Lege, del 13

Automatisk Google-oversættelse:

Nok en gang fikk jeg en grusom idé. Jeg var sjokkert over min egen grusomhet. Samtidig ble jeg sprengkåt av den.

Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Jenta skrek og skrek. Hun roet seg litt da jeg nærmet meg og sluttet helt å skrike da jeg sto over henne. Jeg vet ikke helt om hun roet seg eller om hun bare skjerpet seg.

Hun hadde fått fire stikk. Ett var på utsida av den venstre kjønnsleppen. Ett var inni skjeden. Ett annet var rett ved urinrørsåpningen. Det fjerde var på utsida av hudfolden som omgir klitoristappen.

Jeg kunne se noe som rørte seg inni henne. Det var en veps som hadde fått honning på vingene, så den kunne ikke verken lette eller krabbe. Den bare kravlet omkring og fikk mer og mer honning på seg.

Raskt gikk jeg inn og hentet den store kofferten og krakken. Jeg satte meg, åpnet kofferten og fant fram en pinsett og ei sårklemme. Da jeg løftet blikket, så jeg at den kneblede jenta så på meg med store, tårevåte øyne.

Det var nesten så jeg kom, bare av det store rushet av opphisselse som jeg fikk. Hele situasjonen var enormt opphissende, det jeg tenkte å gjøre fikk den til å stige enda litt ekstra og så kom blikket til jenta på toppen. En del av meg syntes synd på henne, men sadisten i meg ville hele tida gå noen steg lenger, uansett hvor synd det var på det stakkars uskyldige, intetanende offeret.

Jeg trykket lett og gned litt ved klitoris. Tappen kom fram. Jeg klemte lett så den kom enda lenger fram, før jeg grep den med pinsetten.

Fristelsen var stor til å onanere litt. Kanskje jeg burde gjort det også, for å roe meg ned, så jeg ble mer stø på hendene, men jeg var veldig fokusert på det jeg skulle gjøre. Det føltes som en sånn ting som jeg har gjort som lege under mange slags stress mange ganger før.

Raskt festet jeg sårklemmen rundt tappen, så den ikke kunne trekke seg tilbake igjen. Det må ha vært smertefullt for jenta, men i forhold til smerten fra de ferske vepsestikkene var det vel ikke så ille. Jeg grep rundt vepsens kropp med pinsetten og løftet den opp fra honningen.

Brodden stakk ut. Den var som ei lang nål Jeg førte den mot undersida av klitoristappen, altså den sida som vendte mot meg og førte hele lengden på den inn.

De skrikene jeg hadde hørt før, var ingenting i forhold til nå. Skrikene var helt paniske og hun kastet og vred på seg Hun skalv, og ryggen hennes løftet seg fra senga.

Vepsen ble hengende etter brodden da jeg slapp den. Jeg la fra meg pinsetten. Så satt jeg bare helt rolig og så på vepsen som hang der helt hjelpeløs og på jenta som skrek så sårt, like hjelpeløs.

Jeg hadde ikke noen sympati med vepsen, men jenta syntes jeg synd på. Likevel var jeg først og fremst sprengkåt, kåt på jenta fordi hun hadde det vondt og at det var jeg som hadde skylda for at hun hadde det så vondt. Dårlig samvittighet hadde jeg ikke.

Hun roet seg og sluttet å skrike. Jeg vet ikke om det var fordi det ikke gjorde så vondt lenger eller fordi hun var sliten. Kanskje det var begge deler.

Vepsen løsnet og falt. Den ble liggende like hjelpeløs på terrassegulvet. Jeg hadde ikke tenkt å hjelpe den.

Jeg reiste meg og løsnet bena og armene til jenta fra solsenga. Med litt hjelp fra meg, satte hun seg opp. Fortsatt hadde hun klemma rundt klitoristappen, noe som også må ha vært smertefullt, i tillegg til at vepsestikkene var det.

«Klarer du å gå, eller skal jeg bære deg?»

Hun svarte ikke, men hun var jo kneblet. Det var ingen reaksjon i det hele tatt. Hun virket rett og slett apatisk.

Med en arm under knærne og en under ryggen, løftet jeg henne opp og bar henne inn i hytta. Der la jeg henne på kjøkkenbordet. Hun hadde fortsatt stroppene hengende rundt håndleddene og anklene. Jeg festet dem til bordbena, så hun ble liggende i samme stilling som på solsenga, men med bena og armene mer ut til sidene, fordi hun lå på tvers av bordet som da var en del bredere enn solsenga.

Jeg gikk ut igjen og hentet kofferten. Igjen fant jeg fram jodflaska og pinsetten. Spekulumet hadde glidd litt ut, så jeg skjøv det inn igjen.

«Det kommer til å gjøre vondt,» opplyste jeg.

Hun hylte og skrek mens jeg smurte vepsestikkene med jod. Heldigvis dempet knebelen skrikene. Jeg elsker å få jenter til å skrike, men liker ikke høye lyder.

Da jeg kom til stikket i klitoristappen, oppdaget jeg at en bit av brodden satt igjen i såret. Et øyeblikk overveide jeg å la den være. Den ville sikkert gi henne mer smerte senere hvis jeg gjorde det. Men jeg valgte å gi henne mest mulig smerte på kort sikt. Det var jo ikke sikkert hun ville komme tilbake flere ganger, sånn som jeg behandlet henne. Samtidig fristet det å påføre henne en smertefull infeksjon med vilje.

Jeg grep en pinsett til fra kofferten. Med venstre hånd dro jeg tappen enda litt ut og dro den mot venstre. Så pirket jeg litt i såret for å gjøre det større.

Skrikingen økte enda mer og hun rykket panisk i stroppene. Jeg tok rolig tak i brodden og dro den ut. Etterpå pirket jeg litt til, for å se om det var mer.

Nok en gang fikk jeg en grusom idé. Jeg var sjokkert over min egen grusomhet. Samtidig ble jeg sprengkåt av den.

Jeg byttet til en spiss pinsett. Den jeg hadde brukt, var skrå, så det var en spiss på den ene sida til å pirke med, samtidig som den hadde en jevn side som ar lengre enn på den jeg hadde i venstre hånd, som ikke var skrå. Det jeg ville, var å utvide såret så mye at jeg kunne føre vattpinnen inn i det.

Først førte jeg bare inn den ene enden, vred rundt mens jeg dyttet den videre innover. Så beveget jeg den litt fra side til side, for å utvide såret. Etterpå klemte jeg sammen de to endene og førte dem inn i såret så langt jeg kunne. Igjen vred jeg rundt noen ganger mens jeg holdt pinsetten sammenklemt. Etterpå slapp jeg den, så de to endene skilte lag og dro i hver sin retning.

Nå var det ikke hyling, men en dypere brøling. Det var vanskelig å vite hvorfor det hadde skiftet. Jeg undret meg litt, men brydde meg ikke så mye om det.

Jeg holdt fortsatt tappen med pinsetten jeg hadde i venstre hånd. Jeg dro ut igjen den spisse pinsetten og la den fra meg. Så bøyde jeg meg og tok en av de tynneste vattpinnene.
Historien fortsætter under reklamen

Som mange ganger før når det har hastet og jeg bare hadde ei hånd fri og ingen assistent, rev jeg opp futteralet med tennene. Jeg lot det falle på gulvet mens jeg grep det lange håndtaket på vattpinnen. Så dyppet jeg den i jodflaska.

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

3 kommentarer

  1. kinky1

    20/04/2022 kl 18:36

    Takk, begge to! Jeg har postet fortsettelse nå.

    0
  2. Sadi

    12/04/2022 kl 21:34

    Jaaaaa

    vil gerne have en efterfølger

    2+
  3. MIG

    13/02/2022 kl 19:32

    jeg vil have fortsættelsen

    3+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *