Du har jo sett –og tatt på en negerpikk før, du, lille venn –ikke sant? –N-neeeeiiiiii! klynket hun ….


Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.
Det er ikke ofte jeg forsøker meg på voldtektshistorier – den eneste hittil er faktisk «Frøken Ulla får en lærepenge» – som ble publisert i 2017. Samme år ble denne her påbegynt, men altså ikke fullført før ganske nylig.
– – – – –

Han hadde spanet på dem i fem måneder nå, så han kjente bevegelsesmønsteret deres ut og inn. Til og med hadde han vært inne i huset deres flere ganger og montert avansert overvåkingsutstyr. Han hadde sørget for å avlytte alle de fem mobiltelefonene – også den som tilhørte ektemannen. Moren og den eldste datteren brukte p-pillen, men for et par uker siden hadde han byttet dem ut mot helt ufarlige vitaminpiller som så nøyaktig maken ut. Det pirret ham litt ekstra at den yngste datteren tydeligvis IKKE brukte pillen! Han ble ekstra opphisset ved tanken på at han kanskje ville etterlate seg hele tre bastardunger etter denne helgen! Det ville være til pass for de høynesede, snobbete tispene! tenkte han.

Den eldste datteren hadde hatt guttefølge et par ganger, men det hadde aldri vart lenge, og såvidt han visste, hadde ingen av de kåte ungdommene kommet innenfor trusene hennes. Han visste nøyaktig hvordan både hun, moren og lillesøsteren så ut nakne, og de var oppsiktsvekkende vakre, alle sammen. Begge jentene masturberte flittig hver kveld, det gjorde forresten moren også, for det ekteskapelige seksuallivet hadde dabbet av i betenkelig grad. Det hadde han merket seg, og det hadde sine ganske bestemte grunner. Han hadde grundig dokumentasjon på det også.

Alle sammen var friluftsmennesker, selv om faren etter hvert var blitt atskillig mindre aktiv – av nøyaktig samme grunn som det ekteskapelige samlivet hadde dabbet av. Han var også tolv år eldre enn sin nydelige hustru, men foretrakk nå kvinner på halvparten av hennes alder – gjerne yngre også!

Nå hadde moren og de to jentene planlagt å tilbringe en langweekend på det luksuriøse sommerstedet sitt, som lå høyt oppe i fjellene, langt fra allfarvei – og uten telefondekning! Imidlertid var den store hytten utstyrt med satellittelefon, noe han hadde fastslått under et av sine grundige rekognoseringstokter. Men han hadde gjort opptak av en av telefonsvarerne deres, der morens vennlige stemme kunne høres: – «Hi, this is Marilyn. I can’t come to the phone right now. Please leave a message». Den hadde han lagt inn på satellittelefonens svarer og dempet volumet helt, slik at det overhodet ikke ville kunne høres hvis noen ringte og telefonsvareren koblet seg inn.

De var arrogante og selvbevisste, hadde han kunnet konstatere. Mere enn en gang hadde han gjort opptak av samtaler der både moren og den eldste datteren hadde kommet med nedsettende og nedlatende kommentarer om både negre, jøder og meksikanere. Men faren, som var en rik forretningsmann, hadde en elskerinne – Conchita Lopez – som var fra Puerto Rico. Riktig nydelig var hun, nesten like tiltrekkende som mannens egen kone – eller den eldste datteren, som var bare to år yngre enn Conchita. Den yngste var også riktig søt, enda hun ikke var mere enn såvidt fylt femten år. Han hadde gjort opptak med dem alle tre – flere stykker – mens de sto splitter nakne under dusjen. Han fikk reisning bare han tenkte på de opptakene.

Nå sto han her i den susende skogen og ventet. Han hadde montert lytteutstyr i bilen deres også, sammen med en transponder, som fortalte ham nøyaktig hvor bilen befant seg til enhver tid. For bare noen dager siden hadde han fjernet alt overvåkingsutstyret hjemme hos dem – etter denne helgen ville det ikke lenger være bruk for det. Bare her – i den imponerende, store hytten hadde han latt det stå igjen to kameraer – begge montert i det store soverommet i annen etasje. Dem aktet han å ta med seg når han var ferdig med det han var kommet for å gjøre!

Ved siden av ham sto «politibilen» hans, som han selv hadde kamuflert som ekte vare. Det blinkende, blå lyset på taket var festet med en kraftig magnet, ordet «POLICE» på begge sider var klebet på med plastbokstaver som var lette å rive bort igjen, og den sprakende radioen spyttet ut samtaler mellom politipatruljer som han hadde tatt opp gjennom flere uker.

Uniformen var ekte nok – han hadde stjålet ett og ett plagg fra forskjellige politistasjoner over flere uker – han var en storvokst mann, så det var vanskelig å finne plagg som passet skikkelig. Politiskiltet var også ekte – han hadde stjålet det fra en politimann som han hadde slått bevisstløs i en småby for to måneder siden – i en helt annen delstat.

Nå var de så nær at han hørte bilduren, og snart svingte en stor Porsche Cayenne Turbo SUV inn på parkeringsplassen, som lå omtrent hundre meter fra det romslige sommerstedet. Han hilste høflig til luen og presenterte seg. – Politisersjant Elroy Jackson, ma’am. Jeg går ut fra at det er familien Patterson Atkins jeg har den ære å stå overfor?

De unge jentene kniste litt over den stive, høytidelige hilsenen, men fru Marilyn smilte nådig. – Det er riktig, det, sersjant Jackson, bekreftet hun. Alle fire lot øynene gli over den høyreiste, uniformerte mannen foran dem. – Hva kan være grunnen til at vi blir møtt av politiet her ute i villmarken?

Det hun – og jentene – så foran seg, var en kraftig, høyreist og bredbygd neger på bortimot to meter i en stramtsittende politiuniform – så stramtsittende at – utstyret hans – avtegnet seg tydelig under de svarte uniformsbuksene. Det var særlig Marilyn og syttenårige Jacqueline som la merke til det, mens femten år gamle Deborah kikket nysgjerrig på de gylne stripene på uniformsjakken og det gullglinsende politiskiltet som han holdt opp som identifikasjon.

Nå stakk han det tilbake i brystlommen og strakte frem en diger neve, der de slanke kvinnehendene nesten forsvant i det faste håndtrykket. Det ga et sett i Marilyn da hun kjente det – selvsagt hadde hun hilst på «farvede» før også – hun visste at det ikke var politisk korrekt å tenke på dem som «negre» – men det var ikke mange av dem i hennes bekjentskapskrets og slett ingen blant hennes naboer eller nære venner. – Kall meg bare Elroy, ma’am, oppfordret han, og strakte også ut den digre neven mot de to unge døtrene hennes. De kraftige fingrene lukket seg fast og bestemt – men ikke overdrevent hardt – om de små hendene deres. Den eldste kjente et uforklarlig, kriblende støt i mellomgulvet da hånden hans lukket seg om hennes. – J- Jacqueline, mumlet hun lavt. – Og du blir kalt Jackie, antagelig? smilte han. Det spørrende tonefallet var overflødig, for han hadde hørt det flere ganger på de skjulte opptakene sine. Hun nikket stumt, og det mørke, nesten truende blikket til den store, svarte mannen flyttet seg til den yngste. – Debbie, pustet hun og smilte troskyldig opp mot ham. – Stor og sterk – og så KJEKK! fór det gjennom hodet hennes.

Unge Deborah var den eneste av de tre som hadde kysset en neger – en ganske ung gutt – frivillig. Også det visste den store «politimannen». Samtidig merket han seg at hun kastet et lynraskt blikk ned på den imponerende bulen i de stramme uniformsbuksene hans – og gledet seg til det øyeblikket da vesla skulle få stifte et SVÆRT intimt bekjentskap med det som befant seg innenfor! Han beholdt den lille hånden hennes i sin bare LITT lenger enn nødvendig, og fikk gleden av å se henne rødme kledelig. Han lurte på hvorfor.

Kvinnens smil var bare litt tvungent da hun takket ham. – Det er altså SÅÅÅÅÅ betryggende å vite at ordensmakten er i nærheten, selv her oppe i ødemarken! forsikret hun. – Skjønt – det er vel høyst tvilsomt om det er noen – uønskede elementer som ferdes i disse traktene – ikke sant?

– Si ikke det, frue, brummet den myndige politisersjanten. – For en ukes tid siden rømte hele fem fanger fra et høysikkerhetsfengsel som ligger bare hundreogfemti kilometer herfra. Det kan høres betryggende langt, men det er meldt om flere stjålne biler i det aktuelle området. Akkurat nå kan de være hvor som helst, og det er ikke usannsynlig at de har delt seg i to grupper. Alle fem var ikke like gode venner, nemlig, men alle blir regnet som farlige. Nå har de helt sikkert skaffet seg våpen også!

Hele den historien var løgn, men det kunne jo ikke hun vite. De tre så på ham med store, forskrekkede øyne. – Hva – var det de var dømt for, da? – det var kvinnen som spurte.

Sersjanten ristet bekymret på hodet. – Nesten alt De kan tenke Dem, ma’am – overfall og ran, narkotikasmugling, drap – og voldtekt!

De rykket til og gyste da de hørte det siste ordet. – Heldigvis er dette huset svært godt sikret, erklærte moren. – Vi har montert flere alarmer og overvåkingskameraer – som er koblet direkte til politistasjonen i Tulsa.

«Politimannen» nikket igjen. Han hadde gått gjennom det luksuriøse sommerstedet flere ganger – og sørget for at ingen av alarmene fungerte lenger! – Vi vet det, frue – vi er flere patruljer ute i området, og vi ønsker å dobbeltsjekke både dører, vinduer og alarmer i flere mils omkrets. Vi vil gjerne forsikre oss om at innbyggerne våre kan føle seg HELT trygge. Først vil jeg gjerne få lov til å gå over hele alarmanlegget deres. Skal vi gå inn?

Han lot den yppige, tiltrekkende kvinnen gå foran og låse opp, mens han beundret den velskapte, vrikkende enden som spente ut de stramme, praktiske buksene på en særdeles eggende måte. Det var lenge siden han hadde følt det digre lemmet sitt bli omsluttet av et fuktig kvinnekjønn. Tilfeldigvis hadde det vært en «white bitch», det også – gift, til og med – og SVÆRT villig! Hun hadde jamret seg da hun fikk føle det kraftige utstyret hans, men det hadde gått for henne igjen og igjen. Tanken unnlot ikke å ha sin virkning på ham – ikke helt – og den yngste la straks merke til det. Hun undertrykte et lite knis – og DET merket den grovbygde «politimannen» seg. Han møtte blikket hennes og blunket, og Debbie ble sprutrød. Elroy, som ikke var hans egentlige navn, visste nemlig at hun – som kanskje den eneste av de tre – hadde sett en negerpikk i virkeligheten – en unggutt på hennes egen alder. Men det var jo på høy tid at hun fikk stifte bekjentskap med et skikkelig voksent eksemplar også! tenkte han og flirte innvendig.

Elroy stilte seg høflig et stykke unna da hun slo av alarmen – som hun trodde fungerte. Inne i det luksuriøst utstyrte huset lot han et granskende blikk gli langsomt over omgivelsene – helt unødvendig, egentlig, for han hadde gjennomgått det grundig, ikke mindre enn fem ganger tidligere. Derfor var han nå lommekjent i huset. Men nå rettet han et alvorlig blikk mot de tre. – Vær så snill å ta frem mobiltelefonene deres – og slå dem av! henstilte han, med vennlig, men myndig stemme. – M- men – de virker ikke her oppe likevel! innvendte den yngste forsiktig, men hun fór sammen og tok den hastig frem da han så på henne med et mørkt blikk – syntes hun. – Nei, men det er fordi jeg vil sjekke om noen kan ha vært her inne og montert overvåkingsutstyr, forklarte han. – Og signalene fra telefonene deres kan forstyrre analyseapparatet mitt! Han tok frem et lite instrument fra lommen, som så både avansert og imponerende ut. – M- men huset har jo vært fullstendig og forsvarlig avlåst – til og med med alarm! innvendte moren.

Den store negeren ristet på hodet. – Det er drevne forbrytere vi har å gjøre med, ma’am! forsikret han. – Og ihvertfall en av dem er både data- og elektronikkyndig! Han samlet inn de avslåtte telefonene og la dem på en hylle i entréen.

Med det mystiske instrumentet i hånden gjorde den uniformerte mannen en langsom runde i første etasje, og kontrollerte alle vinduene og utgangene grundig. Dette var sjette gang han gjorde det – men det visste jo ingen av de tre kvinnene som fulgte ham i hælene – som kyllinger følger sin hønemor, tenkte han og smilte kynisk – et smil ingen av de andre kunne se.

– Ligger alle soverommene i annen etasje? spurte han, selv om han naturligvis godt visste svaret. – Ja – fire stykker, svarte kvinnen. – Vi har forresten aldri hatt bruk for mere enn tre av dem, tilføyde hun ettertenksomt, uten å vite hvorfor hun ga den unødvendige opplysningen. – Og denne gangen får vi ikke bruk for mer enn ett! tenkte Elroy, og det kriblet søtt i ham ved den tanken.

Han lot dem gå foran seg opp trappen, for å kunne nyte synet av tre par vrikkende hofter og velskapte bakdeler. Opphisselsen hans ble ikke mindre av det!

Oppe i annen etasje inspiserte han også – for syns skyld – alle vinduer og sjekket alle alarmer. De bittesmå lampene blinket alle rødt, noe som skulle signalisere at de var koblet opp mot nærmeste politistasjon, men Elroy hadde forlengst forsikret seg om at så ikke var tilfellet. Da han hadde gjort runden, kikket han på det lille instrumentet sitt og nikket fornøyd. Så samlet han den lille familien i det største soverommet – «the master bedrooom». – der han vinket dem bydende ned på den store sengen.

Allerede nå begynte Marilyn å ane uråd, og bekymringen ble ikke mindre da han vinket begge døtrene hennes bort til seg. Han strakte begge de kraftige armene rett ut til hver sin side. – Grip fatt i hendene mine og hold fast! beordret han. Begge jentene måtte strekke armene opp i været for å nå opp, deretter ble de løftet videre oppover, inntil han sto med armene strakt rett opp, og de to jentene klamret seg fast til hver sin hånd. Debbie var den eneste som våget å si noe.

– Oi, du er sterk, altså! kniste hun, og Elroy nikket bekreftende, før han slapp dem ned på gulvet igjen. – Det er jeg, ja! Og det er nettopp det jeg vil at dere alle skal være klar over! Han lot et truende blikk gli langsomt fra den ene til den andre, og det løp en isnende følelse av frykt nedover ryggen på dem alle.

– Sett dere ned igjen! befalte han, og nå var det kommet en ny og hardere tone i stemmen hans. Selv ble han stående og ruve over dem, og de tre skottet, fryktsomt og engstelig, opp på ham.

Det neste han gjorde, var å spenne av seg revolverbeltet. Han rakte det til Marilyn, som grep det før hun fikk tenkt seg om, for hun avskydde våpen. Men hun ble overrasket da hun fikk det i hendene. – Så – så lett det er! utbrøt hun forbauset, og Elroy nikket igjen. – Det inneholder bare en plastkopi av et våpen, fortalte han, – helt ufarlig. Hvis du prøver å slå meg med den, så brekker den bare!

Den yppige kvinnen smilte litt nervøst. – Slå deg – jeg ville da aldri finne på noe slikt! Jeg er en lovlydig borger – det er vi alle sammen.

Den kraftige negeren tok av seg uniformsluen og avslørte et kortklipt, nesten skallet hode. Det vennlige ansiktsuttrykk forandret seg plutselig til et hardt, humørløst smil. – Men det er ikke JEG! snerret han. Plutselig strakte han ut den ene armen, grep fatt i den yngste datteren og trakk henne inntil seg. Debbie utstøtte et forskrekket skrik og et klagende – AUUUUU! – for nå grep han om den smale nakken hennes med den digre neven sin og klemte til så hun gispet av smerte. – Hva er det du GJØØØØR? hylte moren indignert, reiste seg fra sengen og tok to skritt frem. – Slipp veslejenta mi øyeblikkelig!

– FRYS! bjeffet den store mannen, og Marilyn adlød automatisk. Til sin fortvilelse så hun hvordan den mannen som hun inntil da hadde trodd var en trygg og pålitelig politimann, begynte å løfte yngstedatteren hennes – etter hodet! – mens Debbie grep fatt i det kraftige håndleddet hans, holdt seg krampaktig fast – og fulgte med oppover, inntil hun såvidt berørte gulvet med tåspissene. Hun ynket seg, og tårene begynte å sile nedover de runde kinnene. – V- vær så snill, slipp meg, det gjør vondt! sutret hun, men Elroy beholdt grepet til hun begynte å gispe etter luft.

– Åååååhhh, vær så snill, slipp søsteren min! jamret Jackie, tårene begynte å renne på henne også. – Akkurat nå klemmer jeg nesten ikke i det hele tatt! fastslo den store mannen. – Hva tror dere vil skje hvis jeg strammer til SKIKKELIG?

– D- du kommer til å DREPE henne! skrek den fortvilte moren. – Slipp henne, pleeease – du skal få alt du vil ha, j- jeg har en del penger liggende og – – hva som helst, bare slipp henne!

– Det var akkurat det jeg ønsket å høre! snerret den store negeren og løsnet grepet, slik at hun igjen sto på begge føttene. Men han beholdt henne fremdeles fast ved siden av seg. Debbie hulket og gned seg i nakken. – Det gjorde VONDT! klynket hun. Elroy overhørte henne.

– Nå kommer noen helt enkle regler som dere alle skal følge! ER DET KLART? brølte han, og alle tre skvatt til. – J- ja! nikket Marilyn, og Jackie fulgte opp da han flyttet blikket til henne. – J- jada! hikstet Debbie ved siden av ham.

Elroy flyttet sin store neve til nakken hennes igjen, og både Debbie og moren gispet skremt. Men denne gangen nøyde han seg med å stryke over de stygge blåmerkene som hadde oppstått etter den brutale behandlingen han hadde gitt halsen hennes, mens han så megetsigende på de to andre. Begge skjønte hva den bevegelsen betød, selv før han begynte å snakke igjen.

– Regel nummer én! bjeffet han skarpt. – Dere følger ALLE mine ordrer – blindt og øyeblikkelig – UTEN å protestere! Alle nikket, selv om de alle også begynte å ane hva de ordrene ville bestå i! Men Elroy var ikke fornøyd.

– Det korrekte svaret er: – Ja, Mester! snerret han med høy stemme. – J- ja – M- Mester! kom det, litt nølende, først fra unge Debbie, deretter fra Marilyn og til slutt fra Jackie.

– Regel nummer to, fortsatte han: – Brudd på regel nummer en vil medføre streng og smertefull STRAFF! Det siste ordet kom med en hard, truende stemme. Det lød et hikst fra Debbie, og de to andre svelget nervøst. – Men, understreket han, – det vil alltid være en av de ANDRE som blir straffet! Hvis jeg ikke er fornøyd med Marilyn, vil det gå ut over vesla her – han klemte bare svakt om den smale nakken, men Debbie klynket likevel, – hvis vesle Deborah ikke er snill jente, så vil Jackie bli straffet, og hvis Jacqueline ikke oppfører seg slik at jeg blir fornøyd, så kommer det til å gå HARDT ut over mamma! Han løftet sin svære venstre neve og knyttet den langsomt – som for å understreke hva han mente.

Alle svelget skremt og nikket, og Jackie husket heldigvis å si: – J- javel, Mester. – Flink jente! roste Elroy, men fremdeles virket smilet hans mere skremmende enn beroligende – syntes alle tre.

– Vi skal begynne litt pent og forsiktig, fortsatte den skremmende mannen. – Der borte står det en stor, fin og moderne TV, ser jeg – ta og slå den på, er du snill, Jackie!

Hun adlød øyeblikkelig, samtidig som de alle tenkte: – «er du snill» – ??? – begynner han å bli høflig, eller? Ingen hadde noen tro på at det ville vare!

Han tok frem en iPhone fra brystlommen – ikke en liten en, heller, men den forsvant nesten i den digre neven hans. – Jeg har drevet research i nesten et halvt år, forklarte han, – og det er sannelig MYE interessant man kan finne ut når man følger en familie tett – og intimt! For eksempel – Marilyn, er du trofast mot mannen din?

Kvinnen rykket til og rødmet. – Å jaaaaa, selvfølgelig – så absolutt! Elroy smilte kynisk og trykket på iPhonen. – Det var et hyggelig selskap du var i for tre og en halv måned siden, ikke sant? I det flotte huset til Bernhard Aldrich?

På den store TV-skjermen dukket det frem et bilde av et stort svømmebasseng, med mange muntre gjester, alle med drinker i hendene, og høy musikk i bakgrunnen. Omtrent halvparten var iført bikini eller shorts, de andre var elegant kledd i dyre, moteriktige sommerklær.

Kameraet panorerte over forsamlingen og fokuserte på Marilyn, som var iført en stramtsittende, men høyst anstendig, lyseblå bikini, som fremhevet de yppige formene hennes.

– Mr. Aldrich hadde nettopp passert en milliard dollar i formue, ikke sant? bemerket Elroy, – og det måtte jo feires, hva? Med utsøkt servering, dyre drinker – og vakre kvinner – ikke sant, Marilyn?

– Gladys Aldrich er en god venninne av meg, kom det svakt fra Marilyn – idet en mannshånd dukket frem på skjermen. Den grep tak i håndleddet hennes og trakk henne med seg.

– Og Rike-Bernhard er en notorisk kvinnejeger! flirte Elroy, idet Marilyn ble trukket med – bort fra bassenget og forsamlingen. Kameraet fulgte dem til de forsvant bak noen frodige rosebusker lengre nede i haven – –

– – for så å dukke plutselig opp igjen – det var tydelig at fotografen hadde flyttet på seg. Overdelen til Marilyns lyseblå bikini var plutselig borte, og et par grådige hender famlet på de flotte brystene hennes, mens mannen – «Rike-Bernhard» – kysset henne grådig. Men det var også tydelig at Marilyn forsvarte seg så godt hun kunne, og da den brunstige mannen tvang hånden sin innenfor bikinitrusene hennes, puffet hun ham over ende, rev seg løs og løp sin vei. Hun hadde åndsnærværelse nok til å få med seg bikinioverdelen, som hadde falt på bakken.

– Skikkelig kåting, den der Bernhard! flirte Elroy. – Han forsyner seg som regel grovt av lekkerbiskenene rundt seg – enten de er gift eller ikke – og du er en av de aller lekreste, ikke sant, Marilyn?

– Han prøver seg av og til, innrømmet den rødmende kvinnen, – men du så jo at jeg fikk dyttet ham bort!

– Jeg er sannelig ikke sikker på at du klarer det HVER gang! humret den dype stemmen. – Jovisst gjør jeg det! lød den indignerte protesten, men også jentene hørte at den ikke virket HELT overbevisende. Sannheten var at han HADDE lyktes – to ganger – da var Marilyn glad for at hun brukte pillen! – og hun hadde hatt dårlig samvittighet overfor Gladys i lang tid etterpå.

– Jeg ble iallfall kåt av å se det opptaket! klukklo den falske politimannen. – Du har en deilig kropp, Marilyn, så nå kan du kle av deg alt sammen – LANGSOMT og sensuelt! befalte han med hard stemme, og klemte megetsigende til om den smale jentenakken igjen. Den skremte moren hørte at hennes yngste datter hikstet og ynket seg av smerte.

– J- jaaa, jeg gjør alt du ber meg om – bare ikke gjør Debbie noe vondt! stammet hun og begynte å knappe opp blusen med skjelvende fingre. Hun kunne nesten FØLE det grådige blikket til den store negeren mens hun lot plaggene falle – og til slutt hadde bare et par små, ettersittende truser igjen. Da hun begynte å trekke dem – langsomt og motvillig – nedover hoftene, hørte hun til sin forskrekkelse en ny ordre, denne gang rettet til den yngste datteren hennes: – Pikken min fikk det plutselig så trangt – slipp den ut av fengselet, er du snill, Debbie!

Unge Deborah klynket skremt, men våget ikke å protestere – hun visste nå hva det ville medføre! Med skjelvende fingre begynte hun å famle ved den digre bulen i skrittet hans – og fant til slutt glidelåsen.

Da det svære lemmet spratt frem fra gjemmestedet sitt, gispet alle de tre forskrekket. – Du har jo sett – og tatt på en negerpikk før, du, lille venn – ikke sant? flirte den store mannen. – N- neeeeiiiiii! klynket hun, men da nakkegrepet strammet seg advarende, hikstet hun: – K- kanskje én gang – m- men det var ikke min skyld, altså! – Da blir dette altså bare andre gang! flirte den kraftige mannen, og Debbie våget ikke annet enn å legge de små fingrene sine rundt den skremmende tykke staken. Den lille hånden hennes dekket ikke engang en fjerdedel av den!

På den store TV-skjermen dukket det nå opp et halvmørkt bilde av to unge mennesker – Debbie og en gutt på hennes egen alder – med sjokoladefarvet hud! Både Marilyn og Jackie sperret øynene opp da de så at yngstesøsteren hadde armen om halsen hans, og at de to kysset hverandre ivrig. Den ene hånden til unggutten var forsvunnet opp under den stramme genseren, og hennes lille hånd lå rundt det stive lemmet som struttet skrått opp fra buksene hans. Både moren og den eldre søsteren gispet høylytt – både sjokkert og overrasket. Imidlertid var det åpenbart noe som forstyrret de to, for begge spratt plutselig opp og ordnet klærne sine, før de forsvant ut av bildet.

– Dessverre fikk jeg ikke med meg det som skjedde senere? flirte Elroy – og holdt hånden hennes fast rundt den pulserende pikken sin. – D- det skjedde ingenting! insisterte Debbie, rød i hodet av forlegenhet, – for jeg ble redd og måtte hjem, så – så jeg løp min vei!
Historien fortsætter under reklamen

– Så veslejenta ble snytt for sjokoladepikk den gangen, altså? flirte Elroy. – Da kan jeg love deg at du ikke skal bli skuffet en gang til! Debbie hikstet redd, det ante henne hva han mente, likevel våget hun ikke å fjerne hånden fra det harde, pulserende lemmet. Borte ved den store sengen brast moren hennes ut i hjelpeløs gråt.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. morten

   29/04/2021 kl 0:06

   5/5 her fra

   glæder mig til mer den lyder til at blive go

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     29/04/2021 kl 11:44 - som svar på morten

     Takk for hyggelige ord, Morten – ja, det andre kapitlet nærmer seg fullførelse, iallfall! 😁

     0

     Besvar kommentar