Hun virket fortsatt flau. Det var veldig intimt. Nettopp det at hun var flau, var noe han ville utnytte.


Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Med fjernkontrollen kunne han nå styre avspillinger fra hennes telefon. Han klikket seg to minutter tilbake og satte den samme musikken i gang igjen. Arita reiste seg raskt og falt med en gang inn i dansen.

Snart kom hun til det punktet hvor hun skulle ned i spagaten igjen. Hun nølte et tidels sekund, men så gjorde hun det. Nølingen gjorde at hun måtte gjøre det raskere.

Hun gikk helt ned. En grimase, tydeligvis av smerte, dukket opp i det unge ansiktet, men hun fortsatte å danse. Nå la hun seg framover med bena rett ut, før hun samlet dem rett bakover, rullet seg rundt på ryggen, førte bena opp, strakte dem rett oppover før hun la dem rett ut til hver side.

Deretter satte hun seg opp, fortsatt med bena rett ut. Så la hun seg framover. Igjen lå hun på magen med bena rett ut til hver side, men nå vendt bort fra ham. Han så dongeristoffet stramt rundt baken hennes og mot skrittet. Hun løftet baken, fikk bena inn under magen, stilte seg på kne, strakte seg først oppover, senket seg igjen, svaiet i ryggen, før hun strakte seg som en katt, med rumpa i været og armene rett framover.

Synet av den unge, smidige kroppen økte spenningen i hans egen, Det hun viste ham, var helt klart elementer av erotisk dans. Det ville han oppmuntre til mer av.

Litt lenger ut i dansen, skulle hun gå ned i froskespagaten. Hun fikk det ikke helt til, sikkert fordi buksa var for trang. Igjen så han at det var smertefullt. Likevel fortsatte hun.

Etter et stønn, en grimase og et tidels sekunds nøling, la hun seg bakover, løftet kroppen og gikk opp i bro. Derfra klarte hun ikke å reise seg, slik hun hadde tenkt. Hun var ikke i riktig stilling med knærne og var ikke sterk nok.

I stedet la hun seg ned på ryggen igjen, løftet bena, strakte dem oppover, svingte dem ut til sidene og så satte hun seg opp, rullet seg framover, og gikk opp på alle fire. Hun løftet det høyre benet og strakte det oppover. Deretter satte hun det høyre kneet ned igjen og gjorde det samme med venstre ben.

Hun la seg over på venstre side og svingte det høyre benet opp og bakover. Med høyre hånd grep hun tak i det og dro det ned mot skuldra. Hun rullet seg over og satte seg opp. Nå satt hun i jentespagat. Hun strakte armene i været. Musikken tonet ut. Dansen var over.

Herr Bogdan applauderte. Han var imponert. Jenta selv var tydeligvis ikke så fornøyd.

Igjen vendte hun seg bort fra ham, la seg ned på magen og samlet bena, før hun reiste seg, først opp på kne og derfra helt opp i stående stilling. Hele tida nøt han synet av den unge kroppen i den stramme buksa. Først da hun sto på føttene, dreide hun seg langsomt rundt.

«Du er flink!» sa han.

«Nei!» protesterte hun. «Jeg har vært flinkere før!»

«Er det lenge siden du har danset?»

Hun så litt undrende ut. Det var tydelig at hun måtte tenke seg om. Hvor lenge var det siden? – men hun fant ikke ut av det.

«Ganske lenge, kanskje…»

«Da er du ute av trening. Du må bare øve mer, så blir du like god igjen – eller enda bedre.»

Det virket ikke som hun helt trodde på ham. Hun følte at hun hadde mistet noe og at hun ikke dugde lenger. Det tok litt tid før hun innrømmet for seg selv at han kanskje hadde rett.

«Tror du?»

«Jeg vet.»

Arita tenkte seg om en gang til og kom fram til at hun trodde på ham. Herr Bogdan fortsatte:

«Fra nå av skal du øve hver dag. Da blir du snart like god igjen eller enda bedre. Jeg lover. Og du er virkelig flink. Jeg ser det, selv om du ikke helt fikk det til nå.»

«Åh!»

Hun var lettet. Kanskje hun ikke hadde mistet evnen til å danse likevel. Det ville være fint om hun fortsatt kunne det, for det var noe hun hadde savnet.

«Hver dag skal du først gjøre leksene, og så skal du danse.»

«Okei»

«Men hva var det som gjorde vondt?»

«Det… det var når jeg skulle gå ned i splitt… og så gjorde det bare plutselig vondt… veldig!»

«Hvor gjorde det vondt?

Med en litt flau mine førte hun den venstre hånda inn foran seg og pekte litt ubestemt mot innsida av låret, nær skrittet. Herr Bogdan skjønte hvor det gjorde vondt, men ville at hun skulle vise det mer presist. Først og fremst fordi han ville ha et påskudd for å se mer av henne og ta på henne. Han klappet på sofaen ved siden av seg.

«Sett deg her!»

Arita satte seg helt ytterst på kanten. Det var perfekt for det han ønsket i fortsettelsen. Hun virket litt nølende, men han følte seg sikker på at hun kom til å gjøre som han ville.

«Legg deg tilbake, løft bena, og spre dem.»

Han flyttet også seg selv ut på kanten av sofaen, for å se henne mer forfra. Samtidig ville han ikke skygge for kameraet som var integrert i den store TV-en som var montert på veggen foran seg. Det gjorde fortsatt opptak som han ville se på senere.

«Vis meg hvor det gjør vondt.»

Denne gangen pekte hun med to fingre og berørte seg selv veldig lett. Han strakte ut en hånd mot det samme området. Litt nølende tok hun vekk sin egen, men holdt den rett bak låret.

Hun virket fortsatt flau. Det var veldig intimt. Nettopp det at hun var flau, var noe han ville utnytte. Han ville tøye grensene hennes, men ganske forsiktig. Hun skulle akseptere og etter hvert like det han ville gjøre med henne. Han strøk henne lett, med tre av fingertuppene på venstre hånd.

«Her…?»

«Ja…»

Varsomt klemte han på et område lenger ut på låret, der han antok at det ikke var ømt

«Ikke her?»

«Nei…»

Han gned lett over området mellom der hun hadde vist og der han hadde klemt. Så klemte han igjen, nærmere der hun hadde pekt. Nå så han på ansiktet hennes at det gjorde vondt.

«Men her?»

«Mmm! Ja!»

Hun stønnet av smerte. Han hadde klemt lett, men det gjorde veldig vondt. Nå flyttet han fingrene nærmere skrittet, veldig nær. Han kunne kjente trusekanten gjennom dongeristoffet.

«Her?»

«Bare litt…»

« – mest her…»

Det var ikke et spørsmål, men en konstatering. Han hadde flyttet fingrene dit hun hadde markert først og der han hadde klemt. Nå trykket han lett, veldig lett. Hun ga ikke lyd fra seg, men han så på ansiktet hennes at hun var redd for at han skulle klemme igjen. Frykt var også noe han skulle spille på, blant annet sånn at hun skulle bli lettet og takknemlig når det hun fryktet, ikke skjedde.
Historien fortsætter under reklamen

«Ta av deg buksa, så jeg får se på det.»

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?