Forfatter: kinky1

Kjæresten min slår meg. Det gjorde pappa også. Så lenge jeg kan huske, har jeg blitt slått ganske regelmessig.

Man skulle kanskje tro at da blir man vant til det. Jeg vet ikke helt. Det blir jo sånn at man blir forsiktig med hva man sier og gjør, for å prøve å unngå å bli slått. Samtidig vet man jo at det bare er et tidsspørsmål før det neste slaget kommer.

Jeg har i hvert fall lært meg å ikke vike unna når han skal slå. Det tar han som en provokasjon. Slaget kommer, bare litt forsinket og mye hardere. Da slår han så det synger i skallen eller han slår meg i magen så jeg mister pusten. Ellers slår han ikke så hardt. Han slår aldri så hardt at han skader meg eller at det blir noe særlig merker. Det kan bli litt rødt eller et blåmerke.

Nylig bestemte han seg for at jeg skal være på nettet. Han har satt opp et kamera over TV-en i stua og flyttet salongbordet unna. Jeg skulle danse og posere foran kamera.

Han lagde en konto på noe som heter Obey Cam. I den forbindelse fikk han meg til å skrive under på en kontrakt og en erklæring. Jeg måtte også vise fram legitimasjon og si til kameraet hva jeg hetet, at jeg stiller opp på kamera frivillig, at jeg forstår hva tjenesten går ut på og at kjæresten min, som jeg navnga, er agenten min.

I kontrakten formaliserte vi det som allerede var tilfelle. Han dominerte meg og hadde full kontroll over meg. Nå skrev jeg under på at det var frivillig. I kontrakten erklærte jeg at jeg underkastet meg 100%. Jeg måtte skrive under på at jeg samtykket i at hans kontroll over meg skulle være «No rights, no limits, no taboos, no mercy». Jeg skrev altså under på at han skulle bestemme over meg og at jeg ikke hadde noen rett til å sette noen begrensninger for hva han kunne bestemme.

I erklæringen til Obey Cam skrev jeg under på at han skulle kontrollere kontoen som var i mitt navn, innholdet på den, inntektene og alt annet som hadde med den kontrakten å gjøre. Jeg kunne ikke avsluttte kontoen uten hans samtykke eller gjøre noen som helst slags endringer på den uten hans samtykke. Han hadde derimot all rett til å gjøre hva han ville med kontoen.

Flere kvelder måtte jeg danse og posere foran kamera. På dagtid fikk jeg se videoer som skulle inspirere meg til nye danse-moves og jeg skulle øve. Han var på jobb på dagtid, men jeg var innelåst og fikk ikke lov til å forlate huset uten ham.

Til å begynne med danset jeg i helt vanlige klær. Snart ble jeg mer bevisst på at noen så på meg, så jeg kledde meg i pene klær. Så kjøpte han nye klær til meg som jeg skulle danse i.

Vi har kjent hverandre siden jeg var 15. Han hadde visst om meg siden jeg var 14, men tok ikke kontakt før et halvt år senere, den høsten jeg gikk i tiende. Vi ble kjærester etter en fest like før jul da jeg ble med ham til hybelen hans, fordi den siste bussen hadde gått.

Han var 34 år da vi møttes, altså 19 år eldre enn meg. Jeg hadde ikke noen problemer med det. Jeg tror ikke foreldrene mine hadde det heller.

Han begynte ikke å slå meg før vi hadde flyttet sammen. Før det kunne han holde litt hardt i meg og han kunne snakke hardt til meg, så jeg ble redd, men han slo meg ikke. Det var jeg glad for. Jeg følte at jeg hadde sluppet unna pappa, for han hadde truet meg ganske alvorlig noen få dager før jeg flyttet.

Jeg begynte på universitetet. Det gikk også ganske bra, men så kom koronapandemien og universitetet stengte. Etter det har jeg knapt vært ute av huset.

Så lenge jeg kan huske, har jeg fått høre at jeg var pen. Etter hvert fikk jeg også høre at jeg burde bli modell. Så jeg har alltid tenkt på det som en mulighet, uten at jeg helt visste hvordan man blir det.

Noen av venninnene mine var amatørfotografer og hadde blogg. De brukte gjerne meg som modell. Vi hadde mange fotoshoots, og de tok mange bilder som de la ut. Så det ligger mange bilder av meg ute, for jeg tror ingen av dem har slettet bloggen sin.

Etter hvert hadde ei venninne og jeg felles Youtube-kanal. Der hadde vi videoblogger og vi tok imot utfordringer. Vi fikk mange kommentarer om at vi var pene og sexy og sånt. Noen mente at det var feil å kommentere sånn når vi var så unge som vi var, men vi så ikke noe galt i det. Vi syntes bare det var hyggelig.

Mannen som etter hvert ble kjæresten min, var en av følgerne våre da jeg var 14 år. Jeg hadde svært liten peiling på hvem følgerne våre var, for vi gikk ganske fort fra noen hundre følgere til over tusen og videoene våre ble sett tusenvis av ganger. Vi trodde vel at det var mest jevnaldrende og mest jenter, men har etter hvert skjønt at de fleste av dem kanskje var voksne menn som likte unge jenter

Vi møttes på en fest den vinteren jeg gikk i tiende. Det er ganske vanlig der jeg kommer fra at både yngre og eldre er på de samme festene, og det kommer ofte folk fra andre steder også. Jeg hadde ikke noe imot å bli kjent med nye folk, så det var helt greit at en mann jeg ikke kjente, begynte å snakke med meg.

Han sa noe sånt som at han mente han hadde sett meg før, men var usikker på hvor. Jeg fortalte om bloggene og Youtube-kanalen. Han virket fortsatt usikker, så jeg tok fram mobiltelefonen og viste ham noen av bildene og videoene. Da måtte vi sitte tett inntil hverandre. Det føltes helt greit.

Litt utpå kvelden kom politiet og sa at alle som var under 18, måtte forlate festen og komme oss hjem. Jeg gikk ut. Der møtte jeg mannen igjen.

Jeg sa at jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme meg hjem og at jeg bodde sju kilometer unna. Det var litt langt å gå, og det føltes utrygt å gå i mørket på en lørdagskveld. Han tilbød seg å kjøre meg.

Da vi satt i bilen hans, spurte han meg hvor jeg bodde. Egentlig visste han det, men han måtte jo late som han ikke visste det. Jeg hadde ikke lyst til å vise ham hvor jeg bodde, for jeg var skamfull over hvordan det så ut hjemme hos oss. En annen ting var at jeg var redd for å dra hjem, for jeg visste at pappa var full, og da var det ikke godt å vite hva han kunne finne på.
Historien fortsætter under reklamen

Sekundene føltes lange mens jeg tenkte meg om. Han virket grei, og jeg så ikke noen andre utveier:

«Kan jeg få bli med hjem til deg?»

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Spankmaster

   27/05/2022 kl 12:49

   Det er godt å se at du er tilbake frk. Du har vært dypt savnet.

   Håper du skriver noe som tar utgangspunkt fra nonna eller kammeret 😁

   2+

   Besvar kommentar
   • kinky1

     29/08/2022 kl 7:35 - som svar på Spankmaster

     Takk! Jeg har postet fortsettelse nå.

     0

     Besvar kommentar