Vargs Anne blir voksen

mødom jomfru sex ung pige Men nå oppfattet jeg at Anne hikstet litt. “Var det vondt? Har jeg ødelagt deg?” spurte jeg skremt.

Forfatter: Varg Skadeskott

En sann (?) historie om ung sex på 1970-tallet. Før mobilens tidsalder.

Vi var i samfunnets utkant. Der de ansvarlige kreftenes siste humane grep var. Når foreldrene ikke lenger taklet hverdagen sin, og i hvertfall ikke barna, tok samfunnet over og reddet barna ut til en annen virkelighet der de kunne fortsette å leve, men i tryggere omgivelser. Trykket sammen i et bisarr fellesskap av sære skjebner. Vi var 9-10 barn, og ble alle foret, kledd og luftet, og på et vis gjort klar for voksenlivet, men noe måtte vi finne ut av selv.. Og vi var jo etterhvert 14 – 15 år, mer og mindre.. og så kom det en ny vår og alt åpnet seg..

Historien fortsætter under reklamen

MAI. KOM, DU SKJØNNE
Våren smeltet snøen som ga opp og rant vekk, og bladene veltet ut av alle slags planter. Ut av det tørre brune tøyt det grønt og frodig og det var varmt og sevjen steg overalt i naturen. Også i oss unge. Vi kikket på hverandre, kanskje med nye øyne, i hvertfall var det noen som hadde et nytt drag i kroppen.. Vi var flere gutter enn jenter, så de få jentene, ja, du forstår.. Og Anne, ja hun var min hemmelige drøm, som jeg som knapp 15 årig fåfengt håpet å skulle greie å komme innpå. Ja, Anne, hun var en ny ung 13 -14-åring omtrent 1,60 høy, slank, og spenstig, og nå var det noe på gang med kroppen hennes. Jeg så det. Former.. De formet meg. Dypt innenfra. Og i tillegg var hun herlig. fleipete, og fortsatt liksom leken. Jeg prøvde meg hele tiden, men – jeg syns aldri jeg fikk noe respons som gikk rett i skrittet, sånn som de andre gutta i flokken rundt var kjappe til å gi meg. Og som ga klamring. Kveld etter kveld. Men Anne tok mer og mer plass i tankene. Etterhvert lengtet jeg mer etter den uoppnåelige Anne enn gutta, som jeg visste var der, og som kunne være en god trøst etterhvert som de håpløse, pinlige tilnærmelsene mine ble gruset. Men håpet var der., og en dag så det ut til å bli napp..

For vanligvis var Anne opptatt med håndballtrening på fredagene, men en fredag sent i mai fanget jeg opp at hun ikke hadde noe program og siden det var fint vær og tidlig på ettermiddagen, spurte jeg henne lett henslengt om hun kanskje ville være med på en klatretur til utkikkstoppen som hang over der vi bodde. Det syns hun visst var et morsomt forslag, og sa hun ville smette inn i noe lettere tøy. Ja, jeg gjorde det også, i og for seg. Og så tok vi fatt på de tunge bakkene mot toppen, der 200 m høyere.

Jeg vekslet med henne om å gå foran, men det var bak jeg helst ville være. For å kunne sluke den smekre kroppen hennes, se hvordan rumpeballene mykt beveget seg inni den stramme lille buksa hun hadde skiftet til; ryggens vridninger, og kraften i de lekkert formete lårene og leggene hennes, de deilige bevegelsene og spensten i stegene oppover mot målet. Dette var en krevende tur – jeg måtte kjempe tappert mot min flommende brunst, den gjorde hodet nesten til vatt, og jeg kjente det nærmest som jeg var iferd med å bli bedøvet og robotaktig bare måtte.. Jeg rasket på litt, og kom opp på siden av henne, og la samtidig armen min rundt livet hennes og klemte meg inntil siden hennes. Hun lirket seg løs og spurte ertete: “Skal vi løpe?”. Så gjorde vi det, og jaget hverandre en liten stund, oppover bakkene.

Om litt kom vi ut av skogen, helt innunder den bratte toppen, og det var slutt på løpingen. Oppover ura gikk jeg bak. Og Anne kjente at jeg hjalp til å støtte og skubbe henne oppover stien i den rasfarlige, grovsteinete skråningen. Hun snudde seg og smilte. Hm. Sett med mine øyne: Fy flate, for en flott rumpe, også så forbudt! Jeg la hånden min helt øverst bak på låret hennes, med tommelen inn i sprekken og skubbet hardt, i håp om at hun ikke skjønte jeg var ute på noe annet enn å hjelpe henne opp. Men gjett om jeg var. Jeg hadde endelig en grunn til å klå på Anne. Herlig å være så nær, herlig å kjenne muskelspillet, alt var med på å øke trangen. “Det er bratt her!” sa jeg.

TOPPEN, NON PLUS ULTRA
Klatreturen opp var ikke voldsomt krevende, og om litt sto vi lett anpustne på toppen, og kunne skue utover bygda med elva, gårdene, jordene, veikrysset med den store gule kassa der vi bodde, små veier og bittesmå hus, skogene, og småsjøer der nedenfor. Og langt borte kunne vi skimte storbyen som hadde ferge ut i verden. Våren var i ferd med å komme her oppe også. Småbjerka sto med struttende lysegrønne museører litt innpå toppen, men de gamle værbitte furuene hang over det hele. Den tidlige ettermiddagssola glødet i trestammene og det duftet kvae og solstekte barnåler.

Anne sto et øyeblikk og kikket utover. T-skjorta hennes viftet litt i trekken og understreket den smekre midjen mens sprettrumpa hennes truet med å sprenge seg ut av den stramme treningsshortsen. Tausheten understreket den ladete stemningen som genertheten truet med å låse oss fast i. Hun sto bare to steg fra meg, men egentlig en hel verden unna, og den største hindringen var kanskje redselen jeg hadde inni meg for å nærme meg og bli avvist. Men jeg måtte prøve, og idet jeg tok et steg inn bak henne trakk jeg henne inntil meg, og greide i farta å smyge hånden innunder trøya hennes og klemte armen om den varme, nakne maven hennes og presset meg med brødet mitt svulmende inn mot strutterumpa hennes. “Det er litt kjølig her!” peste jeg, og klemte meg inn mot ryggen hennes, liksom hutrende, tung av brunst. Hun trakk seg løs fra grepet mitt og kikket ned på buksefronten min med et blaff av et genert smil. Kanskje det ikke bare var klatreturen som gjorde oss begge litt kortpustet.. Vi satte oss ned på en stein, tett inntil hverandre, mer opptatt av den kjølige snoen enn den egentlig fantastiske utsikten foran oss. Men ingen av oss sa noe om å komme seg ned bakkene til der vinden ikke tok sånn. Vi var sammen, alene der oppe, frie, ingen så oss, og vi var unge og ønsket å være nær hverandre, og å gå ned allerede nå ville være en nedtur i mer enn én forstand.

Helt ytterst på kanten av toppen hang en brem av einerbusker tett utover stupet mot bygda der etpar hundre meter nedenfor. Og de skjulte en liten hemmelighet. Sto man på toppen kunne man tro at buskene var kanten på av stupet. Men utenfor einerne, et trinn etpar meter nedenfor lå den aller ytterste kanten, med en hylle på sikkert tre-fire meters bredde innunder buskene, med hundremetersstupet rett utenfor. Helt bortgjemt, med panoramautsikt. Med en skjult inngang fra siden gjennom noen busker. Utilgjengelig for ukjente, men greit nok for oss som visste.

Det trakk kjølig over toppen (heldigvis) så jeg sa lett henslengt til Anne “Jeg vet om et mye lunere sted enn her hvor det blåser sånn!” “Åja, kan vi sette oss der?” spurte hun frøsent, der hun satt tett lent inntil meg. Vi reiste oss. Hun ble stående rådvill foran meg med beina lett fra hverandre, og armene foldet bak på korsryggen så vinden presset det tynne, fuktige stoffet i t-skjorten mot de struttende, unge brystene hennes. Hun hadde et “Hvor?” i blikket. Jeg svelget og pekte mot stupet, viste vei, og så klemte vi oss forsiktig inn fra siden innunder einerbuskene, til den plassen jeg hadde funnet for år siden, men som da bare var morsom. Nå ble den nyttig. Helt skjermet for nordavinden og innsyn ovenfra.

Det var virkelig mye lunere der i le. Og ettermiddagssola brant, og svetten rant. Jeg tok av meg trøya og inviterte Anne ned på den, så hun ikke trengte å sitte rett på gresset etterat jeg hadde feid bort einerbøsset. Hun kikket på det nakne brystet mitt og så at den stramme hårløse huden var blank av svette. Hun lot seg ikke be to ganger, og satte seg nedpå mens hun sa, “Puh, jeg ble litt varm jeg også, det er ikke bare du. Skulle gjerne tatt av trøya jeg også, men du kommer bare til å glane og erte meg hvis jeg gjør det! – Dessuten kommer du til å sladre.” “Ånei, jeg skal ihvertfall ikke glane, hvis ikke du vil jeg skal se.” sa jeg, som den ålreite fyren jeg var. Jeg la meg på ryggen i gresset med noen centimeter mellom oss.

Anne satt med knærne trukket opp foran seg, og armene slått rundt, kanskje litt mør etter bakkene. Det hadde visst tatt på, hun virket litt varm, og bedre ble det ikke av solsteiken her i le. Nå så det ut som hun overveide hva hun skulle gjøre; hun satt og rugget tenksomt. Med ett sa hun “Ok, men ikke røre!” Så trakk hun trøya av, vred overkroppen fra meg og brettet trøya ut bak seg, og sola strålte på de stramme brystene hennes, som skinte hvite og blanke av svette. Kunne jeg la være å glane der jeg lå? Nei, selvfølgelig ikke. Natur er natur., og 15 er 15. Hun hadde riktignok satt seg tilbake i den samme stillingen, med armene rundt knærne, men siden jeg lå ned kunne jeg stjålent skotte over og se opp på de flotte brystene, som jeg kunne skimte der oppe under armen hennes. De var blitt større siden sist jeg så dem. Bleke, stramt utspente blanke, med de rosa tuppene, med liksom ennå en liten tupp utenpå der igjen; herlig å være nær noe så flott og forbudt. Det sitret i meg. Jeg ville så gjerne røre henne, men jeg turde ikke bevege meg, og ihvertfall ikke sette en finger borti det stramme brystet selvom lysten skrek i meg og jeg var tung av brunst. Jeg var redd hun ville skrike opp – lage skandale. “Har du sett så langt man kan se,” sa jeg, “der nede kjører ferga!”. “Mm.” svarte Anne. Vi kikket utover bygda og fjorden. Bilene var som knøttsmå leketøy som langsomt kjørte langs jordekanter og over bruer langt der nede og vi hørte små lyder av alskens aktiviteter som steg opp mot oss. Der nedefra kunne ingen se oss her vi lå halvnakne og trygge, på kanten av stupet.

“Jeg blir for varm,” sa jeg, mens jeg tok sjansen, trakk ned buksene og la meg på dem med armene under hodet og lukket øynene, tilsynelatende helt avslappet. Naken i gresset. Stadig på ryggen. Dristig utspill, her kunne jeg gå skikkelig i baret. Hva om hun syns jeg ble for framfusende? Hun sa ikke noe, men hun merket jo det som skjedde. Jeg lå liksom rolig, naken på ryggen ved siden av henne, og hvis hun hadde gløttet tilsiden (hun gjorde det sikkert..) ville hun sett brødet mitt pulsende i luften over maven min. Selvfølgelig svært iøynefallende, men jeg lå bare helt stille, sprekkeferdig av trang til å vifte rundt med det, men undertrykte mesterlig det instinktive ønsket om å klamre meg til henne. Snart la Anne seg også bakover, og lot sola steke.

“Tror du vi blir brune av sola nå, så sent på dagen?” spurte hun etter noen minutter. “Ja, helt sikkert!” sa jeg. Vi ble liggende og liksom nærmest slumre. Men så hørte jeg Anne rumstere litt, og da jeg skottet bort på henne så jeg at hun var i ferd med å trekke treningsshortsen nedover de lange glatte lårene sine, over knærne, videre nedover de lett dunete leggene, vippet den av med føttene, og la seg ned på ryggen igjen med armene under hodet. Naken. Den stramme sprettrumpa holdt henne nesten vektløst svevende over bakken, korsryggen hennes sto som en myk bue over tøyet hun lå på mens brystene pekte mot himmelen..

Der lå vi, nakne, usynlige under sola, og jeg tenkte at pulsen min måtte da kunne ses utenpå, og selvom jeg lå helt rolig og prøvde å se avslappet ut, så var det storm, økende mot orkan inni. Liksom lett henslengt sa jeg, mens jeg skjelvende av brunst tok forsiktig ved en skramme hun hadde på låret: “Var det den ekle tornebusken som rev deg der nede i bakken?” “Nei, jeg skrapte meg selv med neglen da jeg dusjet.” sa hun. “Det ser vondt ut.” sa jeg. Det så ikke vondt ut i det hele tatt, men nå var det tid for å vise omsorg sånn at jeg kunne komme nærmere. Og så lente jeg meg fram til såret, og slikket på det. “Tullekopp,” sa Anne, “kan du ikke bare ligge stille inntil meg istedet?” Dirrende av kåtskap dro jeg meg litt bortil, og rullet meg over på siden og hadde maven min nesten inntil hoften hennes. Hun lå på ryggen med de spisse, kjempefaste puppene (gjorde de vondt?) pekende mot Gud. Nå skottet hun nedover kroppen min. Og så at sola (og selvfølgelig situasjonen) hadde gjort sitt mirakel. Og jeg bare måtte legge hånden på låret hennes og la den gli ned mot det smale kneet, kjenne den solstekte magiske huden. Jeg lå på siden, og brødet mitt sto stramt opp langsmed magen min, presset inn mot hoften hennes og pekte på navlen min, uten å komme helt fram. Det manglet en centimeter eller to. Ennå. Men sola blinket i den blanke tuppen som trengte seg ut av huden over hodet der nede mellom oss.

Så klarte jeg ikke holde igjen lenger. Jeg strakk hånden min forsiktig fram og skjelvende berørte jeg det nærmeste brystet hennes med etpar fingre. Det var fast, mykt, stramt og varmt. Jeg sitret av opphisselse, og merket til min forundring at hun også dirret. Hva var dette? Hun la hånden sin oppå min, trakk den oppå brystet sitt, sånn at hun var med og styrte mine famlende bevegelser på kroppen hennes. Som i en langsom dans for to hender smøg de seg sammen rundt over brystene og maven hennes, runde på runde, ømt forsiktige over de fascinerende stinne brystene med sine spennende tutter som jeg klemte mykt og nuldret søkende utforskende på, – de kjentes som de ble fastere -, og lot hånden hennes styre min ned gjennom mavegropen, over den glatte, myke huden hennes med de faste musklene under, ned til forhøyningen nederst. Jeg kjente at vi traff noen hårfjoner. Hun stoppet, og pustet tungt. Og jeg tror jeg må ha holdt pusten hele tiden, men nå peste jeg så det hørtes.

“Du er så flott!” hvisket jeg og lot hånden gli i lange strøk fra halsen, over de struttende puppene, nedover mavemusklene, gne litt på hårmatten og langs innsiden av lårene hennes . “Syns du?” rødmet hun, smilte og brått grep hun ut til siden, tok tak i brødet mitt med den ledige hånden, og klemte forsiktig rundt det farlig følsomme hodet med noen få fingre, mens hun dro litt opp og ned og kjente på fasongen. Mmm, mer, mer.. Jeg var ganske våt ytterst nå – hm, dette kjentes som det var et eget program som kjørte. Jeg var med på en reise som var planlagt av andre; en ekte oppdagelsesreise, fascinerende, men med bedøvet hjerne.. Hun kikket på meg med et uutgrunnelig blikk. Den lille fleipete Anne som jeg hadde kjent etpar år, med sine spillopper av alskens slag, ertete så det holdt, var blitt større, og nå med ett så mye mer alvorlig. Dette var ikke (bare) en lek, kunne jeg merke.
Historien fortsætter under reklamen

TIDLIGERE HENDELSE
Tiden hadde gått siden ifjor vinter da hun braste inn på rommet mitt med etpar av småjentene ved siden av seg mens jeg gjorde lekser, og ertet meg med frekt å vise seg fram naken under slåbroken, vel vitende om at jeg var handlingslammet med de to småripsene hun hadde tatt med seg. Jeg rakk knapt å se den lett dunete sprekken hennes og det flate brystet før hun dro slåbroken sammen. De tre jentene spratt flirende ut på gangen igjen etter noen sekunder og jeg satt tilbake med hakeslepp, lammet av et brunstsjokk og ekstremt blandete følelser..

Dengang var jeg nok bare en drøy langfinger lang og sånn omtrent godt tommeltykk, men den var altså steinhard nærmest hele tiden (men godt nedpakket, på dagtid.). Etter det fortsatte jeg å vokse med en foruroligende fart, syns jeg. Nå var jeg plutselig sikkert en halv gang til så lang. Og den var blitt god og drøy rundt også, det var blitt et stort godt redskap å holde i. Og steinene fylte også ganske mye mer der nede mellom lårene, og ga andre trykkforhold i buksene.. Dette var i seg selv ikke bra syns jeg, det ble for voldsomt, jeg hadde jo bare noen av de andre guttenes å sammenlikne med, og ville ikke skille meg ut. De var jo stadig stort sett som tommelfingre når de var slappe, og mer og mindre pekefingerlange når de var klar til å ha det gøy, de fleste hadde stiener på størrelse med hasselnøtter, ennå. Med ganske greie variasjoner, da.

Men det var ikke den største endringen. I løpet av vinteren hadde mine opplevelser om kveldene endt på en litt annen måte enn tidligere. Jeg hadde begynt å sprute. Lite, og litt tynt til å begynne med, sterkere og lengre etterhvert. Det ble forsket på sprutlengde. Ganske kraftig sprut etterhvert. Sånn som voksnes, fikk jeg snart høre av en av de andre guttene i guttas små hemmelige rom der erfaring utveksles. Tilslutt skulle visst alle kunne sprute sa de, jeg hadde bare aldri vært med på det selv, og var litt utafor da. Det kjentes flaut å sprute. For det var ikke bare sprutingen, det var også den rare følelsen av å nesten besvime, den brusende følelsen i hodet og kroppen mens det skjedde. Altså, det var kjempegodt, men kjentes litt skummelt, men måtte bare gjentas. OK, han nyinnflytta Kalle skilte seg ut. Han spylte laangt og voldsomt, nesten fascinerende, men skremmende på en måte. Annerledes med oss andre; bare etpar av de andre guttene dryppet såvidt, sånn at jeg følte at jeg bare griset dem til når jeg spylte litt ut over dem, maver, eller ansikter. Men nå ble jeg ennå mer glatt ytterst når jeg ble stiv, og dét var veldig greit. Huden gled så mye glattere over toppen nå. Og så måtte det bare prøves på ny, om igjen og om igjen, åja.. Men det var særlig en av guttene som syns det var spesielt stas å se på når jeg sprutet. Litt forskende kanskje? “Halvannen meter,” sa han en kveld mens vi lå nakne i senga, han tett inntil ryggen min, halvt lent over for å se mens jeg hektisk jobbet fram et distansespyl utover sengekanten. Men dette var ting som ikke Anne kunne vite noe om, dette var bare mellom oss guttene. Trodde jeg.

Men, så var det sånn da, at han som hadde syns det var så fascinerende at jeg kunne sprute så langt, bare MÅTTE snakke om det til noen: Anne. Han fortalte etterpå mens jeg rødmende hørte det han sa, at han bare MÅTTE si det til henne. Han skulle vel jakte status med å vite noe hemmelig om meg og han sa hun plutselig så så rar ut da han sa det, og det jog ned i skrittet mitt da jeg hørte det og skjønte hun visste. Jeg så jo at hun også hadde utviklet seg gjennom vinteren. Tøyet hennes viste nye former innunder nå og jeg kjente at bare med det å se skyggen av henne trengte nye bilder seg inn i mitt innerste lukkete rum der brunst utvikles. Jeg merket hun tok en ekstra kikk på de litt mer fyldige buksene mine de dagene, men hun viste liksom ikke noen interesse annet enn litt dytting og erting. Hun sa ikke noe om det hun hadde hørt, men hadde et uutgrunnelig smil til tider, når hun kunne skimte formen på det ufrivillig godt halvharde brødet mitt der det strammet innenfor buksene, og jeg så hun så, og visste hun visste. Kanskje endringene og det hun så, og det hun hørte i sum var det som gjorde at hun var så lett å be på tur til toppen den ettermiddagen. Kanskje ikke, men i alle fall..

NÆRMERE DEG, EN GUD.. (EROS?)
Nå lå vi tett sammen høyt over bygda, bare Gud kunne se oss, og han så det var godt og flott det han hadde laget. To nakne stramme unge kropper, akkurat som Naturen ønsket å ha dem. Anne på ryggen med knærne litt opp og lårene lett åpne, Hun vred hodet bakover for å se om noen kikket deroppe mellom buskene, nix; jeg med maven presset inn mot hoften hennes, armene mine nå liksom i nøytral stilling, den nedre nedover mellom oss, og med et lett grep rundt låret mitt, den andre ned i skrittet mitt, og som alltid: tommelen på oversiden og de andre fingrene klamret hjemmevant undersiden av brødet og fomlet med ballene. Jeg klemte og kjente hvordan røret mitt var mykt utspilt i grøften på undersiden av det steinharde brødet, og hvordan pulsen banket i hele stasen.

Bære eller briste: “Mm,” stønnet jeg, og med lett lukkete øyne strakk jeg ansiktet mitt liksom tilfeldig fram mot Anne, og hun snudde seg mot meg med et lite smil og var med! Leppene våre møttes, lukkete øyne, myke, lette berøringer, vi trykket leppene forsiktig mot hverandres, men elektrisk ladet, søkende klemte vi leppene våre litt tettere sammen, tungespissen min famlet seg forsiktig vei inn mot den lukkete munnen hennes (hvor kom dét fra?), hun tok imot, åpnet såvidt munnen og jeg peste litt idet jeg senket tungen inn i en annen kropp for første gang, og la armen min om overkroppen hennes. Hun lekedyttet tungen sin mot min; de smatt forbi hverandre og inn i munnen til den andre, lekende lot vi tungespissene gli over den andres tenner, trykket oss kraftigere inn i gapet til den andre, leppene flatpresset der de ble klemt tørt mot hverandre med åpne gap, men snart grådig og vått, og brått med lepper og tunger i vill ormedans i munnene våre over tannradenes fjellkjeder, og utforsking av de ruglete innsidene av leppene våre. Nesene stanget klønete mot hverandre. Siklet rant ut av oss, og ned på kinnet og halsen. Med et gisp slapp vi taket og bare stirret på hverandre. Mer. Jeg smasket på halsen og skulderen hennes, våte lepper mot hennes nakne hud, mens hun holdt om skulderen min og trakk meg inn mot seg.

Tungt febermatt presset jeg kroppen min inn i siden hennes, med pikken min knuget inn i hoften hennes, den bare skulle bli klemt. Anne prøvde å trykke hånden sin ned mellom oss, for å få tak i meg, men jeg presset meg så hardt inntil henne at hun ikke fikk en finger imellom. Hun sukket, jeg skimtet hun la hånden på maven sin, og lot den gli ned mot hårene der nede, som jeg så var forandret siden forrige gangen jeg så henne naken. Det var blitt en stilig liten mørk, tynn vifte oppå forhøyningen nederst på maven, og nå lot hun hånden gli lett over den et par ganger. Snart lot hun lårene gli litt mer fra hverandre, og jeg fulgte sultent med da jeg så hun lot pekefingeren sin dyppe ned mellom dem. Til hva? Jeg tok sjansen, og la hånden min nede på maven hennes og hun lot meg få bli med ned i dypet med fingeren min ved siden av hennes. Mystiske folder i fuktig varme. Noe litt hardere enn det andre myke. Alle sanser var på tå hev og jeg var dirrende helt på kanten og totalt på fremmed mark nå.

Anne lot låret sitt gli ned, jeg presset beinet mitt mot det mens brødet mitt stadig lå klemt inn mot hoften hennes, kneet mitt gle helt naturlig opp, over det glødende låret hennes, jeg støttet meg opp med albuen, rullet og trakk meg inn over henne mens låret mitt gle ned mellom beina hennes så pikken min ble flatklemt mot låret hennes. Jeg klemte beina mine sammen om låret hennes med det ene beinet presset opp mot den faste forhøyningen over skrittet hennes og kjente hårene hennes mot låret mitt. Sånn lå vi noen sekunder. Nesen min var bare noen centimeter fra de lekre brystene hennes; jeg trakk meg litt ned mot det ene og lot tungen min smatte forsiktig over tuppen. Anne dyttet meg litt opp fra maven sin. Uæh! Ble jeg for klengete? Nei, hun ville visst bare ha plass for beina sine. Hun lot dem gli litt fra hverandre, og plutselig hadde jeg begge beina ned mellom hennes. Anne smilte til meg og slo ut armer og bein som for å ønske meg velkommen!
Det jog en bølge av glede gjennom meg mens jeg la meg mykt ned mot maven og brystene hennes, og så kjente jeg hun la beina sine om korsryggen over sprettrumpa mi. Jeg var fanget og klemt ned mot den glovarme kroppen hennes, helt omfavnet av henne, og jeg la meg sultent ned på henne, hvilte på albuene og holdt armene oppunder skuldrene hennes og presset meg ned mot kroppen hennes. Hårviften hennes skrapte mykt mot maven min. Vi kunne ha smeltet perfekt sammen! Det glødet i underlivet mitt, ville hun ha mer av meg? Uten å tenke, bare styrt av brunst, bøyde jeg hoftene mine fram så jeg struttet beinhard rett opp mellom lårene hennes, skrevende med rumpa i været og presset brødet mitt opp mot skrittet hennes mens jeg omklamret henne og klemte meg ned mot de faste brystene hennes. Et syn for Guden der oppe, om han fulgte med. Gjorde visst det, ertekroken. Han vred på startknappen, og alt skjedde på én gang, der jeg kjente brødet mitt ble brent inn mot den varme myke huden i innerlårene til Anne. Fortvilte fåfengte bremseforsøk ble overkjørt av bildene av at jeg omklamret henne, og hun meg, forventningen om at jeg kanskje skulle INN i Anne, den feberaktige sitringen i oss..

Jeg var brått i en annen verden. Som om alt rundt ikke var der. Det bruste i ørene. Det eneste jeg ønsket var å bli ett med den myke kroppen til Anne der hun klamret meg til seg. Jeg lente meg på albuene og knærne for ikke å knuse henne. Kjente at tuppene på brystene hennes ble presset lett mot det hårløse brystet mitt. Jeg prøvde å skli meg oppover så jeg kunne suges inn i kroppen hennes, eller kanskje at jeg fikk presset meg inn. Jeg kjente varmen fra skrittet hennes mot brødet mitt som jeg besatt forsøkte å få sklidd opp mellom foldene til Anne, underlivet mitt krampebøyd gang på gang opp under henne. Alt var bare herlig riktig, men helt feil og helt instinktivt kjempet jeg meg mot målet. Og kavingen og bildene, og hud og Anne ..

Det skjedde bare spontant. Ingen makt i verden kunne stoppet det. Med kraftige sammentrekninger bare splattet sæden min i sterke stråler rett inn mot skrittet til Anne. Sjokkert hevet jeg overkroppen min opp fra kroppen hennes, kikket ned mellom oss og fikk se solen blinke i strålene mine der de klasket mot huden hennes, og spylte og rant vått og hvitt oppe mellom lårene hennes, og duften av sæden min bredte seg mellom oss.. Jeg hadde griset henne til. Det hadde kommet mye mer enn det pleide, syns jeg. Flaut, flaut.. Jeg falt sammen, og etter noen villrådige øyeblikk der jeg klemte meg beskjemmet ned mot kroppen hennes, lot jeg meg gli av og ned ved siden av henne igjen, og kjente knapt at sola stekte på ryggen min. Hva gjør man med ei jente? Hadde hun sett sæd før? Syns hun dette var ekkelt? Skulle jeg be om unnskyldning? Hvordan kom man ut av denne situasjonen? Jeg hadde jo griset henne til skikkelig! Greit nok mellom oss gutta, der hadde vi bare flirende tørket av oss, og det var det! Men dette, nå!?

Vi lå sånn noen minutter mens jeg følte meg pinlig naken og taust fryktet hva Anne skulle kunne finne på å si. Jeg skottet opp mot henne og bare enset at Anne et øyeblikk kikket sløret smilende mot meg, løftet låret som var nærmest meg, og vred seg med rumpa litt opp mot underlivet mitt mens jeg klønete holdt med den ene hånden om hoftekammen hennes. Trakk hun seg unna, eller: En invitasjon til noe mer? Jeg visste ikke. Men dette var det ikke hodet mitt som svarte på. Brått var den deilig berusende følelsen der påny. Rart hva følelsen av naken hud mot en annen naken kropp gjør med deg. Underlivet mitt trykket seg igjen sterkt opp mot hennes, jeg lot hånden min forsvinne ned mellom oss, tok tak i den stadig steinharde 16-cm-er’n min som lå tett opp langs ryggen hennes uten å ha blitt slapp etter sprutingen og nå presset jeg det ned under rumpa hennes, og lot huden gli opp ned noen ganger, det dryppet glatt ut av tuppen min, bøyde det litt ekstra ned, og slapp så det klasket vått mot foldene til Anne. Jeg la armen min over magen hennes, og flyttet den litt frekt oppover for å kjenne rundingen av brystene hennes mot den nakne overarmen min. Det søkk i meg da jeg kjente at de presset mykt mot armen, og at Anne bare lot det skje. Ikke bare det – hun smilte genert mot meg mens hun la hånden sin på hoften min og trakk meg inn mot seg. Trøstet hun meg for noe hun skjønte var gått galt?

Oppmuntret av smilet hennes grep jeg forsiktig ned innunder henne, og kjente det var varmt og vått av sæd, og mykt og ubegripelig fristende, lekkert og lokkende. Jeg ville ha henne, jeg ville inn i henne! Jeg holdt på å svime av av brunst. Naturen har laget oss sånn. Gutt skal inn i jente, lokket inn av den forførende deilige kroppen deres. Vi er programmert til å være sjanseløse sånn.

Som i ørske trakk jeg rumpa litt tilbake, lagde rom og fikk bøyd brødet mitt innunder det løftete låret til Anne, kjente hvordan det gle mot varm hud, der det ble presset glidende nedenfra og oppover mellom lårene hennes, framover, opp i lufta, så spratt det ned under, mellom de runde, sædvått glinsende stramme rumpeballene, og videre ned et øyeblikk, mot buksa hun lå på, sprekken klemte rundt brødet fra begge sider og jeg gle glatt imellom, sånn at jeg hørte varselklokker kime, og ble tvunget til å trekke meg tilbake igjen, men måtte dytte hoften fram, og nå presset jeg meg opp, inn mellom lårene hennes, inn mot den våte varmen. Maven min tett inntil hoften hennes, de få hårfjonene mine kilte henne under låret og rumpa.

Jeg trykket brødet mitt inn mot alt det myke, og følelsen av løshuden min som gled glatt og fast mot foldene hennes og varmen fra underlivet hennes ble den sterkeste følelsen jeg hadde opplevd til nå. Så mye mer organisk mykt pirrende enn en runk. Anne pustet tungt og stønnet lett, og vippet hoftene litt opp og med to fingre presset hun brødet mitt ned mellom foldene, midt imot. Liksom lete, lete. Etter hva? All sæden fra ista ble smurt med rundt. Alt var bare glatt, mykt, pirrende og herlig, og det sitret i underlivet mitt. Bare en lett stønning fra oss pesende unge mennesker hørtes, sammen med lyden av de to kroppene som klasket vått mot hverandre. Et øyeblikk presset hun pikken min bestemt nedover mellom alle de myke foldene, jeg kjente fingeren hennes trykke. Jeg rumsterte rundt med tuppen av brødet inne rundt og litt mellom foldene, den varme mykfaste huden hennes klemt inn mot maven og lårene mine, så klemte hun lårene sammen rundt brødet mitt et sekund, slappet av igjen og brødet mitt spratt ned mellom de myke foldene hennes, og jeg trykket meg nesten som bevistløs opp mot henne. Og dette skulle vare herfra til evigheten, ønsket jeg..

Men dengang ei. Igjen: Plutselig, mens pikken min var oppe i den tynne dusken til Anne et øyeblikk, raste alt påny. Jeg spylte så kraftig som jeg aldri hadde spylt før, brått og ukontrollert. Mens jeg kikket skremt og flau over maven hennes klemte jeg meg krampaktig opp mot henne, med det pulserende brødet mitt trykket opp gjennom den myke hårviften hennes, rykkende sprutende av seg selv skrått oppover, foræderisk, med steinene mine varmet av foldene og lårene hennes. I et fortvilt øyeblikk så jeg hvordan jeg hadde tapt: De glitrende strålene mine spylte pulsende i en stor bue høyt over maven til Anne, og landet litt her og der, i håret, på brystene, halsen, skuldrene, ansiktet, og den halvåpne munnen, og så på maven hennes, og over armen min der jeg klemte meg som besatt inn mot den nakne kroppen hennes mens orgasmen min holdt meg fast i et bedøvende herlig grep mens det bruste i ørene mine og jeg bevisstløst gransket ansiktet til Anne. Hun slikket seg nærmest forundret rundt leppene; hvor kom dette varme, rare salt-søte klisset fra? Den litt emne lukten fra sprutingen min, som jeg nå etterhvert kjente så godt, bredte seg rundt oss. Det rant noen trege dråper utover siden hennes, pilte utfor og trakk lange tråder mot bakken. Annes nesebor vibrerte. Vinden suste svakt i buskene over oss. Dypt der nede i bygda kunne vi høre en bil tute, mens jeg pustet forsiktig ut.

Jeg lukket øynene og klemte meg knust og flau inn i siden til Anne, med ansiktet begravet i armhulen hennes. Pinlig, pinlig, pinlig.. Jeg kunne sunket i jorda. Dette skulle aldri ha skjedd. Men her lå jeg. Nesen klemt inn i den varme, svetteduftende myke armhulen til Anne. Med den ene armen under korsryggen hennes holdt jeg henne inn til meg og famlet med de knallharde rumpeballene hennes, den andre våte, lå og kjente varmen fra maven hennes. Jeg hadde griset henne til igjen, og ønsket meg vekk. Det bruste i hodet av skam.

Historien fortsætter under reklamen

Men hva var dette? Hun løftet hodet mitt; “Så så, lille gutt!” flirte hun inn i ansiktet mitt, og visste godt at jeg var 15, et helt år eldre enn henne. Hun kysset meg på munnen og lot leppene gli rundt i ansiktet mitt, så jeg fikk smake litt av overraskelsen hun hadde fått. Dette var fleipete Anne som jeg kjente henne, men på en annen måte. Det rant stadig litt nedover kinnet hennes. Jeg kikket opp, og så hvordan det våte sprutet mitt samlet seg i to dammer på hver side av musklene i mavegropen hennes. Hun lot hånden sin gni det utover maveskinnet sitt og fanget med seg noen blanke striper som siklet nedover brystene hennes. På viften der nede lå noen små hvite perler som seg langsomt ned igjennom, dryppet mellom hårene og bredte seg på mavehuden under. Ned fra tuppen min hang en lang seig blank tråd der jeg stadig struttet over dotten hennes, men den duvet litt slappere etterhvert. Anne rullet seg mot meg, veltet meg bakover og la seg oppå meg, og lot seg gli litt rundt med den våte maven sin mot min, de stramme sædsmurte små brystene trykket inn mot det hårløse brystet mitt. Flirende lot hun seg gli ned på ryggen igjen med en smasklyd fra de sædklissete kroppene. “Sånn, der fikk du også kjenne hvor glatt det er.” smilte hun, mens tynne sædsnorer bandt oss sammen et sekund. Og sola skinte, og rett derute foran oss lå bygda der alle egentlig kunne sett oss, men nei..

Anne strakk seg over og tok litt granskende tak i brødet mitt. Det var brukt ja, men ikke ferdig. Stadig godt halvstivt og dryppende vått. Hun grep rundt meg og lot hånden sin gli litt opp og ned og smurte de få dråpene som var igjen av sæden min, fra toppen og helt ned til fjonene mine, og jeg skinte i sola, og det hang en eim av sæden min rundt oss og blandet seg med duften av einer og jord og gress. Anne fomlet forsiktig med steinene mine, bøyde seg over og kikket og løftet, trakk dem litt opp og ned langs det halvstive røret i den myke emballasjen, mens hun kikket utfordrende på meg. Det tok ikke mange sekunder før jeg kjente brødet mitt var på vei opp igjen, med det samme suget i maven.

Jeg våget meg til å skotte litt mer opp. Nå så jeg hun stirret på pikken min mens hun langsomt trakk huden forsiktig opp og ned noen ganger og merket at jeg ble hard mellom fingrene hennes. Hun var visst fascinert av hvordan huden mykt gled over den skinnende toppen, dekket den og deretter lot sola blinke i den igjen, smurt av de siste dråpene som stadig seg ut av den bittelille munnen på tuppen og dryppet ned i hånden hennes. Anne reiste seg på albuene, kikket ned på kroppen min, der jeg lå med det ene beinet lett løftet, det myke røret smådryppende, dunkende, midt i glaningen for henne, og sæden som hun hadde smurt utover overkroppen min med brystene sine stadig skinnende våte. Jeg ble genert i et blaff, sånn som jeg hadde griset henne til, men hun rullet seg over mot meg, trakk seg litt nedover, og på kloss hold stirret hun granskende på den stive stangen min, mens hun tok tak med begge hender, brukte noen fingre på hver hånd og lot den silkemyke glinsende huden gli langsomt opp og rulle seg over tuppen og tilbake nedover den ivrige, nok engang beinharde, litt ruglete staken så toppen skinte i sola, om igjen og om igjen. Hun kikket meg dypt inn i øynene og smilte ivrig utfordrende.

Selvom det egentlig kanskje måtte ha en vært ny opplevelse for henne også, ble jeg genert, selvom hun jo til og med var yngre enn meg, hun var jo bare 14, hva visste hun? Eller kanskje hun hadde vært med på dette flere ganger før? Hun var jo ganske freidig mot noen av de andre gutta.. Et blaff av sjalusi formørket meg et øyeblikk, kanskje ubegrunnet? Jeg tenkte at min guttekropp burde ha vært like mystisk for henne, som jeg syns hennes var for meg. Så jeg lå bare stille og håpet alt var ok. Kanskje jeg hadde tapt alt i min freidighet. At hun gransket kroppen min og i tankene sammenliknet med andre lekre guttekropper hun hadde sett før. Kanskje hun syns pikken min ikke så ut sånn som andre hun sikkert hadde sett og som hun likte bedre. Men jeg bare måtte vise fram kroppen min sånn som vi lå. Det kom fra langt inni meg et sted. Jeg hadde jo allerede forstått at det alltid var guttene som skulle trenge seg på jentene, som visstnok egentlig ikke likte sånt som dette.

Anne kastet et smilende lite blikk opp mot meg og så tilbake ned mot midten av meg. Hun grep om røret mitt, og trakk forsiktig den silkemyke huden opp og ned noen ganger. Det lille som ennå kom ut smurte bevegelsen. “Den er litt morsom!” sa hun “den bøyer seg liksom sånn frekt oppover langs maven din!” “Å?” mumlet jeg. Hun bøyde seg ned med lukkete øyne, løftet meg opp mot ansiktet sitt, lot tunga berøre meg helt ytterst på tuppen, og kysset den med åpen munn. “Jøss, gjør jenter sånn også?”, tenkte jeg, mens jeg forsiktig forsøkte å skubbe stangen opp mot og, yess, inn i munnen hennes. Bare litt. Leppene hennes tvang huden tilbake, sånn at hodet på brødet mitt gled helt ubeskyttet inn i varmen hennes, tungen hennes gled rundt på det glatte hodet og smurte det med spytt. Hun smattet på saftene, sine og mine, “Det er så glatt og spennende. Og så smaker det litt søtt, det som kommer ut!” hvisket hun. Tennene hennes skrapte litt mot brødet mitt, men merkelig ok allikevel der tungen hennes slikket opp og ned på stanga..

Herregud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått! Jeg måtte trekke meg ut i en fart. Jeg var ved å sprute påny allerede. Nå la hun seg ned på ryggen igjen, mens jeg presset meg mot den magiske varme kroppen og hun trakk låret opp som før. Nå kjente jeg det var hun som bestemte! Hun tok tak i brødet mitt og styrte meg dirrende stiv med et fast grep opp innunder låret sitt. Med nesen klemt inn i den fuktige armhulen hennes og armen min klamrende over den glatte maven, ble jeg bare med i føringen hennes og jeg trykket meg stadig kåt og glad igjen inn mot henne, med underlivet mitt klemt hardt opp mot hoften hennes. Hun gløttet mot meg et sekund og tok tak ned mellom lårene sine, fant brødet mitt sitrende helt oppunder seg, med hodet som utforsket foldene, og hun lot fingrene gli lett omkring den glatte toppen. Så heiste hun seg litt opp på den ene albuen, strakte hånden sin så langt ned hun greide, tok tak nederst på det beinharde brødet mitt, og dyttet det mykt rundt til sidene, mens hun lot tuppen gli mellom de glatte foldene, fra side til side, og presset dem fra hverandre, og så nedover til der de sluttet, og noen ganger også opp mot noe som kjentes som en litt hardere fold langt oppe i midten. Det var herlig glatt. Varmen fra kroppen hennes var iferd med å starte meg igjen.

ANNE BLIR VOKSEN
Så sier hun: “Har du lyst, kan du få lov på ordentlig, men vær forsiktig så det ikke blir vondt..”. “Åja, eh.., ja,” sa jeg dølt, med feberen sterkt stigende igjen. Jeg skottet opp på henne, og hun så meg i øynene med et uutgrunnelig smil på leppene, lekende og alvorlig samtidig, og hun så ut som hun verket av lyst. Til noe.. Jeg bare lå og kikket, på de lokkende leppene hennes, og nedover de spenstige brystene og korsryggen som bøyde den slanke maven hennes frekt i været, og nederst hadde hun den mørke skyggen. Jeg overlot “det”, (hva nå?,) på en måte til henne, der hun famlet rundt mellom lårene sine og grep fatt om meg igjen. Nå styrte hun litt fastere med brødet mitt. Opp, ned mellom foldene. Jeg beveget hoften forsiktig franm og tilbake. Forsiktig, men insisterende målbevisst. Alt smurt grundig av ihvertfall mine safter. Hun lette visst etter noe. Med brødet mitt?

Nå tok hun grep med etpar fingre om pikken min og gne meg fast og mykt litt rundt oppe mot det harde kjentes det som, hodet spratt rundt der det ble presset mot det.. Hun tok noen sveip ned imellom foldene, brukte pikken min som en pensel liksom, kjentes det, oppover og nedover. Men så kjente jeg at når hun trykket brødet mitt videre nedover mellom foldene var det som om det ikke var motstand foran lenger, det var ikke lenger et mottrykk, sånn som det hadde vært mens hun styrte meg der oppe mot den faste midtfolden. Der nede kjentes det som et stup utover en avgrunn, en annen verden?

Jeg lå med lukkete øyne, først litt avventende, men med trangen etter å kjenne et mottrykk mot brødet trakk jeg meg litt nedover og skubbet underlivet mitt litt tettere innunder låret hennes, og så kjente jeg at nå, nå gled jeg inn! Og jeg måtte bare åpne øynene og se på den lekre kroppen hennes igjen. Og det var varmt og stramt rundt toppen av brødet mitt. Og kjentes så riktig. Svimlende. Å bli sugd, runket, ja, herlig. Men mot dette, dette stramme våte, bli varmet av hele hennes herlige kropp, og se de stinne små brystene, armen min som klamret seg om den faste maven hennes, den grådige hånden min som jeg lot gli under langs den stramme ryggen til Anne, ned under korsryggen hennes, mens jeg fumlet meg vei ned under og mellom stinne rumpeballer og helt fram til jeg traff det beinharde brødet mitt som sto rett inn i underkroppen hennes, jeg kjente den magiske overgangen i møtet mellom huden på pikken min og inngangen til hennes hule, jeg så den bleke vinterhuden hennes, svaien i ryggen når hun vippet hoften lett opp og ned, de lekne hendene hennes på de skrevende lårene sine og ned på bakken og de famlet glatt over det smått dunete låret mitt, og jeg lot armen trykke lett mot brystene til Anne, dro hånden over på maven hennes og videre nedover, passerte fløyelsputen, de små lydene hun kom med da jeg trykket fingeren ned i dypet, mellom leppene, gle langsmed den spente folden i midten og traff megselv fra oversiden og de små smaskelydene mens jeg beveget meg litt frem og tilbake og rumsterte med brødet sideveis og rundt, med hele den glatte tuppen inne i varmen. Jeg slapp taket og hånden min famlet rundt på den bølgende, flate magen hennes og hun gispet litt etter luft.. (holdt hun pusten?)

“Åja,” sa hun, “du er så god, dette er så godt. Vær så snill, ta meg helt, pul meg ordentlig, trykk deg helt inn, da!!”. Dæven, vi pulte, ja det forsto jeg, men ikke på ordentlig?! Jeg trodde at jeg var så langt inne som jeg kunne komme. Det var kjempegodt, det var himmelen. Jeg var helt inne, syns jeg. Jeg kjente jo at det liksom var stopp, men på en litt fjærende måte. Ikke lett å se hva som skjedde inni henne nå, men var jeg ikke helt inne? Jeg hadde sikkert mer enn hele hodet inne, omklamret av Annes myke lepper. Og det var herlig. Men av meg var jo “mye” igjen utenfor. Hvor mye kunne egentlig komme inn? “Vær forsiktig med jentene…!” Formaningen fra barnehjemmet dukket plutselig opp i tankene. Var det dette de mente?

Jeg lå på siden, og nå bøyde hun beinet rundt over hoften min, hælen sin under rumpa mi, og så med ett klemte hun meg kraftig inn mot seg, mens hun skubbet underkroppen sin hardt ned mot meg. Jeg kjente forundret at det var som om noe løsnet inni henne, mens hun stønnet og jeg så hun bet seg i leppen mens jeg nå gled langsomt heeelt inn i henne, og hun klemte meg stadig dirrende opp mot underlivet sitt med leggen.

Jeg kunne ikke kommet lenger inn om jeg hadde ønsket! Forsiden av lårene mine presset nå tett mot undersiden av hennes, hun hadde tatt imot hele meg, alle 15 centimetrene, bare de nakne steinene var igjen utenfor, kjentes det ut som. Med leggen fortsatte hun å presse meg hardt inn til seg. Jeg forsøkte å bevege meg litt, men ønsket ikke trekke meg ut av varmen, og miste det herlige trykket rundt pikken min, men jeg gjorde det for å kjenne hvor jeg var.

Anne ynket seg, litt småskjelvende. Jeg skottet over og så den slanke magegropen hennes hevet seg litt helt nederst der jeg presset meg inn, og den sank litt når jeg trakk meg ut igjen. Fy flate, jeg var synlig inni henne! Brødet mitt spente ut maveskinnet hennes innenfra. Jeg så meg selv inni henne! Anne strakte hånden sin ned mellom de skrevende lårene sine, og konstaterte vel at nå var jeg helt til bunns i henne ettersom hele staken var borte, dvs inni henne, og så klemte og lekte hun med steinene mine, lot dem gli rundt, opp og ned langs den våte staken min når jeg trakk meg litt ut, og lot dem smyge mot de myke foldene sine. Dette ble for sterkt! Den fantastiske varmen inni henne, sola, lukten av Anne, einer, våren, synet av den lekre unge yppige kroppen med de deilige små spisse puppene, det gode trykket og den våte, glatte varmen rundt brødet, hele underlivet mitt som nå var most inn mot hennes, Annes kåte, lett stønnende smil mot meg, hårfjonene mine som gled mot foldene hennes og ble klemt flate og våte inntil lårene, varmen fra de fyldige foldene hennes som lunet og presset rundt mitt kjæreste eie, lot meg gli litt ut, og nærmest sugde meg kjært velkomment inn i den mystiske mørke varmen igjen, de nyvoksne steinene mine most opp mot åpningen hennes, jeg så hvordan det sterke trykket fra leggen hennes der hun presset meg inn i seg (som om det var nødvendig..) klemte meg fast inn mot undersiden av henne, hennes arm som trakk meg inn til og inn i henne mens hun skalv, av noe; og jeg kikket nysgjerrig nedover og så at nå var jeg helt inne i henne, lårene mine klemt så tett oppunder Anne at vi var som sammensmeltet.. Jeg lukket øynene og prøvde å ta det hele. Kunne man komme lenger som menneske?

Etter noen få bevegelser inn og ut svimlet det for meg igjen, det klemte i tinningene, og bruste i ørene, det kjentes som jeg nesten besvimte mens maven min krampet seg opp og presset underlivet mitt hardt mot lårene til Anne i et par spastiske klaskende frenetiske jokk for å komme ennå nærmere himmelen.. Nok engang sprutet jeg, denne gangen dypt inni henne. Jeg lå som stiv av krampe, som forsteinet etpar sekunder, med fordreide grimaser i ansiktet kjentes det som, mens den første smertefulle superfølsomheten ga seg. Så kunne jeg bevege meg litt forsiktig ut og inn noen ganger. Det kom ikke så mye denne gangen, mente jeg. Orgasmen gle over, men jeg ville være inni henne for alltid! Fortsette, fortsette.

Men nå oppfattet jeg at Anne hikstet litt. “Var det vondt? Har jeg ødelagt deg?” spurte jeg skremt. Jeg trakk meg forsiktig ut, og kikket ned på brødet mitt. Det var noe rødt på sidene! Blod!? Jeg ble hvit av skrekk og holdt på å svime av. Jeg HADDE ødelagt henne. Nei og nei. Hva var det de voksne hadde sagt: “Vær forsiktig med jentene!” Fra tuppen dryppet det hvitt i lange tynne slimdråper, ned på trøya mi, mens den myke stanga var litt farget av noen blodstriper.

Hva hadde skjedd? Hadde jeg gått istykker, eller hadde jeg ødelagt Anne? “Anne, jeg er kjempelei meg for at jeg har gjort deg vondt. Jeg skal aldri gjøre deg noe mer. Ikke si det til noen, vær så snill!?!” Nå hadde Anne selv kjent etter og sett at joda, det var blod på fingeren hennes. Så ble jeg mer forvirret enn noen gang. Hun smilte!? “Stakkars deg,” sa hun, “jeg skulle kanskje sagt til deg at jeg var jomfru.” “Hæ, hva så, du blør,” sa jeg rystet. “Det var nødvendig for at jeg skulle bli voksen!” sa hun litt anstrengt leende.

Det tok noen måneder før jeg forsto helt hva jeg hadde vært med på.

Men den dagen ble vi liggende nakne sammen høyt der oppe over bygda. To førstegangsreisende. Tankefulle lå vi og slumret litt. Mens sola stekte oss i ettermiddagstimene. Snart smurte hun de få slimdråpene mine utover både meg og seg, etterhvert som det dryppet ut av henne. Litt lyserødt var det faktisk. Hun sa det var litt ømt, men at det nok skulle gå bra. Hun ble liggende og kjæle med brødet mitt, mirakelstokken som hadde gjort henne voksen som hun sa. Jeg var stadig litt halvt øm og rystet etter siste runden, men nå syns hun synd på den, siden jeg var blitt så skremt, sa hun. Hun dyttet meg over på ryggen, grep nennsomt tak, nuldret forsiktig med det slappe brødet mitt, og kikket nok engang på det, glupsk. Det ble langsomt fastere. Jo mer hun holdt om det, jo hardere ble det. Nå bøyde hun seg over, og slikket på den blanke tuppen, sugde i seg det som ennå rant ut, slukte meg, og jeg var straks beinhard og klar igjen. Herlige 15 og livet!

Hun lå med øret på maven min, med munnen mot brødet, kikket og slikket om hverandre. Jeg var blitt hard for fjerde gang den ettermiddagen, godt hjulpet av henne og den spesielle situasjonen. Nært, trygt og varmt, og litt rystet. Nå flyttet hun hodet helt nedenfor navlen min. Munnen hennes gapte over, og lot brødet mitt forsvinne tilbunns inn i det våte mørket. Denne gangen holdt jeg lenge. Hun elsket visst å ligge og smaske og suge på meg, og jeg elsket å holde armene rundt hodet hennes, mens lårene mine presset den varme overkroppen hennes mot skrittet mitt og jeg kjente hennes fuktige varme sug rundt brødet, og de lekne hendene hennes som skiftevis smøg seg glatt rundt på maven min og med faste tak nede mellom fjonene og rundt brødet og steinene og over hoftene mine og oppover ryggen min, mens jeg strakte meg over, og forsøkte å komme oppå og suge på de stramme brystene hennes, men jeg fikk det ikke helt til, kom ikke opp over henne uten å skulle forstyrre det Anne holdt på med.

Jeg kikket opp mot de stramme brystene hennes, og tenkte så utrolig fort det hadde gått. På bare noen få måneder var de vokst fra, ja, lovende antydninger, og nå struttet de faste og svulmende bare en håndlengde borte der over meg. Jeg ville kjenne de mykfaste brystene hennes mot leppene mine, men samtidig holdt jeg hodet hennes løst mellom hendene mine, og tafset til håret hennes mens hun vippet brødet mitt omkring og lekte med tungen sin ormende rundt hodet på det, med huden min stramt trukket opp, med masse løs myk hud inni munnen, og hun smattet lekent på den slaskete huden, og deretter trakk hun så langt ned at det gjorde godvondt mens hun strammet nedover det lange brødet, og hun slikket rundt den kjempeharde, glatte toppen og den skarpe stramme strengen som holdt i huden.

Jeg bare måtte prøve å kjenne på hennes forbudne frukter, de spenstige brystene som var nesten skjult sånn som vi lå, men jeg famlet feberaktig over kroppen hennes, og med en åpen hånd kunne jeg gripe om det ene brystet hennes som presset mot maven min mens vi lå sånn nærmest i en knute. Med etpar fingre utforsket jeg de myke, perfekt runde halvkulene. De var så harde at de nesten kunne minne om en stor godmoden fersken. Jeg krummet hånden om det og klemte og smøg hånden lett om den deilige mykfaste halvkulen, mens jeg lot to fingre utforske den harde dragende lekre rosa tuppen. Jeg forsøkte å strekke meg fram for å suge på den, men måtte gi opp, Vi gled om hverandre. Anne skubbet meg ned igjen.. Det suste i furukronene, og sola stekte så det duftet einer av de skjermende buskene over oss.

Anne insisterte på at det skulle suges. Fascinert kunne jeg se hvordan hun la munnen mot hodet og lot leppene presse huden nedover skaftet og trakk seg litt ut før hun påny slukte meg og sank nedover den våte pikken, det bruste i årene mine av brunst og velvære. Med begge hender rundt hodet hennes måtte jeg trekke meg litt ut for å få kontroll så jeg ikke sprutet igjen, men nå slikket hun kraftig på undersiden av toppen, der huden strammes ekstra når den trekkes ned. Uflaks. Det var et altfor tidlig startskudd. Nå kjente jeg igjen den herlige følelsen av at kroppen liksom samles i sentrum, mot en kraftanstrengelse. Kroppen og hodet ble igjen som bedøvet, det kilte i heftige sammentrekninger i mavemusklene og nedover ut mot tuppen, og hoftene mine presset seg bare fram, skubbet pikken min lengst mulig inn mellom leppene hennes, inn mot et eller annet dyp. Lett stønnende holdt jeg hodet hennes fast, mens jeg trakk meg litt ut og presset de siste rykkende støtene inn over tungen hennes.

Det kom ikke så mye denne gangen (tror jeg). Og hun svelget unna, det lille som kom. Godt jeg ikke druknet henne med en sånn vanlig dose..! Det var nok ikke mye å svelge. Men det kjentes nesten like sterkt som gangene før. Anne hadde holdt hendene sine klamrende rundt roten av brødet mitt og la armen bak på rumpa mi og kjente hvordan den strammet mens jeg spylte (ja ok, selvom kraften bak var like sterk som før, er nok Dryppet kanskje riktigere, dette var jo fjerde gang den stakkaren måtte til pers den ettermiddagen, uten at det i seg selv egentlig var så spesielt, men settingen, da mann!) inn i munnen hennes. “Den rykket så morsomt når jeg holdt og det liksom pulset i den, og så smaker det så søtt!,” visket hun mens hun kikket opp på meg, slapp meg ut av munnen sin, og la seg tilbake mens hånden sin stadig holdt om den dryppende pikken min, og hun kikket granskende mens den langsomt falt sammen og slapp ut de siste dråpene. Jeg sank sammen ved siden av henne, mens jeg famlet fortvilet rundt på kroppen hennes der vi klamret oss til hverandre i et forsøk på å holde oss sammen, og håpet at dette skulle vare evig. Akk, det gjør det jo aldri har jeg skjønt. Hun lente seg over meg, og ga meg et siste kyss på munnen; det rant av mine egne safter ned i meg, mens vi forsto at ettermidagen var over.

Tid for å kle på seg. Jeg forsøkte klønete å stryke litt ekstra på kroppen hennes, stjele en erindring om de gode grepene som jeg visste at jeg senere ville måtte streve med å huske for å kunne prøve å begripe denne gjennomkåte, livsbejaende, uansvarlige opplevelsen, og jeg klamret meg nok engang til Anne mens hun forsøkte å trekke på seg treningsbuksene sine, og vi falt nesten over hverandre der på den utsatte hylla hvor utsikten selv kunne gjøre en svimmel. Kanskje jeg intuitivt forsto at dette var mitt livs opplevelse. Ingen over, ingen ved siden. Og nede i bygda kunne dette aldri kommet på tale. Der skulle alle følelser holdes hemmelige for å unngå erting fra de andre barna, eller tiltak fra de ansvarlige voksne. Jeg var jublende glad inni meg, og samtidig ganske usikker på hvordan vi ville se på hverandre fremover.

Ok. Klærne på, trøya mi vrengt, ut fra “hulen”, – og der, litt bortenfor, ved de susende furuene, sto en ung gutt, på min egen alder og kikket granskende på oss! Han kunne umulig ha sett noe, men Anne ble rød, sa ikke noe. Vi gikk halvt omfavnende nedover, det vil si: Anne vred seg unna når jeg prøvde.., med han andre gutten hele tiden på småstier i nærheten, men ikke nær. Den bratte ura, med meg først for å fange opp eventuelle fall bak. Gutten tok en annen vei, men stadig så vi han kikket etter oss fra inni skogen der borte. Noe hadde skjedd mellom Anne og meg etterat han dukket opp. Hun ville ikke ta imot mine forsøk på å klemme, eller holde rundt henne. Litt rart, syns jeg, etterat vi hadde vært så ubegripelig nær hverandre for så få minutter siden.. Trøya og buksa mi og den våte treningsbuksa til Anne gikk rett i vaskemaskinen da vi kom ned.

Men senere fikk jeg høre at gutten som fulgte etter oss ned, var skolekjæresten hennes, og han hadde mistet oss mens han forsøkte å følge etter oss på turen opp..

EPILOG 1, LYKKEN ER BEDRE ENN FORSTANDEN
I tiden etter var vi helt yre og hoppekåte, med lengtende blikk på hverandres kropp, men vi fikk ikke sjansen igjen, annet enn en lynkjapp sprut i buksa etterat hun dro meg bak et skap og klemte og dro et par sekunder i min alltid harde og klare, utenpå buksen. Hun gliste freidig og kåt da hun kjente det rykket innenfor og merket på meg hvilken makt hun hadde. Gjett om jeg ønsket hun skulle gjøre det.. Men hun ga meg bare en flirete klem før hun tilsynelatende helt uanfektet forsvant rundt hjørnet. Jeg kjente det rant kaldt på innsiden av buksa, og brått følte jeg meg dønn alene.

Historien fortsætter under reklamen

Anne flyttet ut noen uker senere. Jeg visste ikke noe om det før det var skjedd en dag da jeg kom hjem fra skolen; men sånn var det jo: Man var der, og så flyttet man igjen, fordi noen voksne hadde bestemt noe.. Men før hun ble revet ut av livet mitt hadde vi noen dager der vi stadig kunne leke med kodebeskrivelser av det som hadde skjedd der oppe på åskammen. Vi sa egentlig alt overfor de andre barna, men de forsto visst ikke noe, og vi kunne flire og erte hverandre og kjenne på det pirrende spillet mellom oss. Kanskje en eller annen av de voksne skjønte, om de hørte etter..? Mellom Anne og meg var det bare ren enkel brunstig sexlek, vi var ikke kjærester. Alt i alt, kanskje jeg hadde vært forsiktig nok der oppe på toppen, akkurat nok til at Anne bare ble voksen, og ikke noe mer? Men jeg ble sjokkert og gråt da jeg hørte hun var dratt.

EPILOG 2
Jeg så Anne bare en gang til; to år senere, da var hun 16. Fra bussen, i nabobygda, – jeg så hun gikk langs veien, og på armen hadde hun ei ganske nyfødt jentunge i blondetøy. En av de jeg reiste med kunne fortelle at faren var han gutten som hadde fulgt etter oss ned fra toppen. Jeg må innrømme at jeg fikk stå der jeg satt i bussen og tenkte på at han også hadde fått presse seg inn i henne etter meg, og spylt henne full, men at det ble han som noen måneder senere virkelig gjorde henne voksen.

GIV STJERNER: