Automatisk Google-oversættelse:

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Nye og spennende eventyr (forts.)

Både mamma og Tone fulgte meg til Fornebu, der vi tok en tårevåt avskjed like før jeg sjekket inn. Jeg fikk varme, lidenskapelige kyss fra begge to – ja, fra mamma også! – og jeg ble riktig godt mottatt av SAS-personalet. En smilende flyvertinne – så hun ut til å være, iallfall – i en stram, kledelig uniform, tok imot meg og bød på kaffe og snitter – eller nystekte wienerbrød, hvis jeg foretrakk det. – Forøvrig er det helt utsøkt servering ombord også, forklarte hun – særlig for dere som reiser på første klasse!

Jeg sa tusen takk og prøvde så godt jeg kunne å oppføre meg som en verdensvant, ung herremann – men det var ikke lett! Jeg visste jo at de varme, nesten flørtende smilene ikke var myntet på MEG, egentlig, men på den «velhavende» førsteklassepassasjeren.

På flyet var det ganske riktig en overdådig oppdekning – og oppvartning, med så mye vin jeg ønsket å drikke, konjakk eller likør til kaffen – så mye jeg ønsket – i løpet av de drøyt tre timene turen til London varte. Men jeg voktet meg vel for å drikke for mye – en særdeles fuktig russetid – OG de par månedene på lærerskolen! – hadde lært meg ganske mye! Både en blond og en mørkhåret flyvertinne svermet rundt meg, og det var fristende å drømme om at de smektende blikkene betød mere enn bare blid høflighet og ypperlig passasjerbehandling! Heldigvis hadde jeg hatt en het natt med Tone før jeg reiste, så jeg var ikke direkte «trengende», heller!

Etter flybyttet i London skulle vi nedom Shannon i Irland, før vi tok spranget over Atlanteren. Der lot jeg meg friste til å smake på en utsøkt irsk whiskey – her lærte jeg igjen noe nytt – den berømte drikken staves med -e i Irland, men ikke i Skottland!

Uansett – whiskey eller whisky – jeg var ved godt humør og i svært god stemning da jeg gikk ombord i det store flyet som skulle bringe meg den relativt lange veien til Newfoundland. Gander hadde jeg lest litt om, det hadde vært en nyttig og mye brukt flyplass under krigen, og nå var den en ofte benyttet mellomstasjon enten før eller etter det lange spranget over Atlanteren.

Etter å ha gått opp flytrappen på Shannon, ble jeg ledsaget til min svært behagelige plass på første klasse av nok en smilende – denne gangen rødhåret – flyvertinne, som jeg antok var irsk, selv om jeg ikke var flink nok i engelsk til å skille de forskjellige aksentene fra hverandre. Men den nydelige unge damen lignet da granngivelig på – – var det for frekt å kommentere det, tro? – hun hadde opplagt hørt det hundre ganger før! Men da flyet hadde tatt av og jeg satt velbehagelig i det romslige flysetet med en kopp te – selvsagt – og en – whiskey – foran meg, kunne jeg ikke dy meg.

– Unnskyld meg, Miss – er det forresten Miss eller Mrs? begynte jeg.

– Miss – Sir! smilte åpenbaringen. Jeg svelget og fuktet leppene, fremdeles hadde jeg ikke rørt glasset mitt. – Du har opplagt hørte det MANGE ganger før, men jeg kan bare ikke la være – du er så usedvanlig vakker!

Fremdeles smilte hun varmt, så hun var tydeligvis ikke fornærmet – eller oppgitt. Hun kunne selvsagt være uhyre veloppdragen. – Thank you – kind Sir! kniste hun – faktisk! – det hadde jeg ikke ventet. Så jeg våget meg frempå enda en gang. – You are Irish, aren’t you? Hun nikket, smilet var fremdeles på plass, og det virket ikke anstrengt, heller.

– Hjemme går jeg mye på kino, forklarte jeg – mest alene, for jeg har ingen kjæreste, og – jeg har altså et par yndlingsskuespillerinner. En av dem – kanskje den aller fremste også, er –

– Maureen O’Hara? avbrøt hun meg, og nå var smilet blitt enda bredere – og enda mere fengslende. – Jeg nikket og lot som jeg var litt skamfull. – Du MÅ ha hørt at du ligner på henne, ikke sant? – bortsett fra at du er ENDA vakrere! OK, nå smurte jeg kanskje litt tykt på, men ikke altfor mye, syntes jeg selv. Den unge flyvertinnen VAR ytterst sjarmerende – og selvsagt en god del yngre enn den feterte stjerneskuespillerinnen.

Og hun gjorde faktisk et lite kniks da hun takket for komplimenten. – Jada, jeg HAR hørt det før – men at jeg er penere, kan jeg ikke gå med på! protesterte hun, stadig smilende. – Miss O’Hara er også en av mine yndlingsskuespillerinner!

– Da er det virkelig synd at vi ikke kan få gått på kino sammen! sukket jeg og rakte frem hånden. – Jeg heter Egil, forresten.

Den lille hånden hennes var myk og varm i min. – Bridget – fortsatt smilte hun, og det så ut som om smilet nådde øynene også. Jeg sukket lettet. – Bridget – nydelig navn på en nydelig kvinne – og lett å uttale også. Jeg var redd for at du hadde et sånt vanskelig navn som bare irlendere kan uttale!

Nå lo hun høyt. – Neida – og Egil er jo også lett å huske – et skikkelig vikingnavn er det også! Å, unnskyld! avbrøt hun seg selv – her er menyen for i dag. Jeg kan servere deg når det måtte passe – som du ser, er dere bare to på første klasse i dag. Hva slags vin vil du ha til maten din?

Jeg kikket på menyen – jeg kunne velge mellom biff og dampet laks, med rekecocktail til forrett. – Jeg tror jeg prøver laksen, jeg – og en kjølig hvitvin, takk!

Økonomiklassen var nesten full, men der var det hele tre flyvertinner, og Bridget hjalp til bare en kort periode. Deretter kom hun tilbake og spurte om det var noe mere jeg ønsket meg?

Jeg så henne inn i de himmelblå øynene – hun hadde plettfri, melkehvit hud, helt uten de fregnene som rødhåringer ofte har. – Det jeg ønsker meg aller mest, står dessverre ikke på menyen! bemerket jeg spøkefullt – og håpet at hun ville godta spøken.

Det gjorde hun tydeligvis også, for hun rødmet lett – og kniste – mmmmm, var det ikke et opphisset, lite knis tro? – Noe – søtt, kanskje? foreslo hun lavmælt, og nå var det hun som blunket. Jeg svelget, og pulsen min begynte å hamre fortere. Jeg nikket. – Så absolutt! – svært gjerne – noe – svært søtt!

Nå tillot jeg meg å la blikket gli – langsomt – nedover – men lot det stanse ved de praktfulle brystene hennes, som spente fristende under den stramme uniformsblusen. Bridget rettet seg opp – med hektisk blussende kinn – så hun hadde nok lagt merke til det. – Ehhh – jeg skal hente desserten din, jeg, og en deilig kopp te! stammet hun. Så tok hun middagsbrettet mitt og forsvant.

Etter middagen var det blitt mørkt utenfor de små flyvinduene, og det lød lavmælt mumling fra passasjerene på økonomiklassen. Den andre passasjeren på første klasse – en eldre mann – typisk overklasse, vurderte jeg – kastet ikke engang et blikk i min retning, og han vekslet bare noen korte, knappe ord med Bridget. Da hovedlyset ble slått av, både i den store kabinen og på første klasse, hjalp Bridget ham å legge ned setet, deretter tok han på seg en ansiktsmaske av mørkeblå fløyel og la seg til å sove. Bridget trakk et tungt, mørkt forheng rundt sitteplassen hans, og det eneste som ga lys, var da leselyset over min sitteplass.

Bridget gjorde runden sin og kom tilbake med et glass Bailey’s Irish Cream. – Du sa du ville ha noe søtt! hvisket hun og kniste som en skolejente. – Mmmmm – og nå ser jeg hele TO – søtsaker! blunket jeg, og håpet at jeg ikke hadde uttrykt meg altfor tåpelig. Men Bridget «lapped it up», som de sier på engelsk – jeg hadde både studert og praktisert engelsk og engelske uttrykk ganske intenst de siste ukene. Hun kniste henrykt og ga meg et blunk tilbake. – Du er nok en sånn viking som jeg må passe meg ekstra godt for, du! kniste hun lavmælt.

– Vikingene i gamle dager dro til Irland og voldtok irske nonner, fortalte jeg. – Sånn oppfører ikke jeg meg! Bridget fuktet leppene. – Nei, du behøver antagelig ikke å voldta jentene, du! repliserte hun – det lille smilet var stadig på plass. Flørtet hun virkelig med meg? undret jeg.

– Kan du sitte ned og holde meg litt med selskap? spurte jeg og pekte på det ledige setet ved siden av meg. Hun ristet på hodet. – Det har vi ikke lov til! opplyste hun – dessuten er det jeg som har nattevakt. De andre jentene har lagt seg til å sove. Et øyeblikk, er du snill!

Nå ble hun borte en lang stund, syntes det meg. Jeg var ikke egentlig trett, den jevne duren fra motorene gjorde meg litt døsig, men jeg var helt våken. Våken og – litt spent – selv om jeg ikke var helt sikker på HVA jeg var spent på. Kunne jeg håpe på et kyss fra de fulle, smilende leppene, tro? – nei, nå var jeg for innbilsk! Bridget var profesjonell, sikkert like varm og like høflig overfor alle passasjerer, tenkte jeg. Kanskje litt ekstra overfor førsteklassepassasjerer, men det var jo fordi vi var så få, regnet jeg med. Da fikk hun jo bedre tid til hver av oss.

Jeg hadde tatt med meg noe å lese på – engelsk, naturligvis, for jeg trengte all den øvelsen jeg kunne få – så jeg tok frem «Fahrenheit 451», som jeg hadde lest bare noen få sider av tidligere. Så la jeg setet bakover, fant frem hodeputen og la meg godt til rette. Men jeg hadde bare lest i noen få minutter, da jeg merket at det tunge, mørke forhenget ble trukket for, og det romslige dobbeltsetet mitt ble liggende fullstendig avskjermet. En smilende Bridget smøg seg ned på det ledige setet. – Du verden hvor nydelig hun er! tenkte jeg for – sikkert tiende gang.

Til og med slo hun opp det brede armlenet som skilte de to setene og la også det andre setet ned i liggestilling. Deretter smøg hun seg tett inntil meg. – Sånn! – nå sover de aller fleste, hvisket hun i øret mitt – de andre jentene også. Og han franskmannen der borte, han ba om en sovetablett! kniste hun. – Hva er det du leser for noe?

– Det har jeg helt glemt! hvisket jeg tilbake – og dristet meg til å la min høyre arm gli rundt hennes slanke rygg. – Jeg vil mye heller lese litt i dine øyne! Dumt sagt! tenkte jeg øyeblikkelig, men Bridget bare smilte – tydelig smigret – og kysset meg!

Kysset kom helt overraskende! – og det var såpass hett at pikken min ble stiv øyeblikkelig. Etter bare et par sekunder følte jeg tungespissen hennes også, og da våget jeg å la en øm og kjærlig finger stryke langsomt over kinnet hennes, nedover halsen – og enda lengre ned. Var jeg nå litt FOR frekk, lurte jeg på?

Tydeligvis ikke,for hun smøg seg enda tettere inntil meg da jeg nådde den øverste knappen i uniformsblusen hennes. Til min udelte fryd hadde hun ingen bh under – og de faste, fulle og spente brystene hennes trengte da heller ingen støtte for å holde seg oppe! Hun klynket lavt inn i munnen min da jeg fylte hånden min med hennes høyre bryst og jeg kunne klype ganske lett i den følsomme, strittende brystknoppen. Heldigvis overdøvet motorduren de små, kjælne lydene som kom i små, hikstende støt ut mellom de myke, deilige leppene.

Bridget var en voksen kvinne – rundt 25 år, antok jeg – og hun var helt tydelig klar for – og villig til – mer enn bare hete kyss og intime kjærtegn. Jeg var ikke i tvil om at hun nå var like opphisset og kåt som jeg var. Men hvordan skulle jeg få tilgang til – intimitetene hennes?

Uten at jeg hadde stilt spørsmålet, besvarte hun det faktisk selv! Hun knappet opp buksene mine, og kniste fornøyd da det fullt erigerte lemmet mitt sprang frem. Deretter trakk hun opp skjørtet sitt og la seg over meg med en smidig bevegelse. Til min overraskelse oppdaget jeg at hun hadde tatt av seg trusene allerede! – det var nok en av grunnene til at hun var blitt så lenge borte. Hun hadde rett og slett gjort seg klar! – forberedt seg på det som skjedde akkurat nååååååå – da hendene mine la seg mykt om de faste endeballene hennes, og hun ledet meg opp i seg – og inn i seg – med den flinke flyvertinnehånden sin. Hun var utrolig trang, men samtidig så glatt og våt! – Mmmmmm! summet hun i øret mitt – what a hard and wonderful Viking you are!

Og jeg prøvde å være så «hard and wonderful» jeg bare kunne, men det var Bridget som var den mest aktive – hun fant frem til en herlig, hissende rytme, jeg klemte de faste, silkemyke endestykkene hennes og boret meg så langt opp i henne jeg bare kunne komme!

Det gikk for henne forbausende fort! Heldigvis ga hun bare fra seg en lav, men langtrukken hvinende lyd – som jeg fikk høre flere ganger gjennom den hete, herlige natten – mens kjønnet hennes klemte fast og rykkende rundt pikken min, og heldigvis klarte jeg å holde tilbake utløsningen litt til – jeg ville ikke at det skulle slutte – noen gang! – og det var en lang flytur – jeg hadde lyst til å komme i henne både to og tre ganger, slik jeg ofte hadde gjort med tante Tone.

Det lyktes meg også, og det gikk for Bridget enda flere ganger! Vi tilbrakte det meste av natten i hverandres armer – dypt forenet, og med mange lidenskapelig kyss og kjærtegn. Etter den siste svimlende, felles utløsningen, kysset hun meg over hele ansiktet og hvisket: – My hard and wonderful Viking! – Kåte, vidunderlige og rødhårete Bridget! hvisket jeg tilbake. – My wonderful Irish princess! Jeg håper inderlig at vi kan møtes igjen? – Me too! hvisket hun hett, og det hørtes ut som hun mente det også.

Men dessverre så jeg henne aldri mer igjen!

Den videre reisen gikk både glatt og smertefritt – mitt neste fly tok meg til Boston, så byttet jeg enda en gang for å komme til Atlanta i staten Georgia. Skolen hadde bedt meg om å telegrafere dem reiseruten – det hadde jeg gjort – og på flyplassen i Atlanta sto det sannelig en ruvende, smilende – og svart – prest og ventet på meg. – Du verden, for en service! smilte jeg da min – ganske normale – hånd forsvant i hans digre neve. – Ja, det er faktisk første gang vi har en norsk student ved colleget vårt! smilte han og tok de to koffertene mine. De dinglet som håndvesker fra de svulmende armene hans. Selv tok jeg skuldervesken min, pluss en mindre lærveske, og fulgte etter ham ut til den digre parkeringsplassen. Bagasjen min fikk god plass i den romslige Buick-en hans.

Det tok over tre timer å kjøre til Birmingham i Alabama, og jeg fikk vite at «The Church of Eternal Glory» befant seg noen mil sør for hovedstaden. Pastor Jackson var et oppkomme av opplysninger, samtidig som han forhørte seg inngående om Norge, den norske kirken og det norske skolesystemet. Han ble mektig imponert da han fikk vite at i Norge var all skoleundervisning gratis – helt opp til universitetsnivå. – Men bøkene koster jo en del, da, understreket jeg – og for dem som ikke bor i en universitetsby, koster det penger, både å bo og spise. – Så jeg er jo svært takknemlig for den generøsiteten jeg er blitt vist her, smilte jeg – som har fått stipend til både reise og opphold gjennom hele studieåret! Kirken har virkelig vært umåtelig generøs overfor meg!

Presten smilte mot meg med store, hvite tenner. – Ja, du har blitt varmt anbefalt av Mrs. Marple, fortalte han. – Hun har alltid vært, både en flittig bidragsyter og en ivrig medarbeider i kirkens arbeid.

– Det må være moren til Candace, tenkte jeg, og det var faktisk første gang jeg hørte etternavnet hennes. – Bor – Mrs. Marple langt unna? spurte jeg forsiktig. – Jeg vil svært gjerne få takke henne – og dessuten har jeg møtt datteren hennes, mens hennes mann var stasjonert i Norge.

– Nåååå, så du kjenner Candace? smilte presten. – En fabelaktig flott jente – eller ung kvinne, må jeg vel nesten si nå. Jeg nikket enig, uten å kommentere bekjentskapet vårt noe nærmere. Kanskje ville jeg få vite mere etter hvert. Samtidig lurte jeg på HVOR godt denne store, kraftige negeren kjente kåte Candace!

Det var en lang kjøretur, og presten var et sant oppkomme av opplysninger – om kirken, om colleget, og om den lille byen som omga skolen. – Det er nesten to tusen studenter her, kunne han fortelle – og de har en mengde aktiviteter og foreninger – «a lot of fraternities and sororities», som han uttrykte det. Jeg hadde lest meg til hva det betød. – Som regel må man bli invitert til å bli medlem, fortalte han – noen av dem har lange tradisjoner, og er nok litt snobbete! smilte han og blunket.

Vi hadde nærmet oss campus-området nå, og det var stadig flere studenter å se, som hastet avsted med bøker under armen, ofte i ivrig samtale med sidemannen – eller -kvinnen. Presten saktnet farten da vi gled langsomt forbi den imponerende inngangen. – Et utmerket sted å gå på fittejakt! bemerket han med et blunk, og jeg rykket forskrekket til. Hadde jeg hørt riktig? – hadde han virkelig sagt – «an excellent place to go pussy hunting»? En – prest?

Men han utdypet det videre. – Jeg sjokkerte deg sikkert nå? smilte han – men selv om vi utad naturligvis må opprettholde en streng, moralsk fasade, så liker jeg å se realitetene i øynene – og dette ER realitetene. Svært mange av våre unge, mannlige studenter er ute etter å knulle med flest mulig jenter, og svært mange jenter er på jakt etter en ektemann – helst en som har gode karrieremuligheter – eller rike foreldre. Og i tillegg er det en god del – av begge kjønn! – som bare ønsker å ha det gøy – «have a good time» – mens de går på college, kanskje langt hjemmefra – uten overvåkning av strenge, påpasselige foreldre! Det lød en dyp humring fra den kraftige brystkassen hans.

– Så du må bare forsyne deg av godsakene! lo han. – Bare prøv å være så diskret som mulig, hva? Her er mulighetene virkelig – legio! Jeg hadde ikke begynt med latin ennå – det hørte universitetet til – men jeg kjente jo alltids dette ordet, som – såvidt jeg husket – betød «svært mange» eller «utallige». For sikkerhets skyld bestemte jeg meg for å slå det opp.

Jeg la merke til at de fleste studentene var mørkhudede – noen SVÆRT mørke, men mange var også så lyse at de nesten kunne gå for å være hvite. Dette hadde jeg også lest om, men nå så jeg det i virkeligheten. Presten kommenterte det også.

– De aller fleste her er svarte, bemerket han – men vi tar også inn hvite fra fattige familier, som rett og slett ikke har råd til å koste på barna en collegeutdannelse. Så lo han hjertelig. – Det systemet dere har i Norge, ville nok mange amerikanere kalle «Socialism» eller «Communism», smilte han. – På mange områder er dere nok kommet lenger i Skandinavia enn vi har her i landet.

Presten var overraskende frisinnet og «open-minded», tenkte jeg. Sannelig begynte jeg ikke å blande inn engelske uttrykk i TANKENE mine også! Sikkert bare en fordel, for nå skulle jeg jo virkelig fordype meg i det engelske språket. Men jeg lurte på om jeg skulle lytte til «Lady Abigails» råd om å unngå «den fæle negerdialekten». Skjønt – akkurat her ville det kanskje være en fordel å holde seg til den lokale måten å uttrykke seg på? Nei, forresten – jeg var så åpenbart utlending, så det ville sikkert virke både kunstig og unaturlig.

Etter enda et kvarters kjøring svingte han inn i oppkjørselen til det som jeg senere skulle oppfatte som en typisk øvre middelklassebolig. Igjen grep den storvokste presten mine to kofferter – med uanstrengt letthet! – mens jeg fulgte etter ham med de to veskene mine.

Døren ble åpnet av en smilende, slank – og ytterst barmfager kvinne – i slutten av tredveårene, anslo jeg. Med sjokoladebrun hud – Freia melkesjokolade, tenkte jeg for meg selv da jeg tok henne høflig i hånden og presenterte meg. – Ja, her kommer jeg med den nye leieboeren din, Coretta! smilte presten og satte fra seg de to koffertene innenfor døren. – Jeg regner med at du vil ta deg riktig godt av ham! Det forekom meg at han blunket litt lurt til henne, og at hun rødmet svakt, men jeg var ikke helt sikker. – Det skal jeg nok gjøre, Malvin, takk skal du ha! svarte den velskapte kvinnen – hvorfor la du nå straks merke til DET, da, Egil? spurte jeg meg selv. For jeg hadde jo merket meg gifteringen hennes også, og her gjaldt det nok å oppføre seg anstendig og skikkelig!

– Hils Gordon så mye, da! vinket presten, før han snudde seg og satte seg inn i sin mørkeblå Buick og kjørte av gårde.

– Kom, så skal jeg vise deg rommet ditt, inviterte Coretta, og igjen ble jeg sjarmert, denne gangen av den myke stemmen hennes. Hun hadde ingen typisk Sørstatsdialekt, heller – som jeg kunne høre, iallfall. Senere fikk jeg vite at hun var vokst opp i Virginia, som riktignok var en sørstat, det også, men nærmeste nabo til hovedstaden, Washington, D.C.

Denne gangen insisterte JEG på å bære de to koffertene, mens Coretta tok veskene, som var ganske fullpakket, de også. I samråd med Tone og mamma, hadde jeg nemlig tatt med en del typisk norske småting og suvenirer for å ha som gaver. Noen små norske flagg hadde jeg også tatt med.

Jeg fulgte ette den stramme, vrikkende enden hennes ned trappen til underetasjen – det virket ikke naturlig å kalle den «kjelleren». I tillegg til nedgangen fra første etasje var det en bred dobbeltdør med glassvinduer som førte ut til en velstelt have. Rommet var stort og lyst, med en bred dobbeltseng – merket jeg meg! – et badeværelse med dusj og toalett, pluss et ørlite tekjøkken med kokeplate og kjøleskap. Hybelleiligheten var fullt utstyrt med stort klesskap, kommode, skrivebord, salongbord, en liten to-seters sofa, og to behagelige lenestoler. Et stort speil og et heldekkende gulvteppe gjorde innredningen både komplett og fullkommen – iallfall i mine øyne. – Jeg håper du vil komme til å trives her! smilte Coretta med et spørrende uttrykk i øynene.
Historien fortsætter under reklamen

– Jeg er allerede helt – overveldet! svarte jeg, og blikkene våre møttes. Tilfeldigvis(?) hadde hun stilt seg så nær meg at jeg kunne kjenne en svak duft av parfymen hennes. Hennes fulle bryster var bare noen centimeter fra brystkassen min – forekom det meg. De mørke øynene ga meg et lite støt i mellomgulvet, og igjen minnet jeg meg selv om at denne damen var gift! Presten hadde jo sagt «hils Gordon så mye» – kanskje for å tydeliggjøre nettopp det overfor meg? Tidligere hadde han jo også antydet at «The College of Eternal Glory» var et utmerket sted for «pussy hunting», så kanskje han mente at jeg burde holde meg til DE «jaktmarkene»? Dermed burde jeg jo også kunne styre klar av gifte kvinner, særlig min – formfullendte, gjestfrie vertinne!

Men Coretta Scottsdale var unektelig en både tiltrekkende – og fristende! – kvinne.

Læs næste afsnit

5 kommentarer

1. Ronny

   30/06/2022 kl 23:42

   Spännande, väntar på fortsättningen.

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     01/07/2022 kl 1:23 - som svar på Ronny

     Takk skal du ha, Ronny, men det vil nok ta litt tid. Jeg har ikke engang BEGYNTpå det neste kapitlet. Men jeg har en viss idé ………. 😜

     1+

     Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   27/06/2022 kl 21:32

   Uha, ja, Egil får nok nogle piger…

   Glæder mig…

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     01/07/2022 kl 3:00 - som svar på Den gamle jumfru

     Takk skal du ha, trofaste jumfru! Jeg må vel snart begynne på det neste kapitlet, da! 😁 Hmmmm ……..

     0

     Besvar kommentar
3. Reha

   27/06/2022 kl 18:19

   Det bliver spændende at høre hvordan det går med Egil i skolen m.m. Jeg glæder mig til fortsættelsen 😉.

   6+

   Besvar kommentar