.. Anne var mindre av vekst enn de andre jentene. Hun var tynn også, men brystene var store ..


Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Det han derimot kunne se, når han gløttet til side, var hoftepartiet til Stella. Hun bøyde seg litt framover og sto med spredte ben. Shortsen strammet i skrittet.

Han måtte kikke opp under skjørtet til Vibeke. Forsiktig la han enden på målebåndet mot kanten av trusa hennes. Dette var også noe han elsket – å kikke opp under skjørtet på unge jenter. Da var det alltid fristende å berøre dem litt mer enn nødvendig, og noen få ganger hadde han gjort det også.

Anne var mindre av vekst enn de andre jentene. Hun var tynn også, og hadde smale hofter, men brystene var store, ihvertfall i forhold til kroppsstørrelsen. Hun strakte rolig armene i været, og brystene løftet seg litt. Da han strammet målebåndet, kjente han at de var faste. Ikke så faste som Stella sine, men mye fastere enn dem som Vibeke hadde.

Hun hadde på seg et miniskjørt, veldig «mini» også. Det dekket knapt hoftene. Midjen var smal og konturene av hoftebena trådte tydelig fram under miniskjørtet.

Han la hånda lett mot skrittet hennes da han la målebåndet mot trusekanten. Hun spredte bena litt mer og trykket skrittet mot hånda hans. Var det bevisst? undret han. Likte hun det, kanskje? Han ble enda mer hard i buksene da han tenkte på det.

Allerede før han begynte å nærme seg, stilte Lotte seg opp med armene i været og vidt spredte ben. Han la målebåndet rundt brystpartiet hennes. Brystvortene var stive, så han. Han streifet så vidt borti dem, før han la målebåndet like under dem og strammet det til.

Lotte var tynn, men samtidig muskuløs. Brystvidden var ganske stor, selv om brystene var små. Det samme gjaldt midjen, men hoftene var smale. Hun var tynn på den måten at hun hadde lite former, men godt utviklede muskler.

Da han skulle til å kikke opp under skjørtet hennes, tok hun ned armene, tok tak i kjolen og dro den opp. Nå fikk han se mer av hoftepartiet og litt av magen, ikke bare lårene og skrittet. Det han ikke kunne gjøre nå, var å ta på henne mer enn nødvendig, siden alle kunne se det, noe de ikke kunne ha gjort om hun ikke hadde trukket opp skjørtet.

Forsiktig la han enden på målebåndet mot trusekanten hennes med venstre tommel og pekefinger. Han berørte så vidt låret hennes med tuppen av pekefingeren. Både den og selve fingeren var bøyd, slik at de var nær skrittet hennes, uten å berøre det.

Hun overrasket ham med å spre lårene enda mer, sprike med dem,, og trykke skrittet ned mot hånda hans. Automatisk presset han også mot, samtidig som han rolig strakk målebåndet ned mot foten hennes. Han ble litt forfjamset, selv om han hadde opplevd lignende før. Da hadde han vært alene med jenta. Nå var de omgitt av folk som kunne se alt som foregikk. Dessuten var jenta mindreårig, noe han kanskje ikke hadde brydd seg om hvis han hadde vært alene med henne. At det var vitner til at han berørte henne der, var straks mer problematisk.

Likevel gjorde han seg rolig ferdig med målingen og sa tallet, slik han hadde gjort med de andre. Først da han var i ferd med å rette seg opp, tok han hånda bort fra skrittet hennes.

Han møtte blikket hennes på vei opp. Hun smilte. Hadde hun likt det? Gjorde hun det med vilje?

– Dere må komme igjen neste lørdag. Da skal jeg ha litt tegninger og stoffprøver klare og et nytt antrekk til hver av dere.

– Jeg tror jeg skal spille kamp neste lørdag, sa Lotte.

Nathan nikket stille for seg selv. Det bekreftet det han trodde. Nå gjensto det å gjette hvilken idrett. Det kunne være tennis, volleyball eller fotball, antok han, ut fra det han hadde sett ute.

– Kan vi komme og se på? spurte Fabian. – Og så blir dere med tilbake hit etterpå?.

Jentene så på hverandre:

– Ja, det kan dere vel.

Før jentene gikk, skulle tre av dem, bortsett fra Stella, velge seg et plagg som premie for moteoppvisningen. De gikk sammen med Fabian til rommet hans. Da var det Stella sa:

– Men jeg kan ikke komme hjem med klær som jeg ikke har fått lov til å kjøpe!

– Ikke jeg heller, sa Anne.

De andre sa ikke noe, men det var tydelig at det samme gjaldt dem. Fabian sa:

– Men da kan dere bare la klærne ligge igjen her. Vi kan gi dere et klesskap, og dere kan komme tilbake når dere vil. Og så får dere bare finne ut selv når dere kan ta klærne med hjem.

Det ble løsningen. Fabian gikk for å snakke med de andre karene. Jentene kledde av seg og tok på seg sine egne klær igjen.

Etter at de hadde gått, bar mennene klærne fra Fabians rom til et rom i den andre fløyen. De hadde bestemt at jentene skulle få det som sitt rom, der de kunne skifte, og der Vibeke og Anne kunne sove, hvis de ville, når de hadde arbeidsuke. Det var høytidsstemning da de bar plaggene, foldet dem og la dem på plass i skap og skuffer på det andre rommet.

Da lørdagen kom, møtte de Vibeke, Anne og Stella på stadion. Lotte var sammen med laget sitt, men vinket til dem under oppvarmingen.

De satte seg øverst på tribunen. Det var en litt kjølig dag. Sola var nesten i ferd med å bryte gjennom skydekket, men hadde ikke gjort det ennå.

Lotte spilte høyre back. De kunne se henne på motsatt side fra der de satt, for i første omgang spilte laget mot venstre, sett fra tribunen. Hun var fullt konsentrert om spillet, og så ikke ut til å legge merke til at de var der engang.

Laget hennes kom godt i gang. Lotte tok alle innkastene på høyre side og alle frisparkene på den sida også, blant annet etter offside fra det andre laget og i tillegg tok hun hjørnesparkene fra motsatt side. Ganske tidlig i første omgang gikk hun på et løp framover langs kanten, fikk ballen og slo et innlegg. Den ble tatt ned på hodet av en spiller som kom inn fra motsatt side og satt i mål av en midtbanespiller. Lotte løp inn i midten og var med på klemmingen etter skåringen.

Det var flere målsjanser etter innlegg fra Lotte, uten at det ble mål, blant annet etter to frispark på høyre side og to cornere. Mot slutten av omgangen fikk laget en ny scoring, uten at Lotte var involvert, men hun var raskt framme og ble med på klemmingen. Laget hennes ledet 2–0 til pause.

I andre omgang spilte Lotte på samme side som tribunen, men hun så ikke opp mot vennene sine. De så henne bakfra når hun tok innkast og fra sida når hun løp langs kanten. Når hun var vendt mot dem, var hun for det meste langt unna.

Tidlig i omgangen fikk hun gult kort, da hun tapte en duell og holdt igjen motspilleren. Det andre laget fikk også frispark, som det ble en målsjanse av, men ballen gikk ut over dødlinja på motsatt side. Litt senere fikk Lotte ballen nær hjørnet av sekstenmeterstreken. Hun skjøt, og ballen gikk skrått gjennom feltet og utenfor på motsatt side.

Kampen endte 2–0. Det ble mer klemming med en gang kampen var over. Etterpå løp de til tribunen for å takke publikum. Lotte vinket også litt ekstra til vennene sine og sendte luftkyss mot dem. Så snudde hun ryggen til dem og var litt sammen med medspillerne sine, før hun kom på at hun skulle løpe opp til de som satt på tribunen.

– Hei! Jeg må være med på debriefing. Kan dere vente på meg? Åh! Tusen takk!

Hun løp ned på banen igjen, men snudde og løp tilbake:

– Kan jeg dusje hos dere, kanskje? Tusen takk!

Mens de ventet, ble de sittende og prate om kampen og om Lotte:

– Hun er blant de mest talentfulle i årskullet vårt her i regionen.

Det var Anne som snakket

– Hun spiller på regionlaget og på landslaget for jenter 16. Eller – hun spiller ikke alltid, men hun er alltid i troppen i hvert fall. Jeg tror hun kan bli profesjonell hvis hun vil. Hun har visst fått noen tilbud allerede.

– Flink på skolen er hun også, tilføyde hun. – Hun får mange seksere.

– Ja, hun har absolutt talent. Hun slo noen veldig presise innlegg, sa Severin.

De andre mennene nikket.

– Og hun var alltid på linje og på rett side i forsvar, bortsett fra den situasjonen der hun fikk gult kort, la Edmund til.

Etter ei stund så de henne komme mot tribunen igjen. De reiste seg og begynte å gå ned trappene. Vibeke og Stella stilte seg på hver sin side av Fabian. Han holdt en arm rundt hver av dem og gikk forsiktig og sakte, fra trinn til trinn. Da de kom ned på bakken, gikk han lett, raskt og uanstrengt igjen.

– Jeg vil ha kos! sa Lotte.

Hun fikk en klem fra hver av dem. Da de var ferdige med å klemme, sa Edmund:

– Fin kamp!

– Ja, men eh… nei, begynte Lotte. – Jeg skulle ha skåret og jeg skulle ikke hatt gult kort.

– Ja, men dere vant jo. Det er vel bra?
Historien fortsætter under reklamen

– Ja, men… jeg må øve mer på skudd. Jeg har kanskje trent for mye på innlegg. Jeg klarte liksom ikke å bestemme meg for å skyte, for jeg så etter en medspiller, men fant ingen og så måtte jeg bare avslutte. Jeg skulle bare ha skutt. Æsj! Og hvis jeg får et gult kort til nå, må jeg stå over neste kamp. Jeg hater det!

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. kinky1

   14/10/2024 kl 17:38

   Takk, alle sammen! Jeg har postet fortsettelse nå.

   0

   Besvar kommentar
2. Frank

   24/09/2024 kl 15:05

   Fortsett gjerne, blir nysgjerrig etter å se hvordan dette utvikler seg.

   2+

   Besvar kommentar
3. marco

   24/09/2024 kl 13:31

   ja, det vil vi! Blir kåt av å lese om Stella og den mer petite Anna med store bryster og med et veldig mini miniskjørt.
   Jeg minner om at jeg gleder meg til enda mer inngående beskrivelse av særlig Stella. Ser for meg at hennes slanke figur med lange bein under en stram, liten rompe vil ta seg flott ut i en liten bikini, som viser rompeballer som ikke legger seg over lårene, men som ligner to små kuler eller baller…. Jeg kan tenke meg at de eldre herrene kanskje er voyeurer, som kan tenke seg å se Stella lage modellscener sammen med en eller to muskuløse og veltrente svarte menn, som sikkert gradvis vil utvikle seg til en film de eldre herrer vil like å se;-)

   3+

   Besvar kommentar
4. OnkelWaldo

   24/09/2024 kl 12:47

   Ja, jeg synes da det, Renate. Jeg tror det kan bli ganske kriblende spennende etter hvert, jeg! 😁

   2+

   Besvar kommentar