Eva-Britt trenger ny bikini 1

Var han selv virkelig tiltrukket av den – ikke lille, men svært unge – nabojenta…

Forfatter: OnkelWaldo

«It was an itsy bitsy teenie weenie yellow polka-dot bikini
that she wore for the first time today ……….»

Egentlig var det jo litt merkelig at det var nettopp de ordene fra den eldgamle slageren som romsterte i hodet hans når han så på jentene som plasket rundt i det lille bassenget han hadde fått byget nederst i haven for noen år siden. Eller – det var jo mest Eva-Britt han så på, hun var eldst av de tre – de to andre var hans egne døtre. Men bikinien var jo slett ikke prikkete, ikke var den gul, heller, den var rød – men «itsy bitsy teenie weenie» – knøttliten, det var den så absolutt! Det var såvisst ikke første gang hun hadde den på seg, heller – han husket den tydelig fra sommeren i fjor. Den hadde vært i minste laget allerede da – og nå var hun ett år eldre!

Eva-Britt var både venninne og klassevenninne med hans eldste, men hun var syv måneder eldre. Hun var nylig fylt fjorten, og det syntes godt på den slanke, velskapte kroppen hennes. Den minimale bikinien satt stramt over de runde, struttende brystene, som hadde vokst merkbart det siste året. Også hans egne jenter hadde fått mere kvinnelige former i det siste, både Alice og tolv år gamle Tove. Om de ikke hadde vært hans egne døtre, ville han nok ha tenkt lystne tanker om dem også – tenkte han – og skammet seg bare litt!

Eva-Britt var svensk, moren hennes var skilt, og de hadde ikke bodd i nabolaget lenger enn halvannet år omtrent. Han hadde fått vite av sine egne jenter at hun var blitt mobbet og utstøtt i skolegården, nettopp fordi hun var svensk og snakket annerledes, og at Alice så å si hadde «tatt henne under sine vinger», selv om hun altså var syv måneder yngre. Det hadde han rost datteren sin varmt for. Men Alice var da også en av anførerne blant sine jevnaldrende, hadde han skjønt, og selv om hun så ganske barnslig ut, ble hun respektert også av guttene. Det kunne han godt forstå, for Alice var kjapp i replikken, hun kunne ha en svært så skarp tunge, men var også varm og omsorgsfull. Hun hadde vært svært ulykkelig da han og Vivian ble skilt for fire år siden, men Johan hadde hatt mange gode og fortrolige samtaler med eldstedatteren sin både før og etterpå. Han hadde alltid vært flink til å ta seg av begge jentene sine, klemme dem varmt og ha dem på fanget, lytte til det de hadde å betro ham, og selv nå som de nærmet seg puberteten, likte de å smyge seg tett inn til ham, til og med gråte på skulderen hans hvis de var lei seg. Heldigvis var akkurat det nokså sjelden, nå som de var kommet over den vonde skilsmissen. Egentlig hadde den vært ganske vennskapelig, det hadde nok vært verst for jentene at mamma og pappa ikke bodde sammen lenger.

Johan betraktet, med et varmt, hengivent smil om munnen, de våte, glinsende jentekroppene som tumlet rundt i bassenget. OK, kanskje han så mest på Eva-Britt akkurat nå, måtte han motvillig innrømme for seg selv. Hun var litt blyg og tilbakeholden, særlig når han var til stede, hadde han lagt merke til, men akkurat nå lekte hun friskt og muntert med hans egne, som kunne være ganske viltre og frimodige. De frydefulle skrikene og den glade latteren deres var som musikk i ørene hans. Han elsket virkelig de små jentene sine – som nå ikke var SÅ små lenger, heller – og satte stor pris på hver gang de plasserte de runde, faste rumpene sine på fanget hans, klemte og kysset ham, selv om det nå var tydelig at de var på vei ut av barndommen. Ja, til tross for det, hadde Alice, under et av annenhver-helg-besøkene, resolutt og usjenert trukket opp T-skjorten sin: – Se, pappa, nå begynner jeg å få ordentlige bryster, synes du ikke? Da hadde hun såvidt passert tretten og var litt bekymret for at kroppen hennes var så lite «kvinnelig», som hun uttrykte det.

