Psykisk utviklingshemmet, del 4

Det at han satt og holdt i trusa som hun hadde hatt på seg tidligere på dagen gjorde noe med ham

ADVARSEL: udnyttelse

Hun nølte litt, satt der med trusa i hånda og så forvirret ut.

«Låne?» sa hun.

Han strakte fram hånda mot trusa, veldig spent. Ville hun gi den fra seg? Hun ga ikke noe respons annet enn at hun gjentok verbet i en spørrende tone.

«Ja?» sa han.

Hun ga ham trusa, nærmest skjøv den fra seg. Han ble veldig opphisset igjen. Det at han satt og holdt i trusa som hun hadde hatt på seg tidligere på dagen gjorde noe med ham, men det var også nærheten til henne, søtheten og uskyldigheten hennes. Han følte at han kunne gjøre hva han ville med henne, men at han burde ta det litt forsiktig. Han puttet trusa hennes i bukselomma. Hun så på ham igjen:

«Mat!» sa hun. «I ovnen!»

Hun reiste seg brått og strøk forbi ham, på vei ut av badet. Han reiste seg og fulgte etter, men da løp hun nesten på ham. Hun hadde snudd i gangen og var på vei inn på badet igjen. Hun holdt armene ut foran seg:

«Vaske hendene først!» sa hun.

Hun stoppet opp rett foran ham,, sto der med siden til ham, vendt mot vasken. Så dreide hun mot ham, så ned på hendene hans, tok dem i begge sine hender og førte ham mot vasken.

«Kom!» sa hun.

Han ble stående tett inntil henne mens hun vasket hendene hans. Hun var veldig konsentrert. Det var litt paradoksalt at hun hadde vært så hjelpeløs på skolen, men her var hun veldig bestemt, selv om det virket som det var tilfeldige innfall som styrte henne.

Hun ble ferdig med å vaske og grep håndkleet. Hun prøvde å tørke hendene hans, men det ble litt hjelpeløst og hun ga opp. Han måtte tørke hendene sine selv. Hun var helt tydelig på vei til å snu seg vekk fra ham.

Historien fortsætter under reklamen

«Mat i ovnen!» erklærte hun.

Hun forsvant ut av badet og strenet inn på kjøkkenet. Han fulgte etter. Ganske riktig, i ovnen var det mat og den fungerte som varmeskap. Han så også at hun var tydelig ukomfortabel. Hun ville nærme seg ovnen, men samtidig var den skremmende. Hun snudde seg mot ham.

«Du ta varmt au?»

Han skjønte at hun var redd for å brenne seg. Hun hadde sikkert brent seg før. Han så seg om og fant to grytekluter som hang på en knagg. Hun trakk seg lenger unna da han åpnet ovnsdøra. Han trakk ut rista og satte den oppå komfyren.

Det var to glassboller med lokk på. I den ene var det to fiskekaker, i den andre en porsjon med potetmos. Løst på rista, mellom de to glassbollene, lå det to hamburgerbrød.

Hun gikk i en bue rundt ham og bort til skapet. Hun tok ned en stor middagstallerken og satte den på benken. Så tok hun noen steg unna igjen.

«Dele?» sa hun.

Det sto en middagstallerken på benken fra før. På den var det agurk- og tomatbiter, ferdig anrettet. Han fant kjøkkenredskapene han trengte i en stor krukke på kjøkkenbenken. Raskt fordelte han maten. Så satte han den på bordet. Hun småhoppet litt og klappet hendene sammen noen ganger. Så kastet hun seg mot ham igjen og ville klemme ham. Igjen sto de lenge og holdt rundt hverandre. Igjen kjente han at pikken vokste og nå hadde visst hun også oppdaget den også, for hun gned seg mot den. Det var han som trakk seg unna:

«Skal vi spise først og så kose mer etterpå?»

«Ja!» jublet hun. «Maten kald!»

De skulle til å sette seg, men så gikk hun i lås igjen. Hun stirret på bordet. Det var noe som ikke stemte. Han prøvde å tenke på hva det var. Kanskje drikke?» Han rakk akkurat å tenke tanken, så løsnet det tydeligvis i henne. Hun pekte mot kjøleskapet og sa:

«Saft?»

Han gikk og åpnet kjøleskapdøra. Hun nærmet seg veldig forsiktig. Så gjorde hun et lite hopp. Hun kastet seg fram og pekte på ei mugge:

«Der saft!»

Han tok saftmugga ut og lukket døra. Hun gikk til kjøkkebenken igjen, åpnet et overskap og tok ned to glass. Så gikk hun veldig forsiktig igjen, til bordet og satte fra seg glassene.

Han skjenket i glassene. De satte seg og spiste, uten å si et ord. Hun satt og så på ham med store øyne. Han smilte til henne og hun smilte bredt. Igjen syntes han at hun var utrolig pen.

Da de var ferdige med å spise, la hun hånda si på hånda hans og lente seg fram. Det var tydeligvis noe hun ville si. Hun strevde litt tydeligvis, men så kom det:

«Snill, stor gutt!»

Han la den andre hånda si oppå hennes hånd, så henne inn i øynene og sa:

«Du er også snill…»

Hun la hodet sitt oppå hendene deres og gned kinnet sitt hånda hans. Plutselig rettet hun seg opp å dro til seg hånda:

«Rydde nå!»

De ryddet av bordet og inn i oppvaskmaskina. Han satte mugga med saft tilbake i kjøleskapet. Hun fulgte den med blikket, men sa ingenting. Så ville hun klemme igjen.

Han så på klokka si. Han måtte snart være tilbake på skolen og låse opp til de som skulle ha voksenopplæring og korpsøvelse. Han kom til å tenke på noe hun hadde sagt.

«Er det vanskelig å gå til skolen når ikke mamma er hjemme?»

Hun så uforstående ut:

«Hm?»

«Når du skal til skolen i morgen? Og mamma ikke er hjemme? Er det vanskelig?»

Hun ble tankefull:

«Ja… ny skole… vanskelig…»

Hun hadde kommet for sent på skolen mange ganger etter at hun begynte på ungdomsskolen. Hun gikk i retning barneskolen, selv om hun visste at hun ikke skulle dit, så hun snudde på veien og så rotet hun seg bort. Flere ganger hadde hun bare sittet i veikanten når en lærer fra ungdomsskolen hadde funnet henne.

«Skal jeg komme og hente deg i morgen tidlig?»

«Hente meg?»

«Ja, jeg kan komme her kvart på åtte og kjøre deg til skolen?»

«Ja…»

Hun virket veldig usikker, men han tenkte at det var det beste han kunne få til. Han klemte henne en gang til. Igjen la hun seg mot ham. Pikken hans vokste. Han kjente at det kom til å bli vanskelig å rive seg løs, så han skyndte seg å gjøre det.

«I morgen tidlig… kvart på åtte?»

Han trakk seg unna. Hun så fortvilet ut:

«Ikke gå! Jeg alene! Liker ikke!»

«Jo, jeg må på jobb. Jeg kommer igjen i morgen.»

«Slem!» sa hun.

Historien fortsætter under reklamen

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER