Datterens oppspilte blikk hadde vandret fra den våtglinsende sjokoladefarvede pikken som kom og forsvant i morens utspilte åpning

Forfatter: OnkelWaldo
Automatisk Google-oversættelse:

Lady Marjorie Quimby sto splitter naken foran speilet og studerte kroppen sin nøye. Hun kom til at hun kunne være ganske fornøyd med den. Hennes unge bryster var allerede ganske store, fulle og faste, med svulmende rosa knopper. – Der ligner jeg nok på mamma! tenkte hun og kniste litt for seg selv. Flere unge menn – og noen eldre også! – hadde åpenlyst beundret dem, men da hadde de selvsagt alltid vært ærbart gjemt bak en dydig gjenknappet bluse, eller under en elegant kjole, en sjelden gang med en ganske dristig utringning. Selvsagt hadde ingen fått lov å se dem, – langt mindre røre ved dem, selv ikke utenpå klærne. For dette var dronning Victorias tid, og dronningen var en høyst ærbar kvinne, som alle så opp til og gjerne ville etterligne – særlig kvinner fra de øvre samfunnslag, som unge lady Marjorie selv tilhørte. Hun hadde ennå ikke blitt presentert ved hoffet, men det var bare et tidsspørsmål, visste hun.

Den unge ladyen hadde nylig fylt seksten år, og hadde lenge følt en kriblende uro i kroppen, som hun ikke helt kunne forklare. Men for noen måneder siden hadde hun ganske uforvarende kommet over noen eksemplarer av et aldeles forferdelig og høyst uanstendig magasin som het «The Pearl». Med de myke kinnene blussende av forlegenhet, med store øyne og et vilt bankende hjerte, hadde hun pløyd seg igjennom den ene uanstendige historien etter den andre. Ja, hun hadde vært nødt til å avbryte lesningen flere ganger, bare for å kaste seg over ende på sengen, trekke opp skjørt og underskjørt, knytte opp båndene som holdt hennes dydige underbenklær oppe og rett og slett kjærtegne seg selv der hun var aller mest følsom! Herlige, vidunderlige bølger hadde skyllet gjennom hele hennes skjelvende kropp, forgjeves hadde hun prøvd å holde tilbake noen små, ekstatiske hyl, og ut fra sin høyst ulovlige og uanstendige lesning, visste hun at denne følelsen het «orgasme». De uskikkelige fortellingene beskrev – i detalj! – hvordan unge kvinner oppførte seg i sengen – splitter nakne! – sammen med like nakne unge – eller til og med eldre, potente og virile elskere.

Til å begynne med hadde hun skammet seg dypt over sine egne handlinger, men den pirrende lesningen hadde åpnet en helt ny verden for henne! Nå hadde hun kommet over skammen, og tenkte alvorlig på hvordan hun selv kunne få oppleve den samme ekstatiske følelsen sammen med en mann.

Der hun sto foran det store speilet og kjærtegnet de spente og følsomme brystene sine, hvirvlet flere av de uskikkelige fortellingene fra det høyst uanstendige magasinet rundt i hodet hennes – sammen med det hun hadde listet, lurt og lyttet seg til bak de mange tunge forhengene på det store familiegodset. Siden hun fikk sin første blødning for over to år siden, hadde hun spionert seg til – både hva som foregikk blant tjenerskapet, hva som foregikk i hennes egen nære familie, og ikke minst – hva som foregikk mellom hennes egen far og spesielt utvalgte – tiltrekkende – og unge! – tjenestepiker. Han var tyve år eldre enn hennes vakre og attråverdige mor, men Lady Marjorie hadde forstått – gjennom det hun hadde lyttet og lest seg til – at eldre menn var både tiltrukket og fascinert av yngre kvinner, ja, til og med av ungpiker på hennes egen alder! Ved to anledninger hadde hun med sjokkartet fryd og vidt oppspilte øyne vært vitne til hvordan hennes egen far – den høyvelbårne Lord Archibald Quimby – hadde boltret seg i sengen sammen med Diana, den yngste av stuepikene, som hun visste var litt yngre enn Marjorie selv!

Men det som både hadde sjokkert og opphisset henne aller mest – det var hva hennes egen mor foretok seg når faren var bortreist – enten på jakt, eller når han var opptatt med viktige forretninger i London. I begge tilfeller var han gjerne fraværende i mange dager av gangen.

For bare et års tid siden hadde familien ansatt en ny kusk, en stor og kraftig neger med brede skuldre, kort, småkrøllete hår og lange, kraftige ben. Det ble fort klart for unge lady Marjorie at flere av de unge tjenestepikene sendte flørtende, inviterende øyekast til det praktfulle eksemplaret av en mann. Og ganske riktig – det gikk ikke mange ukene før hun hørte små, ekstatiske hyl og rytmiske, langtrukne stønn fra et rom i tjenerfløyen som ble delt av to av stuepikene. Men det gikk noen måneder før hun – etter å ha hørt lignende elskovslyder fra sin mors overdådig utstyrte budoar – faktisk ble vitne til hvordan den yppige grevinnen ble hardt og grundig – betjent – av den svært virile kusken, som gikk under navnet James.

Fra sitt gjemmested bak en av de tunge portierene hadde hun – fascinert, og med stigende opphisselse – kunnet studere hvordan den store, nakne negeren hadde latt sitt imponerende lem gli, taktfast og nytende, ut og inn og frem og tilbake mellom hennes like nakne mors sprikende lår, at han etter en stund hadde grepet om leggene hennes og bøyd dem opp i rett vinkel, inntil de slanke anklene lå over hans brede skuldre og pløyd seg så dypt inn i den stønnende adelskvinnen at hun hylte høyt av hikstende fryd.

I flere minutter og med store øyne hadde den knapt seksten år gamle lady Marjorie sett – og hørt! – hvordan den virile kuskens tunge, hårete pung hadde klasket – igjen og igjen – mot undersiden av morens hvite lår. Kontrasten mellom James’ mørkebrune hud og morens silkehvite blekhet, sammen med hennes ekstatiske skrik av vellyst, hadde pirret henne ytterligere, og da hun ikke holdt det ut lenger, hadde hun forlatt sin hemmelige utkikkspost og styrtet gjennom korridorene, tilbake til sitt eget værelse. Der hadde hun revet av seg de to plaggene hun hadde på seg – en tynn chemise og et par like tynne underbenklær, hvorpå hun hadde brukt under et halvt minutt på å oppnå en gnistrende, hulkende orgasme – den aller sterkeste hun hadde hatt noen gang tidligere i sitt unge liv!

Hun hadde sneket seg til å tyvkikke på det høyst ulike paret tre ganger til. Hun hadde gispet vantro ved synet av den dydige og fornemme lady Quimby, stående på alle fire i sengen mens den muskuløse, høyreiste negeren knullet henne bakfra, langsomt og nytende, slik at Marjorie fikk rikelig med tid til å studere hvordan den kraftige negerpikken – det var det som den unge stuepiken Diana hadde kalt den – gled helt til bunns, for så å bli trukket like langsomt ut igjen, de store hendene med de lange, sterke fingrene hadde vandret langsomt og kjærtegnende fra morens runde hofter og til de store, duvende, melkehvite brystene og tilbake igjen, hun hadde hørt hvordan den vilt opphissede kvinnen – hennes egen mor! – med lukkede øyne og blussende kinn, hadde stønnet ned i de hvite putene: – åååååå JAAAAA, James – pul meg meeee – reeee, pul meg HARDT, pul meg så hardt du KAAAAAAANNNNN! – helt til hun tydeligvis eksploderte, begravde sitt hete ansikt i den myke hodeputen, slik at Marjorie bare hørte et langtrukkent – svært langtrukkent, men avdempet skrik, som liksom kom langt borte fra, og den svetteglinsende mørke kroppen over henne trakk seg sammen, som i en skjelvende krampe.

Den digre, svulmende penisen var fullstendig begravd i hennes mors umettelige kjønn, og da hun hørte hans hese, andpustne stønn, visste Marjorie at nå – akkurat nå! – sprøytet han en gråhvit, tyktflytende væske inn i hennes mor! Hun visste også at den væsken inneholdt noe som kunne lage barn! En liten, lysebrun baby, som da ville bli hennes halvsøster eller halvbror! Hun grøsset ved tanken – ikke av avsky, men av spent fryd! Også James hadde stønnet hest av vellyst da han tømte sin sæd i den yppige og kåte ladyen, som fremdeles ikke var mer enn fireogtredve år gammel.

Den herlige utløsningen Marjorie hadde skaffet seg etterpå, med sin egen flittige finger – i sin egen jomfruelige seng, hadde vært en helt vidunderlig opplevelse – den beste hun hadde hatt inntil da!

Ved begge de to øvrige anledningene var det grevinnen som hadde sittet overskrevs på den store muskuløse kroppen. Som om hun red en fyrig hest, hadde hun beveget seg rytmisk opp og ned, av og til langsomt og dvelende, av og til hissig, som i galopp, mens hun lo triumferende, og de store mørke hendene hadde holdt henne fast om hoftene og enden, slik at hun ikke falt av.

Datterens oppspilte blikk hadde vandret fra den våtglinsende sjokoladefarvede pikken som kom og forsvant i morens utspilte åpning, til den lange, utslåtte og kastanjebrune hårmanken, som moren alltid pleide så omhyggelig, men som nå lå som et beskyttende forheng over to glødende ansikter som kysset hverandre – lenge og lidenskapelig. Dette intense kysset hadde kanskje opphisset unge lady Marjorie like mye som det kraftige lemmet som boret seg inn i hennes mor – gang på gang – tilsynelatende utrettelig! Det var som om de to var elskere – virkelige elskere! – tenkte den unge jomfruen. Hvordan kunne det være mulig?

Der hun sto foran det store speilet og betraktet sin nakne kropp, tenkte hun på alt det opphissende hun hadde vært vitne til, alle de dristige historiene hun hadde lest, og hun følte at fuktigheten begynte å piple frem mellom skamleppene hennes, som så smått hadde begynt å svulme opp. Hun følte at hun var klar for å oppleve det samme som moren hennes hadde opplevd – og Diana, som altså var yngre enn hun selv var – og romvenninnen hennes, Annie, som bare var to år eldre. James hadde knullet dem alle tre, og de hadde helt åpenbart hatt stor glede av det. Likevel var Marjorie iallfall LITT betenkt – den utrettelige negerpikken hadde virket farlig stor – lang, tykk og svulmende! Og Marjorie hadde ikke hatt andre ting i den trange, lille spalten sin enn sin egen, slanke finger!

Dagen før hadde begge foreldrene reist til London – moren for å gjøre innkjøp og hennes far for å delta i Overhusets forhandlinger i parlamentet. De kom til å bli ganske lenge borte, visste Marjorie, for hennes mor hadde mange venninner, faren hadde sin politiske virksomhet – og kanskje en elskerinne eller to? – så unge lady Marjorie var overlatt til seg selv, uten noe spesielt å foreta seg.

Men det hun hadde spionert, observert og lest seg til, sammen med knisende betroelser fra de unge stuepikene, fikk det til å krible sødmefylt mellom de slanke lårene hennes. Langsomt begynte hun å kle på seg – underbenklær, chemise, en hvit silkebluse – ikke underskjørt i dag – derimot fant hun frem et par ridebukser og den tilhørende jakken. Så tok hun ridestøvlene i hånden og gikk nedenunder. Hun unngikk hovmesteren – han fortalte alt han hørte og så, til hennes mor, visste hun, så hun grep en salveske som hun fant i entréen og gikk direkte til kjøkkenet.

Som hun hadde håpet, var det ingen der akkurat nå, for det var fremdeles lenge til middag. Lady Marjorie lette seg raskt frem til noe kald kylling, noen små rundstykker som var bakt samme morgen, et par stykker med ost og to flasker vin. Sammen med en kniv og to vinglass la hun alt sammen i vesken og tok den over skulderen. Fra et stort skap i kjøkkenavdelingen nappet hun med seg et par store, myke håndklær og et stykke såpe.

Før hun gikk ut i stallen, satte hun seg på en liten benk og trakk på seg ridestøvlene. Gårdsplassen var også øde og forlatt, og hun minnet seg selv om å gi ordre til at den ble feid og ryddet skikkelig. Nå var det jo hun som var husets herskerinne, tenkte hun, og frydet seg ved den følelsen.

James var opptatt ute i vognskjulet med å pusse og reparere seletøyet. – Du er riktig flink, James, roste hun – men det der kan stallgutten godt gjøre!

Den storvokste negeren bukket ærbødig. – Jeg vet det, mylady, jeg bare hjelper ham litt. Marjorie smilte strålende til ham. – Men nå er det jeg som trenger din hjelp, James. Jeg har nemlig tenkt meg ut på en lengre ridetur i dag. Været er jo så strålende, og jeg trenger en stor, sterk mann til å ledsage meg og passe på meg!

James bukket igjen. – Med fornøyelse, mylady. Jeg skal straks få salet opp to passende hester.

I Marjories uskikkelige hode lekte allerede tanken på at hun håpet de begge ville oppleve en annen form for «fornøyelse» om ikke så altfor lenge! Hun visste nemlig nøyaktig hvor hun ville henlegge rideturen!

