Fjorten år – snart femten, små, men faste og struttende bryster, glatte, slanke lår med den fristende lille hvelvingen mellom

ADVARSEL: Mindreårig

Forfatter: OnkelWaldo

– Intet nytt er godt nytt, tenkte Torstein da han slo igjen lokket på postkassa og låste den. Han hadde plassert søppelkassen hendig til like innenfor porten, og der havnet nå alt det postkassa hadde inneholdt. Det var sjelden at noe overlevde til han kom innendørs.

Da han snudde seg for å gå, hørte han en kvinnestemme bak seg. – Unnskyld – men er det du som er Torstein Armstedt?

Han snudde seg og smilte skjevt. – Tja, det er iallfall det som står på postkassa, så.

Foran ham sto en kvinne i trettiårene, anslo han. Mørkt, kortklipt og velpleid hår, diskret sminket, og kledd i en mørk buksedrakt. Forretningskvinne, antok han – til og med en driftig og effektiv sådan, så det ut til. Hun mønstret ham med et svakt, men ikke innbydende smil og strakte fram en slank hånd med velpolerte, men ikke altfor lange negler. – Oda Björklöv. Dette er min datter Caroline. – Men jeg liker best å bli kalt for Line, erklærte jenta. Torstein kunne se at moren ikke likte det datteren sa, men hun kom ikke med noen kommentarer.

Han tok hånden hennes, og fant ut at hun hadde et fast, bestemt grep. Ved berøringen fór det gjennom ham at han ikke likte henne noe særlig, selv om han straks tok seg i det – tanken var jo aldeles meningsløs. Det var ikke en ting å utsette på verken utseende, klesdrakt eller oppførsel. Ved siden av henne sto en helt alminnelig jentunge på rundt tolv år, som til og med neide og smilte svakt da han så på henne. Men hun sa ingenting, så antagelig var hun strengt oppdratt.

– Jeg har hørt at du har en ledig leilighet, fortsatte kvinnen. – Kunne du tenke deg å leie den til oss?

Torstein ristet på hodet. – Ikke en leilighet, akkurat – mer en hybel. Den er ikke stor nok til to personer. Beklager.

Han snudde seg halvveis for å gå inn, men hun la fort hånden på armen hans. Av en eller annen grunn likte han ikke det heller. – Å, vær så snill! ba hun inntrengende. Jeg vet at du leide ut til en ung dame bare for et par år siden – og at hun også hadde et barn!

Han snudde seg og så på henne med rynkede bryn. – Hun hadde bare en liten baby! brummet han. – Den behøvde ikke noe eget rom. Jentungen din er stor og trenger både et eget rom og egen seng.

Det han ikke fortalte, var at jenta ikke hadde vært gravid da hun flyttet inn hos ham. Litt forarget ville han snu seg igjen og gå sin vei, men nå tok den unge jenta et skritt fram og neide, mens hun vred hendene nervøst. – Å, vær så snill! – hun gjentok morens ord, men med en mye behageligere stemme, syntes han. – Du skjønner, jeg begynte nettopp på en ny skole, men så må vi flytte, og – og herfra er det ikke så langt til skolen, jeg kan gå dit, og det er trygt også, og – og huset ditt ser så – så snilt ut!

Hun kniste og tenkte nok at det var dumt sagt. – Jeg mener – du ser så snill ut også! Hun svelget og smilte så yndig hun kunne. – Og – og jeg er ganske liten for alderen, tilføyde hun lavt. Nå så hun litt hjelpeløs ut, og Torstein tenkte at hun vel hadde sluppet opp for argumenter.

Mot sin vilje smilte han til henne. – Liten for alderen, hm-hm – – han smålo litt, før han tok seg i det. – Hvor gammel er du da, vesla?

Hun neide igjen. – Jeg er – nesten tretten år – om tre måneder. Og jeg bråker ikke, jeg spiller ikke høy musikk, og – og jeg har ingen venner, kom det med svak stemme.

Av en eller annen grunn forholdt moren seg taus, det var som om hun ante at mannen hadde en viss sympati for datteren hennes, for han hørtes ikke så avvisende ut lenger.

Han rynket brynene undrende. – Hvorfor har du ikke noen venner, da? Hun rødmet litt og kikket litt usikkert bort på moren. – Fordi vi – vi har flyttet på oss så ofte – jeg mener – jeg har byttet skole noen ganger, og så – så – jeg er ny på skolen her også.

Moren tok over. – Vi hadde en liten leilighet – der borte -på den andre siden av skolen, men så – så ble huset solgt og vi måtte flytte igjen – nå nylig – og det var like etter at Caroline var begynt i den nye klassen.

Han ristet på hodet igjen. – Den ER altså altfor liten for to, men jeg kan godt vise den til dere, slik at dere ser det selv.

Han begynte å gå mot huset og de to fulgte etter. Det var et gammelt, men velholdt hus på en etasje og et stort loft, som han bare delvis hadde innredet til en hybelleilighet. Den besto av en liten stue med kjøkkenkrok, der det var en kokeplate og et knøttlite kjøleskap, en sovealkove med enkeltseng, pluss et lite toalett, der han også hadde installert en dusj. I stua var det plass til en to seters sofa, et lite salongbord og to lenestoler. En tom bokhylle sto oppetter den ene veggen. Det var det hele.

Torstein kunne se på moren at også hun syntes det var smått, men hun var åpenbart desperat, for hun tvang seg til et smil og prøvde å høres entusiastisk. – Det er jo helt perfekt, synes du ikke, Caroline? Vi to kan sove sammen, ikke sant – og dessuten vet du jo at mamma må være borte en del netter, på grunn av jobben, ikke sant?

Jenta nølte, så han, men nikket langsomt på hodet. – Jeg kan sove på den sofaen også, jeg, mamma, for jeg er jo ikke så stor av vekst, vet du.

Moren smilte. – Vi får det til, skal du se, vennen min. Deretter så hun bedende på Torstein, som sto der med rynkede bryn. – Kan vi få overta den, vær så snill. Jeg er en veldig sikker betaler, og du kan få tre måneders forskudd, om du vil – pluss depositum, selvsagt.

Han kremtet litt brydd, og så på jentungen igjen. Et par alvorlige, mørkebrune øyne møtte hans. Håret var like mørkt som morens, men en god del lengre, det nådde henne litt lengre enn til skuldrene. Hun var ganske normal til å være nesten tretten år, syntes han. Ikke særlig høy, riktignok, men de kvinnelige formene var forlengst på plass, selv om heller ikke de var overdådige, akkurat.

– Den sengen er for smal til at dere begge kan få en god natts søvn, og den sofaen får du vondt i ryggen av, hvis du skal sove på den! Han så på jenta da han sa det, og merket at hun ble ytterst nedslått. Faktisk dukket det fram en liten tåre i den ene øyekroken også, selv om hun ikke sa noe.

Brått tok han en avgjørelse. – Men jeg har et forslag til deg, Caroline – og dette er noe jeg aldri har tilbudt noen før. Kom med meg, så skal du se.

Han tok dem med ned i første etasje, gikk gjennom kjøkkenet og inn på et rom som han brukte til kontor. Der sto et skrivebord, en sofa med to stoler, et lite salongbord, en bokhylle og en gammel kommode. Caroline så at sofaen var større enn den som sto på loftet, og ansiktet hennes lysnet merkbart. På ren impuls bestemte han seg der og da for å benytte det navnet hun likte best.

– Det der er en sovesofa, Line, og den er slett ikke verst å ligge på, heller. Når den blir slått ut, er det faktisk plass til to der – for det kan jo hende du finner en venninne som vil overnatte, smilte han. – Vanligvis bruker jeg dette til kontor, men jeg kan flytte skrivebordet mitt inn i stua, og så har jeg et mindre et på loftet som jeg kan sette inn her. Da får vi plass til et klesskap også. Og her – –

Lenger kom han ikke, for plutselig hadde han to slanke armer om halsen som trakk ham forover, så han måtte bøye seg litt ned. Line klemte ham begeistret og kysset ham entusiastisk på kinnet. – Kan jeg virkelig få bo her, altså? Tusen, tusen takk! Du er den snilleste mannen jeg vet om! Ikke sant, mamma?

Nesten automatisk la han armene lett omkring den slanke skikkelsen. Han følte seg mer enn litt brydd da han klappet henne vennskapelig på ryggen. Moren så litt betenkt ut, så han. Ikke så merkelig, egentlig – kunne hun forsvare å la sin unge datter sove alene i leiligheten til en fremmed mann? Torstein regnet med at det var slik hun tenkte. Han frigjorde seg, forsiktig og lempelig, men smilte beroligende både til henne og moren. – Se her, Line, pekte han, – her har du nøkkel på innsiden av døra, så kan du låse når du vil – dette er ditt private rom. Du skal til og med få ansvaret for å gjøre rent her inne, smilte han, – tror du at du kan klare det?

Jentungen blåste litt forarget i nesa. – Selvfølgelig kan jeg det, ikke sant, mamma? Jeg har gjort rent HELE leiligheten vår, jeg – flere ganger også – ikke sant, mamma? Jeg kan godt gjøre rent for deg også, jeg, ehhhh – – Torstein, husket hun plutselig.

Han strøk henne ømt over hodet og smilte ned i det ivrige ansiktet. – Det skal du få slippe, vesla – men mamma’n din har ikke sagt ja ennå – til denne ordningen. Nå så han direkte på moren. – Jeg forstår betenkelighetene dine. Det er ikke bare-bare å la jenta si flytte inn hos en fremmed mann.

Vesle Caroline fnyste forarget igjen og satte et bestemt blikk i sin nølende mor. – Er det DET du tenker på, mamma, så bare glem det! Torstein kommer ikke til å gjøre meg noe vondt – det VET jeg bare! Her kommer jeg til å få det bra! – du også – hvis DU vil bo her, da?

Det siste sa hun med et spørrende tonefall – og det til tross for at det jo var moren som hadde presset på for å få denne knøttlille leiligheten. Torstein skulle komme til å huske denne litt merkelige replikken ved en senere anledning. Akkurat nå undret han seg bare.

Moren så på datteren, som om hun søkte råd, syntes Torstein. – Så du vil bo her, da, jenta mi? Datteren nikket bestemt og rettet blikket mot Torstein. – Vi tar det, og tusen takk skal du ha! Når kan vi flytte inn?

Pussig, tenkte han, plutselig var det jentungen som tok kommandoen. Han trakk på skuldrene. – Når som helst, egentlig. Bare gi meg et par timer til å rydde og gjøre rent, så kan dere komme når dere vil.

Igjen var det lille Line som tok ordet. – Mamma, da kjører du bort og henter tingene våre hos fru Olesen, så blir jeg her og hjelper – To- mmmm – – herr Armstedt å gjøre rent. Moren så litt tvilrådig på sin nye husvert. – Er det i orden, herr – Armstedt, unnskyld, men – – Caroline virker nokså ivrig etter å – å flytte inn?

Torstein smilte ned i det vesle, oppglødde ansiktet. – Tja, når vesla her har vist meg en sånn tillit, så – velkommen skal du være, Line. Han så på moren. – Ja, du også, selvsagt. Og jeg heter altså Torstein – for dere begge to.

– Mamma heter Oda, opplyste den unge jenta. – Ja, jeg hørte det, smålo hennes nye husvert.

– Da kjører jeg og henter tingene våre, da, Caroline. Så får du være flink jente mens jeg er borte.

Jentungen gjorde en liten, misfornøyd grimase. – Jeg er ALLTID flink jente, jeg – enten du er borte eller hjemme! Det lød nesten som om hun ga moren en reprimande, syntes Torstein, men Oda syntes ikke å legge merke til det. Hun bare løftet hånden, og ikke lenge etter svingte bilen hennes ut fra fortauskanten. Torstein gikk ut og åpnet porten på vidt gap. – Så kan hun bare kjøre inn og parkere her når hun kommer tilbake, kommenterte han til ungjenta, som fulgte oppmerksomt med.

Han fant fram bøtte og klut og gikk opp trappa til annen etasje – eller rettere sagt, det ombygde loftet, for både hybelen og lagerplassen på utsiden av døra hadde skråtak. – Jeg kan gjøre rent, tilbød jenta, men han viftet henne av. – Neida, jeg har bodd alene så lenge at dette kan jeg! smilte han. Men du kan jo tørke støv, hvis du vil, for det har stått tomt her i ganske lang tid.

Vesla arbeidet både godt og effektivt, merket han seg. Det gikk ganske greit å gjøre rent, for selv om det var halvannet år siden Ingunn og jentungen hennes flyttet ut, så hadde hun gjort skikkelig rent etter seg før hun dro. Han husket at det hadde duftet god, gammeldags grønnsåpe over det hele da han hadde vært oppe og sett etter. Men siden da hadde hybelen stått avlåst.

Plutselig hørte han henne knise, og da han snudde seg, sto hun med et lite plagg i hendene, som han syntes han kjente igjen. – Ehhh, ja, hun som bodde her, hadde en liten jente. Den er sikkert hennes. Bare kast den, du, for nå er jentungen halvannet år eldre.

Men Line stakk begge de små hendene sine inn i plagget og strakte det ut så det nesten ble gjennomsiktig – men samtidig også mye større. – Jeg tror ikke denne her har tilhørt en baby, akkurat! smilte hun. – Heller mamma’n hennes, tror jeg.

Torstein følte at han rødmet og snudde seg mot skurebøtta igjen. – Jaja, uansett så er det ikke noe å ha, iallfall. Hun har sikkert glemt det forlengst, så det er bare å kaste det. Han fortsatte å tørke over golvlistene med den fuktige kluten, og la ikke merke til at Line puttet det vesle plagget ned i lomma.

Han husket godt at Ingunn pleide å hisse ham opp med å posere foran ham i det diminutive, halvt gjennomsiktige undertøyet sitt, før hun til slutt smøg det langsomt nedover de slanke bena til hun sto der, splitter naken, tok to små skritt mot ham og skjøv hoftene fram for å bli kysset – akkurat DER. En begynnende ereksjon fikk ham til å vende ryggen mot sin nye leieboer da han reiste seg. – Det er bra, Line, nå går vi ned og ser på rommet ditt og hvordan vi skal ominnrede det.

Sammen ryddet de skrivebordet, og Torstein låste skuffer og skapdører, så ingenting skulle rase ut. Han var vant til å håndtere møbler, så han tok og løftet det i den ene enden og vrikket det avgårde, mens Line så beundrende på ham. Hun ville hjelpe ham med å løfte det over dørstokken, men skjønte fort at det ville bli for tungt for henne, så hun løp ut i kjøkkenet og flyttet bordet og stolene til side.

Han viste henne hvordan hun skulle slå ut sofaen, noe som var gjort med et par håndgrep. – Se, her er det plass til sengetøyet også, forklarte han, – det kan jeg hente nå med det samme.

Hun klarte å hjelpe ham med å flytte både det lille klesskapet og et lite skrivebord ned fra loftet. Da de var ferdige, strålte hun rent. – Så koselig har jeg ikke hatt det siden – siden bestemor – – døde – – Hun svelget litt, og Torstein strøk henne ømt over håret. – Hva med pappa’n din, da, Line?

– Ham har jeg aldri kjent. Han – han ble glad i en annen dame – før jeg ble født, sier mamma – og så fikk han barn med henne, og så – så glemte han meg! Hun svelget igjen, og Torstein tok omkring henne og klemte henne inn til seg. – Så så – han har sikkert ikke glemt deg helt, vet du! trøstet han. – Joda, det har han, det, så, snufset hun. – Jeg har aldri, aldri hørt fra ham – jeg vet ikke hva han heter engang!

Torstein la ansiktet mot håret hennes og snuste inn duften. – Det er jo godt at du har en mamma som er så glad i deg, da, forsøkte han. Han kvakk til da han hørte den samme lyden han hadde hørt to ganger tidligere – hun fnyste foraktelig og løftet ansiktet fra brystet hans. Det glimtet en ørliten tåre i den ene øyekroken. – Ja, veldig, mumlet hun, og det var ikke tvil om at det var ironisk ment. – Hvorfor liker du ikke navnet ditt, da – Line? spurte han, for å få henne på andre tanker.

Hun så på ham med et trassig blikk. – Bestemor – altså mamma’n til mamma – hun var sånn veldig kunst- og kulturinteressert – det er mamma også, forresten – noe veldig, og mamma ble oppkalt etter Oda Krohg – hun som var gift med han maleren, vet du? Torstein nikket, selv om kunst ikke var hans sterkeste side, så hadde han jo alltids hørt om Christian Krohg. – Bestemor fikk ikke flere barn, fortsatte jenta, – ellers ville hun ha oppkalt den neste etter Odas søster, som het Caroline – hun som var kjent som Bokken – Bokken Lasson, vet du? Så derfor ble JEG døpt Caroline, og mamma insisterer på å kalle meg det hele tida, enda hun vet jeg hater det!

Hun fnyste forarget igjen. – Enda godt hun ikke døpte meg Bokken! mumlet hun og slo blikket ned.

Han klappet henne vennlig på ryggen. – Jeg synes du har et pent navn, jeg – Caroline – men jeg kommer til å kalle deg Line, siden du liker det best. Hvis du vil, så kan jeg være en slags reservepappa for deg, jeg, da, vet du – så lenge du bor her, smilte han. Line så alvorlig på ham. – Tusen takk – Torstein. Det – det ville jeg – sette veldig pris på!

Det var noe veslevoksent og bråmodent ved måten hun ordla seg på, syntes han. Førsteinntrykket han hadde fått av moren – som en dominerende person, endret seg raskt. Kanskje hun var det på jobben, men det var tydelig at datteren var både selvstendig og bestemt nok. Det kunne bli godt selskap i henne, tenkte han, selv om hun var bare jentungen.

De var ferdige da Oda kom tilbake, og Torstein hjalp til med å bære inn tingene deres. Det var forbløffende lite, syntes han, men moren forklarte at de alltid hadde leid møblert, og siden de hadde måttet skifte bosted flere ganger i løpet av de siste årene, så la hun vekt på at de skulle ha så lite som mulig å drasse på.

Ettersom han nå var enkemann og bodde alene – for det meste – hadde Torstein blitt vant til å stelle i stand sine egne måltider. Han syntes selv han var flink til å lage gryteretter og inviterte sine to nye leieboere til middag. Men Oda unnskyldte seg med at hun hadde en avtale og måtte løpe så fort hun hadde fått tømt bilen. Han hørte at hun tok en rask dusj der oppe, og ti minutter senere startet hun opp Toyotaen sin og rygget ut av porten.

– Jaja, så får du og jeg spise alene, da, smilte Torstein. – Håper du liker gryteretten min!

Det gjorde hun, og dette ble det første av mange hyggelige måltider de to hadde sammen – alene, for moren var enten fryktelig opptatt, eller så kom hun og hentet Line, slik at de kunne gå på en fin restaurant – «og ha en skikkelig mor-datter prat», var den unnskyldningen hun brukte for ikke å invitere Torstein med. Men Torstein var egentlig bare glad til, hans instinktive mistro til den travelt opptatte Oda var bare blitt sterkere, mens han likte datteren stadig bedre, og følte at hans litt spøkefulle replikk fra den første dagen – «være en slags reservepappa for deg» – faktisk begynte å få et virkelig innhold.

Om kvelden, etter at hun var ferdig med leksene, inviterte han henne til å holde ham med selskap foran TV-en i dagligstua. Ofte lot han henne velge kanal, og ble overrasket da hun valgte National Geographic, populærvitenskapelige programmer eller historiske dokumentarprogrammer. Torstein valgte ofte slike programmer selv, og de hadde mange hyggelige samtaler om det som viste seg å være felles interesser. Etter noen uker fikk han sin første, forsiktige godnattklem også.

Begge måtte gå gjennom kjøkkenet for å komme til badet, og han ble etter hvert vant til å se henne i nattkjole, truser og T-skjorte eller truser og en knøttliten behå, som riktignok ikke inneholdt så mye, men som minnet ham om det hun hadde sagt da hun flyttet inn – «jeg blir tretten år om tre måneder».Så en dag ved frokosten spurte han: – Når er bursdagen din, Line? Hun rødmet litt og så ned i tallerkenen. – På fredag, mumlet hun lavt. – Er moren din hjemme da? Hun ristet på hodet. – Nei, hun hadde et viktig møte – i Paris, fortalte hun. Hun sendte meg en epost i går.

– Hmmm, kremtet Torstein, – vi må jo ha et lite selskap for deg, nå som du blir tenåring og allting. Er det noen skolevenninner du vil invitere? Jeg har jo god plass i stua, vet du. Hun ristet bestemt på hodet. – Nei, jeg har ikke fått noen venninner. Ingen som jeg vil invitere, iallfall.

Da hun var gått til skolen, ble han sittende og fundere litt Så tok han telefonen og slo et nummer. – Hei, Ingunn, Torstein her. Hvordan står det til?

– Åh, hei, Torstein, det er såååååå hyggelig å høre fra deg! Hun var varm og glad i stemmen, som vanlig, og han ble som regel i godt humør hver gang han snakket med henne. – Du må virkelig unnskylde altså, men jeg har måttet rålese i mange uker nå, for jeg måtte gjøre ferdig en semesteroppgave, og jeg har sluntret litt unna med studiene. Jeg er i rute nå, altså, skyndte hun seg å si, før han rakk å komme med noen formaninger.

– Hvordan er det med Torunn, da? – Åh, hun er helt skjønn som vanlig. SÅ flink i barnehagen, og så godt likt – hun spurte forresten etter deg bare for noen dager siden, så hun savner deg nok – hun også! Hun la litt vekt på de siste to ordene og lo lavt og forførende. Det kriblet litt i ham, noe som heller ikke var uvanlig når han snakket med henne.

– Du Ingunn, begynte han – så fortalte han om Line og hennes ofte fraværende mor, og om den kommende fødselsdagen, uten selskap og uten venner. – Kunne du tenke deg å ta med vesla og komme hit på fredag? – så blir det liksom ikke så ensomt og stusslig på dagen hennes?

– Åh, ja, det passer fint, egentlig, utbrøt hun. Jeg skal levere semesteroppgaven om en uke, men jeg ER ferdig med den, bare litt finpuss igjen. Vi kan komme på fredag og bli over til søndag, er det OK, eller? Så senket hun stemmen og kniste. – Da får vi to netter til å ta igjen litt av det tapte også!

Kriblingen ble enda litt sterkere. – Fint, det, Ingunn, jeg gleder meg. Da ses vi på fredag.

Han avsluttet samtalen og lente seg tilbake i stolen. I dag var tirsdag, og han måtte planlegge det lille selskapet. Han måtte kjøpe gave til Line – og en liten gave til Torunn, slik at hun også hadde noe å pakke opp, han måtte bestille en pen, men ikke altfor stor kake, og når det gjaldt mat, så hadde han på følelsen at pizza ville slå an. Den lille sprinkelsenga sto fremdeles på loftet, han håpet bare at Torunn ikke ville føle seg for stor til å sove i den. Det betydde at han og Ingunn måtte være litt stillferdige når de skulle «ta igjen det tapte», men han kunne kanskje plassere den lille sengen og Torunn ute i stua?

Torstein laget seg en liten huskeliste, så la han kulepennen fra seg og skjenket seg en ny kopp kaffe. Nå var det faktisk over tre måneder siden han hadde hatt besøk av de to. Og det var åtte år siden Ingunn var kommet inn i livet hans for aller første gang. Da hadde Irene fremdeles vært i live, de hadde vært gift i elleve år og til sin store skuffelse aldri fått noen barn.

Irene var sosionom og hadde nær kontakt med barnevernet. Da hun ble spurt om hun og Torstein ville ta seg av en jente, der moren nylig var død av en overdose, hadde de straks svart ja, og slik kom Ingunn til dem. Da hadde hun vært tolv år, men heldigvis var hun ikke påvirket av morens stoffmisbruk, som hadde pågått i flere år. Irene var lykkelig over å ha fått en datter å ta seg av, og Ingunn var glad for at hun endelig hadde fått en mamma som ikke hele tida var opptatt av hvordan hun skulle skaffe seg den neste rusen. Gradvis fikk hun tillit til Torstein også, for det hun hadde opplevd fra menn tidligere, hadde bare skapt motvilje og mistenksomhet i henne. Torstein hjalp henne med leksene, oppmuntret henne, roste henne når hun fikk til ting, og de ble etter hvert gode venner.

Men plutselig ble Irene diagnostisert med lymfekreft. Den ble oppdaget altfor sent, den hadde spredt seg til nesten hele kroppen, og bare fem måneder senere var hun borte. Ingunn var nylig fylt fjorten år og var like lamslått som Torstein. Men da Elisabeth, Irenes venninne fra barnevernet, kom på besøk og snakket om å omplassere henne til en annen familie, utvekslet de bare et blikk, deretter ristet begge på hodet samtidig. – Jeg kunne ikke tenke meg å miste Ingunn også! hadde Torstein sagt på sin stillferdige måte, og Ingunn hadde vært enda mer bestemt. – Du kan komme med politiet og dra meg ut med makt, om du vil! hadde hun frest til Elisabeth. – Så snart de slipper meg løs, kommer jeg tilbake hit uansett! De blå øynene hadde formelig lynt mot den vennlige Elisabeth, som hadde blitt rent forskrekket. Hun skyndte seg å si at – ja, når hun var blitt så stor som hun var, så la de selvsagt vekt på hva hun mente selv. Dermed ble hun boende.

De hadde kommet hverandre enda nærmere etter det, og en kveld hadde Ingunn kommet ned fra den lille hybelen sin på loftet og krøpet opp i sengen til Torstein. – Det føles så ensomt å ligge der oppe alene! klaget hun. – Det føles ensomt her også, vennen min! hadde Torstein svart og omfavnet henne. Deretter hadde hun sovnet på armen hans.

Etter hvert hadde det blitt en vane at hun overnattet i hans seng, og allerede den tredje natten utvekslet de et varmt, men ikke erotisk kyss før de sovnet. Noen ganger ble han liggende våken en god stund etter at hun hadde sovnet, og han ble mer og mer pinlig oppmerksom på den velutviklede tenåringskroppen som lå tett inntil ham. Han snuste inn duften fra det nyvaskede, lyse håret hennes og bare nøt nærheten. Det var ikke til å unngå at han fikk reisning rett som det var. Selv om han ikke skaffet seg utløsning, nøt han den summende, nesten elektriske spenningen i kroppen, fantasibilder dukket opp, og som regel gled de over i drømmebilder – som heldigvis ikke endte i våte drømmer.

Men en natt hadde han vanskelig for å få sove. Hun hadde gitt ham det vanlige godnattkysset, så hadde de pratet litt lavmælt sammen, til hun sovnet med hodet tillitsfullt mot skulderen hans. De unge brystene presset mot hans venstre side, og lengre nede følte han tydelig omrisset av det høyt hvelvede venusberget. Den uunngåelige ereksjonen virket hardere og mer bankende enn han kunne huske den.

Det lille hodet hvilte mot skulderen hans og den jevne pusten kilte ham på halsen. Alt han hadde på seg. var en lett underskjorte med skulderstropper og et par boksershorts. Ingunn var kledd i truser og T-skjorte – behåen hadde hun tatt av, og selv om brystvortene ikke var stive og harde, kunne han godt kjenne de små knoppene mot kroppen sin likevel. Varsomt lirket han ståpikken ut gjennom den ganske romslige åpningen i boksershortsen og kjærtegnet den forsiktig. Han ønsket ikke å skaffe seg utløsning, men det var befriende at den ikke lenger var hemmet av det stramme tøyet.

Han kom til å tenke på at han faktisk ikke hadde hatt utløsning siden – Irene levde! Jo, forresten, ved et par anledninger hadde han ikke kunnet la være – og et par ganger hadde han våknet etter våte drømmer. Men nå hadde Irene vært død i – nesten sju måneder, og de siste fire månedene av hennes liv, da hun ble stadig dårligere, hadde de heller ikke hatt sex.

Nå var han lys våken og pinlig oppmerksom på den lokkende jentekroppen ved siden av seg. Fjorten år – snart femten, små, men faste og struttende bryster, glatte, slanke lår med den fristende lille hvelvingen mellom – – alt dette lå i armene hans – men likevel utenfor rekkevidde.

Han sukket og prøvde å lirke det stive lemmet på plass igjen innenfor boksershortsen. Plutselig trakk hun i søvne opp det ene benet, slik at det gled inn over kroppen hans, og oversiden av det ene varme låret presset seg mot undersiden av den stive pikken! Nå ble det enda vanskeligere å få den på plass, men han måtte jo prøve.

Varsomt flyttet han litt på det nærgående låret hennes. Pusten hennes var like jevn og rolig, og selv om den ene armen hans stadig lå rundt ryggen hennes – og holdt på å dovne! – så klarte den høyre hånden hans å lirke det gjenstridige lemmet tilbake der det var – nesten! For plutselig hørte han en litt søvnig, men lattermild jentestemme:

– Jeg kan godt runke pikken din for deg, hvis du vil! Torstein rykket forskrekket til. – Hv- unnskyld, men – er du våken?

– Mmmmm, mumlet hun søvnig, og plutselig kjente han små, varme fingre som strøk langs det bankende lemmet. – Oi, den var diger, kniste hun i sengemørket, og grepet ble fastere. – Har du – runket mange – før, da? mumlet han med halvkvalt stemme. – Bare et par stykker – og det sluttet jeg fort med, for begge ville tvinge meg til å suge dem! Jeg har ikke tatt i en – pikk siden – lenge før jeg fylte fjorten, ihvertfall! Så du må lære meg, kniste hun og beveget hånden langsomt oppover og nedover det tykke skaftet.

Han bøyde seg ned over henne og kysset henne ømt på pannen. – Bare det at du – tar på meg, er et lite – under! hvisket han, og hånden hennes klemte litt fastere, mens det glødende ansiktet strakte seg opp og munnene deres møttes. Hun reiste seg halvt opp, den ledige hånden hennes trakk T-skjorta opp over brystene, så kjente han at leppene hennes strøk over ansiktet hans igjen. – Du kan godt ta på meg også! hvisket hun hett, og den store hånden hans lette seg fram til det nakne, venstre brystet hennes. Brystvorten struttet stiv nå, og hun både gispet og kniste inn i munnen hans mens han lekte med den, kløp lett i den og nøt følelsen av å holde det unge, faste brystet i hånden. Hånden henne beveget seg rytmisk og hissende opp og ned langs det bankende lemmet og sendte bølger av vellyst gjennom ham. Han skulle så gjerne – – men akkurat da utstøtte han en mellomting mellom et halvkvalt skrik og et stønn, og den lenge oppdemmede ladningen sprøytet ut med sånn kraft at den traff både de nakne brystene og ansiktet hennes – to – tre – fire ganger, og en femte, som rant utover den kjælende lille hånden hennes.

– U- unnskyld, Ingunn! hikstet han forlegen, men hun bare lo. – En varm dusj! kniste hun, og jeg som allerede HAR dusjet! Vent litt, så skal jeg – – dermed vrengte hun T-skjorta over hodet og tørket seg på ansiktet og brystene.

– Jeg foreslår at både du og jeg tar enda en dusj, smilte Torstein, – du din – tredje, og jeg min andre! Ingunn lo skøyeraktig. – Sammen? – Ja, hvorfor ikke? – så sparer vi på varmtvannet! spøkte Torstein og ble litt overrasket da det kom et knisende – OK! – fra den unge jenta.

Ute på badet rødmet hun da hun smøg det lille plagget nedover hoftene. – Det er – første gang jeg tar av meg trusa sammen med en mann! tilsto hun og tittet skjelmsk opp på ham da Torstein raskt smøg av seg underskjorte og boksershorts. – Eller en gutt? smilte han spøkefullt. – Eller en gutt! bekreftet hun, fast og bestemt. – Det ville jeg IHVERTFALL ikke ha turt!

