Jeg visste ikke dengang at voksne menn var interessert i småjenter – og slett ikke at småjenter var interessert i en voksen mann!

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.

Nok en gang «kaster jeg meg ut på dypt vann», for denne historien er på ingen måte ferdigskrevet, og jeg vet ennå ikke hvor – eller når – den vil ende. Men jeg HAR skrevet på den en god stund allerede, tiden har gått, og nå er jeg litt spent på hvordan den vil bli mottatt. Til og med tittelen har jeg lenge vært usikker på – men det får stå sin prøve. Kanskje blir dette «OnkelWaldos ufullendte» – eller en av dem?

— — —

— — —
Innledning.

For et par år siden fikk jeg lyst til å skrive ned mine «erotiske memoarer», men jeg strevde lenge med tittelen. To ord jeg hadde hørt da jeg fremdeles bare var tenåring, var «perverse jævel». Ikke for at jeg følte meg spesielt «pervers» – men av og til, når jeg hadde litt dårlig samvittighet for noe, hendte det at jeg i mitt stille sinn skjelte ut meg selv. Og hvis det noen gang ble en bok ut av skriveriene mine, så ville bare ordet «pervers» vekke nysgjerrighet, tenkte jeg. Men siden jeg var i tvil, bestemte jeg meg for å hekte på et spørsmålstegn.

Nå hadde jeg grublet ganske lenge – og tvilt lenge nok, så nå fikk det bare stå til. Jeg trakk pusten dypt et par ganger, så begynte jeg.

— — —

Kapittel 1 – Sylvia

Jeg vokste opp i utkanten av en liten norsk småby, jeg gikk på skole i byen, men hadde også lekekamerater på gårdene i nabolaget. Selv er jeg enebarn, og som barn var jeg litt misunnelig på dem som hadde brødre og søstre, selv om de ofte kranglet og til og med slåss, så hadde de noen å støtte seg til når det oppsto kriser. Og «kriser» er det mange av i barndommen, selv om voksne kanskje smiler overbærende til de fleste av dem.

Før vi kom så langt som til puberteten, hadde jeg lekekamerater av begge kjønn. Fant vi et usjenert sted, badet vi gjerne nakne sammen, guttunger sammen med jentunger, helt uten problemer. At jentene hadde «innovertiss» og vi guttene «utovertiss», det var bare helt naturlig, det. Av og til lekte vi «kileleken», da kilte vi hverandre både her og der, og guttene hylte like mye som jentene Men da vi begynte å få reisning, var det vi guttene som ble sjenerte – mens jentene ble mere nysgjerrige!

Arve var ett år eldre enn meg, han var også litt modigere, men pussig nok begynte vi å få ståpikk omtrent samtidig – jeg var ni år og han var litt over ti, husker jeg. Det vil si – tissemannen hadde nok reist seg av og til før også, men første gang det skjedde bevisst for min del, var en ettermiddag vi satt på rommet til Arve sammen med søsteren hans, Sylvia, som også var ni og gikk i klassen min. Det var vinter, vi hadde vært ute og lekt i bobledressene våre, men det var varmt innendørs, så nå satt vi der bare i truser og T-skjorter, alle tre.

Arve nærmet seg elleve den vinteren, og Sylvia skulle ha sin tiårsdag om bare en måned. Jeg var yngst og hadde fremdeles tre måneder igjen til den dagen. Plutselig sa Arve: – Ta av deg trusene, da, Sylvia, så vi kan se om du har fått noe hår på musa di! Sylvia rødmet. – Det har jeg vel ikke, din tulling, jeg er jo ikke ti år engang! – Men Egil er yngre enn deg, og han har begynt å få ståpikk! flirte Arve, for det hadde han sett for noen dager siden, da vi satt og bladde i et sånt frekt blad han hadde fått tak i.

Sylvia kikket bort på meg, tvilrådig, men også litt nysgjerrig, tror jeg. – Er det sant? ville hun vite. Jeg kjente at jeg rødmet og ble varm om ørene, men jeg nikket. – Mmmmm. Men jeg kan ikke sprute ennå.

– Ikke jeg heller! innskjøt Arve. – Men jeg får ståpikk, jeg også.

Nysgjerrigheten tok nå overhånd hos Sylvia. – Få se, da! ba hun. Vi guttene kikket på hverandre, røde i hodet, begge to. – Bare hvis du tar av deg trusene, repliserte Arvid kvikt. – Vi så jo musa di da vi badet i sommer, nå vil vi bare se om den har forandret seg noe.

Sylvia var en riktig søt, liten jente, med rødgyllent hår, blå øyne og noen små fregner på nesen som hun var litt forlegen over. Hun var LITT kraftig bygd, uten å være lubben, men noen pupper hadde hun selvsagt ikke ennå. Nølende begynte hun å trekke ned trusene, men stanset plutselig og så på meg med de blå øynene sine, som jeg først nå la skikkelig merke til. – Du først! forlangte hun, fremdeles med tommelfingrene innenfor trusestrikken.

Jeg var nok litt nølende da jeg stakk tommelfingrene innenfor trusestrikken, for Arvid var raskere enn meg. Den struttende lille ståtissen hans spratt frem som troll av eske, det var bare andre gang jeg så den, og nok en gang var jeg lettet over at den ikke var større enn min. Min egen stakk frem det lille hodet sitt ikke lenge etterpå.

Det var noen måneder siden vi hadde sett sprekken til Sylvia, og den hadde nok ikke forandret seg noe særlig siden i sommer. Likevel merket jeg at pulsen slo mye raskere, og jeg kjente at jeg var kåt og opphisset, enda så ung jeg var. – D- den er veldig søt! stammet jeg og kjente at jeg ble rød. – F- får jeg lov å – ta på den?

Sylvia var ildrød i kinnene, hun også, hun nikket stumt, og jeg strakte hånden langsomt frem mot de sprikende lårene hennes. Arvid var raskere nok en gang, men hun slo vekk hånden hans og freste: – Ikke du – du er altfor hardhendt! Akkurat i det øyeblikket skjønte jeg to ting – Arvid hadde tatt på musa hennes før, og jeg – jeg måtte være så lett på hånden som mulig.

Det var første gang jeg tok på sprekken til en jente, og selv om hun var bare et barn på min egen alder, var det en kriblende spennende følelse bare å legge hånden på det glatte, varme, kanskje LITT kraftige låret hennes. – Lett og forsiktig! minnet jeg meg selv på, og jeg var ytterst varsom da jeg beveget fingeren langsomt bort mot den rosa, lubne åpningen. Sylvia gispet og kniste. – Ååååhhh, ja – akkurat sånn! pustet hun da jeg strøk fingeren opp og ned langs den lille sprekken. – Det kiler så deilig!

Broren hennes prøvde seg igjen. – La meg prøve, da, Sylvia, ba han, – jeg lover å være forsiktig! Hun så strengt på ham. – OK, da – men nåde deg om du er hardhendt, altså!

Det var pirrende å se på de små, ivrige guttefingrene våre, som kjælte med musa til vesle Sylvia. Det gikk bra en liten stund – hun begynte til og med å fingre med de stive pikkene våre – men så måtte selvsagt Arvid ødelegge det hele. Han stakk en nysgjerrig finger inn i åpningen hennes, og utløste et raseriutbrudd: – AUUUUU, din tulling! Det der gjorde VONDT! – dermed spratt hun opp og fiket til ham – hardt! Deretter løp hun sin vei.

Det var slutten på min første «trekant» med en jente og en annen gutt, for Sylvia ville ikke leke sånne nakenleker med oss noe mere.

Ikke med oss, nei, men et års tid senere – da var hun forlengst blitt elleve år – mener jeg å huske – jeg også, selvfølgelig – da så jeg tilfeldigvis at hun kom fra butikken med en handlepose. Hun så ikke meg, for jeg kom bak henne, og det var over hundre meter mellom oss. Jeg lurte på om jeg skulle rope på henne, men så lot jeg det være, fulgte bare etter henne og tenkte at jeg snart ville ta henne igjen. Men plutselig, etter en liten sving i veien, var hun borte!

Jeg visste at det gikk en litt gjengrodd gangvei over et ubebygd område og bort til noen boligblokker på den andre siden av et lite dalsøkk. Det vil si – området var ubebygd, bortsett fra et malingslitt, lite hus, omgitt av fire-fem furutrær. Huset hadde tilhørt en bondegård som forlengst var borte, ettersom jordene nå var bebygd med boligblokker og næringsvirksomhet – verksteder, lagerbygninger osv. En del av området var en åpen plass der vi pleide å spille fotball. Det lille grå huset lå innenfor et ganske høyt nettinggjerde, der porten alltid var stengt, eller ihvertfall lukket, og der ingen av oss torde gå innenfor. «Det bor en sinna mann der!» hadde vi alltid fått høre.

Men selvsagt HADDE vi våget oss innenfor – slemme og uskikkelige guttunger som vi av og til var – særlig om vinteren, for da så det ut til at «den sinna mannen» aldri var hjemme. Og på baksiden var taket langt og skrått, slik at det passet godt å bruke det som akebakke når det lå snø der. I tillegg lå det en gammel plankestabel opp mot veggen, grå av elde og mosegrodd, som vi kunne bruke som trapp.

Nå var det sensommer, og selvsagt ikke noe snø, og jeg kunne ikke se Sylvia noe sted. Men jeg kunne se noen svake spor i gresset på den nesten gjengrodde stien som førte bort til porten – og porten sto ørlite grann på gløtt! Var det mulig at Sylvia hadde våget seg innenfor? Men hva skulle hun der, nå som det var helt snøbart, og ingen kunne bruke taket som akebakke?

Den grå plankestabelen var ikke blitt flyttet på siden sist, så jeg klatret forsiktig opp og la meg på taket, flatt på maven. Huset hadde bare to vinduer på gavlveggene, men de satt høyt oppe, ingen kunne se inn av dem utenfra, og selv innenfra måtte nok selv en voksen stå på en høy krakk for å kunne se ut. Dette hadde vi gutta funnet ut for lenge siden, men ingen av de gangene hadde det vært noen mennesker der inne.

Oppe på taket var det to store luker, men de var lukket av flere langsgående lameller, som kunne vippes opp, en og en. Vi hadde gjort det et par ganger, men hadde mistet interessen ganske fort, for det var egentlig ikke så mye å se. Jeg husket at det var en gammel arbeidsbenk der, med noen få rustne verktøy, et bord med to-tre pinnestoler rundt og en slags sofa eller slagbenk av tre, med rygglene. Det var ingen tepper på gulvet, ingen bilder på veggene, og de par gangene jeg hadde kikket inn – eller ned – i rommet, hadde jeg alltid tenkt at det måtte være et utrivelig sted å bo.

Men nå kunne jeg høre lave stemmer der nede fra – eller en stemme, ihvertfall, for det var en mann som snakket. Forsiktig lirket jeg opp en av lamellene i takluken, slik at jeg kunne titte ned i rommet. Det satt en mann på den slitte trebenken. Skrått ovenfra så jeg litt av ryggen og skuldrene hans. Han hadde en bar flekk midt oppe på hodet, og et svart, frodig skjegg med grå striper. Foran ham på det nakne gulvet sto Sylvia, med et fast grep i skjørtet, som hun hadde trukket halvveis opp over lårene. Det hadde gått litt over et år siden sist jeg så de nakne bena hennes, nå var de rundere og fyldigere, og hjertet hamret vilt i brystet mitt. enda jeg ikke kunne se trusen hennes engang. Hun hadde altså fylt elleve i mellomtiden, og selv om vi ikke lekte sammen lenger, så snakket vi jo med hverandre av og til, og jeg hadde merket meg at hun hadde begynt å få små, spisse pupper. Sylvia var nok tidligere utviklet enn de fleste andre jentene i nabolaget på hennes alder.

De puppene sto hun nå og viste frem for den skjeggete mannen, men hun skjulte dem delvis med de små hendene sine, så det var tydelig at hun ertet ham. Hun hadde på seg et vidt sommerskjørt med gule og hvite blomster, og på overkroppen hadde hun en blå og hvit T-skjorte. Nå lå den stramt under armhulene og ovenfor de spente, hvite småjentebrystene. De hadde vokst frem siden sist jeg så henne naken, så det var ganske hissende og spennende å se på dem nå, og det syntes visst mannen også. for jeg hørte at han mumlet hest med den grove stemmen sin: – Nyyyyydelig, vesla – kom hit, så skal onkel suge på dem! Det liker du, vet du! «Onkel» – sa han, men jeg var rimelig sikker på at han ikke var den riktige onkelen hennes!

Men Sylvia bare fniste og ristet på det lille hodet sitt så de gylne lokkene hennes danset, – Mmmm-hmmmmm! – det tør jeg ikke! Men – du kan ta frem den store pikken din, hvis du vil!

Det rykket til i meg, der jeg lå oppe på det skrånende taket. «Den store pikken din» – betød det at hun hadde sett den før – eller?

Jeg så bare nakken hans og litt av ryggen, så jeg kunne ikke se om han gliste, men det hørtes slik ut. – Da må du vise meg den søte, lille musa di! humret han, mens han begynte å åpne buksene sine. Ikke bare tok han frem pikken sin, han trakk både underbuksene og de grove dongeribuksene nedover de hårete lårene sine. Jeg hadde aldri sett en stiv mannfolkpikk før, men det hadde antagelig Sylvia, for hun kniste mens hun trakk de hvite, småblomstrede trusene sine ned til knærne.

– Mmmm, aldeles nydelig! brummet mannen igjen, han begynte å bevege hånden langsomt opp og ned langs den stive staken, som om han runket den. – Kom litt nærmere da, så jeg får se den ordentlig, lokket han, og Sylvia kniste litt nervøst igjen. – Du har jo sett den før! innvendte hun, men hun tok et ørlite skritt nærmere. Det ga et sett i meg da jeg hørte det – så hun hadde allerede vist frem den lille sprekken sin, altså – til en voksen mann!

Nå sto hun akkurat så nær at han kunne rekke ut den store neven sin og røre ved det nakne låret hennes – og det gjorde han. Jeg fulgte spent med da han kjærtegnet yttersiden av det venstre låret, like ovenfor kneet – og beveget hånden sakte oppover – inn under skjørtet, som hadde falt ned og skjulte det som var under. Men jeg skjønte at de frekke mannfolkfingrene nå måtte være like i nærheten av den hårløse sprekken hennes, og jeg holdt pusten i spenning – kanskje han tok på musa hennes, til og med, for jeg hørte den lille lyden da hun trakk inn pusten med et gisp. Og jeg så at det rykket ørlite grann i hoftene hennes, som om hun skjøt dem fremover. Så hørte jeg den grove, raspete stemmen hans igjen:

– Ta av deg skjørtet, da, vesla, så jeg får se den lille deiligheten din! – Neiiii! hikstet den halvåpne munnen hennes, men det lå et forlegent knis bak det lille utbruddet, og det var tydelig at han ikke lot seg overbevise, for nå førte han begge de store hendene sine opp mot den slanke midjen hennes. Skjørtet hadde strikk i livet, så det var lett for ham å trekke det nedover, og hun protesterte ikke heller. Snart lå plagget i en ring rundt anklene hennes, sammen med trusene, og hun løftet føttene, en etter en, slik at hun var naken fra livet og ned. Det var omtrent et år siden jeg og broren hennes hadde fått lov å ta på musa hennes, og jeg syntes jeg så noen ganske få, mørke hår på det som jeg senere skulle lære het «venusberget» – eller «musbakken», som noen av de halvvoksne, karslige guttene pleide å si.

Mannen spurte ikke engang om lov før han strøk den store neven sin oppover langs innsiden av det runde, hvite låret, og det var tommelen som nådde frem først. Sylvia kniste og gispet da han strøk den kraftige fingeren sin sakte frem og tilbake, opp og ned langs den svulmende, glatte spalten.

Det vide sommerskjørtet hadde skjult det meste av pikken hans, men nå som det var borte, kunne jeg se både den og den tunge, hårete pungen under den like hårete maven. Den tykke, årete pikken pekte skrått oppover, og det var som om den siktet seg inn på den søte, lille sprekken til Sylvia. Han var ikke akkurat slank, og jeg lo litt innvendig da jeg tenkte – sannelig ser det ut som om HAN holder på å bli gravid! Men jeg visste naturligvis at det bare var damer som ble gravide – ja, og så jenter som hadde begynt med blødningene sine. Jeg hadde ikke vært i elleveårsselskapet hennes, for hun hadde visst bare hatt jenter. Selvsagt visste jeg heller ikke om hun hadde begynt med disse blødningene.

Men nå drev hun ihvertfall og lekte «farlige» leker med en voksen mann! Jeg visste ikke dengang at voksne menn var interessert i småjenter – og slett ikke at småjenter var interessert i en voksen mann! For nå lå den ene hånden hennes rundt pikken hans, mens den ene hånden HANS klemte og kjælte med den venstre rumpeballen hennes og den andre fortsatte å kile den nesten hårløse sprekken – opp og ned og frem og tilbake, i en langsom, ertende rytme. Ikke nok med det, han hadde trukket den halvnakne jentekroppen enda litt nærmere, slik at han kunne suge og slikke på de rosa, strittende brystvortene. Forresten var hun ikke «halvnaken» så mye lenger, heller – for jeg hørte at han mumlet noe som jeg ikke oppfattet, og i neste øyeblikk slapp hun taket om pikken hans, grep fatt i den stramme, ermeløse sommerblusen, og like etter var hun HELT naken – og han trakk henne til seg, så hun lå halvveis oppå ham!

Jeg hørte at hun kniste og hylte sånn liksom-forskrekket, for nå lå det skjeggete ansiktet mot de små struttebrystene hennes, og den slikkende munnen må ha kilt noe innmari. Nevene hans knadde rumpeballene hennes, og den grove ståpikken stakk opp mellom de runde, hvite, nesten lubne jentelårene og lå nå mellom de hvite halvkulene. Tuppen var blårød og kuleformet, og nå gned han den opp og ned i rumpesprekken hennes. Samtidig visste jeg at hele resten av pikken hans – som jeg ikke kunne se – den gned seg frem og tilbake mot fitta hennes! Sylvia vred munnen fri og gispet: – Ik- ikke – – inn – – – !!

Det lange håret hennes skjulte nesten ansiktet hans, men jeg hørte at han peste inn i øret hennes: – Ikke vær redd, vesla – nå kiler det deilig i den lille sprekken din, ikke sant? Jeg kan få det til å kile ENDA bedre, vet du!

Det piplet litt saft ut av pikkhodet hans, han gned det langsomt opp og ned, og innsiden av rumpesprekken hennes ble glinsende fuktig. – Ikke sant? gjentok han og nappet i det lille øret med de skjeggete leppene. Sylvia rykket til, kniste litt, men klynket frem: – Joooo, men – men det sved litt – forrige gang, så!

Jeg rykket til der jeg lå oppe på taket og spionerte. Så de hadde gjort dette før, altså – kanskje mere enn bare å kysse og kjæle også! Hjertet mitt hamret vilt i brystet, og den lille tissefanten min sto stiv og hard innenfor kortbuksene. Jeg ønsket at jeg kunne gni den mot fitta til Sylvia, slik den store mannen gjorde akkurat nå.

Nå lød den dype, brummende stemmen hans igjen, det var tydelig at han prøvde å berolige henne. – Det var bare fordi det var første gang, det, skjønner du! Heretter blir det MYE deiligere for deg – for hver gang! Han strøk henne kjærlig oppover og nedover ryggen, og hver gang han var – der nede – kilte han den med ene fingeren i den stramme rumpekløften hennes. Og Sylvia kniste og vrikket på seg, mens det piplet enda mere fuktighet ut av det lille «øyet» på tuppen. Jeg lurte på om det var sånn saft som det ble barn av, og om Sylvia hadde begynt med blødningene sine ennå. Det var først flere måneder etterpå at jeg lærte at den «saften», det var smøremiddel, slik at pikken kunne gli lettere inn i fittene til jentene.

– Det var ANDRE gangen, tenk! lød den litt klagende jentestemmen, og jeg rykket til igjen. Hadde de virkelig gjort det TO ganger før? – og hadde han hatt den svære pikken sin HELT inni henne, tro? Da hadde han sikkert sprøytet den hvite saften sin langt oppi henne også! Jøss! Jeg ble helt varm av kåthet, der jeg lå.

Plutselig rykket hun seg løs fra ham og reiste seg opp. – Nei, jeg vil ikke i dag! erklærte hun med fast og bestemt stemme. Jeg visste jo at Sylvia kunne bli temmelig sint, selv om hun var ung. – Jeg kan heller suge den for deg – men da må du gi meg litt lommepenger, altså! forlangte hun.

Mannen brummet litt misfornøyd, men grep ned i brystlommen på den grove arbeidsskjorten sin og tok frem noen sedler som han ga henne. Hun telte dem ikke, og siden hun nå var naken, hadde hun ikke noen lomme å legge dem i. Hun plukket opp skjørtet sitt fra gulvet og la dem i lommen. Så smilte hun litt ertende til ham, knelte ned på en skitten fillerye som lå der og grep tak i pikken hans igjen.

Dermed fikk jeg oppleve min første sugejobb, riktignok fra tilskuerplass, men jeg hadde god utsikt til hva som foregikk. Sylvia senket det rødgylne hodet sitt langsomt over skrittet hans, og selv om det lange håret nå falt fremover og skjulte endel av kroppen hans, så jeg at den lille, lyserøde tungen hennes kom frem og slikket tuppen på det blårøde pikkhodet. Mannen stønnet hest og famlet etter hodet hennes, men hun slo hånden hans bort og tok mer og mer av pikken hans inn i munnen. Så tok hun plutselig munnen bort og så strengt på ham. – Nåde deg om du spruter i munnen min, altså! truet hun. – Da ser du ikke MEG noe mere, ihvertfall!

– Neida neida, jeg skal være forsiktig! stønnet den kåte mannen med hes stemme. – Bare slikk med den deilige tungen din, så!

Igjen forsvant nesten halvparten av den sprengharde ståpikken inn i Sylvias søte munn. Mens han stønnet hest, beveget hun det lille, rødblonde hodet langsomt opp og ned. Nå, mange år etterpå, vet jeg at tungen hennes var aktiv rundt og rundt det følsomme organet. Det visste jeg ikke dengang, jeg trodde at det bare var den varme, våte jentemunnen som ga ham nytelse. Hun beveget den lille hånden sin i takt med leppene, mannen stønnet høyere og høyere, og jeg tror Sylvia skjønte hvor det bar hen, for plutselig tok hun munnen bort, og noe gråhvitt og tyktflytende begynte å strømme ut av åpningen i pikkhodet i små, korte rykk, og flomme utover hånden hennes, som fremdeles beveget seg opp og ned. Til slutt slapp hun taket og kniste: – Var det godt for deg, eller?

– Nyyydelig, vesla, hikstet han andpustent, mens Sylvia benyttet skjorteflaket hans til å tørre av hånden sin. – Neste gang, pustet han, – skal jeg sprøyte den trange, lille musa di full av den deilige fløten! Det kommer du til å like, skjønner du!

De gylne lokkene danset rundt hodet hennes da hun reiste seg opp og trakk på seg trusene. – Uh-uh! protesterte hun. – Det kommer IKKE til å skje, så!

– Vi får se! smilte han gjennom skjegget mens han tok på seg buksene. – Når jeg slikker den lille sprekken din med den flinke tungen min, kommer du nok til å sprike villig med lårene dine, tenker jeg!

Sylvia lo og rakte tunge til ham mens hun tok på seg resten av klærne. Da de gikk mot døren, stanset han og spurte: – Ses vi på fredag, eller? Sylvia kniste ertende. – Kanskje – men jeg lover ingenting! Men hun protesterte ikke da han grep fatt i henne og kysset henne så det lille ansiktet nesten forsvant i det store, gråsprengte skjegget hans. Etter noen lange sekunder slapp han henne og åpnet døren. Sylvia kniste igjen, og jeg så at kinnene hennes var blitt rødflammet av det grove skjegget. Hun pustet litt fortere også, så jeg.

Jeg akte meg forsiktig oppover det skrånende taket og tittet over mønet. De to skiltes utenfor porten, og mens Sylvia løp til venstre mot boligblokkene, trasket mannen til høyre, samme vei som jeg hadde kommet fra.

Selv kravlet jeg meg langsomt bakover, fant plankestabelen med føttene og klatret ned på bakken. Mens jeg trasket hjemover, hadde jeg fått mye å tenke på! Hvis Sylvia kom tilbake på fredag – om en snau uke – kom hun helt sikkert til å bli knullet! Av en voksen mann! Etter det jeg hadde hørt, hadde de gjort det ihvertfall to ganger før – hun hadde klaget på at det hadde gjort vondt, men siden hun var villig til å møte ham igjen, så visste hun jo hva hun kunne vente seg! tenkte jeg.

Det kriblet i maven da jeg tenkte på det, og jeg bestemte meg for å spionere på dem igjen – selv om det var risikabelt!

Men slik skulle det ikke gå. Da jeg kom hjem, var det full krise i den lille familien min – som det hadde vært så mange ganger før. Høylydt krangel og slåsskamp, men denne gangen var det visst alvor. Mamma truet med politi og lensmann og advokat og alt som var, deretter pakket hun to kofferter, ga meg ordre om å pakke også, og allerede samme dag var vi på vei til tanten min i Åsgårdstrand. Hun var også skilt, men satt med stort hus og hadde god jobb.

Jeg var jo litt lei meg fordi jeg ikke fikk sett at Sylvia ble pult på ordentlig av en voksen mann, men jeg hadde bildene inni hodet og runket flittig til dem hver kveld i flere måneder. Jeg så for meg den nakne Sylvia, som satt på den store, runde maven hans og red opp og ned på den tykke, årete pikken, mens det rødgylne håret danset rundt kinnene hennes!
Historien fortsætter under reklamen

Det gikk for meg hver gang jeg tenkte på det. Men nå som vi bodde hos tante Tone, begynte jeg snart å få andre bilder i hodet også!

Læs næste afsnit

10 kommentarer

1. Frank

   29/09/2020 kl 16:07

   Kan du ikke lage en spinoff med Sylvia og dehva hun opplever?

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     29/09/2020 kl 16:28 - som svar på Frank

     Det har jeg faktisk ikke tenkt på, Frank, men jeg skal notere meg forslaget ditt nå. Kan ikke garantere noe, men vi får se hva underbevisstheten kan finne på. Den jobber jo alltid i bakgrunnen! 😜

     3+

     Besvar kommentar
     • Frank

       02/10/2020 kl 16:18 - som svar på OnkelWaldo

       Tenkte kanskje fra hun ble kjent med den skjeggete mannen og videre framover.

       4+

       Besvar kommentar
       • OnkelWaldo

         29/10/2020 kl 14:06 - som svar på Frank

         Jeg HAR klapret ned noen linjer, Frank – vi får se hva som kommer ut av det – me’ kvært, som de sier oppe i nord! 😁

         2+

         Besvar kommentar
     • Even

       28/10/2020 kl 15:23 - som svar på OnkelWaldo

       Jeg kunne også tenkt meg en egen del om Sylvia, fra hun møtte den fyren i det gamle huset.

       4+

       Besvar kommentar
2. Trønder

   08/02/2020 kl 10:39

   En fin start, jeg håper blir mange kapitler fremover.

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/02/2020 kl 11:20 - som svar på Trønder

     Takk for det, Trønder – jeg VET faktisk ikke selv hvor mange kapitler det blir! ??

     2+

     Besvar kommentar
     • kinky1

       03/10/2020 kl 14:46 - som svar på OnkelWaldo

       Jeg håper også på minst en del til 🙂

       1+

       Besvar kommentar
       • OnkelWaldo

         03/10/2020 kl 16:21 - som svar på kinky1

         Det foreligger jo allerede flere kapitler i «Pervers – jeg?»-serien, men du tenker kanskje også på kapitlet om Sylvia?

         1+

         Besvar kommentar
         • kinky1

           04/10/2020 kl 14:00 - som svar på OnkelWaldo

           Nei, jeg tenker på det som ikke er publisert ennå 🙂

           2+

           Besvar kommentar