Selv om hun lett klarte å stige opp på hesten på egen hånd, stilte hun seg nå bare ved siden av den og så megetsigende på den stramme kusken. Han bøyde seg øyeblikkelig og la sine store, mørkebrune hender sammen til en ekstra stigbøyle for henne. Deretter løftet han den slanke foten hennes – kanskje litt for hardt og bestemt, slik at hun nesten fór over hesten og havnet på den andre siden. Lady Marjorie var imidlertid påpasselig nok til å lande trygt i salen. James unnskyldte seg øyeblikkelig, men hun nøyde seg med å knise og hytte skjelmsk med pekefingeren til ham. – Ohhhh, du er så altfor sterk, James! smilte hun. – Men det kan jo komme godt med dersom vi støter på noen landeveisrøvere!

Den store negeren viste sine perfekte tenner i et stort, trygt smil. – Ingen landeveisrøvere på disse trakter, mylady! forsikret han. – I hvilken retning ønsker mylady at vi skal ri?

Marjorie strakte ut en slank, bestemt arm og pekte. – Den veien! befalte hun og satte hesten forsiktig i gang. Hun nøyde seg med luntetrav, for stien var smal og svingete, så James måtte pent holde seg bak henne. Av og til reiste hun seg litt i salen, så han skulle få et godt inntrykk av den stramme, velskapte enden hennes. Den kraftige mannen begynte så smått å ane hva den unge ladyen hadde for planer!

De var snart inne i skogen. Hun hadde tatt denne stien før også, men da i selskap med sin mor, et par av hennes venninner og et par kraftige stallgutter. James kjente faktisk ikke denne stien, så han fulgte bare lydig etter.

Turen tok litt lengre tid enn han hadde regnet med. Etter omtrent en halvtimes tid – trodde James – svingte lady Marjorie bort fra den smale, litt kronglete stien og stanset hesten på en gressbevokst lysning ved siden av et lite, ldyllisk vann. Hun kastet et blikk over skulderen og smilte skjelmsk til sin ledsager og beskytter.

– Her! pekte hun. – Her kan vi slå oss ned. Hit kommer det ingen, så her kan vi bade og nyte lunsjen vår.

Hun svingte benet elegant over salknappen og hoppet ned på bakken. James gjorde det samme, lydig som en stor, vennlig hund.

Salvesken med maten og det andre hadde hengt over ryggen på den unge ladyens hest, men nå fikk James ordre om å pakke ut. Han hadde selv tatt med seg et par store hestedekken som han bredte utover den grønne gressbakken. Der satte Marjorie seg ned og strakte den ene foten opp i været. – Hjelp meg av med støvlene, James! befalte hun. – Er du snill, tilføyde hun etter å ha tenkt seg om i noen sekunder. Det skadet vel ikke å være litt høflig, også overfor tjenerne, tenkte hun. Og selv om han var mørkhudet, så var han jo ikke slave. Lady Marjorie visste at slaveriet i England var opphevet for – – vel, ikke så altfor lenge siden, trodde hun.

Da hun sto barføtt på gresset, tok hun av seg den korte, røde jakken og begynte å knappe opp de små knappene i den hvite silkeblusen, Så pekte hun på den begynnende utposningen i James’ ridebukser og smilte skjelmsk. – Kle av deg, du også, James! befalte hun. – Du må passe på meg mens jeg bader, det kan være både glatte og skarpe stener på bunnen her.

– Ehhhh – alt sammen – Mylady? stammet James forlegent, selv om han nå var nesten helt sikker på hva den unge adelsfrøkenen var ute etter.

Lady Marjorie nikket bestemt med hodet. – Alt sammen! bekreftet hun. – Du må holde meg i hånden når vi går ut i vannet. Du kan forresten vente med å pakke ut alt sammen til etter at vi har badet. Kom!

Hun ventet utålmodig mens den kraftige kusken smøg seg ut av klærne. Hun kniste litt for seg selv da han vendte seg bort før han tok av seg det siste plagget. Samtidig beundret hun de spillende musklene under den sjokoladefarvede huden. De sterke armene skulle snart gli rundt hennes egen slanke kropp. Mon tro hvordan det ville føles? – hun grøsset frydefullt ved tanken. Allerede begynte det å piple av fuktighet i det trange, fremdeles uåpnede kjønnet hennes.

James bøyde seg fremover da han tok av seg det siste plagget, og Lady Marjorie opplevde nok en sitrende skjelving da hun så hvordan den tunge, mørkebrune pungen presset seg bakover mellom de muskuløse lårene hans. Igjen ble hun minnet om hvor sterk denne mannen måtte være – og hvor hjelpeløs hun selv følte seg – midt i skogen og splitter naken som hun var! Det løp en sitrende skjelving gjennom henne ved den tanken.

Nå snudde han seg, og selv om lemmet hans hang slapt ned, så hadde hun jo selv sett hvor mektig og struttende det kunne være når hennes mor – eller den knisende Diana – la sine frekke fingre rundt det, masserte det – og tok det i munnen!

