Uskikkelige Lady Marjorie 2

Som hun ønsket at den skulle åpne henne, slik at hun kunne hyle og stønne like ekstatisk som mamma

Forfatter: OnkelWaldo

Læs første afsnit

Automatisk Google-oversættelse:


Til tross for sin skjønnhet og sin popularitet blant alle de forhåpningsfulle beilerne som svermet rundt henne på alle ball og tilstelninger, hadde unge lady Marjorie aldri blitt kysset skikkelig før! Et par klossete forsøk hadde hun nok opplevd, som hun smilende hadde avvist, så aldri før hadde en mann holdt henne i armene sine og kysset henne – krevende og med så stor lidenskap! Til og med en naken mann! – som klemte hennes nakne kropp tett inn til seg, og som tente en flamme i henne som hun heller aldri hadde kjent før – selv ikke i de uskikkelige øyeblikkene da hun hadde stått i spent og hikstende bro mot sin egen langfinger – eller kanskje to av dem! Mens tankene hennes hadde hvirvlet i vilt opprør rundt nettopp den mannen som nå lå over henne, som kjærtegnet de følsomme brystknoppene hennes, og som gned sin stadig voksende ereksjon mot låret hennes – og som nå nærmet seg hennes aller helligste!

Som hun ønsket at den skulle åpne henne – fylle henne – trenge dypt inn i henne, slik at hun kunne hyle og stønne like ekstatisk som mamma – eller Diana – eller – –

Men plutselig fikk hun panikk. Hun vred munnen fri, gispet andpustent og satte begge sine små hender mot hans brede brystkasse. – V- vent, James! pustet hun. – Jeg – jeg vet hva du vil – og jeg vil det, jeg også, men – bare vent litt, er du snill!

James hørte bønnen i stemmen hennes, ganske uvant fra en ung lady som var vant til å bare kommandere tjenerskapet, men han ville gjerne også selv forlenge sødmen, den pinefulle nytelsen det var å ligge tett presset mot en naken og skjelvende – og kåt – ungpikekropp. Han visste at han ville få henne – nå i dag, her på denne idylliske, grønne gressbakken, han hadde råd til å vente, tid til å hisse henne ytterligere, før han tok den deilige skapningen i besittelse.

Han reiste den store kroppen sin halvveis opp og nøt synet av det rødmende unge ansiktet, de oppadstrebende hvite brystene med sine hovne, rosa knopper og gledet seg til å lukke leppene om dem, høre henne klynke av vellyst og bite lett i dem, så hun skrek av smertefylt overraskelse.

Før han reiste seg helt opp, tok han den ene hånden hennes og la den rundt den pulserende pikken sin. Selv om hun gispet overrasket, strammet hun grepet øyeblikkelig, tydeligvis ikke nervøs i det hele tatt. Han smilte lystent mot henne med sine store, hvite tenner og lot sin ene hånd gli langsomt fra de følsomme brystene, nedover den flate, hvit maven hennes, og hun gispet høyt av spent forventning da en frekk, undersøkende finger åpnet hennes fuktige kjønn og gled to, kanskje tre centimeter innenfor. Hun klynket engstelig, men den storvokste kusken smilte beroligende til henne, før han langsomt trakk fingeren ut av henne igjen. – Ikke vær redd, mylady, den vesle deiligheten din kommer til å bli grundig massert før vi rir herfra! Og du kommer til å hyle – ikke av smerte, men av vellyst! forsikret han og blunket megetsigende.

Det bølget hett gjennom lady Marjorie da hun forsto hva han mente. Hun smilte ertende tilbake. – Sånn som mamma gjør når du puler henne, mener du? Eller kåte, lille Diana? James humret godmodig og nikket til svar. – Jeg forstår at mylady har vært litt – uskikkelig? humret han. – Uskikkelig – og nysgjerrig!

Den fyldige, dype stemmen liksom smøg seg inn i ørene hennes.. Merkelig nok ble hun ikke redd, ikke engstelig engang, bare enda mer forventningsfull. Hun følte en tung, behagelig sødme i kroppen, sammen med en sitrende spenning, og den følelsen ville hun gjerne beholde en stund til.