Det lå jo slett ikke noe seksuelt i det! hadde han minnet seg selv om mens han smilende betraktet de små, spisse forhøyningene som var kronet med hvert sitt rødmende jordbær.

– Javisst, Alice, nå er du virkelig snart stor jente! nikket han. Da måtte naturligvis Tove smyge seg opp på fanget hans, hun også – bare kledd i de små trusene sine, fordi det snart var sengetid. – Når tror du at MINE pupper begynner å vokse da, pappa? Et par av jentene i klassen min har allerede større bryster enn Alice, jo!

Johan hade gitt sin yngste datter en god klem og et ømt smil. – Puppene dine kommer nok snart, de også, det kan du være helt trygg på! hadde han forsikret henne. -Jenter i din alder utvikler seg VELDIG forskjellig, skjønner du. Noen kan se ut som gutter helt til de er femten-seksten år gamle – og to år senere – vips! – så er de fullt utsprungne kvinner!

Alice ville ikke bli holdt utenfor, så også hun hadde vrikket seg til en plass på det andre låret hans for å bli klemt og kysset. Til og med hadde hun tatt hånden hans og lagt den på de knoppende struttebrystene sine. – Ååååhh, det kiler så deilig, pappa! utbrøt hun med et henrykt knis.

Til og med under de påfølgende helgebesøkene hadde hun oppfordret ham til å kjenne etter hvordan – de litt mer enn bare begynnende! – formene hennes utviklet seg. Men det lå slett ikke noe seksuelt i det! minnet han seg selv om, der han nå satt, to måneder senere og betraktet de tre våtglinsende, leende – og lekende – nymfene – mest Eva-Britt. Sannelig var hun en nydelig liten sak! Bare synd at hun var så blyg og reservert, tenkte han. Hun ville nok blitt sjokkert om hun visste at han – av og til – faktisk kjælte med de spirende brystene til begge jentene sine! Selv om det alltid var dem som tok initiativet til det.

Eva-Britt hadde langt, glinsende, kastanjebrunt hår, som nådde henne helt til midjen. Eller til rumpa! tenkte han lystent, og lot blikket nyte synet av de vrikkende, dansende endehalvkulene når hun ikke satt i bassenget, men hoppet rundt på plenen sammen med de to andre. De diminutive tøybitene klarte på ingen måte å skjule struttende yndighetene hennes – hverken de som var foran eller de som var bak! I fjor var første gang han hadde sett henne i den lille bikinien – da hadde ikke formene hennes vært mere fremtredende enn dem som Alice hadde nå i år. Og nå i sommer var det lille plagget ALTFOR lite til å skjule hennes gryende kvinnelighet tilstrekkelig! Midjen var slank og hoftene mykt avrundet. Rumpa hennes kunne ikke kalles stor – slett ikke! – men kløften mellom endehalvkulene trådte mer enn tydelig frem over den røde, lille bikinitrusen, særlig når hun bøyde seg fremover – da hadde han av og til fått et glimt av halvparten av hennes svulmende, lille bollemus, idet den glapp fri fra den smale tøyremsen og opptrådte i full frihet! Dessverre bare i noen få sekunder, for hun var som regel lynrask med å rette på det gjenstridige plagget. Et par ganger hadde hun sett seg over skulderen og møtt det nysgjerrige blikket hans. På tross av avstanden mente han å ha sett at hun rødmet, vendte blikket bort, og de neste minuttene var hun svært så nøye med å ikke sprike for mye med de lange, velskapte bena sine. Ved flere anledninger hadde han kunnet beundre de – kanskje ikke så store, men runde og oppadstrebende brystene hennes, som den lille bh-en forgjeves forsøkte å skjule. Sannelig hadde hun fått SKIKKELIGE bryster i løpet av det siste året!

Fra tid til annen kom hans egne jenter styrtende inn for å hente brus fra kjøleskapet, for å tigge penger til iskrem eller pølser eller noe lignende. Som regel hadde de sin eldre venninne på slep, selv om hun holdt seg på god avstand, tydelig sjenert over sin avslørende påkledning. Som oftest hadde da den lille bikinitrusen vært gjennomvåt etter den heftige leken i bassenget, slik at hans beundrende blikk kunne nyte den eggende kameltåen som avtegnet seg så tydelig mellom de gyllenbrune lårene. Men han var svært nøye med å ikke la blikket hvile der altfor lenge!

Han rev seg løs fra sine vellystige funderinger – og den lokkende utsikten. Fremdeles var det ganske tidlig på ettermiddagen, og en god stund til han behøvde å kjøre jentene hjem til mamma. Kjente han dem rett, ville de bli sultne i løpet av den neste halvtimen eller så. Som oftest inviterte han – eller snarere jentene hans – Eva-Britt til å spise sammen med dem, så han regnet med – eller håpet på – at hun ville bli der denne gangen også. Kanskje han skulle – – –

Brått ble han revet ut av sin tankeverden ved at døtrene hans kom stormende inn og hengte seg rundt halsen hans. – Hør nå her, jenter! protesterte han mildt, – bikiniene deres er jo klissvåte, så nå blir pappa våt også!

– Æh, du blir fort tørr igjen, pappa! kvitret hans yngste datter. – Og nå skal de straks av, så! Dermed smøg hun fort den lille badedrakten av seg, og Johan rykket til av forundring da Alice gjorde akkurat det samme, før de begge forsvant knisende inn på badet. Riktignok hadde de vært svært frimodige og vist frem de spirende brystene sine for ham flere ganger i det siste, men HELT nakne hadde han ikke sett dem siden de var i syv-åtte års alderen. Alice hadde til og med fått en søt liten dusk på det hvelvede venusberget sitt, rakk han å legge merke til før badedøren lukket seg bak dem. Bare i noen få sekunder, men – likevel! Den lille, loddrette trutmunnen mellom lårene til hans yngste datter var fremdeles helt glatt og hårløs – det hadde han også rukket å legge merke til! Burde han skamme seg, tro?

Eva-Britt hadde blitt stående like innenfor døren, fremdeles bare i sin røde fjorårsbikini, som hun så åpenbart hadde vokst fra. – Du må da komme innenfor, Eva-Britt! smilte han vennlig. – Jeg tenkte at vi skulle spise snart – ringe etter pizza, kanskje, eller hva synes du? Såvidt jeg husker, liker dere pizza, alle sammen, ikke sant?

Hun trakk på skuldrene, så nikket hun blygt – uten å se direkte på ham – deretter løp hun plutselig ned trappen og ut i haven. Gjennom vinduet så han at hun løp ned til bassenget, der hun plukket opp klærne sine – et vidt, lyst sommerskjørt med små blomster på og en T-skjorte, som hun trakk over hodet.

Eva-Britt var på vei tilbake til huset da Alice og Tove kom ut av badet, denne gangen skikkelig påkledd, i T-skjorter og trange jeans. – Pappa, begynte Alice, vi tenkte – – –

– Jeg vet! avbrøt hennes pappa, – dere tenkte å spørre om vi kunne ringe etter pizza? Han smilte vennlig mot sine yndige døtre.

Tove ristet på hodet. – Niks, pappa! Vi tenkte å si at vi kan ta toget hjem, så slipper du å kjøre oss. Johan ble forundret. – Men Tove, jenta mi – du vet jo at jeg så gjerne kjører dere hjem!

Alice overtok. – Jada, vi vet det, pappa. Men det tar to timer å kjøre dit, og det samme tilbake igjen, så tar du kanskje en pause og en kopp kaffe på veien, og da – – – – Du skjønner, mammaen til Eva-Britt er borte helt til i morgen, og da er hun helt alene, så da tenkte vi at – dersom vi tok toget, så kunne Eva-Britt være sammen med deg!

Johan omfavnet døtrene sine og klemte dem varmt. – Så snilt av dere å tenke på venninnen deres først! Det er akkurat sånn jeg vil at elsklingene mine skal være! Han kysset dem på pannen, men begge to – først Alice, så Tove – strakte seg opp og kysset ham varmt og litt fuktig – på munnen. Begge kniste etterpå, og han kunne se at også Eva-Britt smilte for seg selv i bakgrunnen.

– OK, jentene mine – det er klart at jeg gjerne holder Eva-Britt med selskap – hvis hun ønsker det selv, naturligvis? Han kikket bort på den blyge jenta, som rødmet, men nikket med hodet. – Bra! Men da foreslår jeg at hun blir med oss i bilen når jeg kjører dere hjem til mamma – og blir med meg tilbake igjen. Kanskje vi stanser et sted og får oss noe å spise også? Hva synes dere om det?

Begge døtrene hans jublet begeistret, til og med Eva-Britt lyste opp i et strålende smil, som sendte et overrasket, kriblende støt gjennom ham. For det var sjelden – ihvertfall for ham – å se henne skikkelig glad. Kanskje var hun det når hun var sammen med bare døtrene hans – de lekte jo så godt sammen – men når de var innendørs, var hun stillferdig og svært tilbakeholdende. Vennlig, høflig – men tilbakeholdende.

Kjøreturen tok drøyt to timer. Eva-Britt satt ved siden av ham i forsetet, mens de to andre hang over skuldrene deres og skravlet som et tre fullt av skjærer. Han hadde forlengst gitt opp å formane dem om å sette seg pent ned og ta på seg sikkerhetsbeltene, slik Eva-Britt så lydig og påpasselig hadde gjort. Også hun viste seg nå fra en muntrere side, og Johan syntes etter hvert at han lærte å kjenne henne litt bedre, selv om han forholdt seg taus mesteparten av tiden.

Da de nærmet seg Porsgrunn, svingte han av fra hovedveien og kjørte ned mot selve byen. – Vi tar oss en matpause, jenter! erklærte han. – Hva vil dere ha?

– Pizza! lød det tostemte svaret fra de to i baksetet. Eva-Britt sa ikke noe, men nikket – nå virket hun litt sky igjen. – Når hun rødmer og smiler på den måten, er hun jo riktig vakker! – tanken var som et lite lynnedslag i bakhodet hans. Han hadde jo alltid synes at hun var en riktig søt og pen jente, men nå oppdaget han at hun var mye mere enn det! Det var også første gang han hadde sittet så lenge ved siden av henne og hørt henne prate og le så muntert og utvungent.

Da de var nesten ferdig med pizzaene, la Johan en forsiktig hånd på armen til Eva-Britt. – Unnskyld hvis du synes jeg er litt frekk – det er slett ikke meningen – men jeg la merke til at du fortsatt bruker den bikinien som jeg husker fra i fjor sommer. Eva-Britt rødmet, og de to andre kniste. – Synes du ikke hun er sexy i den bikinien da, papsen? kom det fra den freidige yngstedatteren hans. Eva-Britt svelget og rødmet enda dypere. Johan smilte vennlig til henne. – Joda, det er hun så avgjort, men det virker som hun føler seg litt – ubekvem iblant, ikke sant, Eva-Britt. Den unge jenta nikket – uten å møte blikket hans.

– Greit, da har jeg følgende forslag: Jeg går og tar meg en kopp kaffe, så finner dere tre en forretning som selger badedrakter, og så kjøper dere en som Eva-Britt liker. Hva sier dere om det?

Både Alice og Tove ga sin begeistrede tilslutning, men Eva-Britt virket litt nølende. – Det vet jeg ikke om – om jeg kan ta imot – – –

– Det kan du såvisst! avbrøt Alice bestemt. – Fatter’n har mer enn nok penger, og – nå kniste hun ertelystent – HAN får jo også glede av den – når han ser deg plaske rundt i bassenget vårt! Skjønt – nå gikk knisingen over til latter, og heldigvis dempet hun stemmen – den du har, viser jo nesten alt du har å by på! Er du sikker på at du vil kjøpe en ny til henne da, pappa?

Begge søstrene lo henrykt, og stakkars Eva-Britt ble enda mer forlegen. – Nå må dere to være snille! formante Johan, – ellers får ikke dere lov å kjøpe noe, iallfall! Jeg hadde nemlig tenkt at dere skulle få shoppe litt til dere selv, dere også – men hvis dere skal være ekle, så – – –

Lynsnart vartet begge søstrene opp med sitt søteste og mest innsmigrende smil. – Vi er vel ikke ekle mot bestevenninnen vår, pappa! kvitret Tove. – Vi skal nok sørge for at hun blir så – mmmm – deilig, nydelig og tiltrekkende som bare det! Hun strakte ut en forventningsfull hånd. Johan tok frem lommeboken og ga henne noen sedler. Tove telte raskt over. – Mmmm – det er kanskje ikke så mye stoff i en badedrakt, men de er ganske dyre, forstår du, papsen! Og hvis Alice og jeg også skal få lov å kjøpe oss hvert vårt plagg så – – – Den lille hånden kom frem igjen, med håndflaten vendt oppover. – Du får naturligvis tilbake det vi ikke bruker! skyndte hun seg å legge til.

– That’ll be the day! mumlet Johan lavt for seg selv, men for sikkerhets skyld la han femtenhundre kroner til i datterens håpefulle hånd. – Åååhh, tusen takk, snille pappa! strålte hans søte datter mot ham og ga ham et fuktig kyss i farlig nærhet av munnen! Tross alt var de på et offentlig sted! tenkte han, litt forskrekket.

Han fikk lov å nyte kaffen og avisen i nesten en time før de tre jentene dukket opp, fnisende og i nesten alarmerende godt humør. – Nååååå, hva har så dere holdt på med så lenge? brummet han, litt mistenksom, men Tove ga ham sitt aller mest strålende smil og la – hele 23 kroner – i hånden hans! Vi har vært og shoppet, akkurat som du sa vi skulle gjøre! sprudlet hun. – Og Eva-Britt er SVÆRT fornøyd med sin nye badedrakt – ikke sant?

Venninnen nikket, også hun med et bredt smil, og litt mindre blyg også, syntes Johan. – Tusen, tusen takk – onkel Johan! smilte hun og strakte frem en høflig, liten hånd.

– Synes du ikke han fortjener et kyss nå, da? kniste hans eldste datter. – Og en liten moteoppvisning når dere kommer hjem! fniste Tove, og dermed brast alle tre ut i latter – Eva-Britt riktignok litt reservert og med flammende røde kinn. Men hun strakte seg frem og ga ham en suss på kinnet.

– Det der var vel ikke noe ordentlig kyss! mente Tove. Hun slo armene om halsen på pappaen sin og ga ham et riktig varmt og vått kyss på munnen – heldigvis ikke med tunge! tenkte han – men – også heldigvis – det så ikke ut til at noen stirret på den muntre, lille familien. – Takk for klærne, snille pappa! hvisket hun i øret hans. – Du skal få se dem neste gang vi besøker deg!

Johan skjønte ikke helt hvorfor den replikken skulle utløse enda mere fnising og munter latter, men også Alice kom og ga ham et kyss – og han følte en lynsnar, kilende tungespiss i sekundet før hun trakk seg knisende tilbake.

Da han hadde avlevert de knisende og ertelystne jentene sine hos sin eks, tok han fatt på hjemturen sammen med Eva-Britt. Til å begynne med snakket de ikke så mye sammen, men Johan syntes at hun nå virket mere avslappet og tillitsfull enn før. Når han vendte blikket i hennes retning, møtte hun det med et åpent smil, og etter en stund fortalte hun også om hvordan hun hadde det hjemme. Moren hennes var ugift, og hun hadde egentlig aldri kjent til noen pappa. De gangene moren hadde forsøkt å skaffe seg en ny mann, hadde hun alltid blitt skuffet. – När hon har lämnat mig ensam över natten, så är det säkert på grund av en karl! utbrøt hun med en litt bitter undertone i stemmen. – Men, tilføyde hun raskt, – hon vet att jag kan klara mig själv, så. Det är ju inte första gången, heller!

Johan merket at det sprudlende humøret som hun hadde hatt på kjøpesenteret og første del av hjemreisen, etter hvert ble erstattet av den blygheten og tilbakeholdenheten som han kjente så godt. Han dristet seg til å legge sin store, varme hånd forsiktig på låret hennes og følte – med en liten, kriblende gysning – varmen fra huden hennes gjennom sommerskjørtet. Han kunne bare merke en ørliten rykning av overraskelse i det hun møtte blikket hans.- Du, Eva-Britt – når vi kommer hjem, så foreslår jeg at du blir hos meg og sover i jentenes rom. Det er kanskje litt bedre enn å sove alene i en tom leilighet, ikke sant?

Ansiktsuttrykket hennes lysnet påtagelig, og han dristet seg til å la hånden hvile to-tre sekunder lenger enn strengt tatt nødvendig på det varme, silkemyke låret hennes.

– Får jag det? smilte hun mot ham med skinnende øyne. – O, vad du är snäll, farbror Johan!

– Snille, søte Eva-Britt, vær så snill å kalle meg bare «Johan», hva? ba han. – «Farbror» – eller onkel, som vi sier på norsk – det får meg bare til å føle meg fryktelig gammel, skjønner du!

Eva-Britt fniste. – Inte är väl du särskilt gammal, fa- – ehhh – Johan. Han smilte takknemlig mot henne og kunne ikke la være å klappe det smekre, varme jentelåret enda en gang – men bare ganske kort.

Etter en liten – tenkepause, kanskje? – tittet hun blygt på ham, fuktet leppene nervøst, så kom det, litt nølende: – Får jag fråga – varför har inte du någon ny flickvän? Ehh, förlåt om du tycker att jag är – fräck eller nånting!

Johan tenkte straks på om hun var ute etter en ny stefar – eller en ny partner for den enslige mammaen hennes. Han blunket til henne med et skjevt, lite smil. – Fordi jeg venter på at en helt spesiell og veldig søt jente skal bli voksen – eller litt mere – voksen! Hun ventet tydeligvis på en fortsettelse, men plutselig forsto hun hva han mente og brast ut i et forlegent fniseanfall.

– Nå tuller du med meg! lo hun, men kinnene var ildrøde av forlegenhet. Igjen la han hånden kort på låret hennes – Javisst, Eva-Britt, det gjør jeg, men du ER altså virkelig en skikkelig søt jente, og hvis du hadde vært – bare noen få år eldre, så hadde jeg ganske sikkert bedt deg om en date! Unnskyld at jeg spøkte med deg, Eva-Britt, det var slett ikke meningen å få deg til å føle deg ubekvem.

Nå merket han at det gode humøret hennes dukket frem igjen. – Neida, jeg føler meg slett ikke ubekvem, men – – – Hun kikket på ham, trakk pusten dypt, så spurte hun med lav stemme: – Mente du det – det som du sa nå nettopp?

Han blunket til henne igjen og smilte. – Om at du er en søt jente? Javisst mente jeg det! Hun kniste litt nervøst. – Nei, jeg mener – om du skulle ha lyst på – på en date – med meg? Plutselig snakket hun norsk, merket han – det hadde han nesten ikke hørt før!

– Selvfølgelig, Eva-Britt – som sagt – om du hadde vært noen år eldre, så – ja, absolutt! Han tok på seg et alvorlig, men vennlig ansiktsuttrykk. – Du behøver ikke engste deg, vesla. Guttene kommer snart til å stå i kø for å få en date med deg, det vedder jeg på. MEGET snart, til og med!

Nå ble hun stille en lang sund, mens hun så rett fremover gjennom frontruten og betraktet den grå asfaltstripen som forsvant under bilen. Det virket som om det tok flere kilometer før han hørte den myke jentestemmen hennes igjen. – Pojkar, ja – – men – vad med – – vuxna karlar, då?

De hadde passert Drammen, nå nærmet de seg Mjøndalen, så Johan konsentrerte seg om veien, slik at han kunne svinge av på riktig sted. Derfor gikk det en stund før han kunne svare henne, og først da de var på vei mot det lille tettstedet der de bodde, husket han spørsmålet hennes. – Eh-hmmm – ja, du spurte meg om – plutselig dukket det så mange forskjellige tanker opp i hodet hans – – Vent til vi er hjemme, Eva-Britt, det er så mye som kan sies om akkurat det – nå som du har vokst så mye og – – men om du kan virke tiltrekkende på en voksen mann – ja, det kan du – helt sikkert!

Det var bare noen få minutter igjen å kjøre nå, og mere ble det ikke sagt før Johan hadde parkert bilen i oppkjørselen. Fremdeles var det stille mellom dem da han låste opp døren og lot henne gå først inn. Bakfra beundret han de slanke, men mykt avrundede hoftene hennes under det lyse, småblomstrede sommerskjørtet, og plutselig lurte han på om hun fremdeles hadde på seg fjorårets altfor trange bikini under det vide skjørtet. Det eggende bildet ga ham en kriblende følelse i mavegropen. Burde jeg skamme meg? lurte han på. Av en eller annen grunn gjorde han ikke det heller!

Hans egne ord tumlet rundt i hodet hans: – «du er tiltrekkende, også for en voksen mann!» Var han selv virkelig tiltrukket av den – ikke lille, men svært unge – nabojenta som hadde lekt – eller vært sammen med – hans egne barn helt siden hun flyttet hit? Faktisk var det i løpet av de fire-fem sekundene som han gikk bak henne inn i stuen og betraket den søte, lille rumpa som beveget seg så fristende under det blomstrete skjørtet at han – litt motvillig – måtte innrømme for seg selv at – joda, Johan, du ER kåt på den lille deiligheten – du skulle gjerne ha – – – !!

Men da de hadde kommet inn og han hadde tent lyset, og hun snudde seg mot ham, med et litt spørrende uttrykk i det unge, søte ansiktet, da tvang han de lystne tankene sine bort – forviste dem til et mørkt rom i bakhodet et sted. – Du får ikke lov å tenke slik, Johan! formante han seg selv. – Nå er hun din gjest, hun har tillit til deg, du skal la henne forstå at hun er trygg når hun er sammen med deg – helt trygg!

Men – Eva-Britt gjorde det slett ikke lett for ham! Da de sto der på stuegulvet, vendt mot hverandre, brøt det frem et lykkelig smil i det vakre, inntagende ansiktet, og han følte de slanke armene hennes legge seg mykt om halsen sin. Hun måtte strekke seg litt opp, men han ble overrasket da han merket hvor mye hun hadde vokst det siste året – nå var hun betydelig høyere enn hans eldste datter Alice, som stadig pleide å gi ham varme klemmer.

– Tack, snälla farbror Johan! smilte hun – deretter kysset hun ham ømt og varmt på munnen – slik hun hadde sett hans egne døtre gjøre! fór det gjennom hodet hans. Armene hans la seg – liksom av seg selv – rundt det slanke livet hennes, og kysset, som hadde begynt helt uskyldig, utviklet seg lynraskt til – noe hett og lidenskapelig, som sendte varme, pulserende bølger gjennom kroppen hans.

Varsomt – uendelig varsomt – lot han tungespissen kjæle innsiden av leppene hennes, hørte – og følte – den henrykte kniselyden hennes, og i neste øyeblikk ble den møtt av hennes egen lekne, lille tunge.
Historien fortsætter under reklamen

Overrasket – og sjokkert! – over seg selv, følte han at hendene hans gled nedover – fra midjen hennes, og la seg om de faste, runde halvkulene som han hadde beundret mens de var på vei inn. Det gikk et ildnende støt gjennom ham da han kjente at – hva? – hadde hun ingenting under det lette sommerskjørtet – ingen trang bikini – ingen truser??

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. Anonym

   23/11/2022 kl 11:03

   Hoppas Johan strax får komma in i Eva-Britt och lägga sin potenta laddning i hennes trånga och fjuniga tonårsgrotta.Det verkar ju vara det Eva-Britt längtar efter. Hoppas också att Johans säd biter så att hans döttrar får ett halvsyskon att glädjas åt.

   5+

   Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   08/08/2020 kl 8:12

   Og nu kom der en helt ny historie fra onkel. 🙂 Og en dejlig en også. 🙂

   Døtrene til Johan har helt sikkert planlagt og hjulpet Eva-Britt, så hun kan få Johan… 😀

   Glæder mig til næste kapitel.

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     25/04/2021 kl 9:39 - som svar på Den gamle jumfru

     Så hyggelig at du fortsatt er så trofast, jumfru – takk skal du ha! Og jeg beklager at det har tatt så lang tid å besvare, jeg oppdaget ikke din kommentar før akkurat – NUH! 😊

     3+

     Besvar kommentar