Men det ville ikke hun gjøre – ikke ennå, ihvertfall. Istedet snudde hun sin velskapte ungpikeende mot ham og trippet med små vrikkende steg ned mot vannkanten. Hun hylte litt overdrevent da hun stakk sin lille fot ned i vannet. – Ooohh, James! ropte hun – vannet er iiiiiiskaldt, jo! Kom og hold meg i hånden så jeg ikke faller!

Den store mannen adlød pliktskyldigst, og lady Marjorie følte seg både tryggere – og mere forventningsfull – da den store, brune hånden lukket seg om hennes liljehvite. – Forsiktig nå! advarte hun. – Jeg kan se at det ligger glatte stener på bunnen her!

– De kan være helt trygg, mylady, forsikret kusken – jeg skal støtte Dem og passe på Dem.

Bunnen var egentlig ikke så glatt, for det var områder med myk sand mellom stenene, og begge passet på å sette føttene akkurat der. Lady Marjorie vasset ut inntil vannet sto henne til knes, og James beundret de stramme, velformede rumpeballene hennes, mens han håpet han ville få anledning til å kna og kjærtegne dem om ikke så altfor lenge. Han hadde også fått noen glimt av den rosa jomfruspalten hennes og var litt spent på hvor langt hun ville la ham gå. Det kalde vannet nådde ham nå til midt på lårene, slik at den kriblende ereksjonen lot vente på seg.

James ble overrasket – og kanskje litt forskrekket – da den unge ladyen plutselig ga slipp på hånden hans og kastet seg overende i vannet. Riktignok hylte hun litt på grunn av kuldesjokket, men hun la tappert på svøm, selv om det var tydelig at hun ikke var noen ekspert, akkurat. Men hun snudde på hodet og smilte oppmuntrende til ham. – Kom, James, inviterte hun – vannet er d – d – deilig! Skynd deg, for du må passe på meg. Jeg er ikke så flink til å svømme, skjønner du!

Pliktskyldigst vasset han lenger ut, inntil vannet nådde ham nesten til skuldrene. Da hadde hun svømt noen få meter bort fra ham, men plutselig hylte hun forskrekket, strakte en arm opp i været, og i neste øyeblikk var hele hodet hennes under vannflaten. Det dukket imidlertid snart opp igjen, hun prustet ut en sky av vann og ropte – kanskje litt teatralsk: – Hjeeeeelp meg, James, jeg drukner! Frels meg, vær så snill! Dermed dukket hun under igjen.

Han hadde ingen tro på at hun egentlig var i fare, men han tok et par svømmetak, slik at han var helt innpå kroppen hennes. Nå kunne han gripe fatt i henne og holde hodet hennes over vannflaten, selv om han mistenkte at hun godt kunne klare det selv.

Nå klamret hun seg til ham med både armer og ben, men heldigvis fikk han snart fast grunn under føttene igjen, slik at han kunne begynne å vasse i land. Hun presset de unge, spente brystene mot den kraftige brystkassen hans, og han var helt sikker på at hun gjorde det med vilje. Samtidig slo hun de spenstige, unge lårene rundt hoftene hans, slik at kjønnet hennes gned seg provoserende mot den øvre delen av hans venstre lår. James hadde såpass mye erfaring med varmblodige kvinner, både fra overklassen og tjenerskapet, at han var rimelig sikker på hva den unge ladyen ønsket seg. Og han anså det som sin plikt å oppfylle hennes ønsker så godt han kunne. Det var jo det han var ansatt for, var det ikke det?

Han la henne varsomt ned på hestedekkenet, men hun klamret seg fremdeles til halsen hans med begge armer. Dermed hadde han det oppspilte, blå blikket like innpå seg – det var noe spørrende og forventningsfullt i det, syntes han.
Historien fortsætter under reklamen

Den kraftige negeren visste at han tok en sjanse da han senket sine halvåpne lepper mot den unge ladyens glinsende, innbydende munn. Men han fikk øyeblikkelig et sugende, bekreftende svar! Det mektige lemmet hans begynte med ett å leve sitt eget liv og presset seg insisterende mot den våtglinsende ungpikekroppen. Hun trakk seg ikke unna, heller, og han dristet seg til å bevege hånden nedover den faste maven, inntil fingeren hans så vidt berørte hennes «aller helligste». Hun gispet, kanskje litt forskrekket, men fingertuppen fikk lov å glippe litt innenfor. Der var det trangt, men også drivende fuktig!

Joda, unge lady Marjorie var klar for sin første, store opplevelse, ingen tvil om det!

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER