Familievoldtekt 5

Debbie var tydeligvis helt i sin egen verden –hun hikstet og stønnet, fingrene knep i de følsomme, rosa brystvortene, hun tvang en hånd..

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Kapittel 5 – Debbie

Da Deborah trådte over terskelen hans, slo det ham hvor vakker hun var, og hvor fordelaktig hun hadde utviklet seg. Nå kunne hun så avgjort måle seg med sin eldre søster – eller sin mor, som sikkert hadde vært like tiltrekkende på samme alder.

Inne i entréen la han merke til at hun kikket seg nysgjerrig rundt. – Du har god plass! kommenterte hun. – Bor du virkelig her – helt alene?

– Vel, smilte han og blunket spøkefullt, – det hender jo at jeg får besøk iblant! Svært sjarmerende besøk, til og med!

Debbie smilte – litt ertende, syntes det ham. – Av Annie, for eksempel? Jimmy rystet på hodet, tilsynelatende bedrøvet. – Akk nei! – Annie besøker meg ikke lenger, dessverre! La meg ta jakken din, forresten, tilføyde han raskt.

Hun smøg seg smidig ut av den lette jakken, og det forekom ham at hun skjøt frem de faste, fulle og flotte brystene sine – ørlite grann, iallfall. Nitten år – nærmet seg tyve, tenkte han. Joda, hun kunne så avgjort måle seg med sin eldre søster, avgjorde han, slik Jackie hadde sett ut da hun lå naken og klynkende under ham. Det kunne hun for såvidt for fire år siden også, men den gangen var hun mer ungdommelig og – søt – nå var hun fremdeles søt, men også – sexy. Farlig sexy! Det begynte å krible i det nesten uregjerlige lemmet hans. Nå var det vel to-tre måneder siden Annie hadde besøkt ham sist – og ridd ekstatisk opp og ned på ham – jamrende, hikstende og stønnende. Riktignok hadde han hatt et par andre – «overnattingsgjester» – i mellomtiden. Han lurte på om Debbie hadde skaffet seg erfaring siden sist. Det hadde hun sikkert – hun måtte jo ha blitt beleiret av kåte og håpefulle unggutter – og så hadde hun jo ikke noe imot gutter med mørk hud, heller! Spenningen steg i ham ved den tanken.

– Riktig koselig hus! bemerket hun da de sto inne i stuen. – Ehhh, takk skal du ha! Jimmy følte seg plutselig litt usikker .– Vil du ha noe å drikke, kanskje?

Hun ristet på hodet. – Jeg kjører bil, så det måtte bli en Cola, i så fall. Men kan du ikke vise meg det koselige huset ditt først, da?

Han nikket stumt, og tok henne med på en – kanskje litt overfladisk – visning, der det for det meste var Debbie som kommenterte. – Du verden! – to store stuer – to koselige salonger – åja, her er kontoret ditt – jeg ser at du er flink til å holde orden! smilte hun og kastet et blikk på ham. Jimmy nikket igjen – uten å kommentere nærmere. I løpet av den lille visningen befant han seg av og til et skritt eller to bak henne, da kunne han beundre den stramme, velskapte bakdelen hennes – i et par moteriktige slacks – så uansett om Marilyn var skilt eller ikke, så hadde hun åpenbart penger nok til å holde datteren med pene klær – og tydeligvis egen bil også.

Han holdt seg bak den stramme, vrikkende enden hennes også opp den teppebelagte trappen. – Og her har vi altså annen etasje, kommenterte hun videre, – med to – tre – nei, FIRE soverom! – og hele TRE bad! – og så har du to bad nede også, så jeg. Du verden! – og du leier ikke ut hybler til – for eksempel – – studenter, altså?

Jimmy ristet på hodet, men syntes han måtte si noe nå. – Nei, etter en lang og slitsom arbeidsdag, ofte med mange konferanser og telefoner og mye styr, så er det godt å komme hjem til ro og fred og stillhet, synes jeg.

De hadde kommet tilbake til stuen i første etasje – den ene av dem, den han likte best – og han hadde hentet en Cola i kjøleskapet til henne. Hun nippet til glasset, og det blå blikket møtte hans – denne gangen lå det noe i det som traff ham midt i mellomgulvet, følte han. – Jeg har for såvidt fått en bra hybel, sa hun, – men hun hybelvertinnen min er altså så pratesyk – og selskapssyk – så jeg får liksom aldri skikkelig arbeidsro hjemme – føler jeg – slik du sier at du setter sånn pris på.

Han prøvde å tenke på et vennlig svar, men det var tydelig at hun hadde mere på hjertet. Brått skiftet hun tema. – Mamma ble skilt for nesten tre år siden, fortalte hun videre, – og hun hadde en flink advokat, som skaffet henne et SVÆRT romslig oppgjør – for pappa har jo nok av penger – som du vet!

De siste tre ordene hennes fikk ham til å rykke til og se forbauset på henne, men hun smilte og løftet hånden – hun hadde tydeligvis enda mere å si. – Advokaten var åpenhjertig og ærlig, fortsatte hun, – han fortalte om en sak han hadde hatt to år tidligere, pappa hadde vært motparten der også, og klienten hans – en ung mann – gikk konkurs på grunn av bedrageri og kjeltringstreker som pappa hadde stått bak. – «Den saken burde jeg ha vunnet!» husker jeg at advokaten sa, – «men det er ikke lett for en farvet mann å vinne her i denne staten, når det sitter bare hvite menn på den andre siden!»

Debbie tok en slurk av glasset og møtte blikket hans igjen. – Advokaten sa en ting til, som jeg husker godt: – «Selv om denne unge mannen bærer navnet til en berømt og anerkjent – og forlengst avdød – amerikansk president, så hjalp ikke det stort, dessverre – både forretningen og mesteparten av pengene hans gikk tapt». Og det var altså i det alt vesentlige pappas skyld! konkluderte Debbie og rettet seg litt opp i sofaen.

Det oppsto en liten, pinlig pause – Jimmy satt som lamslått – det var nå helt tydelig at Debbie visste hvem han var – at HAN var identisk med den voldtektsforbryteren som hadde behandlet henne – den yngste – så brutalt, og som hadde voldtatt både moren og søsteren hennes, mens hun måtte se på – helt hjelpeløst! Han svelget, plutselig tørr i munnen – nå ønsket han at han hadde åpnet en Cola til seg selv også!

Blikket hennes holdt ham fremdeles fast, men han ante ikke hva han skulle si – nå var det HAN som følte seg hjelpeløs! Men Debbie tok ordet igjen – nå merket han plutselig at hun hadde fått røde roser i kinnene – det var tydeligvis et eller annet hun var opprørt over – eller opphisset over – – og han kunne så levende forestille seg hva DET måtte være!

– Vi la jo ikke noe spesielt i det den gangen – en farvet mann som heter James Madison er kanskje ikke så vanlig, men det var ikke før jeg kom hit – for bare fire-fem uker siden – og begynte å være sammen med Annie igjen – vi har vært venner lenge, nemlig – det var først da at jeg begynte å koble sammen saker og ting. Hun smilte – ertende og skøyeraktig – men til hans store overraskelse lå det ikke noe fiendtlig i blikket hennes. – Annie har noen bilder av deg på mobilen sin, fortalte hun, – riktignok påkledd, alle sammen – men da hun nevnte navnet ditt, og jeg så at du var så stor og kraftig – og – og – – nå brast hun plutselig ut i knisende latter, men tok seg fort inn igjen – særlig da Annie fortalte om størrelsen på – på utstyret ditt – at det var det største hun hadde opplevd noen gang – og hun har hatt sex siden hun var femten år! – det var DA at noe klikket på plass i hodet mitt, skjønner du – Elrøy!

Fremdeles visste ikke den store mannen hva han skulle si, han svelget, åpnet munnen, men det kom ikke en lyd. Istedet reiste Debbie seg, smilte underfundig og rakte hånden ut mot ham. – Kom med meg, er du snill – det er noe jeg vil vise deg – oppe i annen etasje!

Igjen forsvant den lille hånden hennes i hans, slik den hadde gjort for fire år siden også, men denne gangen var det hun som førte an, og han fulgte, som en lydig hund. Oppe i annen etasje ledet hun ham bort til det største soverommet, som vendte ut mot haven. Debbie kikket ut av vinduet. – Velstelt have, fastslo hun. – Gjør du alt arbeidet selv? Han ristet på hodet. – Ikke absolutt alt, nei – men jeg liker å ha det ordentlig rundt meg, så jeg gjør en del.

Hun snudde seg og lot blikket gli langsomt over rommet. Det var komfortabelt innredet, og sengen hadde en king-size madrass, som han hadde kjøpt for ikke så lenge siden. Nå festet hun igjen det blå blikket på ham, og denne gangen var smilet strålende. – Dette er et veldig pent og koselig rom, synes jeg. Her er det nok lett å få arbeidsro, kan jeg tenke meg. Hun gjorde en liten pause og så på ham igjen. Jimmy bare nikket – stumt. – Her kunne jeg godt tenke meg å bo de neste fire årene, til jeg er ferdig med mastergraden min, fortsatte hun i en konverserende tone. – Kan jeg få lov til det – sånn for – gammelt vennskaps skyld, liksom – Mr. Madison?

Hun var ironisk – skarpt ironisk, tenkte han, men hun hadde for såvidt rett til det også. Han nikket, litt nølende. – Ja, jeg er villig til å gjøre et unntak for deg – Miss Hussey. Jeg – tror faktisk ikke jeg – vil kunne nekte deg – noe som helst! Ansiktet hans var alvorlig, men Debbie smilte skøyeraktig. – Du kan bare fortsette å kalle meg Debbie, smålo hun, – så lover jeg å IKKE kalle deg Elroy heretter! Er det OK, eller? Det var tydelig at hun følte seg ovenpå nå, at hun følte at det var hun som hadde kontroll. Stikk motsatt av hvordan hun måtte ha følt seg for fire år siden! tenkte han – dypt beskjemmet.

Jimmy nikket og svelget, litt lettere til sinns nå – det så ikke ut til at hun hadde hevn i tankene, iallfall! Han tok mot til seg. – Kan jeg få lov til – på det aller ydmykeste – å få be om tilgivelse for – for – – ?

Hun løftet hånden – bydende – for å stanse ham. – Det er OK, Jimmy, det kan vi snakke mere om senere – ikke nå! Vi har ganske MYE å snakke om også, skjønner du!
– – –

Debbie lå utstrakt på den behagelige sengen sin med hendene under hodet og stirret rett opp i taket. Hun hadde bodd her i litt over tre uker nå, og det hadde vært akkurat så fredfullt og rolig som hun hadde forestilt seg. Men fremdeles hadde de ikke hatt den alvorlige samtalen som hun hadde varslet ham om. Det var bare Annie som hadde vært på besøk et par ganger – mens Jimmy fremdeles var på jobb, og hun hadde vært nesten sjokkert av forundring over at Debbie hadde fått hybel nettopp HER! – Jeg spurte, jeg også, Debbie, hadde hun fortalt, – og vi hadde det jo SÅÅÅÅ deilig sammen i sengen, vi var jo SÅÅÅÅ gode venner! – likevel avviste han meg – riktignok på en både høflig og vennlig måte! presiserte hun. – Men da visste jeg allerede at et par andre studenter hadde spurt før meg – nydelige jenter, begge to! kniste hun, – og de hadde fått det samme svaret. Og jeg bare VET at de også hadde vært i seng med ham – flere ganger! Hun kikket granskende på venninnen sin. – Men du – si meg – har du noen spesielle tricks, kanskje? – som han rett og slett ikke kan stå for? – eller rettere sagt – som får den til å «stå» for ham hele tiden?

Hun hadde ledd ertende, mens Debbie var like alvorlig, og det var såvidt Annie ville tro henne da hun forsikret at Mr. Madison og hun selv ikke hadde utvekslet så mye som et kyss engang. Hun hadde brukt etternavnet for å signalisere avstand, og at forholdet dem imellom ikke var noe annet enn – hybelvert og leietager. Annie hadde ristet vantro på hodet. – Da MÅ du bare prøve ham, altså, Debbie! hadde hun insistert, på sin sprudlende og entusiastiske måte. – Det er ikke bare størrelsen på – utstyret hans – som er så imponerende, skjønner du – men han er altså SÅÅÅÅ flink og hensynsfull – både under forspillet – og etterpå – og han kan altså holde på SÅÅÅÅ lenge – det gikk for meg SÅÅÅÅ deilig – minst tre-fire ganger – hver gang! – så det var rent så det svimlet for meg! – og jeg var sår og øm i den lille musa mi leeeeeenge etterpå!

Hun sukket litt lengselsfullt. – Det hender faktisk at jeg savner sengekosen med Jimmy fremdeles, innrømmet hun, – selv om Bobby naturligvis er både snill og søt og hensynsfull mot meg, han også. Men – det er liksom ikke det samme!

Hun skulle bare ha visst! tenkte Debbie der hun lå. Hun skulle bare ha visst at bildene fra fire år tilbake sto like levende i minnet hennes den dag i dag – de var som en film som ble spilt om og om igjen i hodet hennes – hvordan han først voldtok søsteren hennes – berøvet henne den jomfrudommen som hun hadde vært så stolt av, deretter fikk henne til å LIKE det, ja, NYTE det, slik at det gikk så deilig for Jackie to ganger! – og deretter pløyde seg ubønnhørlig inn i den modne, velskapte mammaen deres og fikk henne til å hyle av vellyst, hun også!

Og ingen visste om de mange samtalene hun hadde hatt med søsteren sin i ukene og månedene etter voldtekten – hvordan Jackie først hadde vært både indignert og rasende for at han hadde tatt møydommen hennes – uten lov! – hvor vondt det hadde gjort! – hvor redd hun hadde vært for å bli skadet av den store pikken hans – så hadde samtalene gradvis glidd over til hva «den stygge, fæle redskapen hans» hadde gjort med henne – og med moren hennes, som hadde ligget under ham tett ved siden av! – hikstende og jamrende av både skamfølelse og lyst! – så – etter hvert – hadde hun – rødmende og knisende – innrømmet at – «det var jo ikke SÅ vondt, heller, da!» – så tilsto hun at hun hadde opplevd – «den høyeste ekstase, Debbie!» – med det store, svulmende lemmet dypt inni seg – «men han er og forblir en voldtektsforbryter!» hadde hun understreket – ihvertfall de første fem-seks ukene – så, da hun oppdaget at hun var gravid – da hadde hun utelatt den alvorlige beskyldningen – som jo var helt sann! tenkte Debbie, men Jackie hadde lagt mer og mer vekt på hvor deilig hun hadde hatt det – og til slutt sukket hun lengselsfullt fordi hun aldri ville få oppleve det igjen!

Etter at Debbie flyttet inn hos ham, hadde James Madison oppført seg som den perfekte husvert. Han hadde latt henne være i fred, slik hun ønsket, men latt henne forstå at han sto til disposisjon hvis det var noe hun ville spørre om – og Debbie var helt overbevist om at han ikke hadde hatt sex i tankene da han sa det. To ganger hadde han bedt henne ut – den første gangen på en riktig god middag og en etterfølgende konsert – og den andre gangen ble et utsøkt måltid etterfulgt av en hylende morsom studentrevy, som hadde satt dem begge i høy stemning på veien hjemover. Hun var nesten skuffet da han IKKE hadde budt henne på en drink da de kom hjem, men bare hadde takket henne overstrømmende for en svært hyggelig kveld – deretter hadde han gitt henne en fort klem og et kyss på kinnet. Debbie visste med seg selv at hvis han hadde prøvd seg den kvelden, ville de ha endt opp i sengen sammen – og hun ville ha fått føle det samme som Jackie hadde opplevd – og moren hennes – og Annie – og Gud vet hvor mange andre!

Det kriblet søtt i hele kroppen hennes da hun tenkte på det, og den kriblingen hadde blitt stadig sterkere i løpet av disse tre ukene. Det var som om dagdrømmene hennes – de pirrende, skremmende – og lokkende bildene i hodet hennes – hadde fått en ny dimensjon, nå som hun visste at han befant seg bare en etasje under henne – når han var ferdig med arbeidet.

Nå var hun så dypt inne i minnenes verden at hun rykket til da hun hørte den dempede lyden av døren som ble låst opp. James Madison var kommet hjem fra jobben! Plutselig ble hun i tvil – VAR hun virkelig klar for å ta det oppgjøret med ham – i dag? – slik hun hadde bestemt seg for dagen før – nå, for eksempel? Med ett føltes det som om hun hadde en hel koloni av sommerfugler i maven – var hun bare indignert og spent? – eller – var hun rett og slett – kåt? Begge deler! avgjorde hun for seg selv – fordi hun hadde hørt så mye fra både Jackie og Annie, hun hadde spilt disse «filmene» inni hodet sitt – om og om igjen – men hun skulle nok klare å holde den seksuelle opphisselsen for seg selv, avgjorde hun. Han skulle sannelig ikke få slippe lett unna, nei!

Indignasjonen og opphisselsen hennes gjaldt både for Jackie – og for mamma – og for Annie, selv om det var frivillig, selvsagt – og for de andre jentene Annie hadde fortalt om – riktignok hadde de gjort det frivillig, de også, – men han hadde jo skuffet dem! sa hun til seg selv – så derfor var hun så å si deres advokat – en anklager på deres vegne! Og hvor mange andre jenter hadde han – knullet – med den digre staven sin, mon tro? Nei, hun var klar for det oppgjøret – nå!

Raskt tastet hun en kort beskjed på mobilen: – Kom opp til meg nå, er du snill! Foreløpig var det jo ingen grunn til å være uhøflig, heller!

To minutter senere banket det forsiktig på døren. – Værsågod, kom inn, Mr. Madison – søren! – hun kjente ikke igjen sin egen stemme, jo!

Da han kom inn, sto hun midt i rommet. Han hadde et vennlig, spørrende uttrykk i ansiktet. – Hva kan jeg hjelpe deg med i dag da – Debbie? smilte han. De hadde kalt hverandre ved fornavn i over tre uker nå – det virket bare dumt å holde på den formelle tonen. Men – plutselig raste forsvarsverkene hennes sammen!– som et dårlig bygget korthus! Faktisk tok hun seg i å smile til ham, mens sommerfuglene flagret fortvilet i mavegropen hennes.

Debbie gikk bort og la hånden prøvende på den store sengen. Så snudde hun hodet og blunket ertende til ham. – Annie fortalte meg at bilen fra møbelfirmaet kom med denne her mens hun var på besøk hos deg, lo hun lavt – og litt nervøst, mens hjertet hamret vilt i brystet hennes! – og at dere – ehhh – «innviet» den så snart bilen hadde kjørt igjen – stemmer det? Jimmy nikket – svært forlegen, la hun merke til. Hun følte seg plutselig LITT tryggere, og lo plutselig – høyt, men litt skingrende, merket hun selv. – Det var da hun fortalte meg om – den der – hun pekte i retning skrittet hans – og du skulle bare ha sett ansiktsuttrykket hennes, Jimmy! – både sjokkert og – og helt henført, liksom! – «Etter den første gangen følte jeg det som om jeg hadde den inni meg i tre-fire dager etterpå, altså, Debbie!» – det husker jeg at hun sa, og vet du hva, Jimmy – Jackie sa omtrent akkurat de samme ordene når vi var alene sammen, og hun betrodde seg til meg! (Hvorfor begynte jeg nå å snakke om DET? tenkte hun fortvilet – det var jo slett ikke det som var meningen!)

– Annie kunne trygt anbefale denne madrassen, fortsatte Debbie – fremdeles litt nervøst, men med en saklig, konverserende stemme. Plutselig ble Jimmys oppmerksomhet rettet mot de små, flinke fingrene hennes. De åpnet tre små knapper øverst i blusen – uten at hun selv var klar over det, så det ut til! – så tok hun seg i det med et forskrekket, lite gisp – og knappet fort igjen to av dem. Hun svelget og fuktet leppene – mmmm, den nydelige, lille tungespissen! tenkte han. Men hvorfor hadde hun tilkalt ham egentlig?

Fremdeles sto han passiv to skritt innenfor døren. Debbie var blitt hektisk rød i kinnene, plutselig ante hun ikke hva hun skulle si! – alle fornuftige tanker – alle bebreidelser og anklager var plutselig som blåst ut av hjernen hennes! Hva VAR det som gikk av henne? Hodet hennes var bare fullt av flimrende bilder – av hvordan den store sterke kroppen beveget seg rytmisk og ubønnhørlig – over – og inn i! – den jamrende, hjelpeløse søsteren hennes, de store hendene som kjærtegnet de fulle, faste brystene hennes, de rødmende betroelsene fra Jackie i tiden etterpå– og den lengselsfulle, halvt slørete stemmen til Annie.

Plutselig, med brå, forte fingre, knappet hun blusen opp igjen – deretter trakk hun den over hodet med en rask og smidig bevegelse. Hun hadde på seg en hvit, blondebesatt bh – kanskje litt gammeldags, tenkte Jimmy, men den fremhevet de aldeles nydelige brystene hennes på en fremragende måte. Hun førte hendene bak på ryggen, og da det lille plagget gled nedover armene hennes og falt på gulvet, trakk han pusten i et hørbart gisp.

– Synes du jeg har forandret meg? – plutselig var stemmen hennes blitt både lavere og litt – hesere, kanskje, som om hun brått hadde fått noe i halsen. Uten å røre seg av flekken, fuktet han de tørre leppene og nikket. – Du har bare blitt – enda vakrere! fastslo han, også hans stemme lød mere dempet nå. – Du har blitt – mere voksen også – og enda mere tiltrekkende!

– Like tiltrekkende som Jackie? – eller mamma? Han nikket, fremdeles tørr i munnen, og pulsen hans hadde stadig økt de siste få minuttene. – Enda – mere! – nå kjente han nesten ikke igjen sin egen stemme, hjerteslagene hamret i tinningene, og pikken hans hadde aldri vært så hard og stiv – ikke noen gang, føltes det som – kanskje ikke engang like før han – voldtok søsteren hennes!

Debbie la hendene mykt under de svulmende brystene sine og klemte dem lett. Også hun fuktet de fulle, deilige leppene – som han hadde kysset for fire år siden. – Synes du at de har vokst? – nå hvisket hun nesten, og de rosa brystvortene var stive, harde og sikkert ømme. Det var overhodet ingen tvil om at jenta – eller den unge kvinnen hun var blitt – var – rett og slett kåt! – fór det gjennom hans egen opphissede hjerne. – Det har de så absolutt! forsikret han, stadig med den hese, grøtete stemmen, men det var heldigvis James Madisons stemme, ikke voldtektsmannen Elroy Jacksons. – De – de var aldeles nydelige – før også, men nå – nå er de – fullkomne!

Fremdeles rørte han seg ikke av flekken, skjønt det var mindre enn to meter mellom dem. – Du har aldeles praktfulle bryster – Debbie – ikke bare det, men – hele DU er – er helt fullkommen – vakker som en – som en kjærlighetsgudinne!

Pusten hennes gikk merkbart fortere nå, kinnene var rødere, og hun holdt fremdeles om de praktfulle brystene sine. Han verket etter å kjærtegne dem, kysse dem, bite lett i de rosa knoppene, høre henne ynke seg av vellyst, han ville at hun skulle jamre seg av begjær – ikke av frykt denne gangen! Likevel – HAN våget ikke å røre ved dem – ikke ennå!

– Debbie, vær så snill – våget han å si – la meg se deg kjæle med de flotte puppene dine litt til! Han skjønte at hun både var stolt av dem og at de var ytterst følsomme. Fingrene hennes begynte å bevege seg nesten automatisk, og de blå øynene gled halvt igjen. – Aldeles nydelig, Debbie! roste han da hun kløp seg i de skjelvende, rosa knoppene. – Jeg er sikker på at du kan få en deilig orgasme bare ved å kjæle med dem, ikke sant?

– Jooooo! stønnet hun og klemte hardere, roterte med de små hendene, rundt og rundt. – Det går sånne deilige – deilige ilninger gjennom hele – kroppen min! pustet hun. – Og vet du – Elrøy – Jimmy – vet du hva jeg tenker på hver gang jeg opplever det? Øyelokkene hennes gled halvt igjen, hun stønnet lavt, og han beundret de lange øyevippene hennes, som nå nådde nesten ned på kinnene. – Jimmy! stønnet hun igjen, – jeg tenker på – på – – ta frem pikken din – nei! – kle helt av deg! – vær så snill! – den digre, fæle – deilige pikken din – la meg se den, pleeeazzze!

Han ristet på hodet, det var første gang han protesterte mot noe hun sa etter at de hadde møtt hverandre igjen. – Først vil jeg se at det går for deg, deilige Debbie! nå brukte han sin mest sonore og behagelige stemme – bare klem enda litt hardere på de stive, følsomme knoppene dine – og senere – hvis jeg får lov – – vil jeg gjerne suge dem, bite i dem – slikke på dem – helt til det går for deg enda en gang – – !!

Han kunne se at ordene og stemmen hans hadde virkning, for nå var det ikke bare hendene – som beveget seg febrilsk over de faste, følsomme fruktene, det rykket også i de runde, velskapte hoftene hennes, som om de møtte støtene fra en elsker! tenkte han – denne lidenskapelige jenta kunne da umulig være jomfru nå?

Debbie var tydeligvis helt i sin egen verden – hun hikstet og stønnet, fingrene knep i de følsomme, rosa brystvortene, hun tvang en hånd innenfor de stramtsittende buksene, tvang den helt ned til skrittet – han kunne nesten SE akkurat det øyeblikket da hun berørte klitorisen sin med fingeren, for hun skrek høyt – igjen og igjen, og det strømmet usammenhengende ord ut av munnen hennes – Jac- – Jackiiiiiiiiie – hun klarte ikke å stå på bena lenger, men sank bakover på den brede sengen – stadig med halvåpne øyne som ikke så noe – det var bare de indre bildene som flimret rundt i hodet hennes – El- roooyyyy! – hikstet hun – Jackiiiiiiiiie – åååhhhh Jackiiiiiiiiie – det måtte være voldtekten av søsteren hun så for sitt indre blikk – fingrene beveget seg i rasende fart innenfor buksene, og den andre hånden klemte de struttende, unge brystene så hardt at det måtte da gjøre vondt? – – men endelig – endelig! – gikk det for henne – øynene hennes gled helt igjen, det rykket, ristet og skalv i hele den unge kroppen, og hun utstøtte små, ekstatiske hyl gjennom den halvåpne munnen: – ååhhh, jaaaaaa – d- det er så d- deilig, ååååhhhhh Jackiiiiiiiiie – – ååååhhh – Eeeeeel-rooooyyyy, det – det – aaaahhhhhhhh! – så sank hun sammen på sengen med den ene hånden i skrittet , mens den andre fremdeles klamret seg til de skjelvende, unge brystene.
Historien fortsætter under reklamen

Han merket seg – som et veritabelt slag i samvittigheten! – at hun hadde brukt «voldtektsnavnet» hans. – Hun gjenopplever voldtekten av søsteren sin! – jóg det gjennom hjernen hans – Jackie må ha betrodd seg til henne – de to må ha gjenopplevd det sammen! – og ikke bare én gang, heller!

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. OnkelWaldo

   29/06/2021 kl 21:41

   Takk for hyggelige kommentarer, begge to – Reha og Damernes Ven – og det sjette kapitlet ER faktisk ferdigskrevet! Men jeg strever litt med det syvende! 😁💕

   1+

   Besvar kommentar
2. Reha

   29/06/2021 kl 16:49

   Det er lige meget, du er eminent til at fortælle en go` historie 👍. Men har du ikke lige inviteret til et afsnit mere?

   0

   Besvar kommentar
3. Damernes Ven

   29/06/2021 kl 16:41

   Som altid DEJLIGT… – bare .. noget.. “norsk” jeg ikke helt forstår…

   ikke skal tænke for meget.. over – og så ryger ophidselserne… lidt…

   (men) uanset det… lad os norsk-danske… DANSKE nyde, at vi alle er liderlige..!!

   Damernes Ven med 5 stjerne… og TAK og TAK

   1+

   Besvar kommentar