Det var en helt fantastisk opplevelse å ha de flotte, yppige brystene hennes dansende opp og ned foran det sultne blikket mitt

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit

Vi satte oss ned og jeg skjenket vin til oss alle. Jentene hadde valgt hver sin behagelige lenestol, det kunne jeg også ha gjort, men jeg slo meg ned i sofaen i stedet.

– Hvordan går det med studiene, da? spurte jeg vennlig, men Barbro avbrøt meg fort. – IKKE fagprat i kveld! insisterte hun, og Unni nikket samtykkende.

– Greit, det, smilte jeg, grep iPhonen og trykket frem en tilfeldig spilleliste – en av de mange som jeg hadde lagret for lenge siden. Denne gangen var det Mantovanis velkjente orkester – ihvertfall for godt voksne – som tonet frem. – Nei, dette er nok ikke noe for dere! mumlet jeg og begynte å lete etter noe annet. Men Unni avbrøt meg. – Joda, la det bare være på! – og reiste seg grasiøst – akkurat idet «Some Enchanted Evening» smøg seg ut av høyttalerne. Barbro reiste seg også, og begge begynte å danse – med vuggende hofter og sensuelle bevegelser. Sannelig kjente Unni teksten også! – hun hadde en myk og innsmigrende liten altstemme, hørte jeg – og Barbro fulgte henne, kanskje litt mere nølende:

«Some enchanted evening
you may see a stranger,
you may see a stranger –
across a crowded room – – – »

Allerede etter et par minutters sensuell dans og innsmigrende nynning, var det overraskende nok – for meg, iallfall – Unni som begynte å kle av seg. Men Barbro var sannelig ikke langt etter! Det var både fascinerende og pirrende å se de små, slanke fingrene – til Unni – strekke seg bak nakken og åpne en bitteliten hempe, og sannelig! – venninnen samarbeidet – dette måtte da være koreografert på forhånd, slo det meg! Det lød en liten rrrrrritsjende lyd da glidelåsen ble åpnet. og den lysegrønne kjolen gled fremover og avslørte – først et par slanke overarmer, deretter en diminutiv bh, som Barbro også sørget for å åpne i ryggen.

Plaggene gled langsomt nedover, mens «Amapola» bruste dempet i bakgrunnen – godt hjulpet frem av Mantovanis «cascading strings». Unni ristet kokett på skuldrene, og to fullkomne, faste og runde bryster kom til syne. Ved siden av henne hadde Barbro en enklere oppgave – hun skjøv bare de smale skulderstroppene av seg, og jeg gispet nesten da det praktfulle tvillingparet åpenbarte seg. De var en god del større enn venninnens, men holdt seg likevel oppe helt ved egen hjelp! Hun presset overarmene litt sammen og vrikket på overkroppen, Unni gjorde det samme, og dermed opplevde jeg en «puppedans» som jeg aldri har sett maken til! Jentene lot brystene sine «danse» like foran meg, samtidig som de smilte – ertende og forførende – og jeg var sannelig ikke vanskelig å forføre, sulteforet som jeg hadde vært i – – – nesten et år, tror jeg.

Det var nesten synd å bryte inn i det eggende skuespillet, men jeg MÅTTE jo bare få være med og leke, jeg også! Hendene mine strakte seg frem, og jeg lot den høyre tommelfingeren kile Unnis venstre knopp, og min venstre hånd la seg – ømt og kjærlig – om Barbros høyre – allerede harde og strittende! – brystvorte – noe som fikk begge til å knise kjælent. Unni stønnet lavt av lyst, og både det og de rosa brystknoppene fortalte meg at begge de slanke kvinnekroppene var i ferd med å forberede seg – ja, at de kanskje allerede var klare! Barbro hadde de klart yppigste og mest struttende brystene, men begge var slanke om livet, så det var ikke vanskelig å legge hendene mykt bak de smale ryggene og trekke dem varsomt nærmere, slik at leppene mine kunne smake på «godsakene», og tungen min kunne spille lekende over – FIRE nydelige, fristende, følsomme og struttende brystknopper. Bare det å høre de knisende stønnene deres, var et afrodisiakum i seg selv!

Tungen min var travelt opptatt en stund – altfor kort, egentlig – men da ansiktet mitt befant seg i den dype, innbydende dalen mellom Barbros bryster, holdt hun meg plutselig fast – nettopp der! – samtidig som hun mildt, men bestemt, skjøv meg bakover i sofaen. Nå fikk jeg hendene fulle – bokstavelig talt! – av HENNES to – svært iøynefallende – – ehhh – fortrinn! – og det hadde jeg selvsagt ingenting imot!

På overkroppen hadde jeg bare en T-skjorte, så den prøvde jeg å få av meg, for jeg ville gjerne føle disse praktfulle brystene mot min nakne hud. OK, jeg har litt hårvekst der også, men jeg håpet at den bare ville hisse henne ytterligere.

Det virket det absolutt som den gjorde også, for da vi begge var nakne fra midjen og opp, kniste hun kjælent: – Ooooohhh! – det kiiiiiiiiler så deilig, altså!

Det gjorde det hos meg også – over hele kroppen! – for da hun langsomt senket ansiktet mot mitt, og den blonde hårmanken falt ned og dekket hodene våre som en duftende kappe, følte jeg at Unni foretok seg saker og ting med den nederste halvdelen av kroppen min! Da de myke, fulle leppene til Barbro dekket mine egne, løftet jeg litt på hoftene, slik at Unni kunne smyge buksene mine nedover – hun tok forresten med seg boksershortsen min i samme operasjon!

Snart var vi nakne, alle tre, men jentene ga seg god tid med å gå videre. Unni smøg de slanke fingrene sine innunder den stinne pungen min og liksom veide den i hånden. Deretter gled hun med en smidig slangebevegelse oppover langs kroppen min, og så hadde jeg plutselig TO smilende og blussende jenteansikter bare centimeter over mitt eget. Så var det plutselig DERES lepper som møtte hverandre, mykt, ømt og intimt – og jeg husket hva Barbro hadde sagt – at de hadde vært venninner siden ungdomsskolen. Svært GODE venninner, antagelig – og nå som de var voksne, lurte jeg på om de hadde vært – intime med hverandre nå også, så flinke som de var til å samarbeide! Det hadde de helt sikkert, kom jeg på – de hadde jo tenkt å sove i samme seng! – før jeg tilbød dem hver deres hybel. Men snart var det MINE lepper som fikk nyte godt av de fuktige, smilende munnene, for begge vekslet mellom å kysse meg, slikke innsiden av munnen min og danse tango med tungespissen min.

Men snart var Barbro alene om tungeleken igjen, for Unni – hun lekte seg med spillende tunge nedover halsen min, over min hårete brystkasse og ned til den verkende stivheten min. Den gjorde et par ertende runder der jeg var aller mest følsom, så løftet hun ansiktet og smilte til oss. Så forsvant plutselig det nydelige smilet, fordi Barbros blonde hårmanke falt som et forheng foran blikket mitt da de fyldige leppene liksom vokste og smeltet sammen med mine. Min høyre hånd kjærtegnet den yppige, faste og utrolig velskapte enden hennes, og da Unni lukket sine lepper rundt min svulmende ereksjon, da bare MÅTTE jeg stønne inn i Barbros munn og håpe at jeg ikke kom altfor tidlig!

Men etter noen lange, pirrende sekunder – kanskje et halvt minutt eller så – og mens Barbro stadig var opptatt med å utforske min gispende munn med sin lekne tungespiss, følte jeg at sugemunnen til Unni forsvant. Men før jeg rakk å trekke et lettelsens sukk, kjente jeg at noe ENDA trangere begynte å gli sakte nedover lemmet mitt! For å få tilbake pusten, frigjorde jeg meg fra Barbros smilende, lekne lepper, og nå kunne jeg betrakte hvordan manndommen min forsvant opp i Unnis stramme, glattbarberte kjønn. – Aaaahhhhh – endeliiiig! stønnet hun med halvåpen munn og lukkede øyne. Jeg stusset over ordene, men undringen forsvant fort da hun begynte å ri meg med enda flere hikstende, ekstatiske utbrudd.

