Tungen til julenissen hadde nå nådd frem til målet sitt, og Irene lot seg falle tilbake på puten og lukket øynene

Forfatter: OnkelWaldo

– Tusen takk for at du ville være julenisse i år også, Aksel, smilte Nora til den skjeggete mannen som satt i sofaen tvers overfor henne. Jentene hennes satt på hver side av ham, kledd i sin fineste julestas. Onkel Aksel, som de kalte ham, hadde en arm rundt hver av dem, og de smøg seg tett inn til ham. Nå strakte begge seg opp og kysset ham på kinnet, ja, Anne Bente var så frekk at hun til og med kysset ham midt på munnen. Både hun og søsteren fniste, og Irene ville ikke være noe dårligere. Hun slo armene om halsen hans, og det vesle ansiktet forsvant nesten i det myke, hvite skjegget da hun stakk den lille, frekke tungen inn i munnen hans og vrikket den ertende frem og tilbake.

Nora smilte velvillig over bordet. Aksel var skilt for mange år siden og bodde alene bare tre hus lengre nede i veien. Det trivdes han helt åpenbart med. Han var en som alltid stilte opp med en hjelpende hånd, og han var en mye brukt barnevakt i nabolaget – og julenisse når det var tid for den slags. Jentene hennes hadde fullstendig tillit til ham, og krøp opp på fanget hans når de fikk sjansen, skjønt nå var de vel egentlig for store til slikt, tenkte Nora, som også¨var fraskilt, og heller ikke hun var på utkikk etter noe nytt, fast forhold. Jentene hadde flere ganger ymtet frempå om at de godt kunne tenke seg Aksel som ny pappa – – –

– – eller synes du han er for gammel, mamma? Han er bare toogfemti, altså! hadde Irene sagt en dag mens de sto og vasket opp etter middagen og Aksel hadde gått hjem til seg selv.

Moren ristet på hodet. – Neida, vennen min, han er slett ikke for gammel – –

– Nei, det vet jo du alt om! ertet hennes andre datter, og de to søstrene lo hjertelig sammen. Nora rødmet og grep tak i Anne Bentes viltre hårmanke, men hun vred seg løs og løp fnisende bort før hun rakk å lugge henne. Irene fulgte opp.

– Ja, vi vet nok at dere puler sammen av og til, når dere tror at vi har sovnet! Er han god i sengen, mamma? lo den frekke jentungen – som egentlig var litt for gammel til å bli kalt «jentunge» – og passet godt på å holde seg utenfor rekkevidde.

Nora kunne ikke annet enn smile over datterens frimodighet. – Voksne mennesker som er gode venner, gjør ofte det, erklærte hun. – Det blir nok ikke lenge til dere prøver det, dere også – hvis dere ikke har prøvd det allerede? Begge ristet energisk på hodet. – Da må dere bare huske på alt som mamma har lært dere.

Anne Bente holdt en finger i været. – Glem ikke pillen! Irene fulgte opp – –

– – men husk at gummi er det eneste som beskytter mot kjønnssykdommer – –
– – særlig hvis dere ikke kjenner gutten så godt, kom det fra hennes eldre søster.
– Eller mannen! kniste Irene. Moren lo og klemte dem ømt inn til seg. – Jaja, det blir nok ikke lenge til dere prøver dere på en skikkelig MANN også, tenker jeg.

Begge jentene smilte ertende mot henne. – Mmmm. Det er flere voksne mannfolk som har prøvd seg på oss i – – ja, de siste par årene, faktisk.

– Særlig har de prøvd seg på Anne Bente, kniste den yngste, – sikkert fordi hun har så store pupper! Søsteren løftet hånden for å daske henne, men hun løp knisende unna. – Du begynner da sannelig å få skikkelige pupper, du også, lillesøster! Og jeg har ikke de største i klassen engang!

Men i sitt stille sinn VAR hun litt stolt over de flotte formene sine. Selv om de to søstrene var svært gode venner og kunne snakke med hverandre om alt mulig, så var det ikke ALT hun røpet overfor lillesøsteren. For eksempel at hun flere ganger hadde besøkt onkel Aksel når søsteren var sammen med andre venninner, og at hun de siste par månedene hadde flørtet mer og mer hemningsløst med ham.

Det hadde begynt en dag hun sto ved kjøkkenbenken hans og vasket opp for ham. Hun hadde ofte gjort det – helt fra hun var ti-elleve år, og både hun og søsteren hjalp mamma med husarbeidet hjemme. Men denne gangen hadde han stilt seg tett bak henne og strakt seg opp for å hente noe i et av de øverste skapene. Da hun følte kroppen hans stryke mot ryggen sin, hadde hun – helt impulsivt – skutt enden sin bakover og gnidd den frem og tilbake over den store bulen i buksene hans. Han hadde ikke hatt ereksjon, men hun syntes den var stor likevel, og det kriblet i hele henne, mest fordi hun følte at hun gjorde noe som var frekt og – ihvertfall litt – forbudt.

Onkel Aksel hadde blitt stående helt stille i noen sekunder, deretter hadde han lagt de store, varme hendene sine på hoftene hennes og kysset henne i nakken. Da hadde det gått noen søte rykninger gjennom henne, men han hadde ikke gjort noe mere – den gangen.

Den samme ettermiddagen hadde hun låst døren til rommet som hun delte med Irene og tatt av seg alle klærne. Splitter naken hadde hun stilt seg foran det store speilet i døren til klesskapet og studert kroppen sin, slik hun hadde gjort så ofte før. Men akkurat nå tenkte hun på hva HAN ville ha tenkt hvis han så henne slik! Hun var ganske godt utviklet, syntes hun selv. Brystene var runde, fulle og faste, og mens hun tenkte på onkel Aksel og bulen i buksene hans, var det som om brystknoppene svulmet mot henne og ble enda mere rosafarvet – og følsomme. Det unnslapp henne et lite gisp da hun lot fingrene gli bare lett henover dem. Hvordan ville det da føles hvis en MANN tok på dem? tenkte hun – kanskje kysset dem, til og med? Både hun og søsteren hadde knist sammen over noen frekke filmklipp de hadde sett på Internett, men de menneskene var selvsagt voksne. De knullet ORDENTLIG, og Irene hadde hvisket forskrekket i øret hennes: – Tenk om en voksen mann skulle gjøre sånn med OSS! – voldta oss, mener jeg! Det måtte da gjøre forskrekkelig vondt!

Anne Bente hadde nikket enig – men hun var ikke helt sikker på det, akkurat – jo, selvfølgelig – hvis det var skikkelig «voldtekt», så! Hun var nesten sikker på at to-tre av jentene i klassen hennes hadde erfaring med voksne menn – og hun var HELT sikker på at ihvertfall én av dem hadde det – Jorunn med det røde håret og den smittende latteren. Etter skoletid forsvant hun alltid lynraskt, for utenfor skoleporten ventet en mann i en sølvgrå bil – en Audi, og det var ikke faren hennes, for han kjørte Toyota. Et par ganger hadde hun fått et lite glimt av mannen bak rattet, han hadde mørkt hår, og han var MINST femogtredve, trodde hun, kanskje førti også.

Og onkel Aksel var enda eldre – men han var kjekk, han var morsom, han var helt ufarlig, og han var – – varm, var visst det ordet hun lette etter. Det var alltid så godt og trygt å sitte på fanget hans, å få klemmer, omtrent som fra en ordentlig pappa. Det var godt – og litt spennende – at han var litt frekk av og til også, at de store fingrene hans kilte undersiden av de spente, følsomme puppene hennes av og til. Ja,, «av og til» var det rette uttrykket, for det hendte at hun savnet det, når hun var på besøk hos ham og han ikke rørte henne i det hele tatt, bare pratet hyggelig med henne – og med søsteren.

Forresten hadde han blitt LITT mere nærgående i det siste – og hun måtte innrømme for seg selv at det var hennes egen skyld også. Det var en ettermiddag hun hadde kommet til ham, varm og forpustet etter en liten skitur, og etter at hun hadde tatt av seg anorakken ute i entréen hans, merket hun at det var ganske varmt i stuen hans. – Puh, jeg tror jeg tar av meg den varme genseren også, jeg! pustet hun. Onkel Aksel hadde sittet i sofaen og smilt til henne. – Gjør det, du, vennen min – ta av deg alt du vil! hadde han spøkt. Anne Bente hadde rødmet og rakt tunge til ham, deretter hadde hun krysset armene og tatt tak i den nederste delen av genseren. Men da hun begynte å trekke den oppover, fikk hun en plutselig innskytelse. Hun krummet den ene fingeren litt, slik at den hektet seg fast i blusen, og dermed fulgte den med. Og da hun sto med armene over hodet, var det plutselig vanskelig å komme videre, for den ene albuen hadde satt seg fast i de stramme plaggene.

Hun strevde og plundret, det begynte å bli varmt der inne i den tykke genseren, og til slutt brast det ut av henne: – Hjelp meg litt, da, onkel Aksel! Hun visste at hele mellomgulvet hennes lå bart, men hun hadde jo behå på seg, selv om den satt ganske stramt og brystene hennes pekte rett ut i luften. Men det ante henne også at akkurat DET hadde han ikke noe imot!

Det hadde han ikke, heller – den fullkomne ungpikekroppen fristet ham nesten over evne, der han satt i sofaen og nøt den eggende synet. Det vokste i buksene hans, og han lurte på hvordan hun ville reagere hvis han tok DEN frem og viste henne!

Det kunne han selvsagt ikke gjøre, men han lot det gå enda noen lange sekunder før han reiste seg. Da han sto like foran henne, la han først hendene rundt de slanke hoftene – det var for annen gang, kom han plutselig på, men denne gangen berørte de frekke nevene hans naken pikehud – for første gang! Han hørte henne gispe inne i den varme genseren, så førte han hendene langsomt oppover langs armene hennes og frigjorde albuen, slik at han til slutt kunne trekke både genseren og den lysegule blusen over det søte, unge – og rødsprengte ansiktet.

Det blussende ansiktet så indignert på ham. – Du brukte sannelig lang nok tid! klaget hun. Aksel smilte og smøg hendene rundt livet hennes igjen. – Unnskyld, veslemor. Jeg ble bare så fascinert av den nydelige utsikten!

Hun fnøs, men kunne ikke la være å smile, heller. Nå sto han så tett inntil henne at hun kjente den svulmende bulen i buksene hans – nok en gang! – og mot maven denne gangen. Merkelig nok ble hun ikke redd, bare enda mere opphisset. Aksel kunne se det på gløden i øynene hennes. De lukket seg halvt, og leppene glinset halvåpne. Hun er klar til å bli kysset! lynte det gjennom hodet hans, og han bøyde hodet langsomt nærmere, inntil leppene deres var bare et par centimeter fra hverandre. Det blanke, spørrende blikket vokste mot hans, mens lemmet hans vokste til full størrelse og presset merkbart mot den stramme maven hennes. Fingrene hans spredte seg i vifteform, slik at de dekket den øverste halvparten av de faste, små rumpeballene. Han krummet fingrene ganske lett og hørte at hun trakk pusten i små, korte gisp. Et lite klynk unnslapp henne idet leppene deres møttes – og hendene hans tok et fullt grep om den runde pikeenden.

Hun var kåt nå – akkurat som han selv var, og et øyeblikk lurte han på hva hun ville gjøre hvis han begynte å knappe opp buksene hennes – og trekke ned glidelåsen.. Riktignok var hun ung – men bare nesten ulovlig ung, og dette kysset var deres aller første, skikkelige og lidenskapelig kyss. Men det føltes som om hun ble tung i armene hans, hennes spinkle armer ble strammere om nakken hans, og han var – nesten – sikker på at han kunne bære henne over til sofaen, eller legge henne ned på gulvteppet og kle helt av henne uten at hun protesterte.

Men han tvang seg til å gi slipp på den søte, sultne munnen hennes, og mens leppene hans gled opp langs det ene kinnet, hvisket han i øret hennes: – Du er en deilig jente, Anne Bente! Han understreket det ved å klemme enda litt fastere om enden hennes, og lot henne føle presset fra ereksjonen sin før han løsnet grepet og lot henne stå helt på egne ben. Hun så på ham, både forbauset og – litt skuffet, kanskje? – men han smilte ømt til henne og strøk henne over kinnet.

– Jeg håper på flere deilige kyss en annen dag, men – akkurat i dag hadde jeg tenkt å ta dere med på kjøpesenteret og se etter julegaver. Mamma jobber sent i kveld, ikke sant? Anne Bente nikket, fremdeles litt ør i hodet etter det hete kysset og den lidenskapelige omfavnelsen. Til sin forlegenhet kjente hun at hun var fuktig i trusene også.

– Hvor er Irene, forresten? fortsatte han idet det ringte på døren hans. Anne Bente blunket med øynene, det var som om hun brått ble revet ut av en trancelignende tilstand, men hun fattet seg fort. – Utenfor døren din, kanskje? kniste hun andpustent. – Jeg bare MÅ løpe på badet, altså!

Han stakk den ene hånden i lommen og prøvde å lirke på det gjenstridige lemmet så ikke bulen i buksene skulle være så godt synlig. For sikkerhets skyld beholdt han hånden der da han åpnet. Og det var ganske riktig Irene som sto utenfor, rød i kinnene, hun også, men det var på grunn av vinterkulden. – Er Anne Bente her? spurte hun smilende – du verden, hvor søt hun er, hun også! fór det gjennom den opphissede hjernen hans. Hva var det som gikk av ham? – han hadde jo kjent disse jentene siden de var bare småjenter! Men det var de altså ikke lenger, det kunne han fastslå, selv om Irenes litt mer beskjedne former var fullstendig skjult under den røde anorakken hun hadde på seg.

– Jada, hun måtte bare en snartur på badet, svarte han, mens han trakk henne inn til seg og ga henne en god, faderlig klem – ikke altfor tett, for den uskikkelige ereksjonen hadde ikke lagt seg HELT ennå.

– Det passer forresten godt at du kom nå, fortsatte han, – for jeg hadde tenkt å ta dere med på kjøpesenteret og se etter julegaver. – Så kul, onkel Aksel! Irene jublet, gjengjeldte klemmen entusiastisk og avsluttet med å gi ham et kyss – på munnen, til og med!

Han skyndte seg å trekke henne innenfor. – Gi deg, Irene, tenk om naboene så deg! skjente han mildt, men han visste at inngangsdøren hans slett ikke var synlig for noen av naboene. Det visste selvsagt Irene også, så hun bare kniste av morskap.

I det samme kom Anne Bente ut av badet, med rødmende kinn, hun også, men det var ikke av vinterkulden!. Han håpet at søsteren ikke ville fatte mistanke, men hun var bare opptatt av shoppingturen de skulle foreta seg. – Skynd deg! maste hun, – kanskje onkel Aksel spanderer en hamburger på oss, ikke sant, onkel Aksel?

Hun så forførerisk på ham, samtidig som hun slikket seg om munnen, langsomt og meningsfylt. Søsteren så det også. – Din lille flørt! skjente hun og dultet den andre i skulderen. – Skal du innynde deg nå, bare for å få en finere gave, hva?

– Jeg, nei! Anne Bente sperret øynene opp og blafret med øyevippene. – Det er jo du som er yndlingsjenta hans! Hun improviserte nå, mest for å få oppmerksomheten bort fra seg selv, for selv om hun hadde tatt på seg blusen igjen, følte hun at de stive, struttende brystknoppene gnisset mot bh-en. Hun snudde seg halvt bort og trakk genseren over hodet, mens søsteren fnyste indignert. – Det er jeg IKKE, det så! Jeg er sikker på at han ikke gjør forskjell på oss, gjør du vel det, onkel Aksel?

Han hjalp eldstesøsteren på med anorakken, men denne gangen passet han godt på at fingrene bare beveget seg over «nøytrale» steder. Deretter la han en arm ømt om skuldrene til hver av dem. – Helt riktig, Irene, jeg har TO yndlingsjenter, har jeg! Og nå skal vi ut og hygge oss!

På kjøpesenteret var det en hyggelig kafé, der både Aksel og Nora likte å spise av og til. Han så på klokken. – Mamma’n deres er ferdig på jobben om en halvtimes tid, fastslo han. – Skal vi vente på henne, eller? Hvis dere er sultne, kan dere kanskje ta en kopp kaffe og en muffin, og så spiser vi skikkelig når dere er ferdige med å shoppe?

Irene ville nok absolutt helst utforske de forskjellige butikkene først, men lot seg motstrebende overtale til å sitte ned sammen med ham og søsteren. Før de satte seg, sendte han en tekstmelding til Nora, fortalte hvor de var og hva de hadde for planer. Alle butikkene var vakkert og glitrende dekorert, og midt i senteret sto et digert juletre med mange farvesprakende lys. Gjennom høyttalerne hørtes dempet julemusikk, og oppspilte småunger løp omkring og skrålte og pekte, mens foreldre og bestemødre strevde fortvilet med å holde styr på dem.

Bordet de satt ved, var lite, og det var trangt om plassen, men det var bare en del av julehyggen, syntes Aksel. Mot sitt høyre lår kjente han det varme, myke presset fra Anne Bentes venstre, og det intime, hissende møtet deres tidligere på dagen sto med ett tydelig for hans indre blikk. Jentene var ivrig opptatt med å skravle med hverandre, knise, peke og kommentere, men i en liten pause møtte han blikket til den eldste og så at munnvikene hennes bøyde seg oppover. Samtidig økte presset fra låret hennes – så hun husket, hun også!

Dermed var det ikke bare julestemningen som varmet ham opp, der han satt – og henne også, var han rimelig sikker på! Selv om han godt kunne ha vært hennes bestefar – riktignok en UNG bestefar, prøvde han å døyve samvittigheten med. Leppene hennes hadde vært så varme, så fulle og myke under hans, og hun hadde presset den unge, sitrende kroppen sin mot hans egen. Han var sikker på at han kunne ha tatt henne der og da – uten at hun gjorde motstand, ja, hun ville ha vært villig!

Pulsen hans økte, han ble tørr i munnen og tok en slurk av kaffen for å fukte leppene. Selv om hun skravlet ivrig med søsteren – og han selv bare lot blikket gli dovent rundt i lokalet – merket han at blikket hennes søkte hans i små glimt mellom de små bitene hun tok av wienerbrødet hun satt med – eller var det en muffin? – eller et stykke julekake? Når han tenkte tilbake på det senere, var han ikke i stand til å huske annet enn at de hvite, jevne tennene dukket frem mellom de fulle leppene hver gang hun åpnet munnen – og lo lykkelig, enten mot ham eller mot søsteren.

Alle bordene var dekket med røde, vakkert dekorerte juleduker som hang ned langs alle fire sidene. Han kikket seg stjålent til siden – nei, alle rundt ham var opptatt med sitt, det var som om de tre satt i sin egen lille boble. Han løftet en flik av duken og lot som han studerte tegningen av en flokk nissebarn som holdt hverandre i hendene og danset rundt i ring. Da han lot den falle igjen, lot han hånden forbli under duken – og la den mykt på Anne Bentes venstre lår, like ovenfor der det presset mot hans eget.

Hun rykket til da hun følte hånden hans, midtveis mellom kneet og der lårene hennes møttes. Hun lot seg ikke merke med noe, men blikket hennes holdt ham fast i noen lange, sitrende sekunder før hun strakte ut armen, lo og pekte ut et par lekende skøyerunger for søsteren. Hånden hans gled oppover låret hennes, langsomt og eggende, og han så at kinnene ble rødere og at hun trakk pusten litt fortere. Også hun kikket seg fort rundt og så at ingen brydde seg om hva naboene gjorde, folk kom og gikk, hilste på hverandre, ønsket hverandre god jul, trykket hverandre i hendene og slo hverandre kameratslig på skuldrene. Det var som om de befant seg i en liten oase rundt det lille bordet, og onkel Aksels hånd ble stadig LITT frekkere! – Godt jeg har vinterbukser på meg! tenkte Anne Bente, – ellers så – – – !!!

Irene, som satt på onkel Aksels venstre side, syntes at søsteren plutselig ble så uoppmerksom og ikke deltok så ivrig i samtalen deres lenger. Det tok lengre tid mellom hver gang hun svarte, og blikket hennes syntes å være festet på det store, glitrende juletreet, men kunne DET være så spennende, da? Kinnene hennes nesten glødet – hadde hun fått øye på noen hun hadde et «crush» på, tro?

Men så oppdaget hun at onkel Aksel hadde bare den ENE hånden liggende på bordet! Men den andre? – ah-haaaaaaa! Hvor var DEN hånden, mon tro? Og Anne Bente var blussende rød i ansiktet – og hun smilte så lurt – KÅT var hun! – helt sikkert!

Irene kastet et fort blikk til hver av sidene, så smøg også hun hånden sin under den fargerike juleduken og la den lille hånden sin på det kraftige låret til onkel Aksel. Det var så kul å se at han rykket til av overraskelse og sperret øynene opp. Det var sikkert fordi den frekke hånden hennes hadde lagt seg direkte på en langstrakt bule i buksene hans – og hun visste at han ikke hadde tatt med seg lommelykt! Hun smilte søtt til ham og klemte litt fastere, det var såvidt hun ikke sprutet ut i latter da hun merket hvor forvirret – og hvor opphisset – han var! Her satt han med en diger ståpikk midt i en overfylt restaurant, og ingen visste noe – bortsett fra hun selv og onkel – og Anne Bente, for nå så hun at søsteren også hadde oppdaget hva lillesøsteren hennes gjorde!

Øynene deres møttes, og begge jentene måtte knipe munnen sammen for ikke å le høyt, mens de lekne fingrene til Irene krøp langsomt oppover den harde bulen som pulserte langs det høyre låret hans. Anne Bente merket at han prøvde å fjerne hånden fra låret hennes, så hun var lynrask med å knipe bena fast sammen.

Aksel var blitt rød i hodet, han kastet nervøse blikk fra side til side, men fremdeles var alle opptatt med sitt eget. Førjulsstemningen rådet, «Jingle Bells» lød dempet fra høyttalerne. «Bjelleklang» tenkte Irene – og kom på at mannfolk visstnok brukte ordet «bjeller» om det som hang ned mellom lårene deres. Hun lente seg forbi onkel Aksel og hvisket noe i ørene på søsteren, og dermed brast begge to ut i knisende latter. Heller ikke det vakte stor oppmerksomhet, men nå benyttet han anledningen til å rykke hånden sin fri, samtidig som han også diskret fjernet den frekke, lille hånden til Irene. Han pustet lettet ut.

– Jeg må en liten tur på toalettet, forkynte han mens han reiste seg. – Dere får holde utkikk etter mammaen deres, hun kommer sikkert snart.

– Ja, hun – «kommer» – sikkert i kveld, iallfall! repliserte Anne-Bente med et ertelystent glimt i øyet – eller i natt! supplerte søsteren hennes, og dermed brøt den lyse latteren deres løs igjen.

— — —

Aksel skyndte seg i retning herretoalettet, Heldigvis hadde han en løsthengende jakke på seg som skjulte tilstanden hans, dessuten var det fullt av folk i førjulsstemning rundt ham, så ingen la merke til ham. Han rykket til da han kom forbi et ungt par i nissekostymer som sto tett sammen og kysset hverandre, mens hendene deres strøk kjærtegnende og intimt oppover og nedover langs de slanke kroppene. Han kunne ikke stanse og stirre, heller, men det forekom ham at de ikke sto HELT stille, at de duvet langsomt frem og tilbake mens de sto der. Det KUNNE naturligvis skyldes at folk stadig dultet borti dem, men – det kunne også skyldes noe annet!

Han tok seg god tid ute på herretoalettet, vasket seg grundig og tok en ekstra omgang med iskaldt vann i ansiktet før han gikk tilbake til den lille kafeen. Nå var heldigvis Nora kommet også, han ga henne en god klem og et kyss på kinnet før han oppfordret dem til å gå på handlerunde. – Slikt er ikke noe for meg, smilte han, – så dere har frie hender den neste halvtimen. Jeg går til restauranten rundt hjørnet og holder av et bord. Klarer det seg med en halvtime, forresten? blunket han til de to oppspilte jentene. Selv om han ikke var fullt så opphisset lenger, husket han godt de varme lårene som hadde presset seg mot hans – ett fra hver side – og Irenes lille, frekke – og nysgjerrige hånd.
Historien fortsætter under reklamen

Det var hun som svarte også. – Det kommer an på HVOR frie hender vi får, det! smilte hun – så søtt og innsmigrende og løfterikt som bare en knoppende tenåring – en som VET hvilken virkning yndighetene hennes har på en voksen mann – kan frembringe.

Aksel fant frem visakortet sitt og ga det til Anne Bente. – Det er vel du som er eldst og fornuftigst, antar jeg? smilte han spøkefullt, men Irene skjøt frem en furten underleppe. – Eldst er hun jo, men fornuftigst? – – – – hmmmm, det tviler jeg på, ja!

Søsteren grep etter henne, men Irene smatt knisende unna og rettet et spørrende blikk mot «onkel Aksel». «Du svarte ikke på spørsmålet mitt. – Hmmmmm, han lot som han tenkte seg om, – sannelig om jeg vet – – tre – – tusen, kunne det passe, tro? Jentene begynte å juble, men Nora brøt inn: – Nei, vet du hva, Aksel, det går ikke an, altså!

Smilene bleknet i de unge ansiktene, og Aksel var snar til å replisere: – Du har rett, Nora – fem tusen er et rundere og et hyggeligere tall, synes jeg. Nora begynte å protestere igjen, men Irene slo armene om halsen hans og kysset ham varmt og lidenskapelig på munnen – igjen! – men akkurat det visste jo ikke moren hennes, som gjorde store øyne. Da hun slapp ham, fikk han et like varmt, men litt kortere kyss fra eldstesøsteren, som samtidig presset den unge, formfullendte kroppen sin mot hans i noen lange, pirrende sekunder. – Til hver, selvfølgelig! la han til da de slapp ham. Jentene jublet igjen, Irene hørte at moren skulle til å protestere nok en gang, så hun snappet kortet ut av hånden hans, og begge søstrene løp fnisende avsted før han rakk å ombestemme seg.

– Du skjemmer dem bort aldeles! skjente Nora mildt og la hånden på armen hans. – De begynner jo å bli store nå, innvendte han, – og store jenter er dyre i drift! spøkte han. Så tok han rundt henne og mumlet inn i øret hennes: – Og siden du er størst, så kan du bevilge deg dobbelt så mye – siden det er jul, mener jeg!

Nora ristet bestemt på hodet. – Det kommer jeg IKKE til å gjøre, ihvertfall! Din gærning, altså! Men hun smilte da hun sa det.

Ventetiden ble lang i den lille restauranten, og Aksel rakk både tre øl og et par juledrammer før de tre dukket opp, alle like rødkinnet, like blide og like andpustne – og med MANGE bæreposer. Jentene var også svært hemmelighetsfulle, de kniste og lo, hvisket i ørene til hverandre og ga hverandre klemmer. Mamma fikk også noen, og «onkel Aksel» fikk enda flere kyss.

– Hva har dere kjøpt for noe, da? spurte han. Det var en sann fryd å se dem så glade og sprudlende. – Det er ikke julaften ennå, smilte Anne Bente. – Vi har kjøpt noe til deg også – for våre egne penger! skyndte hun seg å legge til, idet hun leverte visakortet tilbake.

– Og mamma har vært beskjeden, som vanlig, tilføyde Irene. Så lente hun seg mot ham slik at leppene hennes nesten berørte øret hans. – Så du får gi henne noe ekstra godt i natt! hvisket hun. Aksel så på Nora og blunket. – Men det er ikke julaften riktig ennå! minnet han dem på, og jentene brast ut i knisende latter enda en gang. Nora rødmet kledelig, og akkurat da kom heldigvis kelneren.

De satt på hver sin side av det kvadratiske bordet, og Aksel holdt bena godt innunder stolen, i tilfelle jentene skulle bli fristet til en smule benflørt. Men de oppførte seg som unge damer, selv om praten gikk livlig, og de stadig kom med små, dristige antydninger som av og til fikk Nora til å rødme og hysje på dem. – Tenk, nå er det bare to dager til jul, sa han konverserende. – Gleder dere dere like mye som da dere var små og ventet på julenissen?

De to søstrene utvekslet underfundige blikk og kniste på den spesielle måten sin. – Selvsagt gjør vi det, smilte Irene. – Kanskje enda mere enn før! innskjøt søsteren hennes.

– Vi vil gjerne at du er julenisse for oss i år også, ba Nora. Øynene hennes var glade, og det lå stadig et pirrende løfte i blikket hennes. – Er ikke dere for store til slikt nå, da? spurte Aksel. – Forlengst tenåringer, ikke sant?

– Mmmm, og da får vi ENDA mere å glede oss til, kvitterte Irene. – Større gaver, supplerte søsteren. – Større, tykkere – og LENGRE gaver! kniste den uskikkelige, ertelystne Irene, og dermed sprutet begge ut i latter for n-te gang.

– Nei, nå må dere oppføre dere skikkelig! formante en stadig mer forlegen Nora. – Husk at vi er ute blant folk! Hun kastet et forsiktig blikk rundt seg, men nok en gang så det ut til at alle de andre gjestene bare var opptatt med sitt. Gjennom høyttalerne sang Bruce Springsteen dempet «Santa Claus is Comin’ to Town».

– – – mmmm, «Santa Claus is coming – – – » nynnet Irene halvhøyt, og søstrene lo hjertelig sammen igjen.

De voksne så på hverandre, røde og forlegne, men heldigvis var kelneren på vei med maten deres.

— —

Og så var det endelig jul. Julenissen hadde gjort jobben sin, han hadde fått forsikringer om at «jada, her er TO snille barn, så!», han hadde i all stillhet kjærtegnet julepyntede jentekropper – og hadde fått små, frekke kjærtegn tilbake, godt skjult av den omfangsrike julenissedrakten, gaver var utdelt under små tilgjort overraskede jentehyl, og nå satt de i sofaen, alle fire – Irene, som var yngst, hadde kranglet seg til plassen på julenissens fang, men forøvrig satt han med en kjærlig arm rundt skulderen til de to andre. I fjernsynet var det julekonsert, og Irene nynnet lavmælt i øret hans: «Santa Claus is coming – – – » – selv om det slett ikke var den som ble spilt! Men hun gjentok stadig de fire ordene, noe som førte til at det ikke bare var de røde julelysene som pekte rett opp! Irene følte den harde, pulserende julenissestaken mot undersiden av rumpa og gned seg provoserende frem og tilbake. Aksel var glad for at han fremdeles hadde den romslige julenissedrakten på seg!

Det hadde vært en anstrengende dag. Mens Nora og jentene hadde laget i stand en overdådig julemiddag, hadde Aksel agert julenisse hos to andre familier i nabolaget. Hos Brinch-Pettersen måtte han drikke juledram ikke mindre enn to ganger, og fru Wenche, en yppig dame på enogførti, hadde kysset ham sugende gjennom det lange, hvite julenisseskjegget mens mannen hennes satt halvfull og glisende i sofaen med sin syvende øl i hånden. Heldigvis hadde ekteparet bare to gutter på seks og åtte år, som oppførte seg helt eksemplarisk og takken julenissen i hånden da han gikk. Mens fru Wenche stjal seg til enda et kyss, og fordi de sto ute i entréen, dristet hun seg til å spille med tungespissen i julenissens munn.

Aksel var litt ør i hodet da han ringte på hos den andre familien, som hadde stort familieselskap og der stemningen sto høyt i taket. Aksel telte til fire jenter i alderen syv til tretten år og tre mindre gutter. Alle ga ham varme, men høyst anstendige klemmer, bortsett fra Monica, som var eldst og hadde mørkt hår, fulle lepper og et glitrende, frekt uttrykk i øynene. Allerede hadde hun – – ikke HELT små, heller! -spirende bryster. Monica la seg tett inn til ham, gned de spisse struttepuppene mot ham og hvisket – Jøss! – du har en svær en, altså! Så kniste hun, kysset ham på kinnet og løp sin vei.

Han fikk juledram der også, men måtte avslå tilbudet om en «på fallrepet». Opphisselsen hadde ikke lagt seg helt da han ringte på hos Nora og jentene, og den kjærlige mottagelsen fra dem alle tre hjalp ikke nevneverdig på den heller!

Men nå var da endelig det meste av julefeiringen over, tenkte han. Trodde han! – for plutselig spratt Irene opp fra fanget hans og grep hånden til søsteren. – Du husker vel hva vi har avtalt? – ja, du også, mamma! Kom!

Nora reiste seg, litt motstrebende, men etter mye mas fra jentene hadde hun gått med på den lille, frekke planen deres.

Onkel Aksel Julenisse tok en ny slurk av julegløggen, som var alkoholfri, av hensyn til jentene. Trodde han! – for da mamma hadde laget den ferdig, hadde de utspekulerte jentene smuglet en god slump vodka opp i den store muggen. Ingen hadde hatt noen mistanke – før akkurat nå, for han kom til å tenke på at de tiltrekkende vertinnene hans – alle tre, faktisk! – hadde blitt mere og mere fnisete etterhvert som julekvelden skred frem. De to søstrene hadde avløst hverandre på fanget hans – helt uten å krangle – og begge to hadde gynget i takt med musikken og nynnet med, særlig på «Bjelleklang», forekom det ham.

En gang hadde Anne Bente til og med knappet opp den vide og romslige julenissefrakken hans og krøpet innenfor, under påskudd av at «jeg fryser, onkel Aksel. Du må varme meg!» – og i neste øyeblikk hadde hun, i ly av frakken, grepet hånden hans og ført den inn under blusen sin. Riktignok hadde hun en ørliten behå på seg, men gjennom det tynne stoffet kunne han tydelig føle en erigert brystvorte!

Heldigvis hadde ikke Nora lagt merke til noe, akkurat da hadde hun vært oppslukt av fjernsynet, og Aksel hadde møtt det slørete, blå blikket til eldstedatteren like før leppene deres møttes i det mest intense kysset han hadde fått av henne noen gang. Han så at hun skjelte bort på moren og at hun passet på å avbryte kysset akkurat idet hun snudde hodet og smilte til dem. – Tusen takk for alle gavene, onkel Aksel! kom det litt andpustent fra Anne Bente, og dermed varte det ikke lenge før Nora trengte seg inn mellom dem og kysset ham varmt, hun også. – Ja, takk for at du er så snill med jentene mine, Aksel! utbrøt hun. og datteren hennes nikket knisende og vrikket provoserende med den stramme enden mot ståpikken hans. – Du skulle bare visst! tenkte han, – at jeg sitter her med redskapen klar – og bare noen få lag med tøy mellom den og en silkeglatt, halvåpen (var han sikker på), fuktig (det var han også sikker på), villig (det var han NESTEN sikker på) – jomfrufitte (akkurat det var han ikke HELT sikker på!)

Det var mange tanker som raste rundt i hodet på ham de få minuttene han satt alene, den ene mere opphissende enn den andre. Så kom de leende og knisende tilbake – ja, faktisk! – den vanligvis så nøkterne Nora var ungpikeaktig og fnisete, hun også!

Irene løp bort, slo av TV-en og slo på stereoanlegget, mens Aksel satt målløs og stirret på de tre rødkinnede, muntre og glade skjønnhetene. Alle var kledd i selvkomponerte – – ja, hva var det? – nissepikedrakter – røde toppluer med hvite dusker, korte, rød- og grønnrutete foldeskjørt, blå bluser og røde sko.

Gjennom musikkanlegge tonet den raspete stemmen til Leonard Cohen frem: «Dance me to the end of love», og de slanke jentebena – pluss et par formfullendte kvinnelegger – hvirvlet rytmisk over gulvteppet.

Aksel kjente ikke hele teksten, men han nynnet med på det han kunne:

– – – lift me like an olive branch and be my homeward dove
dance me to the end of love – – –

Der hvor de slanke jentebena og de eggende kvinnebena møttes, skimtet han et par ørsmå truser når de løftet skjørtene og spant rundt. Trusene var røde med ørsmå, hvite tegninger – han syntes han så smilende nissepikeansikter – og hjertet hoppet i brystet hans da han oppdaget at de svulmende, stramme kløftene var fremhevet med tynne, loddrette sømmer. Det var langt mere eggende enn om de hadde vært splitter nakne, fant han ut! Men at Nora lot dem opptre slik – foran en middelaldrende mann – – – – ??

Fremdeles hadde han nissedrakten på seg, så ingen av dem kunne se tilstanden hans, men han var ikke i tvil om at ihvertfall jentene – sikkert Nora også – var fullt klar over den! Hadde hun tenkt seg en ekstra het elskovsnatt, tro? – og så brukte hun de ertelystne jentungene sine som – som afrodisiakum? Nei, det trodde han ikke om Nora – mere sannsynlig var det jentenes eget påfunn, og så hadde de fått moren med på det.

Musikken tonet ut, og de tre danserinnene sto andpustne på gulvteppet og smilte til ham. Aksel klappet lenge og entusiastisk, og ble belønnet med nye kyss fra de søte små. – Puh, jeg er svett, jenter! pustet Nora, – og så er det vel straks sengetid, ikke sant, jenter? Men vi MÅ altså dusje først!

Til Aksels overraskelse var det ingen protester, de skyndte seg mot trappen til annen etasje, der de hadde både badet og soverommet sitt, mens Nora forsvant inn på sitt baderom i første etasje. Aksel tok en ny slurk av julegløggen – jo, det VAR alkohol i den, så det var ikke så rart at jentene var mere fnisete enn vanlig. Men de hadde gjennomført den eggende nissepikedansen helt fremragende – eller var det bare han som hadde latt seg opphisse av det de hadde vist frem?

Han tok en ny slurk og slo på TV-en. Men han klarte ikke helt å registrere hva som foregikk på skjermen. Denne førjulsvinteren var det som om småjentene «hans» plutselig hadde sprunget ut i full blomst – eller var det bare ham selv som ikke hadde fulgt godt nok med på utviklingen deres? Så dristige som i disse juledagene hadde de aldri vært før – selv om de naturligvis hadde drevet med litt uskyldig småflørting i lengre tid allerede.

Da de kom tilbake, var jentene innhyllet i store, myke badehåndklær, mens Nora hadde på seg en glinsende morgenkåpe som føyde seg vakkert etter de yppige formene hennes. Håret hennes var litt fuktig, og var det montro julestemning – eller noe annet? – som funklet i de glade øynene hennes? Hun slo seg ned ved siden av ham i sofaen, grep det halvtømte glasset med julegløgg og smilte: – Tusen takk for en deilig julaften, Aksel!

– Den er jo ikke HELT over ennå, er den vel? fniste Nora, som hadde stilt seg bak dem, og som nå slo armene om halsen til hver av dem og kysset dem – på kinnet denne gangen. – Vi er enige med mamma – ikke sant, Irene?

– Mmmmm, så absolutt! istemte søsteren – også hun ga begge de voksne et varmt kyss – men på munnen! Aksel gjorde store øyne da hun kysset moren i minst fem-seks sekunder, og Nora bare smilte etterpå. – Takk for at jeg har så snille og harmoniske jenter! erklærte hun med varm stemme. – Nå får dere sikkert sove godt. Drøm om noe hyggelig, da!

– Du også! lo Anne Bente, – når det kommer så langt! – Men det blir kanskje en stund til! kom det kvikt fra Irene, og begge søstrene lo igjen. – Du kommer vel opp og sier god natt til oss, julenisse? tilføyde hun.

– Jada, lovet han, bare jeg får av meg dette skjegget, så. – Nei, ikke gjør det! ba Irene. – Vi vil gjerne at det er JULENISSEN som sier god natt til oss nå som det er julaften!

Mere latter, og dermed forsvant de opp trappen for siste gang den kvelden. Nora la armen om halsen hans og kysset ham varmt. – Takk for at du er så snill med jentene mine, Aksel, mumlet hun i øret hans. – De setter veldig stor pris på deg.

Samtidig la hun en kjærtegnende hånd på låret hans og strøk langsomt oppover. – Oi! kniste hun. – Er det der en ekstra julegave til meg – eller til jentene, kanskje?

– Nei, gi deg, Nora! protesterte han indignert. – Jeg har da aldri lagt an på jentene dine!

Morgenkåpen hennes var løsnet litt, og det ene brystet var nesten helt blottlagt. Hun blunket til ham. – Nei, men det forekommer meg at DE har lagt an på DEG i det siste! kniste hun. – Du må innrømme at de er ganske – fristende – ikke sant?

Han la hånden rundt det nakne brystet og blottet det helt. – DU er iallfall SVÆRT fristende! mumlet han og kjærtegnet det med tommelen. Nora kniste, og brystvorten hennes svulmet. – Skynd deg nå opp og si god natt til jentene! ba hun. – Jeg har ganske mye å rydde bort før jeg kan legge meg – før VI kan legge oss! kniste hun og kysset ham sugende igjen.

Med forventningen om en lang, kjærlig og lidenskapelig julenatt summende i kroppen gikk han langsomt opp trappen. Huset var ikke så stort, så jentene sov på samme rom, i køyesenger som var montert, den ene over den andre. I køyesengene så han to smilende, nyvaskede jenteansikter, de lette dynene dekket dem helt fra halsen til tærne.

Irene, den yngste, lå i overkøyen. Da han bøyde seg over henne for å kysse henne god natt,trakk hun plutselig dynen helt opp, slik at den dekket hele hodet hennes. – Du kan jo begynne med tærne mine! lød det dempet under dynen. Det hadde han egentlig ikke noe imot, så han flyttet ansiktet nedover. Hun viftet litt med de små tærne – neglene var rødmalte, så han, sikkert til ære for julehøytiden.

Han tok forsiktig den ene lille foten i hånden, kilte henne litt under fotsålene og utløste et knisende hyl. – Åååååhhh, jeg er så kiiiiiilen på tærne altså! lød den dempede, lattermilde jentestemmen, idet hun sprellet litt med de slanke leggene. – Hun er enda mere kilen mellom stortærne! lød den like lattermilde stemmen til Anne Bente fra underkøyen.

– Det må vi jo finne nærmere ut av! brummet julenissen og lot hendene gli langsomt og kjærtegnende oppover de nakne leggene og opp til knærne. Allerede nå ante han at hun var helt naken under dynen og at hun ønsket å bli kilt – nettopp der som søsteren hadde antydet! Han kysset seg forsiktig langs de lett atskilte leggene, nøt de små, kilne hylene, og det var ikke til å unngå at han nå svulmet litt ekstra under de røde, romslige julenissebuksene. Han rykket til da han følte en nysgjerrig hånd søke seg oppover – og inn mellom! – sine egne ben også! Sannelig var jentene både viltre og opplagte i kveld! – begge to! Han tenkte på Nora, som var opptatt nede i første etasje og håpet hun hadde mye å rydde bort.

De lange, slanke bena til Irene lå nå blottlagt helt opp dit hvor de møttes, nettopp dit den slikkende tungen hans var på vei. Stadig kom hun med små, halvt undertrykte utrop – – åååå, det kiiiiiiiiler SÅÅÅÅÅÅÅÅ, altså! – – onkel, onkel, det – det gååååååååår snart for meg, altså! – særlig etter at det fuktige sporet hadde nådd ovenfor knærne. Da fortsatte han enda langsommere og oppdaget at hun sprikte enda mere med lårene for å gi plass til det uskikkelige, men åhhhh! – så deilige nisseansiktet og det lange, hvite og myke julenisseskjegget.

Nå hadde den frekke pikehånden i underkøyen klart å åpne nissebuksene, til og med hadde hun klart å lirke frem det stive, pulserende julenisselemmet som struttet så stolt ut gjennom åpningen. – Ååååhhhh, se hva jeg fant, Irene! lød den jublende stemmen der nede fra, og til tross for at søsteren i overkøyen nå var på vei mot en herlig, rislende orgasme, bøyde hun seg ut over køyekanten, akkurat tidsnok til å se en plommelignende, kuleformet gjenstand gli inn mellom et par sugende jentelepper.

Tungen til julenissen hadde nå nådd frem til målet sitt, og Irene lot seg falle tilbake på puten og lukket øynene akkurat idet den deilige, intense og varme følelsen skyllet igjennom hele henne. – Ååååååhhhhh, JAAAAAAA- aaaaaahhhhhh!! hylte hun og spente kroppen i en stram bue mot den slikkende julenissetungen, som hadde funnet hennes aller mest følsomme punkt.

I underkøyen hadde Anne Bente sparket av seg den lette dynen, og nå var fingeren hennes intenst opptatt mellom de oppsvulmede, klissvåte skamleppene hennes. Hun hadde masturbert flittig siden hun var elleve år, men det hun følte nå, kjentes mye sterkere og mere intenst enn noe hun hadde opplevd tidligere. Det var som om det gnistret hvitt bak øyelokkene hennes, hun strakte sin slanke hals inntil det tykke julenisselemmet trengte nesten helt ned i den – og eksploderte i en herlig utløsning nesten samtidig med søsteren i overkøyen. Julenissen greide heldigvis å holde seg – såvidt – fordi han visste han hadde andre forpliktelser senere.

– MMMMMMMM!!!! —- AAAAAAHHHHH!!! lød det tostemt fra de to andpustne jomfruene – for selv om Aksel tvilte på det – og Nora også – så VAR de faktisk det fremdeles!

Ingen av dem hadde lagt merke til det lille, røde lyset i dørsprekken. Nora hadde bevilget seg et nytt mobilkamera for noe av Aksels generøse julegave, og nå gledet hun seg til jentenes blussende forlegenhet når de fikk oppleve sin egen filmdebut. Så slo hun av opptaket og listet seg stille ned i første etasje.

Det gjorde julenissen også, etter at han – litt motstrebende hadde rykket seg fri fra den varme sugemunnen, og etter at begge søstrene hadde kysset ham lidenskapelig nok en gang og hvisket ham hemmelighetsfullt i øret – pussig nok nøyaktig den samme setningen: – Jeg kommer snart og besøker deg – alene!
Historien fortsætter under reklamen

Han gledet seg til det, samtidig visste han at akkurat nå lå det en naken, lidenskapelig kvinne og ventet på ham i det store soverommet i første etasje.

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. Reha

   22/12/2021 kl 13:59

   Jeg skulle lige have et gensyn med en gammel julehistorie, det er den ikke blevet ringere af 😉. En anden ting er, at du har en rigtig god næse for at bruge titler på her julemelodier, ellers i andre historier så andre melodier. Go’ helg 👍.

   1+

   Besvar kommentar
2. Spankmaster

   23/12/2019 kl 12:09

   Det var en ren fornøyelse å lese hva som kan ventes en nisse. Håper det kommer mer fra deg….

   God jul

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     23/12/2019 kl 14:44 - som svar på Spankmaster

     God jul til deg også, Spankmaster, og takk for hyggelige ord. Det kommer nok ikke mere i år, iallfall – men vi får se etter nyttår! ?

     2+

     Besvar kommentar