Derfor, da han bøyde seg over henne for å kysse henne igjen, skjøv hun ham bestemt fra seg med de små hendene sine.

– La oss vente litt, James, ba hun.

– Jeg vil ha litt kald kylling – og et glass vin. Og det vil sikkert du også? smilte hun, selv om det store, harde og varme lemmet som presset seg mot kroppen hennes, fortalte henne at det nok var noe annet som fristet enda mer!

Men James kunne godt være tålmodig. Nå reiste han seg opp i sin fulle høyde, og mens vanndråpene glitret mot den mørkebrune huden og det svulmende lemmet vippet opp og ned, åpnet han salvesken og tok ut både maten og vinen som Marjorie hadde nappet med seg samme morgen. Lady Marjorie skjenket i vinglassene, løftet sitt eget og smilte skjelmsk mot den store mannen.

– Nå som vi er helt alene, James, midt i den store skogen, foreslår jeg at vi drikker dus. Så lenge det bare er oss to, heter jeg bare Marjorie, så kaller jeg deg James – eller Jimmy. Eller kanskje «Big Jimmy», kniste hun, med et lystent blikk på den fuktigglinsende knollen som så på henne med sitt ene øye.

James nikket og tømte halve glasset. – Tusen takk, L- – Marjorie, smilte han. – Og hver gang vi er alene sammen, lover jeg å behandle deg – – mmmmmm – ekstra pent. Marjorie kniste og blunket til ham, Så rev hun av et stykke kylling og puttet det i munnen hans.

– Like pent som du behandler mamma? lo hun. – Eller den søte, lille Diana? – eller den yppige Annie med de flotte puppene?

Han nippet til vinglasset. – De er nydelige damer, alle tre, forsikret han – men de blekner fullstendig i sammenligning med din unge, nesten overjordiske skjønnhet – Marjorie!

Den unge ladyen sperret opp øynene i forbauselse. Slike poetiske ord hadde hun ikke ventet fra en – fra en uvitende tjener, tenkte hun. Hun visste ikke at James ofte listet seg inn i grevens rikholdige bibliotek og lånte med seg en bok som han leste når han var helt for seg selv. Hun visste ikke – trodde ikke engang at han kunne lese.

– Du verden, James – noe så poetisk – og vakkert! roste hun,

Han smilte og overrasket henne ytterligere:

«O, thou art fairer than the evening air
Clad in the beauty of a thousand stars – –»

siterte han, og Marjorie ristet vantro på hodet. – Christopher Marlowe, til og med! Du er altså helt utrolig, James! Hun strakte seg over mot ham, han kom henne i møte, og hun kysset ham lidenskapelig.

Dermed var både kyllingen og vinen glemt. Begge sank over ende på det grove hestedekkenet, og James dekket henne med hete kyss, fra det blussende, unge ansiktet, over halsen – til de struttende, følsomme brystene, der han oppholdt seg – altfor lenge! syntes Marjorie, som rev ham i håret og klynket utålmodig. Enda lenger tok det for den ertende, kilende tungespissen å slikke seg over den stramme, flate maven, der den følsomme huden skalv i små krusninger, liksom overflaten på en glass vann som sto ustøtt.

Marjorie utstøtte en høy, hvinende lyd da den rosa lille knoppen hennes ble angrepet av James’ lekne, spillende tungespiss.

– Ohhhh Jaaaaaaames, du – du – du MÅÅÅÅÅ ikke! klynket hun, men det rykket i de spente hoftene hennes – de søkte både å unnvike og oppmuntre hans frekke lepper på samme tid. De små fingrene klorte og krafset i hestedekkenet, den hete pusten hans strøk over lårenes følsomme innsider, og det rosa kjønnet hennes åpnet seg villig for den freidige, undersøkende tungen hans. Det føltes altfor, altfor intenst! – nesten uutholdelig, og de små hendene hennes prøvde febrilsk å skyve ham bort. – N- nei, James! – ik- ikke meeeere! hikstet hun, men for en gangs skyld adlød han ikke hennes ordre, og få sekunder senere ble hun trukket inn i en veritabel hvirvelstrøm av lyst. Den rev henne med seg, hoftene hennes spente seg i rykninger som hun ikke hadde dett spor av kontroll over, og hun overga seg, skrek ut i luften med lukkede øyne. Unge lady Marjorie hadde tilfredsstilt seg selv mange ganger, i sin egen seng, med sine egne fingre, mens hun tenkte på sin egen mamma som vred seg i ekstase, under nettopp denne mannen – denne store negeren! – som nå brakte henne til en svimlende høyde hun aldri hadde opplevd og som hun ikke trodde var mulig!

Etterpå lå hun lenge i armene hans og pustet ut. Pikken hans lå hamrende stiv mot den halvsvette maven hennes. Sakte og dovent åpnet hun øynene og så at de mørke øynene var bare centimeter fra ansiktet hennes.

Villig og ettergivende møtte hun de myke leppene hans. – Er du klar – Marjorie? mumlet han lavt, og den unge ladyen nikket og smilte forventningsfullt.

– Ja, James – jeg er klar. Du kan ta meg – nå!

Istedenfor å legge seg over henne, slik hun hadde ventet, la han seg på ryggen og trakk den slanke, nakne kroppen hennes over seg. – Nei, smilte han – jeg synes det er riktig at du tar meg – den første gangen, iallfall.

Marjorie hadde sett både sin mor og den spebygde stuepiken Diana danse opp og ned på det kraftige lemmet hans, og hun visste hva hun måtte gjøre. Nå satt hun med sprikende lår over hoftene hans, og da hun tittet ned, gikk det en frydefull og litt skremmende gysning gjennom hele henne. Den glinsende, mørkebrune ståpikken liksom så på henne med det ene «øyet» sitt, og et kort øyeblikk fryktet hun at den ville sprenge hennes aldeles! Men vesle Diana hadde jo hatt glede av den, selv om Marjorie hadde hørt henne klynke og jamre seg flere ganger da den store, kraftige negerkusken boret seg til bunns i den spede ungpikekroppen – om igjen og om igjen.

Hvis Diana kan, så kan jeg også! tenkte hun tappert. Betenkelighetene hennes ble borte etter bare få sekunder, og mens James’ store, varme hender kjærtegnet brystene hennes, grep hun resolutt om den solide staken og førte den opp mellom lårene sine, inntil den berørte hennes mest intime sted. – Tenk! – jeg lar en neger få ta min jomfrudom! fór det gjennom hennes opphissede hjerne – hun visste med hele seg at det var ekstra forbudt, ja, et tabu! – og hun var uskikkelig nok til å fryde seg ved tanken.

Men like etter var det plass il bare én tanke i hodet hennes: – den lange, tykke pikken som utvidet og sprengte seg inn i den trange åpningen hennes – hun klynket engstelig – ja, det gjorde litt vondt! – mere enn bare litt også! – hun ynket seg høyere da han trengte dypere inn – kunne hun virkelig ta imot alt sammen? – og hun fortsatte å ynke seg helt til han nådde bunnen og begynte å trekke seg ut igjen.

De store nevene hans vekslet mellom å kjærtegne hennes spente bryster og å legge seg om hoftene hennes for å dirigere bevegelsene. Lady Marjorie hjalp til selv også, gynget opp og ned, han styrte hoftene hennes fra side til side, slik at hun roterte på pikken hans. rundt og rundt, og nytelsen bare steg og steg i den spente kroppen hennes og snart gjennomsyret henne helt. Den brunstige kusken frydet seg over de små, hikstende hylene hennes, iblandet små smerteskrik når han trengte helt opp i henne, men det var tydelig at hun nøt å bli pult av en stor, voksen mann for første gang.

– Aaahhh! – tenk om mamma kunne se oss nååååå! stønnet hun, mens hun danset opp og ned og hørte de små klaskende lydene da hennes stramme ende traff James’ muskuløse lår – igjen og igjen – først i en langsom, glidende rytme, så stadig hissigere og heftigere, inntil han igjen bremset hoftebevegelsene hennes og lot henne føle hans imponerende lengde og tykkelse dypt, dypt der inne.

– Hhh- hhhhh- hvem – li- liker du best å – å pule med – mamma eller – eller meg? hikstet hun.

James klemte ømt om de faste, struttende brystene hennes og smilte opp til henne.

– Både du og Letitia er helt vidunderlige kvinner! roste han. – Jeg tror dere er like kåte også.

Det var ikke ofte Marjorie hørte morens fornavn, og det gikk opp for henne at også hennes fornemme mor, selveste grevinnen, hadde tillatt kusken deres å bruke fornavnet hennes når de var på tomannshånd – altså i sengen.

Den følsomme kileknoppen til Marjorie – hun visste ennå ikke at den het «klitoris» – gned seg mot den grove krøllhårsbusken hans igjen og igjen, og det tok ikke lang tid før hun opplevde et like gnistrende deilig klimaks som det han hadde slikket frem med sin flinke tunge. Pikken hans var sannelig minst like flink! fant hun ut, og etter at hun hadde skreket ut sin første ekstase, rullet han henne om på ryggen og tok henne i den såkalte «misjonærstillingen». Denne gangen ble det så sterkt og intenst at hun besvimte regelrett! – og var borte i flere lange sekunder.

James trakk pikken ut av henne og hentet noe kaldt vann som han dynket kinnene hennes med. – Åhhhh, James! stønnet hun svakt da hun kom til seg selv og åpnet de slørete øynene. Både slapp og matt lå hun på det krøllete teppet, mens gråhvite sæddråper sivet langsomt ut mellom de opphovnede kjønnsleppene Hun gløttet opp på sin virile kusk og grøsset lett. Synet av henne hisset ham så mye at pikken hans ble nesten like stiv igjen, men lady Marjorie orket ikke mer.

Trodde hun, iallfall. Men James matet henne med mere kylling, mere god ost, små brødbiter og mere god vin – portvin denne gangen, og varmen bredte seg igjen langsomt i hennes nylig oppvåknede kropp. Litt motvillig gikk hun med på å stille seg på kne, mens James tok plass bak henne og lot sine store, varme hender kna, kjærtegne og massere brystene hennes. Fremdeles var hun klissvåt, slik at denne gangen gled det digre lemmet helt til bunns i henne nesten uten at hun ynket seg i det hele tatt.

– Aiiii, James, jeg – er – så – øm – der – ne – de! klaget hun, men lydene fra den fulle, tunge pungen som klasket rytmisk mot enden hennes, fikk snart klagene til å forstumme, og etter hvert støtte hun ivrig bakover mot ham, helt til det gikk for henne for fjerde gang, og han sprøytet i henne for tredje gang.

– Ååååhh, James! stønnet hun, der hun lå med kinnet mot den grønne gressmatten, helt utmattet – det kommer til å bli leeeeenge til jeg inviterer deg med på ridetur igjen!

– Neste gang, mumlet han i det lille øret hennes – neste gang vil jeg ha både deg og Letitia i sengen – samtidig!

Lady Marjorie gispet forskrekket, men kniste også. – Det kommer mamma aldri til å gå med på! lo hun.

– Men du er iallfall ikke fremmed for tanken! tenkte James, mens han trakk seg langsomt ut av hennes trange, klemmende skjede. Marjorie betraktet undrende det mørkebrune, glinsende mannslemmet. – Tenk at den der nettopp har vært dypt inni meg! tenkte hun. – Nå vet jeg hvordan mamma føler seg – og Diana. Det undret henne stadig at den slanke, yndige stuepiken kunne ha slik glede av James’ kraftige utstyr – hun også!

Da de red – ganske langsomt – hjemover, sto Lady Marjorie halvveis oppreist i stigbøylene mesteparten av veien. Bare da de nærmet seg godset, satte hun seg ned i salen med en liten, smertefull grimase. De siste meterne før de kom til stallene, red James opp på siden av henne og forbi, og da hun stanset hesten, strakte han hånden ærbødig opp og grep hennes lille hånd.

Grasiøst hoppet den unge ladyen ned på bakken og ga tømmene til stallgutten.

– Pass på å strigle ham godt, formante hun – og gi ham godt med vann og havre. Han har en lang og anstrengende tur bak seg i dag.

Stallgutten nikket ydmykt, imponert over hennes bestemte holdning. – Hun tar nok etter sin myndige mor, tenkte han, mens han leide den fredelige hesten inn i stallen. Han ga den vann og havre mens han striglet den, og undret seg litt over at den var forbausende lite svett. Hvis den har vært på langtur, har nok den unge ladyen ridd den i skrittgang for det meste, tenkte han. Naturligvis falt det ham ikke inn å mistenke at hun hadde ridd atskillig heftigere på den storvokste kusken James enn på yndlingshesten sin.

Lady Marjorie tok seg en god, lang dusj. Hennes mor hadde ennå ikke gitt henne noen egen kammerpike, men hun fikk lov å bruke morens hvis hun trengte en. Men etter badet fikk hun øye på Diana og fikk en plutselig innskytelse.

– Åh, Diana, vil du være så vennlig å komme opp på værelset mitt med en god flaske portvin og noen småkaker, takk! Lady Marjorie anla en bestemt, men vennlig tone, og det falt ikke den unge stuepiken inn engang å stille spørsmålstegn ved hennes anmodning – som Diana oppfattet som en klar ordre. Og ordrer var hun vant til å adlyde, enten de kom fra greven eller grevinnen selv, fra den unge ladyen – eller fra den staute og kjekke kusken. Selv om James hadde bedt pent – og til å begynne med, bare om et kyss.

– Og ta med to glass, er du snill, ropte Marjorie etter henne da den slanke ryggen forsvant i retning kjøkkenregionen. Diana undret seg, hun hadde ikke sett noen gjest, ikke noen vogn eller fremmed hest heller. Kanskje hun ventet en venninne som skulle komme litt senere? tenkte hun da hun gjorde i stand serveringsbrettet.

Det var litt risikabelt å balansere det lille brettet med en høy flaske på, gjennom ganger og opp trapper, men Diana løste det ved at hun tok portvinsflasken i den ene hånden og brettet i den andre. Hun måtte gå forsiktig da også, men hun hadde valgt det minste kakefatet hun kunne finne, så det gikk heldigvis bra. Først da hun sto like utenfor lady Marjories dør, plasserte hun vinflasken omhyggelig midt på brettet og banket på.

Hun hørte et vennlig – Kom bare inn, Diana – og ble straks litt mindre nervøs. Da hun varsomt smøg seg inn gjennom døren, ble hun høylig overrasket da den unge, vakre ladyen reiste seg fra sofaen og kom mot henne. – La meg hjelpe deg litt, Diana, smilte hun, og stuepiken besvimte nesten av overraskelse. – Takk, men – begynte hun, men Marjorie fortsatte:

– La meg ta denne, så kommer du innenfor og lukker døren, hva? Dermed overtok Marjorie portvinsflasken, og da Diana nå holdt brettet med begge hender, lukket den unge ladyen selv døren.

Stuepiken var helt forvirret, og ante ikke hva som nå var forventet av henne. Den unge ladyen begynte til å med å ta glass og asjetter fra brettet – to av hver! – og plasserte dem tvers overfor hverandre på det lille salongbordet.

– Kom nå og sett deg, inviterte hun, og Diana fikk igjen talens bruk. Hun våget ikke helt å protestere, heller, men forsøkte seg på en forsiktig innvending:

– Det – det sømmer seg ikke – helt – mylady! med spak stemme. At en tjenestepike satte seg ned ved samme bord som en adelsdame, det var helt uhørt – det gikk bare ikke an!
Historien fortsætter under reklamen

Men lady Marjorie insisterte. – Her er vi helt alene, ikke sant? smilte hun, og skjenket vin i begge glassene. – Og når vi er på tomannshånd, kan vi vel late som vi er venninner, kan vi ikke det?

Hun hevet glasset. – Skål, Diana. Vi to har mye å snakke om!

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

1 kommentar

  1. Reha

    10/05/2024 kl 14:08

    Jeg kan godt lide din måde at fortolke historien på 😉, men den er nok ikke helt ved siden af sandheden, selv på Dronning Victorias tid 😏. Så fortsæt endelig denne historie Onkel Waldo. Du ved at virkeligheden overgår fantasien!

    7+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *