen hadde kommet og gått. Han hadde til og med gitt henne en pen gave på den store dagen – et tynt gullkjede, der det hang en blå sten av et eller annet slag. – Det har tilhørt oldemoren din, hadde han brummet, så du får ta godt vare på det!

Tanja hadde våget seg til å gi ham en varm klem, enda hun fortsatt var litt redd for ham. Hun hadde jo skjelt ham ut i telefonen, men det så ikke ut til at han bar nag, for da hun ga ham klemmen, hadde han klappet henne – vennlig, men litt klosset – på ryggen og smilt et av de SVÆRT sjeldne smilene sine.

Bestefar bodde langt ute på landet, der det gikk en buss til byen tidlig om morgenen og en buss tilbake sent om ettermiddagen. Men på fødselsdagen hennes hadde han funnet frem en gammel bil fra innerst i vognskjulet – og tørket støv av den, for han brukte den nesten aldri. Tanja visste ikke at han HADDE bil engang!

Men bestefar var stolt av den gamle doningen. – Dette er en DeSoto 1936 modell, skrøt han. – Femogtyve år gammel og den går som en klokke fremdeles. Mamma satt ved siden av ham i forsetet og skrøt uhemmet av den flotte bilen, noe han tydeligvis satte pris på.

I byen sendte han mamma og Tanja i kjoleforretningen, mens han selv ventet på dem i restauranten. Der bestilte han flott middag og overrasket Tanja med en pen bløtkake med tretten lys. Hun takket for kjolen så pent hun kunne og ga ham en varm klem etterpå – to klemmer på samme dag! tenkte hun og kniste for seg selv. Det var de aller første kjærtegn de hadde utvekslet. Da de kom hjem, takket mamma ham en gang til og ga ham til og med et varmt kyss på munnen. Det satte han åpenbart også pris på, for han smilte! – for annen gang på samme dag! – Kanskje jeg må slutte å tenke på ham som «gammel grinebiter» tenkte hun og smilte for seg selv.

Mamma hadde fått rom i første etasje, innenfor kjøkkenet, mens Tanja hadde fått et pent rom i annen etasje med utsikt over haven. To dager etter bursdagen sin våknet hun midt på natten og var knusktørr i halsen. På bare føtter tuslet hun ned på kjøkkenet, for hun visste at det sto kald melk i kjøleskapet. Plutselig hørte hun noen merkelige lyder fra mammas rom og listet seg bort for å lytte. Døren sto ørlite grann på gløtt, hun åpnet den forsiktig enda et par centimeter, og nå hørte hun lydene tydeligere. Sengen knirket langsomt og rytmisk, og mammas stemme hørtes halvkvalt og andpusten: – åååååhhh pap-paaaa – å JAAAA – åååååhhh pap-paaaa – å JAAAA – åååååhhh pap-paaaa – å JAAAA – – –

Tanja torde ikke kikke inn, men gjennom den smale sprekken så hun litt av speilet på toalettkommoden. Speilbildet viste litt av sengen og mammas kne, som var bøyd og pekte opp i luften. Teppet dekket resten av kroppen hennes – og den store, tunge mannen som lå over henne. Det bølget rytmisk under teppet, han stønnet hest av og til, og hun hørte at det var stemmen til bestefar!

Hun torde ikke stå der i mer enn noen få sekunder, så trakk hun døren nesten inntil igjen og listet seg opp trappen. Da kom hun på at hun helt hadde glemt å drikke melk, men hun våget ikke gå tilbake, heller, så hun gikk på badet isteden og drakk litt vann fra springen.

Etterpå satt hun på rommet sitt og tenkte tilbake på den lammende sjokkfølelsen da det i et gnistrende glimt hadde gått opp for henne hva de gjorde der inne i sengen. Tenk! – mamma pulte med – – med svigerfaren sin, for selv om hun kalte ham «pappa», så var det jo ikke dét han var! Han var pappaen til Tanjas pappa – og ham hadde ikke Tanja sett siden hun var – – fire år eller så. Hun husket ham nesten ikke engang. Kanskje ikke så rart at mamma hadde funnet noen andre å – – gjøre det med, for bestefar var ikke den første,naturligvis. Hun hadde jo vært gift to ganger til. Men det var ganske rart at hun gjorde det med nettopp HAM, syntes hun.

Hjemmearbeidet var unnagjort, så hun reiste seg og plasserte skolebøkene pent i bokhyllen. Den hadde bestefar faktisk snekret til henne, for han var riktig flink med hendene sine. Utenfor vinduene sildret regnet ned, det var grått og trist, så det var liksom ikke noen vits i å gå ut, heller. Hun kunne selvfølgelig gå til Camilla, men etter det hun hadde opplevd for to-tre uker siden, kviet hun seg litt for det også. Nå var det liksom så flaut å møte det smilende blikket til Camilla, selv om hun var svært så hyggelig.

Den første gangen hun kom på besøk, hadde de sittet ved kjøkkenbordet og kikket igjennom noen gamle, helt vanlige tegneserieblader. Da hadde bestefar kommet innom og skjenket seg en kopp kald kaffe. – Jeg kan lage ny til deg, hadde Tanja tilbudt seg, men han hadde bare ristet på hodet. – Hei, onkel Martin! hadde Camilla kvitret, med et av de søte smilene sine. Til svar hadde han bare gryntet, men han hadde ihvertfall SETT på henne, og til Tanjas overraskelse hadde han prestert noe som iallfall lignet på et smil. Da han var gått opp til seg selv, hadde Camilla knist og blunket. – Han kan være litt av en grinebiter av og til, men jeg er ikke redd for ham!

– Er – er bestefar virkelig ONKELEN din? hadde Tanja spurt – høylig forundret. Camilla ristet på hodet. – Ikke egentlig, men han var gift med søsteren til mamma for mange år siden – jeg var bare tre år da de ble skilt. Men han har bodd alene helt siden da, og mamma har kommet og gjort rent for ham av og til. Og da jeg ble eldre, da hjalp jeg henne. Noen ganger gjorde jeg det helt alene også. Av og til syklet jeg ærend for ham til butikken – og sånn. Da ga han meg gjerne litt lommepenger – og sånn. Tanja lurte på hvorfor hun rødmet da hun sa det.

Hun gjorde en liten pause, som om hun tenkte seg om. – Han kan være ganske snill, bestefaren din, men kanskje litt streng av og til?

– Streng er han så absolutt! nikket Tanja, – men om han er så snill, vet jeg ikke akkurat.

– Å jooooo da! insisterte hennes nye venninne. – Bare vent til du blir litt bedre kjent med ham, så! Av en eller annen grunn kniste hun forlegent og rødmet. – Altså – det var kanskje dumt sagt – han er jo bestefaren din, så – du kjenner ham sikkert best.

Tanja ristet bestemt på hodet. – Å nei, helt sikkert ikke! Vi har jo ikke bodd hos ham så lenge, og han kom nesten aldri på besøk til oss! Jeg kan ikke huske at vi har besøkt ham mer enn to-tre ganger, heller!

Like etterpå sa Camilla takk for seg og gikk hjem. Da hun hadde gått, lurte Tanja på hvorfor han hadde vært så snill med Camilla, mens han var så streng og morsk mot henne. Sikkert på grunn av at pappa hadde oppført seg så dårlig, tenkte hun. Men det kunne jo ikke Tanja noe for!

Det var forresten ikke den eneste gangen bestefar hadde – ikke bare overrasket, men – nærmest sjokkert henne! En dag – tidlig på kvelden, for hun fikk ikke lov å være sent ute – kom hun hjem etter en lang kveldstur. Hun elsket den friske luften og duften av de frodige grantrærne her i den fredelige bygden. I kjøkkenet var det bare det lille lyset over kjøkkenbenken som var tent. Stuen lå i mørke, og det rommet brukte de nesten aldri. Men plutselig hørte Tanja en lav knising der innefra! Døren sto halvåpen, og da hun tittet inn, satt bestefar i sofaen – med Camilla på fanget! Skjørtet hennes var trukket halvveis opp på lårene, og den store hånden til bestefar var nesten forsvunnet under det. Den beveget seg langsomt frem og tilbake, og de kysset hverandre noe skikkelig! Hun hørte et andpustent: – «gi deg, onkel Martin, Tanja kan jo komme hjem når som helst!»

Hun torde ikke stå der så lenge, hørte ikke hva bestefar svarte – isteden listet hun seg lydløst opp trappen og inn på rommet sitt i annen etasje. Det lå helt bortest i gangen, atskilt fra bestefars rom med et stort badeværelse, som rommet både badekar og et eget dusjkabinett.

Inne på rommet sitt hadde hun blitt sittende som lamslått en lang stund. Bestefar – og Camilla! – som hun kalte «onkel»! Gjorde de noe mere enn å kysse og kjæle med hverandre, tro? Der hørte hun plutselig de tunge skrittene hans i trappen – og noen som var lettere – Camilla, helt sikkert! Døren til «biblioteket» ble åpnet og lukket – men ikke låst, trodde hun.

Hjertet hamret vilt i brystet hennes. Først drev de altså og kysset og klinte nede i stuen, og nå hadde de sneket seg opp til det som var bestefars eget, private domene! Hva gjorde de der, mon tro?

Bestefar bodde på to værelser i annen etasje, det ene innenfor det andre. I det innerste sov han, og det ytterste brukte han til kontor og bibliotek. Det var det rommet Tanja likte best i hele huset, for veggene var dekket av bokhyller som gikk nesten fra gulv til tak, der var det et lite skrivebord, et salongbord med to behagelige lenestoler, leselampe og en bred divan, der bestefar pleide å hvile middag. Moren hadde advart henne om at hun IKKE måtte forstyrre ham når han hvilte på den divanen. Men hun hadde spurt bestefar pent om hun fikk lov å sitte der og lese, og det hadde han brummet et motvillig «ja» til. – Bare du er stille, så! hadde han formant henne.

Hun hadde oppholdt seg mye i «biblioteket» siden hun kom, og det var slett ikke alltid at bestefar var der samtidig. Et par ganger hadde Camilla vært på besøk, og mens de kikket igjennom bokhyllene for å finne noe interessant, sto han plutselig i døren. Tanja hadde rykket til av nervøsitet, men venninnen bare smilte til ham. – Hei, onkel Martin – er det greit om jeg låner et par bøker, eller?Til Tanjas overraskelse smilte han tilbake. – Greit, det, vesla, men jeg visste ikke at du var så interessert i litteratur? Camilla hadde rødmet, husket hun, og knist litt forlegent. – Å, du vet – hvis jeg finner noe interessant å titte på, så. Da hadde bestefar humret godmodig og klappet henne på kinnet, før han åpnet avisen og slo seg ned i en lenestol.

Og nå var det jo mer enn tydelig at Camilla var godvenner med bestefar! Nå satt Tanja på rommet sitt og lurte på hva de to gjorde der inne – bak lukket dør – eller kanskje TO lukkede dører? – hvis de var gått inn i soverommet hans! Nei – DET kunne vel ikke være mulig! – kunne det vel?

Camilla kom ofte på besøk til Tanja, og Tanja besøkte henne av og til også. Hun hadde langt, mørkt hår og ganske store pupper. Hun hadde stått til konfirmasjon året før, og nå var det snart Tanjas tur. Tanja selv hadde lyst, krøllete hår, som ikke var så langt, og puppene hennes var altfor små, syntes hun selv. Hun hadde pene, blå øyne – det hadde ihvertfall mamma sagt. De «stygge» bladene hadde hun ikke fått se før ganske nylig – for to-tre uker siden, kanskje. De hadde tittet på dem sammen og knist over det, og det hadde begynt å krible mellom bena på dem begge to – men det hadde de holdt for seg selv!

Nå lurte hun på hvorfor Camilla ble så lenge inne hos bestefar – eller «onkel Martin», som hun hadde kalt ham. Kanskje hun hadde gått igjen, uten at Tanja hadde hørt henne? Kanskje hun trodde at Tanja ikke var hjemme?

Hun reiste seg, åpnet døren forsiktig og listet seg bort til bestefars dør. Der hørte hun ingenting, ihvertfall. Forsiktig gløttet hun på døren og stakk hodet inn. Døren til det innerste rommet – som var bestefars soverom – var lukket. Hjertet hamret i brystet hennes da hun snek seg over gulvteppet på strømpelesten og la øret inntil. Et forskrekket gisp trengte seg frem mellom leppene hennes og hun slo hånden for munnen.

Svake, dempede lyder trengte ut gjennom den solide døren. Noen ord kunne hun såvidt skjelne – – neiiiii, onkel Martin, det kan – – komme – noooooen! – – så bestefars brummende stemme – – – det er så lenge siden – – så noe som minnet om kysse- eller sugelyder, deretter Camillas lyse, andpustne stemme: – – åh-åh-åååååhhhhh – så – – mmmmmm – riktig nyyydelig er du! – det var bestefars dype stemme igjen, deretter – åh-åh-åååååhhhhh – fra Camilla, så hørte hun noen rytmiske sengeknirk, blandet med gispende stønn og flere åh-åh-åååååhhhhh – åh-åh-åååååhhhhh – – fra venninnen hennes.

Tanja torde ikke stå der lenger, dessuten var det nå HELT klart hva som foregikk! Hun listet seg tilbake samme vei som hun var kommet, lukket forsiktig bestefars dør, pilte inn på sitt eget rom og låste døren forsvarlig. Så kastet hun seg ned på sengen.

Tenk – bestefar gjorde det med Camilla også! Tanja kjente at hun ble drivende våt mellom bena. Camilla var bare ett år eldre enn henne selv – og bestefar – – han PULTE med henne – akkurat nå – bare to rom bortenfor! Hun var så opphisset at det nesten gikk rundt for henne. På impuls reiste hun seg og tok frem de to kulørte magasinene som hun hadde gjemt godt i bokhyllen sin. Dem hadde hun fått låne av – nettopp Camilla, som hadde funnet dem i en eske ute i vedskjulet. Den hadde broren hennes satt der før han reiste for å jobbe i Oslo. Esken inneholdt ellers bare gamle aviser og ukeblad, slike som Allers, Hjemmet, Norsk Ukeblad, Vi Menn og forskjellige andre. Pluss altså disse, som egentlig var en slags tegneserier., begge to. Ganske spesielle tegneserier også! – Du må ikke vise dem til NOEN andre, altså! hadde hun knist, og det hadde Tanja lovet, høyt og hellig. Med skjelvende hender åpnet hun det ene heftet, som hun hadde bladd igjennom to ganger før – den ene gangen sammen med Camilla.

Det første heftet hadde tittelen: «Little Susan loves to visit her grandpa» og forsiden viste en smilende jente med lange, lyse fletter, som sto på trappen og ble mottatt av en like smilende, eldre mann med mørkt fullskjegg. Jenta så ut til å være omtrent på Tanjas alder. Tegningene var forbløffende livaktige – de kunne nesten ha vært fotografier, tenkte Tanja – men det var selvsagt ingen som tok bilder av slikt! tenkte hun – uskyldig som hun var.

På den første tegningen inni heftet satt «little Susan» på fanget til «grandpa» og ble kysset av ham. Den ene hånden hans var skjult under skoleskjørtet hennes, og det kriblet søtt i Tanja da hun skjønte hvor fingrene hans befant seg. Teksten var ganske enkel: «Naughty grandpa». Camilla hadde knisende hvisket i øret hennes. – Pleier bestefaren din å ta deg på fanget, eller? – Åhh neiiiiii! brast det spontant og forskrekket ut av Tanja. – Han liker godt – jeg mener – alle mannfolk liker godt å ha jenter på fanget, hadde vært Camillas neste replikk. Tanja hadde rødmet og ikke sagt noe til det. Men nå visste hun at Camilla hadde sittet på fanget hans – og blitt kjælt med – der! Antagelig hadde de gjort – det! – før også!

Deretter fulgte bilder av Susan med åpen bluse og «grandpa» som sugde på de små, struttepuppene hennes, så en tegning av Susan med lukkede øyne og halvåpen, glinsende munn, og «grandpa» som knelte mellom de sprikende bena hennes og slikket på den hårløse sprekken hennes – «ooooohhhh grandpaaaa!» sto det. Camilla hadde knist opphisset da hun pekte på tegningen. – Hvordan tror du DET føles, hva? Hun hadde vært helt rød i kinnene, husket Tanja. Nå ante det henne at også DET hadde Camilla opplevd – sikkert mere enn én gang også!

Hun bestemte seg for å gjemme de to bladene ekstra godt. Tenk om bestefar oppdaget dem! Ville han gi henne ris, mon tro? Det het «spanking» på engelsk, visste hun, og det var mange tegninger i det andre magasinet – «Schoolgirl Spanking» – som viste nettopp det. Hun grøsset ved tanken på å ligge på maven over knærne til bestefar – med naken rumpe! – mens han klasket løs på enden hennes! Samtidig kriblet det noe innmari – der nede – da hun tenkte på det!

Tegningene – og det hun nå visste om bestefar og Camilla – fortsatte å romstere rundt i hodet hennes, både når hun var på skolen og når hun var hjemme. Noen dager senere, mens hun satt og gjorde lekser, følte hun at – nå bare MÅTTE hun ta en lang spasertur, for å få tankene over på noe annet. Da hun kom utenfor, var det kjølig i luften, det begynte å bli mørkt, og himmelen var nesten helt skyfri. Da hun la hodet bakover og kikket opp, kjente hun igjen flere av stjernebildene – Karlsvognen, Orion – – tenk, alle de små punktene var i virkeligheten kjempestore soler – større enn den som varmet opp jorden. Astronomi var interessant, selv om hun ikke kunne så mye – – – men plutselig og helt uforklarlig vendte tankene tilbake til de «stygge» tegningene!

Hun husket nesten alle de korte tekstene nå – og tegningene som hørte til: «Little Susan likes sucking grandpa’s big cock!» – «Little Susan loves having her pussy licked by grandpa» – og et av de aller siste bildene i heftet: «Little Susan loves to ride grandpa’s big cock». Den tegningen viste en smilende Susan med halvparten av «grandpa’s big cock» begravet mellom sine slanke, sprikende jentelår. Den lille sprekken hennes var helt umulig utvidet, og Tanja tenkte at – hvis det ikke hadde vært en tegning, så ville det ALDRI gått! Lille Susan hadde ikke engang hår der nede! – selv om hun hadde små struttepupper.

Da hun vendte nesen hjemover, var det fremdeles litt for tidlig å gå til sengs. Kanskje kunne hun finne en interessant bok i bestefars bibliotek? Hun gløttet forsiktig på døren – ja, bestefar lå og hvilte, nei – han sov – under det store teppet sitt.

Rommet var ikke særlig varmt, og hun var ikke riktig varm i kroppen, selv heller, etter spaserturen i den kjølige høstkvelden. Hun kikket på den brede divanen, der bestefar sov under det myke teppet. Det så innbydende ut – kunne hun legge seg ved siden av ham tro? – for å varme føttene? Eller ville han bli sint?

Han ville sikkert bli mere sint hvis hun vekket ham og spurte om lov, avgjorde hun. Og det var jo god plass under teppet, så – – – Hun bestemte seg for å ta sjansen.

Divanen var såpass bred at det var bare såvidt kroppene deres berørte hverandre. Og bestefar sov, mens den store kroppen hans utstrålte varme. Men selvfølgelig måtte de frekke heftene dukke opp i tankene hennes nok en gang!

Hun ble fuktig mellom bena da hun tenkte på de uanstendige tegningene – og på det han hadde gjort med Camilla. Ved siden av henne sov bestefar fremdeles tungt – hun hørte den jevne pusten hans, bare avbrutt av en og annen snorkelyd.

SOM det kriblet der nede! Hun presset den venstre hoften forsiktig mot den harde, muskuløse mannskroppen – og ble bare enda mere fuktig! De frekke tegningene – og tekstene – flimret gjennom hodet hennes – «Little Susan loves to be naked in grandpa’s bed» – Camilla naken i bestefars seng! Heldigvis var ikke HUN naken, iallfall! Men hjertet hamret – og hun begynte å puste litt fortere.

Tanja lukket øynene og lyttet intenst – joda, han sov fremdeles. Hun begynte å lirke skjørtet oppover, inntil det lå rundt hoftene hennes, så smøg hun en slank, nølende finger innenfor trusen – hun var ikke bare fuktig, hun var klissvåt! Noe så flaut! – godt at ingen kunne se henne! Hun gned en finger opp og ned over det punktet der hun var mest følsom og kunne ikke holde tilbake et lavt, vellystig stønn. «Yessss, grandpa – lick my horny pussy!» sto det under en av tegningene, husket hun. Det rislet varmt og søtt gjennom henne, hun pustet fort og hett, men – hun måtte ikke vekke bestefar! Hun gned seg litt fortere og bet seg i leppen for ikke å stønne av nytelse. Aldri hadde hun følt det så intenst før!

Det skalv og dirret i hele den unge kroppen hennes da hun åpnet øynene og tittet til venstre – og møtte blikket hans!
Historien fortsætter under reklamen

Panikkfølelsen skyllet gjennom henne. Hun gispet, utstøtte et forskrekket hyl, deretter kastet hun teppet av seg og styrtet mot døren. Den ble stående halvåpen da hun løp inn på sitt eget rom og lukket døren.

Bak henne humret bestefar lavt for seg selv da han hørte klikket fra nøkkelen som ble vridd om i låsen.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   25/02/2020 kl 8:28

   Den heldige bedstefar har nogle dejlige villige piger omkring sig. 🙂

   Glæder mig til næste kapitel.

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     25/02/2020 kl 10:42 - som svar på Den gamle jumfru

     Tusen takk for hyggelige ord, jumfru – det er «år og dag» siden jeg hadde noen reaksjoner overhodet, så jeg hadde nesten oppgitt håpet! Takk igjen! ???

     3+

     Besvar kommentar