Det tok ikke lang tid før den rykkvise stramheten ble nesten uutholdelig, da klarte jeg ikke å holde meg lenger, jeg heller, og jeg tror jeg jamret meg høyt da jeg sprøytet i tre – fire nesten pinefulle støt opp i en kvinne for første gang på – – ja, nesten et år! Ikke hvilken som helst kvinne, heller, slo det meg – en annen manns kone, fremdeles gift med selveste «Prince Charming»!

Men jeg fikk ikke lang tid til å reflektere over det, for nå syntes Barbro at det var hennes tur! Hun puffet til venninnen med den ene albuen og smilte unnskyldende da hun overtok hennes plass. Jeg la merke til at hun klynket litt og trakk pusten hvesende inn mellom tennene da hun lot seg synke ned – helt til roten – i ett eneste, glidende støt! Den våte, glatte kanalen hennes føltes nesten enda strammere enn Unnis, og de indre musklene hennes masserte pikken min så herlig at jeg var glad for at jeg hadde eksplodert i Unni for bare noen minutter siden!

Det var en helt fantastisk og vidunderlig opplevelse å ha de flotte, yppige brystene hennes dansende opp og ned foran det sultne blikket mitt – så fristende var de at jeg bare MÅTTE strekke hodet opp og suge de rosa brystvortene inn i munnen, jeg hørte henne ynke seg – litt – da jeg bet lett i hver av dem, deretter ga jeg meg helt over til nytelsen hun ga meg med den unge, smidige kroppen sin. Hendene mine vandret langsomt oppover og nedover den, fra de glatte, runde endeballene, den slanke midjen, den flate maven og opp til de herlige, hoppende halvkulene, kronet av hvert sitt røde, strittende jordbær.

I tillegg dukket Unnis smilende ansikt opp foran meg, og vi kysset hverandre nok en gang, ømt, lidenskapelig – og langvarig – for siden jeg nylig hadde kommet i henne, fikk Barbro gleden av å ri seg frem til TO orgasmer før jeg stønnende ga henne min utladning nummer to. Da hadde jeg delt likt mellom begge venninnene – men natten var jo på ingen måte over! De sprelske jentene sørget iallfall for å holde aktiviteten ved like helt til vi alle sovnet av ren og skjær utmattelse – i armene til hverandre.

Unni var den som gjorde at jeg fikk en særdeles behagelig oppvåkning – da jeg kavet meg opp til våken tilstand, kjente jeg en spillende tunge og et par sugende lepper rundt min sedvanlige morgenereksjon. Like etter, akkurat idet jeg slo opp de søvnige øynene mine, møtte jeg det nydelige smilet hennes der hun satt over meg og langsomt lot seg spidde på det lemmet som jeg trodde hadde avgått ved døden.

– Unnskyld at jeg – kanskje – vekker deg litt tidlig! halvveis hvisket hun, mens hoftene hennes satte seg i bevegelse. – Men jeg har en tidlig forelesning, så jeg må komme meg av gårde – ganske snart! stønnet hun – – aaahhhh, nå er du – så deilig – dypt – inni – meeeeeg – –

Unni red meg, intenst og hektisk – som om vi ikke nylig hadde hatt en intens og hektisk natt også! – jeg holdt henne på plass med et mykt grep om de slanke hoftene, og det tok ikke lang tid før hun gispet og presset det glatte venusberget ned mot min småkrøllete hårvekst: – ååååhh – ååååhh – ååååhh – ååååhh – JAAAA – NÅÅÅÅÅ-ÅÅHH!!

I to-tre salige, avslappende minutter hvilte den deilige tyngden oppå meg, inntil det stramme, våtglatte hylsteret forsvant fra pikken min og hun reiste seg. – Uff, jeg MÅ altså løpe – jeg må rekke T-banen – –

Barbros søvnige stemme smøg seg inn i det høyre øret mitt: – Ta bilen min, Unni, jeg kan sikkert få «Sky Hingst» til å kjøre meg senere.

Unni hadde tydeligvis fortalt venninnen om det tilnavnet som jeg aldri hadde hatt. Men hun kniste lystent og kysset meg idet hun reiste seg – nydelig naken og nyknullet. – Jeg synes det tilnavnet passer godt også, jeg – ikke sant, Barbro?

– Så absolutt! smilte den yppige blondinen og gned sine fulle former inntil meg. – Og jeg har ikke forelesning før klokken halv ett i dag, så det kan jeg gi meg god tid med å få bekreftet – enda en gang! Du vet hvor bilnøklene ligger.

—– —–

«Den stakkars lille Hondaen» hadde startet og kjørt sin vei, og Barbros dansende hofter var godt i gang med å «bekrefte» det ikke-eksisterende tilnavnet mitt, da det ringte på døren. Hun stanset de sensuelle, roterende bevegelsene sine og så på meg med de nydelige, blå øynene, som jeg aldri ble lei av å drukne meg i.

– Venter du noen? Jeg ristet på hodet. Barbros hovne brystvorter kilte så deilig mot brystet mitt, og vi bare fortsatte med elskoven vår. – Ikke i det hele tatt – og det kan ta laaaaang tid før jeg blir ledig! Hun kniste henrykt og kilte meg på halsen med tungespissen. – Det er sikkert bare en dørselger likevel. Jeg kysset henne varmt, og hun besvarte ivrig – både kysset og elskoven.

Men ringingen vedvarte – iherdig og irriterende. Ingen av oss hadde nådd høydepunktet ennå, for ingenting hastet, men vi var på god vei, følte jeg. Barbro var en aldeles herlig elskerinne – det var forresten Unni også. Men det var umulig å fortsette med den dørklokken kimende i ørene.

Så jeg sto opp og fikk på meg slåbroken. Barbro strakte seg som en doven katt – de praktfulle brystene struttet inviterende mot meg. – Du blir ikke lenge, gjør du vel? kurret hun, og jeg smilte til henne. – Jeg skal være så rask jeg kan.

– Ikke med elskoven, håper jeg? kniste hun, – hingsten min! Jeg svarte ikke, bare blunket til henne.

Utenfor døren sto – ingen andre enn Thor – Trump-kopien, den lysende stjernen i forretningsverdenen. Men akkurat nå så det ut som om den var i ferd med å slukne. – Så det er du som har stjålet min kone? bjeffet han – det vil si, han prøvde å bjeffe, men det var liksom ikke noen sting i det. Jeg ristet på hodet.

– For det første går det ikke an å «stjele» et selvstendig menneske, innvendte jeg, – ihvertfall ikke her i landet. For det andre leier hun bare en hybel hos meg – ETTER at hun forlot deg! Hennes egen beslutning – som jeg ikke har hatt noen som helst innflytelse på! Og for det tredje – hun betaler et kontant beløp i husleie – BARE det! – hun er ikke den typen som ville bruke sin sjarm og sin kropp som betalingsmiddel! Det burde du vite – Thor!

Det var som om han skrumpet inn foran øynene mine mens jeg snakket, og jeg snakket rolig og behersket, uten å heve stemmen en eneste gang. Da jeg var ferdig, nikket han motløst. – Ja, jeg vet det – Armin. Han måtte ha tenkt seg grundig om før han oppsøkte meg, tenkte jeg – siden han nå plutselig husket det riktige navnet mitt. Så trakk han pusten dypt og så alvorlig på meg. Den bråkjekke og suverene holdningen var som blåst bort.

– Kan jeg få snakke litt med deg – vær så snill? ba han. Jeg åpnet døren helt og tok et skritt til siden. – Ja, bevares! – bare kom inn.

Vi hadde såvidt satt oss i sofaen – det vil si, jeg satte meg i en stol, da soveromsdøren min ble åpnet. Et bustete, blondt hode viste seg i døråpningen, og en splitter naken og uhyre velskapt kropp fulgte like etter. Hun plukket opp et lyseblått plagg, som hang over en stolrygg og hengte det over armen. – Jeg stikker opp og får på meg en annen kjole, jeg – hingsten min! smilte hun, – så begynner jeg på frokosten. Hei, Thor! vinket hun, idet hun forsvant ut døren.

Thor så forbauset etter henne. – Er du – sammen med – Barbro, altså? Jeg ristet på hodet. – Ikke egentlig. Hun leier også hybel hos meg – i annen etasje – hun og Unni. De er jo så gode venninner, de to – hun og din kone.

Han sukket tungt og strøk seg over pannen. – Antagelig min eks-kone – snart. Så så han meg dypt inn i øynene med et inntrengende blikk. – Jeg tror – jeg mener å huske – at du er en sånn type man kan stole på – Armin?

At han i det hele tatt HADDE et inntrykk av meg – annet enn at jeg var en kjedelig, trøtt type – det overrasket meg egentlig. Jeg trakk på skuldrene. – Jeg håper det, iallfall.

Det lå et forpint uttrykk i øynene hans da han plutselig buste ut: – Armin, jeg – jeg er homse! Han gjorde en betydningsfull pause, som om han ventet på en sjokkartet reaksjon fra meg.

Den kom ikke. Jeg møtte blikket hans med mitt spørrende. – Hva så? I våre dager er jo ikke det noen «big deal», akkurat! Jeg har både arbeidskamerater, venner og bekjente som er homo, det har jeg alltid hatt – ingenting å gjøre noe vesen av i det hele tatt.

Han svelget og syntes å slappe av litt i sofaen. – Jeg vet det, Armin. Men du skjønner – jeg har DEN stjernejobben i et stort internasjonalt firma – og de store gutta der – de VIRKELIG store gutta – de er utrolig gammeldagse på det området! Han snakket lavmælt, langsomt og veloverveid nå. – De ville få helt fnatt – og jeg ville få sparken på timen! – hvis det kom ut! Jeg var ugift da jeg fikk jobben – men jeg har hatt en kjæreste i snart åtte år nå, og han er uhyre diskret, en jeg kan stole fullt og fast på – heldigvis. Men sjefene ymtet stadig frampå hvorfor jeg, som var så «kjekk, velstående og sjarmerende» – deres ord, Armin, ikke mine! – hvorfor jeg ikke hadde kone og barn. Han smilte unnskyldende og ga meg nok en overraskelse bare ved det!
Historien fortsætter under reklamen

Thor gjorde en pause igjen, og jeg reiste meg, gikk ut på kjøkkenet og skjenket en kopp kaffe til hver av oss. Kaffemaskinen sto alltid klar, det er min eneste last, så å si, vel – nesten, iallfall! Da jeg kom tilbake med et krus kaffe i hver hånd, hadde han tårer i øynene, og det så ut som om han var gråten nær. Dette var en helt annen mann enn den jeg kjente fra gymnaset – eller fra vårt forrige møte!

– Unni og jeg har aldri hatt sex! fortsatte han – brått og plutselig. – Før vi giftet oss, fortalte jeg om – om meg selv – at jeg likte henne svært godt – det gjør jeg fremdeles! – men at jeg altså ikke var interessert i sex med henne – ikke med kvinner i det hele tatt! Så vi inngikk en slags – uskreven kontrakt, kan du si: – overfor omverdenen, og særlig overfor sjefene mine! – skulle vi fremstå som et harmonisk og lykkelig ektepar – på hjemmeplan og rent privat skulle vi være – bare gode venner.

Han tok en tenkepause og nippet til kaffekoppen. – Det gikk bra – en stund – sjefene og forretningsforbindelsene roste meg for mitt valg av hustru, jeg fikk skryt for jobben min, jeg tjente grovt på aksjeopsjoner osv. osv. – men – – nå sukket han dypt og drakk litt mere kaffe – – jeg klarte ikke å legge bort dette – dette kjekkas-bildet av meg selv, som jeg har dratt med meg helt siden ungdommen. Dette – Trump-bildet – kan du si. Han lo, men det var ingen glede i latteren.

