Ageplay, del 4

Pikslikker-PiaJeg gikk ned på kne ved siden av stolen til pappa. Han satt og spiste frokost og han så ikke på meg en gang

Forfatter: kinky1
Læs forrige afsnit

Jeg kunne jo ikke svare, for jeg har munnen full. Jeg lurte på om jeg skal ta hånda ned og kjenne etter, men akkurat da trakk mamma hånda langsomt ut av munnen min. Hun strekte seg fram og begynner å gni meg i skrittet med den hånda som hun hadde hatt i munnen min.

Det var helt klart ikke nødvendig å svare, for hun kunne jo bare kjenne etter. Samtidig var jeg redd for at hun forventet et svar og ville straffe meg for at jeg ikke svarte. Jeg prøvde å kjenne etter om jeg var våt, men det var ikke så lett når hun drev og gned meg.

Plutselig bøyde hun fingrene og kjørte tre av dem opp i meg. Det gjorde vondt, så jeg stønnet høyt. Hun dro fingrene ut igjen og slo meg i skrittet. Så kjørte hun fire fingre opp i meg.

Igjen dro hun fingrene ut og slo meg. Hun løftet hånda, holdt den der litt og slo meg enda en gang, mye hardere. Det var så hardt at jeg ikke klarte å ligge i ro, men var på vei til å ta bena sammen. Jeg klarte å overstyre den impulsen og lot dem falle igjen.

«Nå går du i dusjen,» sa mamma.

Jeg anstrengte meg sånn for å ligge i ro og tåle eventuelle flere slag som måtte komme, så jeg registrerte nesten ikke hva hun sa.

«Nå!» sa mamma.

Hun trakk seg litt til side. Først da oppfattet jeg det hun hadde sagt. Raskt løftet jeg bena, svingte dem til side, så jeg rullet over og rett i knestående og så krabbet jeg ut av senga og gikk ut av rommet.

Da jeg var ferdig i dusjen, kledde jeg på meg. Jeg gikk til kjøkkenet. Der satt mamma og pappa og spiste frokost, mamma fortsatt i nattkjolen, pappa i shorts. Jeg synes det er ekkelt, som sagt å se dem nakne, eller for den sakens skyld, halvnakne, sånn som nå, så jeg prøvde å ikke se på dem, samtidig som jeg måtte være oppmerksom på dem, i tilfelle de ville meg noe. Jeg våget i hvert fall ikke å spørre etter mobiltelefonen min.

«Frokosten din står på benken!» sa mamma.

Hun så ikke opp en gang. Jeg snudde meg og så hva som sto på benken. Der sto det to glass, ett med fruktjuice og det andre med noe som var blankt med litt grønnfarge. Jeg skulle altså ikke få mat. Det jeg fikk var frukt i flytende form og noe vi kaller styrkedrikk. Den skal være sånn at jeg får i meg det jeg trenger av vitaminer og mineraler. Det jeg ikke får er proteiner, men den kan jeg få fra sæd hvis jeg suger noen. Mamma sier at jeg kan suge de mannlige lærerne, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg så etter pillen som skal dempe sultfølelsen, men den var ikke der. Jeg skulle altså være sulten. Det var en del av straffen.

«Lunsjen din er i sekken,» sa mamma. «Jeg har tatt visakortet ditt, så du kan ikke kjøpe deg mat eller drikke. Du får drikke vann.»

Jeg skjønte at jeg skulle virkelig straffes og det føltes litt urettferdig, men likevel greit. Det fikk meg til å føle meg lita og det er en følelse jeg liker. Det får meg til å ville underkaste meg og det er også noe jeg liker.

«Kan jeg få lov til å suge pappa nå?»

Mamma og pappa utvekslet blikk. Så sa mamma:

«Okei…»

Jeg gikk ned på kne ved siden av stolen til pappa. Han satt og spiste frokost og han så ikke på meg en gang. Det føltes ganske ydmykende, men jeg aksepterte det. Jeg bøyde meg fram og åpnet buksa hans, tok ut pikken. Den var halvstiv. Jeg tok den i munnen og begynte å suge.

Jeg merket at pappa bare fortsatte å spise. Det gjorde mamma også. Pikken vokste i munnen min. Jeg tok mer og mer av den i munnen. Så begynte jeg å bevege hodet opp og ned.

Pappa la hånda på ryggen min og det betydde at han hadde tatt pause i spisingen, fordi det jeg gjorde var så godt for ham at han bare ville nyte. Jeg økte tempoet og kjente at trykket fra hånda skiftet litt. Det var nok like før, så jeg økte tempoet enda mer. Han rykket til å så kjente jeg den varme sæden fylle munnen.

Jeg sugde i meg det jeg kunne, helt til pikken begynte å bli myk. Da slapp jeg den ut av munnen og puttet den pent tilbake i buksa til pappa. Jeg kneppet igjen og strammet beltet igjen.

Jeg reiste meg og gikk til benken. Der svelgeget jeg sæden før jeg raskt drakk styrkedrikken og juicen. Så tok jeg med meg glasset som det hadde vært juice i til vasken, tappet litt vann som jeg drakk. Jeg satte glassene i oppvaskmaskina. Hele tida visste jeg at mamma og pappa fulgte med meg, selv om de lot som de ignorerte meg. Jeg snudde meg mot dem igjen:

«Takk, pappa!»

Jeg fikk ikke noe svar fra ham, men mamma sa:

«Nå må du gå, så du rekker bussen.»

Jeg kikket opp på klokka. Det var nesten tjue minutter til bussen gikk og jeg bruker mindre en ti minutter til å gå til holdeplassen. Jeg skjønte at hun ville ha meg ut av huset og at det var en del av straffen.

Jeg plukket opp veska mi og gikk mot trappa. Jeg håpet at mamma skulle rope meg tilbake, at hun skulle angre på at hun hadde vært så streng og ville klemme meg. Jeg håpet vel også at hun skulle overraske meg med å gi meg tilbake mobiltelefonen. Ingen av delene skjedde.

Da jeg kom ut, kjente jeg at jeg hadde på meg for lite klær. Jeg hadde bare på meg jeans og en ganske kort, vid topp under jakka, så magen var bar og det var også ganske luftig over magen. Jeg hadde vinterjakke på meg og jeg kunne ha lukket den, for å holde varmen, men jeg gjorde det ikke. Jeg følte at jeg fortjente å fryse og det gjorde meg faktisk litt opphisset å straffe meg selv, så jeg ble varm av det, nederst i kroppen. Likevel var jeg lettet da bussen kom og jeg fikk komme inn i vamen.

Da jeg hadde satt meg bak i bussen, åpnet jeg veska. Skolematen min var et eple. Jeg var veldig sulten, så jeg spiste det med en gang, selv om jeg visste at da kom jeg til å bli mer sulten senere. Det fikk bare bli sånn. Jeg syntes litt synd på meg selv, men samtidig følte jeg at jeg fortjente det.

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (32 har stemt, 4,16 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.