Torstein skrudde på vannet, og mens han ventet på riktig temperatur, grep han henne om skuldrene og kysset henne, mykt og ømt. – Takk for at du stoler på meg, vesla! mumlet han mot kinnet hennes. Ingunn klemte den nakne, våte kroppen inntil ham. – Jeg er så glad i deg! hvisket hun. – Jeg i deg også, det vet du! hvisket han tilbake, mens en klump steg opp i halsen hans, og ømheten for henne gjorde at den ventede ereksjonen uteble.

Den natten sov de nakne sammen for første gang. Men Torstein ble liggende lenge våken, for dette hadde han gjort sammen med Irene også – i yngre og lykkeligere dager. Ønsket han å ligge med – altfor unge – Ingunn? Motstrebende måtte han innrømme for seg selv at – ja, det gjorde han. Han måtte bare unngå å la seg merke med det, slik at hun ikke følte seg presset. Samtidig ante det ham at de hadde tatt det første skrittet på en vei som bare kunne føre ett sted hen.

Og allerede neste morgen våknet han selvsagt med knallhard ereksjon. Ingunn var våken litt før ham, og nå som det var strålende dagslys, lå hun og studerte den inngående, beveget den fram og tilbake, kjælte med både den og den hårete pungen hans. Da hun så han var våken, smilte hun ertende mot ham. – Skal jeg runke den for deg igjen? spurte hun, men Torstein ristet på hodet. – Ikke nødvendig, jenta mi, den blir mindre så snart jeg har fått tømt blæra.

Det stemte også, men da de tok morgendusjen sammen, reiste den seg igjen. Han tok seg god tid med å såpe inn den deilige, unge kroppen hennes, de faste brystene, den stramme magen – og særlig venusberget, med den lille mørke dusken klistret inntil huden, de lubne ytre skamleppene, som han ikke kunne dy seg for å kysse og slikke, helt til hun stønnet og rusket ham i håret. – Åååååhhh det går snart for meg! jamret hun, og da kunne han selvsagt ikke slutte før han hørte de små, klynkende skrikene og følte hvordan hun presset hoftene hardt og rykkende mot ansiktet hans.

Etterpå ville hun suge ham og leke videre, men han tvang seg til å avslutte morgenstellet, gi henne frokost og sende henne av gårde til skolen. Hun laget en smilende trutmunn da hun gikk ut døra. – Bare VENT til jeg kommer hjem igjen! truet hun, men så kastet hun seg om halsen hans og kysset ham hardt på munnen. – Ååååååhhh, jeg kan nesten ikke vente, altså! hvisket hun.

Hele den skoledagen gikk han hjemme og både gledet og gruet seg og hadde samvittighetsnag. Ingunn var bare fjorten år, for søren! Fjorten og et halvt, minnet han seg selv om. Og hun har hatt mensen – lenge, og hun er stor for alderen – og hun er villig! Ja ja, men ulovlig! Ulovlig – men kåt!

Det ble kåtheten – hans – og hennes! – som fikk det siste ordet. For så snart hun var innenfor døra, slengte hun skoleveska i femte veggen, kastet seg om halsen hans, og mindre enn to minutter senere var begge nakne og i sengen. Han tvang seg til å gi seg god tid, kysset henne ømt på munnen, mens hun slo de slanke armene om nakken hans og hvisket hett: – Du ANER ikke hvor lenge jeg har ventet – og lengtet etter – dette her! Den vesle varme hånden hennes hadde funnet fram til den stive pikken og hun kjælte ømt for den, strøk opp og ned langs skaftet og kilte tuppen med tommelen. Og da han trengte inn i henne – dypt, langsomt og inderlig – skrek hun ut: – JAAAAA-AAAAHHHH – ENDELIIIIIIIIIIIIIIIG! – deretter knullet de hele ettermiddagen, sto opp og dusjet, spiste kalde pølser og brødskiver mens de sto nakne ved kjøkkenbenken, deretter bar han henne inn i sengen igjen.

De levde nærmest som mann og kone de neste årene. Ingunn sov i sengen hans hver natt, de første månedene elsket de hver eneste natt også – og ofte på dagtid i tillegg, og hybelen på loftet ble stående tom og ubrukt. Da hun nærmet seg seksten, ble hun gravid og fødte Torunn da hun var seksten og et halvt. Jentungen ble oppkalt etter dem begge to.

Fødselen gjorde at hun måtte ta pause fra skolen. I fellesskap kom de fram til at hun like godt kunne droppe hele videregående, Torstein visste at hun hadde et meget godt hode, og han tilbød seg å lese med henne, slik at hun kunne gå opp som privatist i stedet. Så de neste par årene hospiterte hun på skolen bare i noen få fag, og gikk opp til eksamen før hun var nitten.

Torsteins tante, som bodde ikke så langt fra universitetet, var fullstendig betatt av den lille, sjarmerende jentungen, som nå var blitt nesten tre år. Hun tilbød seg å la de to bo hos seg mens Ingunn studerte, og slik ble det.

Som regel kom begge på besøk, for Torstein ville gjerne ha kontakt med den lille datteren sin, men av og til fungerte tanten som barnevakt, og da kom Ingunn alene, slik at de kunne slippe seg riktig løs i sengen. Til tross for aldersforskjellen, hadde de det stadig like deilig sammen.

Plutselig rykket han til og så seg om. Han satt ved kjøkkenbordet fremdeles, kaffen var blitt kald, og da han kikket på klokka, hadde det gått over en halv time! Jøss! – her satt han og dagdrømte – kom i gang med noe nyttig, mann! formante han seg selv.

Det han hadde å gjøre, gikk imidlertid fort unna. Det tok bare ti minutter å kjøre til kjøpesenteret, der han valgte ut et halskjede av sølv med en liten bergkrystall. Ingunn hadde fått noe lignende av ham til fjortenårsdagen, men i gull. Mens han betalte, kom det plutselig opp et bilde i bakhodet hans – av Ingunn, med halvåpen, fuktig munn, splitter naken, bare med halssmykket dinglende mellom de unge, runde og spente brystene, mens hun red stønnende og hikstende opp og ned på pikken hans. Det var rent så han fikk reisning der han sto – i tillegg var det en smilende, slank og mørkhåret ungjente som sto bak disken og tok imot pengene. Han skyndte seg å ta imot kvitteringen og den lille posen og gikk for å ta seg en kopp kaffe. Men dagdrømmen ville ikke helt ta slutt – bildet skiftet plutselig til en slank, lyshåret, barnslig utseende jente som skyndte seg, knisende og forlegen, gjennom kjøkkenet i bare trusa – eller i en liten nattkjole – på vei til eller fra badet. Det var forresten bare én gang han hadde fått et lite glimt av de små puppene hennes, ellers var hun ganske nøye med å dekke til yndighetene sine. Men så hadde hun jo ikke bodd hos ham i mer enn tre måneder heller, da.

Han drakk ut kaffen og reiste seg. Å ja, kake – det måtte han jo heller ikke glemme – og en liten gave til Torunn. Burde han kjøpe noe til Ingunn også, tro? – nei, det var jo Lines bursdag, så hun burde jo få lov å føle seg litt spesiell. Men det var lenge siden Ingunn hadde fått noen gave, så han kjøpte et par perleøredobber som han visste hun ville like. Han bestemte seg for å overrekke dem når de kom på tomannshånd – i sengen.

LILLE TORUNN stormet mot ham så snart han åpnet døra, og ble som vanlig løftet høyt opp i lufta og svingt rundt så hun hylte av fryd. Deretter fikk han det vanlige, fuktige smaskekysset på kinnet før han satte henne forsiktig ned og fikk et inderlig gjensynskyss av moren hennes. – Så godt å se dere igjen, begge to, smilte Torstein. – Det er en stund siden dere har vært her nå.

Ingunn klemte ham varmt. – Ja, jeg beklager, Torstein, men jeg har vært sabla opptatt de siste par månedene for å ta igjen det tapte. Men nå er jeg à jour, og nå lover jeg å komme litt oftere. Så blunket hun lurt til ham. – Dessuten er tanten din både avslappet og forståelsesfull, vet du, så du kan jo godt komme og besøke OSS oftere også!

Torstein nikket og rødmet litt. Faktisk hadde han besøkt dem et par ganger, men han kviet seg for å knulle med Ingunn når han visste at tante Berit lå og hørte på på den andre sida av veggen. Begge gangene hadde hun vært svært så blid og diskret under frokosten dagen etter, men han hadde følt seg litt forlegen likevel.

De var kommet inn på kjøkkenet, og der møtte de en litt forlegen Line. – Se der har vi jo fødselsdagsbarnet, smilte Ingunn og omfavnet den spinklere jenta varmt. – Vi er jo nesten halvsøsken, du og jeg, spøkte Ingunn, – for jeg bodde også på hybelen der oppe i flere år.

Line smilte og nikket, så gikk hun ned på huk og hilste på lille Torunn. – Så hyggelig at du ville komme på besøk til meg på bursdagen min, hilste hun varmt. – Er det du som har bursdag? strålte den lille. – Får vi kake? – Jada, alle skal få kake, lovte Torstein. – Og så må du få gave, forkynte Torunn. – Jeg var med mamma og kjøpte gave til deg. Har du gave til henne også, pappa?

Han så at Line rykket til da hun hørte ordet «pappa» – det hadde ikke gått opp for henne før nå hvor nær han og Ingunn sto hverandre. Det ville hun jo bli klar over etter at de hadde lagt seg, tenkte han, for Ingunn var ikke akkurat lydløs når de elsket, selv om hun prøvde å beherske seg litt når hun visste at den lille datteren sov like i nærheten.

Torstein tok dem alle med på restaurant, der Torunn hadde vært bare to ganger før, og hun oppførte seg pent, hun fikk spise hva hun ville – det ble pizza, noe begge foreldrene visste på forhånd, så dro de hjem og spiste kake, der Torunn fikk blåse ut alle lysene. Hun telte dem først: – En – to – tre – – er du tretten år, Line?

Line smilte og nikket. – Og jeg ble fire år for to måneder siden, erklærte den lille stolt. Da fikk jeg gave av både mamma og pappa – og nå skal DU få gave også!

Både Line og Torunn ble fornøyd med gavene de fikk, og begge ga ham kyss på kinnet. Lille Torunn ga ham til og med et vått kyss på munnen – for det har jeg sett at mamma gjør!

De lekte noen leker, mest for Torunns skyld – og Ingunn og Torunn ble så gode venner at Ingunn foreslo at vesla kunne sove inne hos henne – i det som ble en dobbeltseng når de slo ut sofaen. Det ble den lille svært begeistret for. Torstein la til sin glede merke til at også Line og Ingunn så ut til å ha funnet hverandre. Begge var enebarn, og særlig Line savnet nok en storesøster, tenkte han.

– ANTAGELIG SKJØNTE LINE at du og jeg gjerne ville være alene i natt, kommenterte Torstein og smilte opp til Ingunn som satt og red ham med sprikende ben, mens de nye øredobbene glitret i de små ørene, og halssmykket han hadde gitt henne tidligere, danset fram og tilbake mens de velskapte brystene gynget i takt. – Ja, hun er ikke dum, den jenta, kniste Ingunn og gispet ååååhhh! – ååååhhh! – ååååhhh! da han støtte langt opp i henne – Og nå – ligger hun der inne – og er misunnelig – på meg!

– Gi deg, Ingunn, hun er bare jentungen! peste Torstein og knullet henne enda heftigere. – Jeg var ikke – stort eldre, jeg – da jeg begynte å – tenke på – denne her! stønnet hun og jamret seg halvhøyt da en deilig, varm bølge skylte gjennom henne. Torstein la hånden over munnen hennes. – Hysjjj! hvisket han forlegent. – Du vekker jentene!

MEN JENTENE var våkne, de! Torunn var så inderlig fornøyd med å ha fått en sånn stor, hyggelig venninne og ville ikke gi seg med å småprate, der hun lå godt i armkroken hennes. Da de hørte stønnene og de små utropene fra naborommet, strøk Line sin lille venninne over kinnet og beroliget henne: – Mamma har sikkert bare en vond drøm, Torunn.

Men den lille ristet bestemt på hodet. – Neida, det er pappa som gjør det deilig for henne, slik at hun skal få sove godt. Sist pappa var på besøk, da sov jeg inne hos tante Berit, og hun fortalte meg at mamma leser så masse på unni- – unnisitt –

– Universitetet? foreslo Line. – Ja, akkurat. Så derfor gjør pappa det sånn at hun får det godt og da sover hun så deilig etterpå.

Tante Berit hadde nok ikke fortalt akkurat HVA pappa gjorde med Ingunn for at hun skulle «få det godt», tenkte Line og smilte for seg selv. Men det kriblet litt ekstra mellom de trettenårige lårene hennes når hun tenkte på akkurat det.

DAGEN ETTER tok Torstein med seg den lille datteren sin bort til lekeparken. Ingunn ville kikke litt over semesteroppgaven sin, og Line ville rydde på rommet sitt, sa hun. Skjønt, etter det Torstein hadde lagt merke til, var det ALLTID rent og ryddig på Lines værelse – svært så forskjellig fra andre ungdommer han hadde kjent – ja, svært så forskjellig fra hans eget gutterom også, da han var i den alderen.

Torunn fant straks et par lekekamerater, og de hadde det riktig trivelig sammen, lekte i sandkassa, klatret på stativer, løp etter hverandre og hylte og skrek av latter. Et par mødre – eller om det var barnevakter – var også til stede, de nikket og smilte til Torstein før de skravlet videre sammen. Torstein var bare glad til.

Da de kom hjem igjen, var veslejenta sliten og mer enn villig til å ta en ettermiddagslur, selv om klokka ikke var mer enn halv tolv på formiddagen. De to jentene satt sammen ved kjøkkenbordet, med en papirbunke mellom seg, begge med alvorlige miner, syntes han. Da han hadde lagt jentungen, skjenket han seg en kopp kaffe og satte seg sammen med dem. – Nå, jenter, smilte han, – har dere fått gjort noe nyttig i dag, da?

De to så på hverandre, og han synte Line hadde noe engstelig i blikket. Men Ingunn la en beroligende hånd på armen hennes og snudde seg mot Torstein med et bestemt uttrykk i ansiktet. – Torstein, begynte hun, – jeg har noe jeg må snakke med deg om -NEIIIII – kom det fortvilet fra Line – eller rettere sagt, fortsatte Ingunn ufortrødent, – det er egentlig Line som har noe hun burde fortelle deg.

Den yngre jenta ristet på hodet, og tårene sto i øynene hennes. – Du LOVTE, hikstet hun, og underleppen skalv. – Jeg lovte at jeg skulle gjøre det som er best for deg, svarte Ingunn så varmt hun kunne. – Du kan stole på både meg – og på Torstein. Du har absolutt ingenting å bekymre deg for!

– Men tenk om – – sutret den yngre jenta. – Tenk om store, kloke Ingunn har helt rett! lo den andre. – Jeg har kjent denne mannen siden jeg var omtrent like gammel som deg – og jeg vet akkurat hva han vil si og gjøre når han får høre hele historien. OK?

Line sukket resignert og nikket. Hun hadde blikket festet i bordplata, men nå løftet hun ansiktet motvillig og så på Torstein. Hun så så trist ut at han rakte hånden over bordet og klemte hennes fast. – Uansett hva det er, Line, sa han bestemt, – så lover jeg å gjøre mitt aller beste for at du skal bli glad igjen – og fortsette å være det!

Det kom en liten antydning til et smil i munnvikene hennes, men det var Ingunn som tok et papir fra bunken på bordet og rakte det til Torstein. Til sin forbauselse så han at det var en slags fullmakt, behørig datert, undertegnet og stemplet.

«Undertegnede, Oda Björklöv. født 3. oktober 1975, gir herved bemyndigelse og fullmakt til Torstein Armstedt, adr. …… til å forestå alt i forbindelse med helse- og skoleaffærer som angår min datter Caroline, født 17. oktober 1996. Under mitt fravær bemyndiges Torstein Armstedt til å tre inn i foreldrerollen i alt som angår min datter. Jeg har foreldreansvar alene, se vedlegg …

Oslo, den 9. september 2009. Oda Björklöv».

Med ett slo det Torstein at det var SVÆRT lenge siden han hadde sett noe til moren. Han stirret forferdet på Line. – Dette dokumentet er datert for over en måned siden, Line. Har du hatt det hele tida?

Den unge jenta nikket og svelget. – J- jeg var så redd at – at du ville sende meg på barnehjem, snufset hun, – eller i en sånn der – fosterfamilie.

Ingunn, som satt ved siden av henne, rakte Torstein et nytt brev.

«Kjære Torstein Armstedt. Jeg har anstilt noen undersøkelser og fått vite at du har vært en utmerket fosterfar for en annen ung pike i flere år. Jeg håper du vil ta deg av Caroline også under det som kan bli et ganske langvarig fravær fra min side.

Caroline har sin egen bankkonto med tilhørende bankkort, slik at hun kan foreta alle nødvendige innkjøp selv. Bankkontoen hennes vil bli fylt opp med 25.000 kroner hver måned, justert for prisstigning, inntil hun blir 18 år. I tillegg har jeg doblet husleien som løper inn på din konto hver måned, som en liten kompensasjon for ekstra bryderi.

Skulle du likevel synes det er for mye bry å se etter henne, bes du kontakte barnevernet, som da vil ta de nødvendige skritt for å få plassert henne hos fosterforeldre. Varsel om oppsigelse kan i så tilfelle sendes min advokat, Kristina Lunde, som da vil overta det formelle ansvaret og foreta videre forføyninger.

Vennlig hilsen, Oda Björklöv».

Torstein ble sittende stum en lang stund og bare stirre på det kalde, lille brevet. Plutselig eksploderte han, dundret flathånden i bordet så begge jentene hoppet høyt og kaffekruset hans falt i golvet og ble knust. – Nei, MAKAN til iskald førkje! brølte han ut, rød i toppen av sinne. Men han roet seg øyeblikkelig da han så at Line klynget seg til Ingunn med store, forskremte øyne.

Ingunn hadde heller aldri sett ham så rasende før, men hun forsto straks hvorfor, og smilte beroligende til sin skrekkslagne lille venninne. – Sa jeg ikke at alt kommer til å gå bra? mumlet hun i øret hennes. Line stirret uforstående på henne.

Torstein pustet ut, så lyttet han mot soveromsdøra, men der var det stille. Utbruddet hadde ikke vekket den lille datteren hans. Så så han på Line og tvang seg til å smile så beroligende han kunne. – Unnskyld at jeg sier det, vesla, men den mora di gir jeg ikke mye for! brummet han.

Line snufset og tørket øynene. – Du behøver ikke si unnskyld. Jeg har – nesten ikke hatt noen mamma siden – siden – nei, nesten ikke noen mamma i det hele tatt! Hun svelget, og tårene vellet opp i øynene hennes. Ingunn klemte henne og så megetsigende på Torstein, som reiste seg, kom rundt bordet og løftet den spinkle jenta opp i armene sine. Hun slo armene om halsen hans og hikstegråt mens han bar henne inn i stua og satte seg i sofaen med henne på fanget. Ingunn ble igjen i kjøkkenet for å tørke opp av golvet og feie bort skårene etter det knuste kaffekruset.

Han ventet rolig og strøk henne mykt over håret inntil hikstene hadde gitt seg og hun satt med det tårevåte ansiktet inn mot brystet hans. I mellomtida hadde Ingunn kommet inn og satt seg i en stol rett overfor dem.

Torstein kikket på henne og blunket. – Tja, hva synes du vi skal gjøre med denne stakkars jenta, da, Ingunn?

Ingunn lot som hun tenkte seg om. – Veeeel, mmmm, jeg lurer på om ikke Indremisjonen har et hjem for sånne foreldreløse jenter nede ved – Mandal et sted?

Han kjente at Line rykket til i armene hans, men hun skjønte også øyeblikkelig at det var en spøk, for det var jo nettopp Ingunn som hadde lovet henne at alt skulle gå bra – og da mente hun nok ikke et indremisjonshjem ved Mandal, nei!

Hun løftet ansiktet og smilte prøvende til Torstein. Han kysset henne på panna. – Jeg vet ikke jeg, Line. Du vil vel ikke bo her – alene, uten noen mamma til å passe på deg – sammen med en gammel mann som også er alene?

Plutselig ble det liv i henne. – Jo-hoo, det vil jeg, det så! «Mamma til å passe på meg», du, liksom! Det har jeg ALDRI hatt, så! Og du er vel ikke gammel, vel! Kan jeg få bo her, altså?

Hun så på begge ansiktsuttrykkene at svaret var ja, og dermed kastet hun seg om halsen hans for annen gang og kysset ham over hele ansiktet, til og med på munnen. Deretter brast hun i gråt igjen, og Torstein holdt forsiktig rundt den spinkle skikkelsen inntil strømmen av gledestårer hadde stilnet,

Etterpå satt de og snakket rolig sammen, alle tre, – Mamma har egentlig aldri ønsket seg barn, fortalte Line med en tørr, saklig stemme som virket altfor voksen til å komme fra en jente som nettopp hadde fylt tretten. – Hun fikk meg midt i studietida, og oppdaget det litt for sent til å kunne få abort.
,
Hun så ned på de fast sammenknyttede hendene sine, og Torstein, som satt ved siden av henne i sofaen, la sin store varme hånd over hennes små og klemte dem varsomt. Line så på ham og smilte, men smilet nådde ikke helt øynene. – Allerede da vi flyttet inn her, ante det meg at noe sånt som dette her ville skje, fortsatte hun. – Hun hadde spurt seg litt for, hun er advokat, så hun kjenner mange folk, og hun kjenner en dame i barnevernet som fortalte om deg.

Ingunn og Torstein så på hverandre. – Elisabeth! sa de, nesten i kor. Torunn nikket. – Ja, jeg tror det var det hun het. Det var derfor mamma var så oppsatt på å få flytte inn her, selv om hybelen egentlig er for liten for to – hun visste at du hadde vært en god fosterpappa for Ingunn, og – nå trakk hun pusten dypt og svelget, – hun hadde egentlig ikke tenkt å bo her selv i det hele tatt! Det – det ANTE jeg allerede da – for – som du sa – hybelen er egentlig stor nok til bare én – meg!

Det ble stille igjen. Ingunn så medfølende på sin nye venninne. Men før hun rakk å si noe, tok Line ordet igjen. – Jeg bodde mest hos bestemor til jeg var sju år, fortsatte hun. – Men så døde hun, og mamma er enebarn, vi hadde ikke noen annen familie, så da måtte hun selv ta seg av meg.

Hun så på Torstein, øynene hennes var blanke, men hun gråt ikke. – Fra jeg var åtte år, har jeg for det meste klart meg selv. Stemmen hennes var fast, klar og bestemt, som om hun tok seg kraftig sammen for ikke å briste i gråt. – Det har alltid vært nok av mat i huset, klær har jeg også fått nok av, men mamma var mye borte, så jeg måtte lage til maten selv. Og jeg lærte tidlig å bruke bankkort og ta ut penger når jeg trengte det.

Line så fra Torstein til Ingunn og tilbake igjen, så trakk hun leppene ut i et humørløst smil. – Til å begynne med skulle jeg ta vare på alle kvitteringer og føre regnskap over hva jeg brukte. Det er det eneste jeg kan huske jeg har fått ros for, at jeg har vært så flink med penger.

Ingunn hadde tatt med seg et par Cola da hun kom og satte seg, og først nå tok Line en slurk av glasset sitt. De andre to gjorde det samme. – Mamma er rasende flink i jobben sin, fortsatte Line, – og jeg tror karrieren hennes er det eneste som står i hodet på henne. For to år siden fikk hun en god jobb i et stort internasjonalt firma, og jeg tror hun allerede har – hva heter det – steget – – fått bedre – – ?

– Steget i gradene? foreslo Ingunn. – Ja, akkurat. Hun har reist fram og tilbake til utlandet mange ganger, særlig det siste året, og jeg har vært alene i leiligheten. Til å begynne med var det aldri over tre-fire dager, så ble det lenger og lenger, og på det meste har jeg ikke sett henne på tre uker, bare fått tekstmeldinger av og til. Før vi flyttet hit – og her har jeg nesten ikke sett henne etter de første par ukene.

De to andre gispet, og Torstein la armen om skuldrene hennes. – Stakkars jente! utbrøt han. – Det er sannelig ikke mye til hjem du har hatt!

– Ikke mye til mamma heller! tilføyde Ingunn, hard i stemmen nå.

Line så på ham, og nå kom tårene opp i øynene hennes, så han. – «Hjem», nesten hikstet hun. – Jeg har ikke hatt noen «hjem»-følelse etter at bestemor døde – ikke før jeg flyttet inn her, og fikk lov å spise sammen med deg – og se TV sammen – – og sånn. Tårene rant nedover de barnslige kinnene, men uten at hun hulket, stemmen var lavmælt, men fast og klar. – Jeg har aldri kjent pappa’n min, og mamma har aldri, aldri hatt en mann med seg hjem, så – – mens jeg har bodd her, har jeg tenkt at – kanskje det er sånn det er å ha en ordentlig pappa.

Nå klarte hun ikke å holde seg lenger, men brast i gråt og ség inn mot Torsteins skjortebryst da han trakk henne nærmere. Ingunn flyttet seg over i sofaen, slik at Line ble sittende mellom dem. Også hun omfavnet den spebygde jenta, og løftet det tårevåte ansiktet hennes mot sitt. – Nå skal du få et tilbud, Line, smilte hun. – Det ser jo ut som du har mistet mamma’n din, men Torstein vil SVÆRT gjerne være din nye pappa. Jeg er kanskje litt for ung til å være mamma for deg, men jeg har alltid savnet en lillesøster – så da vil jeg gjerne bli både storesøster og venninne for deg. Og så har du jo blitt SÅÅÅÅ gode venner med lille Torunn også, så da kan hun være DIN lillesøster. Hva sier du til det?

– Hvorfor gråter Line? lød en liten stemme fra soveromsdøra.

Ingunn strakte ut armene, og Torunn kom og krøp opp i fanget hennes. Nå satt de alle fire tett sammen i sofaen. – Line er lei seg for at mamma’n hennes er reist fra henne – her lød det en liten, protesterende lyd fra Line – og så har hun ingen pappa og ingen søsken heller.

Hun smilte til den vesle jenta si og strøk henne over kinnet. – Jeg tror hun ville bli veldig glad om du ville være lillesøsteren hennes, vennen min. – ÅÅÅ jaaaa, det vil jeg veldig masse! strålte den lille. Hun kravlet over på Lines fang og klemte henne. – Vil du være storesøsteren min? – og så kan vi dele pappa’n min også?

Line smilte varmt til henne og klemte henne godt inn til seg. – Det vil jeg veldig, veldig gjerne, Torunn, for jeg har alltid ønsket meg – akkurat en sånn snill og søt lillesøster som deg, kan du tro!

Torstein ble rent varm om hjertet og fikk en klump i halsen over denne – «forsøstringen». Han selv var også enebarn og hadde alltid ønsket seg søsken. Nå hadde han plutselig en hel, liten familie. OK, Ingunn og Torunn hadde han jo hatt en stund, da, men siden de bodde atskilt, var det sjelden han fikk føle skikkelig familiesamhørighet. Nå hadde han Line boende her fast, og det ante ham at de to andre ville komme oftere på besøk i framtiden også.

DEN NATTEN lå Ingunn under ham og stønnet, klynket og jamret seg av nytelse, mens han knullet henne ertende langsomt og hun støtte hoftene utålmodig opp mot ham. Det hadde allerede gått for henne én gang, og han holdt igjen så godt han kunne for å bringe henne til topps enda en gang før han sprøytet i henne. – Ååååå, Torstein, du er så gooooood mot meg! hikstet hun med øynene halvt lukket og de fuktige leppene strøk over halsen hans. Pikken hans arbeidet rytmisk og glinsende mellom de faste, glatte lårene, han reiste seg på strake armer og bare nøt synet av den deilige kroppen. Selv om det bare var et par måneder til hennes tjueførste fødselsdag, var kroppen fremdeles omtrent akkurat slik han husket den fra hun var femten-seksten. De unge brystene struttet friskt til værs, knoppene var svulmende og følsomme, og hun skrek lavt da han sugde dem inn i munnen og bet lett i dem. – Ååååå Torstein, elskede – nå – nå – gååååååår det snart for meg – igjen!

– For meg også, jenta mi, stønnet han hest, bevegelsene deres ble heftigere og hissigere, og snart kunne de begge slippe seg løs i en svimlende, befriende og felles orgasme.

Line var glad for at hennes nye «lillesøster» sov så søtt ved siden av henne. Pappa’n hennes hadde «gjort det deilig» for mamma’n hennes ganske lenge nå, og veslejenta ville kanskje ha undret seg. Og så slapp hun unna spørsmål om hvorfor hun ikke holdt hendene stille under dyna. Da det endelig ble stille der inne, hadde det rislet søtt gjennom henne selv også – to ganger – og nå trakk hun fingrene opp av den stramme trusa, sukket tilfreds og snudde seg om på siden. Det ble stille på begge sider av veggen, og Line våknet ikke før hennes nye pappa og storesøster gjenopptok øvelsene sine grytidlig neste morgen.

DE NESTE UKENE ble de lykkeligste Line noen gang hadde opplevd. Ikke for at det skjedde noe spesielt, hun gikk til skolen som vanlig, gjorde grundig hjemmearbeid og snakket med Torstein om ting som opptok henne. Hver helg fikk de besøk av Ingunn og Torunn, og for første gang opplevde hun et vanlig, varmt og omsorgsfullt familieliv. Torstein ble enda bedre kjent, både med sin egen datter og sin nye pleiedatter, og Line ble vant til å høre elskovslyder hver eneste natt som hennes nye «storesøster» overnattet. Det ble tydeligvis Torunn også, for hun kom ikke med flere kommentarer etter den første gangen. Men som regel hadde hun sovnet lenge før, slik at Line trygt kunne kjæle med den fuktige sprekken sin og lytte opphisset til de kjælne lydene fra Ingunn. Fra Torstein hørte hun bare av og til litt lavmælt mumling, gjerne etterfulgt av et henrykt knis eller en liten latter fra Ingunn, og en sjelden gang kom han med et halvkvalt stønn eller utrop. Da skjønte hun at han sprøytet sin eldste pleiedatter ekstra full – ihvertfall trodde hun det.

En fredag kom Ingunn alene. Torunn var invitert i barneselskap den ettermiddagen, og dagen etter skulle barnehagen på utflukt. Tante Berit hadde lovet å ta seg av begge deler, slik at Ingunn kunne få en hel frihelg. Line savnet sin livlige, oppvakte «lillesøster» litt, men fant ut at det var riktig trivelig med bare voksent selskap også. Torstein hadde nok visst det en stund, men nå oppdaget også Ingunn at hennes nye pleiesøster var langt mere moden og voksen enn hennes tretten år skulle tilsi. Line hadde alltid vært en lesehest, og Torstein antok at hun godt kunne konkurrere med Ingunn hva intelligens angikk. Det hun hadde lest, hadde hun gjerne en mening om også, og så var hun ikke redd for å stille nysgjerrige og oppvakte spørsmål der hun følte seg på gyngende grunn.

Om natta hørtes det ut til at de to inne i soveværelset hadde det ekstra hyggelig – innimellom de vanlige elskovslydene hørtes Torsteins lave, mumlende stemme, som ble avløst av Ingunns latterhyl og hikst, så elsket de vilt og hektisk igjen, og Line, som drev med sin vanlige, intense fingerlek, opplevde for første gang en så splintrende orgasme at hun utstøtte en høy, halvkvalt lyd som hun fortvilet prøvde å holde tilbake, en blanding av hyl og stønn, og det bølget så søtt og heftig gjennom henne at hun straks forsto at det var DETTE som fikk Ingunn til å hikste og hyle i ekstase hver gang Torstein knullet henne.

Heldigvis var de ikke lydløse der inne heller, og hun håpet inderlig at de hadde vært så opptatt av hverandre at de ikke hadde lagt merke til utbruddet hennes. Men selv etter at det var blitt stille i naborommet, var hun altfor oppspilt til å sovne med en gang. Den tunge, mette, tilfredse følelsen ga lange etterdønninger i den unge kroppen hennes.

Neste morgen var det stille i hele huset da hun våknet. Torstein pleide alltid å være først oppe, men det var ingen på kjøkkenet heller. Hun lyttet ved soveromsdøra – der var det også dødsstille. Hadde de virkelig gått ut, begge to? – SÅ tidlig – og uten å si fra til henne?

Forsiktig åpnet hun døra på gløtt – og møtte det litt søvnige, men vennlige blikket til Ingunn. Hun hadde sparket av seg teppet og lå på ryggen, splitter naken. – Å- åh, unnskyld! stammet Line og ville trekke seg raskt tilbake, men Ingunn strakte armene dovent mot henne. – Kom hit og gi storesøster en klem! inviterte hun, og Line kniste litt forlegent, men nærmet seg forsiktig sengen på bare føtter.

DEN TIDLIGE JOGGETUREN var blitt litt lengre enn han hadde tenkt, så Torstein var både svett og andpusten da han svingte inn porten. Da han låste seg inn, var det helt stille i huset, ingen glad jentelatter kunne høres, så de lå vel fremdeles og dro seg, begge to, antok han. Men en liten dusj måtte han bare ha. Han fikk være så stille som mulig.

Oppkvikket etter den avsluttende, iskalde avrivningen, frotterte han seg hardt med badehåndkleet og slengte på seg en badekåpe. Ofte var det Line som laget frokosten nå om dagen, men i dag, som de alle hadde fri, kunne han godt overraske dem, tenkte han.

Men da han kom inn på kjøkkenet, hørte han underlige lyder fra soverommet. Døra var lukket, men da han åpnet den forsiktig og kikket inn, ble han møtt av et både overraskende og sjokkerende – og ikke minst opphissende – syn!

To splitter nakne jenter lå i heftig og intim omfavnelse på den brede, men uryddige sengen. Den slanke, spebygde Line lå på ryggen med sprikende ben, og akkurat da Torstein tittet inn, lå Ingunn halvveis over henne og kysset henne -mens den ene hånden hennes var på ertende, lekende vandring nedover den skjelvende ungjentekroppen. Det kom kjælne lyder fra hans unge leieboer, som hadde slått de spinkle armene fast rundt nakken på sin nye «storesøster».

Hårmanken til Ingunn dekket det unge glødende ansiktet under henne, så ingen av dem kunne se ham der han sto og fulgte fascinert med på den hissende aktiviteten som utspilte seg foran ham. For sikkerhets skyld listet han seg inn og stilte seg rett bak den nakne, struttende rumpa til Ingunn, som pekte skrått opp i været. Mellom de lett atskilte lårene så han den glinsende spalten som han hadde knullet så ivrig tidlig samme morgen, like før han la ut på joggeturen sin.

-ÅÅÅÅhhhh, Ingunn! lød det andpustne utbruddet til den yngste, da de kyssende leppene til «storesøster» kilte seg vei nedover halsen hennes og sugde seg fast til de små, men ytterst følsomme og strittende brystknoppene. De små knisene og stønnene bare fortsatte da Ingunn flyttet munnen over til det andre struttebrystet, og Torstein betraktet, fascinert og lystent, hvordan hans yngste pleiedatter krafset med de små fingrene i Ingunns viltre hårmanke.

Blikket hans gled nedover den nakne, slanke ryggen foran ham, ned til de runde, velskapte rumpeballene som han hadde knadd og kjærtegnet for bare to-tre timer siden. Og mellom dem – den glinsende, lyserøde spalten som han hadde besøkt så ofte. Den så ut til å trenge et nytt besøk, fant han ut, – men – kunne han gjøre det uten å sjokkere og skremme sin unge leieboer?

Ingunns lekende lepper søkte seg fra de spente, små brystene nedover den sitrende ungjentekroppen, ned dit de jomfruelige lårene møttes, og som nå skilte seg i forventning. Line holdt stadig øynene fast lukket, men nå åpnet munnen seg i et lystent og overrasket skrik da den eldre jentas tungespiss fant den vesle klitorisknoppen som hun selv hadde lekt og kjælt med hver gang hun hørte elskovslydene fra naborommet.

Den fristende rumpa til Ingunn var rykket enda nærmere, og da Torstein hørte det kjælne vellystskriket fra Line og så hvordan de slanke hoftene buet seg opp mot den slikkende munnen, klarte han ikke å holde seg lenger. Han lot slåbroken gli til side, grep om den verkende, stive penisen, som pekte skrått oppover med fuktig, glinsende snute, og presset den ned, inntil den sto i riktig vinkel. Deretter grep han om hoftene hennes og støtte til.

Det lød et overrasket hyl fra Ingunn da han gled til bunns i den glatte, våte kanalen hennes, men hun tok ikke munnen bort fra den sparsomt behårede sprekken. Isteden begynte hun å støte seg rytmisk bakover, for å komme inn i den rytmen de begge satte sånn pris på. Og tungen hennes begynte å følge den samme inn-og-ut-rytmen i den drivvåte, men trange spalten.

Ansiktet som bølget fram og tilbake mellom bena hennes, og den lekende tungen som smatt såvidt innenfor spalten hennes – igjen, igjen – og igjen, fikk unge Line til å stønne og jamre seg, hikste og bevege hoftene i den samme rytmen. Det kriblet såååååå deilig i hele den unge kroppen sin, og hun åpnet øynene halvt for å kikke ned på sin flinke «storesøster». Det var da hun plutselig oppdaget – – – ÅÅÅÅÅHHHH INGUUUUNNNN, hylte hun forskrekket. – Han – han – puler deg – – – !!!

Kinnene hennes glinset av den unge jentas safter da Ingunn løftet blikket og smilte ertende: – Ååååhhh, tusen takk for at – du gjorde meg – oppmerksom på det, Line! hikstet hun, mens Torstein pløyde seg fram og tilbake i den våte, villige spalten hennes.

Både Line og Ingunn brast ut i hylende, hikstende latter, bare avbrutt av Lines stønnende – åååhhhh, Ingunn, det – det gåååååår for meg – – – !! – og Torstein grep rundt den arbeidende kroppen, fattet om de gyngende, unge brystene, samtidig som han intensiverte rytmen – – – og dermed eksploderte Ingunn også, klemte krampaktig og rykkende om den støtende pikken hans – og brakte ham over toppen så han sprøytet inn i henne for annen gang den morgenen.

Etterpå akte Ingunn seg høyere opp i sengen og trakk Line tett inn til seg, slik at det ble plass til Torstein også. Der lå de tre tett sammenslynget en lang stund og pustet ut. Pikken hans var fremdele halvstiv, og den ble ikke mykere av at den ble presset mot den silkemyke, nakne rumpa til Line. Han våget seg til å smyge armen rundt den slanke, nesten spinkle skikkelsen, og mens han kysset henne ømt i nakken, kjælte han med de små, spisse brystene for første gang. Hun kniste henrykt, og det gledet ham at hun var så trygg på at han ikke ville gjøre henne noe. Tvertimot vrikket hun litt ertende på den vesle enden sin, slik at pikken ble enda stivere

Han lå stille og kjælte mykt med de yndige, små brystene, kløp lett i knoppene så hun småhylte og kniste litt, men lot til slutt hånden hvile mot den glatte, myke magen mens han kysset henne i nakken, og følte at hun vred litt på seg. Han løftet blikket og møtte Ingunns smilende ansikt, strakte seg over deres nyeste familiemedlem og kysset henne varmt, mens Line fulgte ivrig med, Mens de to voksne kysset hverandre, tok hun den store mannshånden og skjøv den nedover, til fingrene berørte de myke, sparsomme hårene på venusberget hennes. Torstein kjente at den lille hånden trykket oppfordrende på hans egen, og mens han fremdeles kysset Ingunn med spillende tunge, begynte han varsomt å kjæle med den lille, fuktige spalten. Line reagerte med å knise henrykt og bevege hoftene fram og tilbake, slik at hun vekselvis presset den vesle musa si mot den kilende hånden og deretter gned rumpa mot den store, stive pikken.

Han merket at hun ble mer og mer opphisset, og plutselig følte han at den kilende fingeren hans fikk selskap av en til – Ingunns. Han lot henne overta og konsentrerte seg om å kile og småklype i de unge følsomme brystknoppene, samtidig som han gned den harde pikken opp og ned mellom de stramme rumpeballene. Snart begynte Line å klynke, pese og jamre seg søtt,og han visste at nå ville hun snart nå toppen. Han slapp munnen til Ingunn, hun søkte øyeblikkelig de halvåpne, hikstende leppene til «lillesøsteren», mens han slikket nakken hennes og kilte det lille rosenøret. Da gikk det ikke lenge før han følte de hete, rykkende, dirrende bølgene skylle gjennom den vesle kroppen som lå klemt mellom dem og hørte de hulkende, frydefulle vellystskrikene fra den unge, halvåpne munnen.

Begge vugget henne mellom seg til pusten hennes gikk rolig, og hun lå med lukkede øyne og et mett, lite halvsmil om munnen. Da møtte Ingunn blikket hans, og han nikket svakt, frigjorde seg fra den avslappede ungjenta og rullet seg over på ryggen. I neste øyeblikk smøg Ingunn seg over den nakne, unge kroppen og satte seg over ham, førte ham på plass med vante bevegelser og begynte å ri ham, langsomt og nytende.

Siden det var tredje gang de elsket med hverandre den dagen, kunne de ta det rolig, nyte nærheten og samhørigheten, utveksle kyss og kjærtegn. Torstein ble aldri lei av å kile og kjæle med de fulle, faste brystene, og han visste at knoppene var ekstra følsomme når hun var tent, Line smøg seg tett inntil dem og hvilte kinnet mot brystet hans mens hun fulgte ivrig med på alt de gjorde, Torstein snudde ansiktet og kysset henne på munnen – var det virkelig første gang? – og hun presset leppene sultent mot hans.

Deretter overtok Ingunn, og mens den stålharde pikken fremdeles gled rytmisk opp og ned i henne, lekte hun tungesisten med sin nye lillesøster, som knisende slo de spinkle armene om nakken hennes. Etter en stund slapp de hverandre, og særlig hos Line gikk pusten heftigere. – Ååååhhh, det er så vakkert å se på dere! pustet hun. – Får jeg også lov å gjøre det med ham snart – storesøster? Hun kniste, litt forlegen over sin egen dristighet.

Ingunn smilte til henne og beveget hoftene litt langsommere. – Mmmmmm, klart det – så snart du synes at du er klar for det. – Nå, for eksempel? kom det spontant og ivrig fra Line. – Åååååhhh, jeg er så – kåt, altså! Hun kniste igjen. – Synes du jeg er fæl som sier det? Det er bare det at – nå har jeg ligget så ofte og hørt på hvor deilig dere har det sammen. – Og kjælt med den lille, våte sprekken din? ertet Ingunn. Line rødmet, men nikket. – Mmmm, det også!

– Først synes jeg du skal la ham slikke musa di, foreslo Ingunn. – Sett deg på ansiktet hans, så får du kjenne hvor deilig det er. – Like deilig som når du gjør det, kniste ungjenta. – Enda bedre! forsikret «eldstesøsteren» og kysset henne dypt og inderlig på munnen, mens Torstein fulgte interessert og opphisset med.

Ingunn fattet om de spinkle hoftene og hjalp henne på plass over Torsteins skjeggete ansikt. – Åååååhhh, det kiiiiiiiiler! hylte Line og vred på seg mens hun hikstet av latter. Dermed vrikket hun også den nesten hårløse fitta ned i den sultne munnen hans, og hun hylte nok en gang da tungespissen lette seg innover mellom de rosa, glinsende foldene. Torstein gjorde sitt ytterste for å stimulere den vesle klitorisknoppen og åpne de stramme, indre skamleppene. Og Line satte åpenbart pris på det han gjorde, for hun hylte, hvinte og vrikket på de slanke hoftene, helte til hylene ble kvalt i et -mmmmmfffffff – og han skjønte at Ingun hadde lukket munnen hennes med et langt, dvelende og lidenskapelig tungekyss.

Deretter hørte han sin unge elskerinne mumle hest inn i munnen til sin nye pleiedatter: – Er du sikker på at du er klar for – mannfolkpikk, da, lillesøster?

Line kniste, der hun satt over ansiktet hans med sprikende lår. – Ååååhhh, jaaaa – helt – helt sikker! Han fortsatte å slikke musa hennes, og hun vrikket på seg og klynket. – Jeg synes at – at han skal behandle – pleiedøtrene sine – helt likt!

Torstein kikket opp langs den slanke ungjentekroppen og så hendene til Ingunn, som kløp og kjærtegnet de unge, spisse brystene. Jentene kniste i kor, så hørte han Ingunns slørete stemme: – Kom hit med den vesle, kåte musa di, da, lillesøster – så skal den få noe å spise!

Og plutselig forsvant «den vesle, kåte musa» fra munnen hans, og like etter følte han noe stramt og fuktig gni seg ivrig mot den hamrende pikken sin. Han rakk å stønne: – Line, du – – men med ett ble det enda trangere, enda varmere og mere klemmende, og han hørte Ingunns lattermilde stemme: – Gratulerer, lillesøster – nå er du stor jente! – mens Line hikstet, gispet og smålo av glede på samme tid – og tredde seg sakte og bestemt stadig lengre nedover den staute staken hans, helt til den vesle, myke dusken hennes berørte hans frodige, og han kunne trekke henne ned til seg og kysse de varme, myke leppene hennes så ømt og kjærlig han bare klarte.

Hun lå nesten helt stille over ham, mens det vesle, utspilte kjønnet hennes liksom smakte på den frekke inntrengeren som pulserte så hissende inni henne, og de store, varme hendene hans strøk henne mykt og kjærtegnende oppover og nedover ryggen. Og plutselig følte hun en ekstra tyngde over seg, idet Ingunn la seg forsiktig over den slanke kroppen og gned musa si ertende mot de små, stramme rumpeballene til «lillesøsteren», slik at Torsteins harde pikk gled helt til bunns, og Line hylte høyt av overraskelse. Så begynte Ingunn å bevege seg i en jevn, langsom rytme mens hun pustet inn i det lille øret hennes: – Hvordan føles det nå, lillesøster? – og nå? – og nå? – og nååååå – – – ? – og Line klynket av lyst mens det tykke lemmet gled fram og tilbake i henne uten at hun behøvde å røre seg engang. Og Torstein strakte armene høyere opp, la de store hendene varmt rundt Ingunns rumpe og trakk henne rytmisk mot seg, slik at stakkars Line måtte gispe etter pusten. Ingunn kniste, kysset henne i den smale nakken og hvisket hett: – Har vi – det ikke – deilig nå – kanskje?

Det kriblet og kilte i hele den unge, skjelvende kroppen, og plutselig ble hun slått av en tanke som ga henne latterkrampe i tillegg: – ååååhhh – hihihiihihi – joooo – m- men j- jeg føler meg – hahahahahahaaaaaa – som – som en – aaaahhhhh- hihihihih – som en hamburger! – peste hun ned i Torsteins røde, anstrengte ansikt.

Selv om også han kjente at det begynte å krible søtt i lendene, klarte han ikke helt å holde latteren borte, han heller – og Ingunn ble smittet, hun også – men greide å hikste fram: – med – med deg i midten, så – så blir det vel heller – chickenburger! – og snart hylte de av latter, alle tre – mens tre par hofter arbeidet frenetisk, tre par hender kilte, klemte og kjærtegnet, og tre par lepper kysset der hvor de kom til – inntil ekstasen innhentet dem og de skrek og stønnet i felles lyst, og Torstein sprøytet sin første ladning med sperma inn i sin yngste pleiedatter.

I etterdønningenes salige metthet visste både han og de to andre at det ikke ville bli den siste – og i de etterfølgende månedene og årene hendte det ofte når de tre var sammen ute – på restaurant, i juleselskap, fødselsdagsfeiring eller etter et vellykket teaterbesøk – at de kikket på hverandre og smilte: – Skal vi ikke dra hjem og ta en hamburger?

Skjønt – det hendte at Line blunket og kniste: – eller chickenburger i kveld, kanskje?

Og folk som hørte jentenes knisende latterhikst, kunne ikke forstå hvorfor DET var så morsomt!

– Slutt –

(97 har stemt 4,70 af 5)

Loading...

15 kommentarer

1. Jørn Morten

   07/11/2021 kl 0:08

   Finnes det en fortsettelse av denne novellen?

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     07/11/2021 kl 4:37 - som svar på Jørn Morten

     Nei, dette var tenkt som en enkeltstående novelle. Takk for interessen, Jørn Morten!

     1+

     Besvar kommentar
2. Sverre

   25/07/2021 kl 2:49

   Veldig bra historie, jeg fikk en fin følelse i kroppen og likte oppbyggingen og måtene den er skrevet på veldig godt. Dette er kanskje en av de beste jeg har lest, og jeg har lest mange…

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     25/07/2021 kl 5:00 - som svar på Sverre

     Riktig trivelig å høre, Sverre – og det er jo SÅ hyggelig å vite at mine tidligere noveller også blir lest! Denne her er jo helt ifra mars 2017! 😁

     2+

     Besvar kommentar
3. Bare Mig

   19/02/2020 kl 18:14

   Hej OnkelWaldo.
   Så fik jeg også læst en af dine
   Du skriver godt og jeg kan jo også godt selv lide noveller om unge
   Dog synes jeg dit norsk kan være (for mig) lidt sværer og forstå end kinky1 ???
   Har valgt en enkelt novelle og ikke en serie først, og det blev denne her. Den er virkelig god og der er da også blandet lidt følelser med i her. Kan godt lide episoden ved bordet da vi får fortalt hvordan Lines mor bare smuttet sin vej.
   Et par hurtige spørgsmål:
   “Kniste” er det som at grine lidt fjollet, altså “fniser” som vi måske siger på dansk?
   “et lite plagg” har jeg forstået det rigtigt hvis jeg tror det er et par trusser hun fandt?
   Men tak for en god novelle og vil prøve og læse mere fra dig i nær fremtid
   Mvh
   Bare Mig.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     20/02/2020 kl 3:26 - som svar på Bare Mig

     Takk for hyggelige ord! Ja, ordene «knise» og «fnise» er svært nær beslektet, de betyr vel omtrent det samme. Og såvidt jeg vet, benyttes de også på dansk – vel?

     1+

     Besvar kommentar
4. Månestråle

   28/11/2018 kl 0:43

   Så deilig pirrende novelle du har satt sammen her. 🙂

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     28/11/2018 kl 1:29 - som svar på Månestråle

     Så hyggelig at også mine tidligere noveller blir lest og kommentert! Og tilfeldigvis er dette en av dem jeg selv er ganske fornøyd med også! ? Takk skal du ha!

     1+

     Besvar kommentar
     • Månestråle

       28/11/2018 kl 19:07 - som svar på OnkelWaldo

       Hei Onkel/Waldo. Har lest flere av dine noveller og synes du beskriver handlingene og personene med god innlevelse.
       Liker godt skrivestilen og sjangren dine noveller kommer i. 🙂

       4+

       Besvar kommentar
       • OnkelWaldo

         28/11/2018 kl 19:25 - som svar på Månestråle

         Takker og bukker nok en gang, Månestråle! ?

         2+

         Besvar kommentar
5. Rupert

   18/03/2017 kl 3:29

   OnkelWaldo

   Du skriver hamrende godt, selvom man skal oversætte det lidt 🙂
   Men nå ja.
   Jeg kommer til at give dig nogle stjerner, gør jeg.
   Fem af dem.

   Hilsen
   Rupert
   rupertogmona@gmail.com

   3+

   Besvar kommentar
6. OnkelWaldo

   16/03/2017 kl 13:13

   Nok en gang sier jeg tusen takk for rosende ord. De stimulerer så avgjort til nye forsøk! ?

   1+

   Besvar kommentar
7. Den liderlige bedstefar

   16/03/2017 kl 0:41

   Endnu et erotisk mesterværk,
   hvor der som altid kommer små erotiske hentydninger, for at slutte med et fyrværkeri – her i form af en dejlig trekant.

   3+

   Besvar kommentar
8. sødfyr

   15/03/2017 kl 12:43

   gerne en forsættelse 😉

   3+

   Besvar kommentar
9. Poul Erik

   14/03/2017 kl 20:47

   En rigtig dejlig historie super kom med flere

   3+

   Besvar kommentar