– Den gangen – da jeg var ung – var det mest for å skjule – legningen min, så ble det etterhvert bare – min måte å være på – og det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før Unni ville bli lei av det hele og – forlate meg. Han så på meg med et resignert blikk, og det oppsto en pause igjen.

I løpet av den pausen kom Barbro tilbake, frisk og munter og nydusjet, kledd i et enkelt skjørt av dongeristoff med tilhørende topp. – Blir du til frokost, Thor? spurte hun vennlig, og jeg skyndte meg å svare for ham, for det så ut til at han skulle til å avslå invitasjonen. – Jada, Barbro, bare dekk på til tre, du. Skal jeg hjelpe deg?

Hun lo den lave, kjælne latteren sin. – Neida, bare bli sittende til jeg sier fra, dere. Det går så mye fortere når jeg gjør det alene! Så lo hun ertende igjen og forsvant ut i kjøkkenet. Thor så etter henne.

– Utrolig sjarmerende og skarp dame, Barbro, kommenterte han. – Og aldeles nydelig er hun også! Han møtte blikket mitt og smilte skjevt. – Altså, jeg er ikke tiltrukket av henne på DEN måten, men også vi homser kan beundre kvinnelig skjønnhet, forstår du – OG intelligens. Barbro har begge deler – i likhet med Unni. Jeg nikket at jeg var enig.

Vi ble sittende og prate om løst og fast de neste minuttene, jeg fortalte at jeg hadde jobbet og slitt i flere år for å pusse opp dette huset, han så seg om og nikket anerkjennende. – Skikkelig bra arbeid! skrøt han, og det virket som om han mente det også. – Du skjønner, jeg var innom eiendomsmeglerbransjen før jeg fikk denne kremjobben, fortsatte han, – så jeg har faktisk litt greie på kvalitet når det gjelder hus. Hvis resten av huset har omtrent samme standard, så vil du få en skikkelig god pris for det hvis du vil selge. Det kan jeg hjelpe deg med, om du vil – helt uten provisjon eller noe!

Jeg ristet bestemt på hodet. – Nei, dette er hjemmet mitt nå, jeg har lagt mye arbeid og omtanke i det, og her kommer jeg nok til å bli boende – jeg skal ikke si ALLTID, men iallfall i ganske lang og ubestemt tid.

Nå ropte Barbro at frokosten var ferdig, og det så ut til at hun hadde dekket på omtrent alt det vi hadde i kjøleskapene våre – jeg hadde gitt jentene fri tilgang til mitt private også. Det overrasket meg litt at mens vi andre forsynte oss med røkelaks og camembert, begrenset Thor seg til leverpostei og brunost – pluss ett eneste bløtkokt egg.

– I matveien er jeg en ganske enkel sjel, smilte han – igjen litt unnskyldende, syntes jeg, som om det bildet liksom ikke stemte helt med hans oppførsel som verdensmann. De faktene hadde han lagt helt bort nå, så det var like før jeg måtte forandre oppfatning av mannen – og rett og slett betrakte ham som – ganske sympatisk! Det var både en overraskelse og en åpenbaring for meg.

Han spiste ikke særlig mye heller. Etter å ha fortært to tynne brødskiver, la han fra seg kniv og gaffel og så alvorlig på oss. – Jeg har nettopp fortalt Armin om legningen min, sa han, med blikket festet på Barbro. Hun nikket. – Og det er selvsagt ikke noe problem for noen av oss! bemerket hun. Thor nikket svakt. – Nei, jeg vet det, Barbro.

Så tok han en liten pause igjen og tok en slurk av kaffekoppen. – Jeg måtte vel forvente at Unni ikke ville holde ut med meg så lenge, sånn som jeg har oppført meg! sukket han. – Selv om jeg gjorde det klart for henne at hun kunne ta seg en elsker, bare hun viste den ytterste diskresjon, så tror jeg faktisk ikke hun har gjort det.

Barbro nikket bekreftende. – Hun er liksom ikke den typen, fastslo hun. – Men du har rett – den arrogansen din og den – Trump-holdningen, den irriterte henne noe grenseløst, selv om hun kanskje ikke viste det så tydelig. Nå som hun har gått fra deg, føler hun seg som et nytt menneske, sier hun, nå kan hun puste fritt igjen!

Thor sukket tungt og strøk seg over pannen. – Jeg har kommet til – altså, jeg har et – litt merkelig forslag, sa han endelig. – Som jeg ennå ikke har nevnt overfor henne, fordi jeg kom ikke på det før etter at hun hadde dratt. Han ble taus igjen, og både Barbro og jeg ventet i spenning. Så festet han blikket på meg igjen.

– Altså, ikke for å være nysgjerrig eller indiskret eller noe, men – jeg regner med at det ikke er bare Barbro du har – ligget med! Han holdt opp hånden for å vise at han ikke var ute etter noe svar. – Som jeg sa, hun vet at hun kan – kunne. rettet han seg selv, – ta seg en elsker når hun måtte ønske. Og jeg skulle faktisk ønske at hun har valgt deg – Armin, og ikke bare det – –

Igjen tok han en pause – en lengre en denne gangen, der han også tok en slurk av kaffen. Så møttes blikkene våre igjen. – Jeg skulle ønske hun ble gravid, Armin – med ditt barn!

Jeg hørte at Barbro gispet overrasket, og jeg sperret nok opp øynene, jeg også. Thor fuktet de åpenbart tørre leppene sine og fortsatte: – Videre skulle jeg ønske at hun ville fortsette å – skal vi si – spille rollen som min trofaste hustru en stund til. Og at folk får inntrykk av at det barnet – hvis hun får et – er mitt! Skyndsomt løftet han hånden igjen. – Men jeg kommer selvsagt IKKE til å gjøre noe offisielt krav på det, altså!

Det ble stille igjen mens han drakk litt mere kaffe. – Hun må gjerne fortsette å bli boende her, fortsatte han, – men jeg skulle ønske at – at de skilsmissepapirene jeg har fått, ikke blir undertegnet – ikke ennå, ihvertfall. Det betyr ganske mye for meg, skjønner dere.

– Om et par år – ja, kanskje før, fortsatte han, – regner jeg med å ha knyttet tilstrekkelig med kontakter – og lagt meg opp en stor nok kapital – til å starte mitt eget firma. Da kan jeg si opp den kremjobben jeg har, og begynne for meg selv! Da behøver jeg ikke å skjule legningen min lenger, heller – for de andre forretningsforbindelsene mine gir blaffen i om jeg er homse eller ikke – så lenge de tjener penger! Og jeg er FLINK til å tjene penger! fastslo han, – både for meg selv og andre!

Nå festet han blikket på Barbro. – Jeg ville være deg uhyre takknemlig, Barbro – hvis du, som hennes nærmeste og beste venninne, ville legge frem dette forslaget for henne – og legge inn et godt ord for meg! Og så – hvis hun vil – opptre som min hustru – av og til – når jeg drar på forretningsreiser, så ville jeg være SVÆRT takknemlig! Både ydmyk og takknemlig, la han til med et skjevt smil, – og det er det ikke mange som har hørt fra min munn!

Litt selvinnsikt og selvironi hadde han også, altså. Barbro og jeg så på hverandre og smilte. Men Thor hadde mer å si. – Jeg er fullt klar over at penger ikke er noen fristelse for henne, fortsatte han, – så det er ikke min hensikt å bruke det som overtalelsesmiddel. Men – jeg ER altså allerede en svært velstående mann, og det er bare rett og rimelig at jeg understøtter henne økonomisk i tiden fremover – hun kan selv bestemme hvor lenge, men ihvertfall så lenge hun studerer og ikke har egen inntekt. Hun kan bestemme beløpet også – for jeg bare VET at hun ikke vil be om mere enn det som er rimelig.

Han tok en siste slurk av kaffen, så tørket han munnen med servietten og reiste seg. – Takk for at dere ville høre på meg – begge to – og takk for frokosten, Barbro!

Vi hadde også reist oss, og nå la Barbro hendene på skuldrene hans og ga ham en god klem. – Du er kanskje ikke så verst allikevel, du, Thor! smilte hun. – Jeg skal snakke med Unni, jeg.

Jeg strakte frem hånden og han grep den. – Du må gjerne komme igjen hvis du vil ha en prat, inviterte jeg. – Takk skal du ha, Armin, smilte han, – det kommer jeg sikkert til å benytte meg av også! Jeg klemte hånden hans varmt. – Du har kanskje et visittkort? – så kan vi enten ringes eller mailes?

Han tok frem lommeboken og ga et kort til hver av oss. Han smilte, men nok en gang var det ingen glede å spore i ansiktsuttrykket hans. – Jeg har en hel haug med – bekjente, som det heter, men det er såvisst ikke mange jeg kan snakke fortrolig og åpent med! Takk skal dere ha – begge to!

Jeg fulgte ham til døren, og han løftet hånden til avskjed. På gårdsplassen min sto – for aller første gang! – en Lamborghini sportsvogn!

Motoren startet med et rumlende brøl – men det sprutet ikke grus fra bakhjulene da bilen rullet ut på veien, slik jeg ville ha ventet. Kanskje var eieren i ferd med å bli voksen? – omsider!

Barbro kikket på klokken og smilte til meg. – Det er fremdeles over to timer til forelesningen min begynner! opplyste hun. – Og vi ble jo ikke ordentlig ferdige med – morgennummeret vårt – engang!

Jeg blunket til henne og tok hånden hennes. – Litt knapp tid, kanskje, men vi får vel gjøre det beste ut av det!
Historien fortsætter under reklamen

Da vi hadde lukket entrédøren bak oss, stanset plutselig Barbro og så på meg – med et underfundig lite smil, som jeg ikke helt klarte å tolke. – Du vet – det har ikke vært nødvendig for Unni å bruke pillen – på grunn av det som Thor fortalte, ikke sant? Jeg nikket.

– Og nå blir det jo ENDA mindre nødvendig! kniste hun skøyeraktig. Så grep hun hånden min igjen. – Forresten bruker jeg ikke pillen, jeg heller! Kom!

6 kommentarer

1. OnkelWaldo

   25/12/2020 kl 1:11

   Takk for hyggelige ord, alle sammen. Hvordan jeg skulle vinkle et eventuelt tredje kapittel – det har jeg faktisk ikke tenkt på engang! Da måtte jeg VIRKELIG fått – en høyst uventet – inspirasjon!

    

   0

   Besvar kommentar
2. Anonym

   07/12/2020 kl 21:20

   Fantastisk historie Waldo.

   1+

   Besvar kommentar
3. Reha

   03/12/2020 kl 19:50

   Jeg havde på fornemmelsen at du ikke har planlagt en fortsættelse, men det skulle da prøves om du kunne lokkes 😉. Så må fantasien jo bare tage over 👌

   1+

   Besvar kommentar
4. Den gamle jumfru

   02/12/2020 kl 3:54

   Igen et dejligt kapitel fra onkel.

   Og ja, denne fortjener næsten et tredje kapitel, men vi kan jo fantasere oss videre. 🙂

   Glæder mig til næste historie. 🙂

   2+

   Besvar kommentar
5. Reha

   30/11/2020 kl 22:05

   Det er da en rigtig skøn historie der efterlader nogle spørgsmål, så mange at ligner at der kommer et afsnit mere, er det rigtigt?

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     01/12/2020 kl 0:56 - som svar på Reha

     Takk for vennlige ord, Reha, men det har jeg faktisk IKKE planlagt. Og skal man dømme etter den responsen som foreligger, så er visst ikke det nødvendig, heller!

     0

     Besvar kommentar