Automatisk Google-oversættelse:

Til leserne.

– Puis-je vous offrir une tasse de thé – ou un verre de vin? – betyr:
– Må jeg få tilbyde dig en kop te – eller et glas vin?

Kapittel 1 – Skrive selvbiografi – allerede nå?

– Kanskje litt tidlig å skrive selvbiografi når en bare er 39 år? tenkte Christian med et lite halvsmil, der han satt ved laptopen og gjorde notater. Men om bare noen få år ville han trolig begynne å glemme – særlig interessante, små detaljer – slik så mange middelaldrende og eldre pleide å klage over. Og noen skikkelig dagbok hadde han aldri ført, heller. Det hadde riktignok vært noen tilløp opp gjennom årene, og de fleste – halvveis fullførte eller bare påbegynte – hadde han faktisk tatt vare på, og han hadde vært ganske nøye med å ta backup, både av bilder og videoklipp og av rent skriftlig materiale.

Men denne «selvbiografien» kom trolig aldri til å bli utgitt, tenkte han, den var mest for hans egen del, noe han kunne bla tilbake i når han ble skikkelig gammel. Og nå som forretningene gikk så å si av seg selv, kunne han gjerne tilbringe litt mere tid sammen med jentene sine. Ikke for det – jentene klarte seg godt selv, de også, nå som de var blitt henholdsvis femten og tretten år gamle. Ja, etter at moren deres forlot dem for to år siden, hadde de to søstrene overtatt mye av både husarbeid og innkjøp. De hadde også fått mye tettere kontakt, far og døtre hadde hatt mange gode samtaler. Han prøvde å være så åpen og ærlig overfor dem som mulig, og hadde en bestemt følelse av at de gjengjeldte hans tillit og fortrolighet. Både Christian og Véronique hadde lagt vekt på det under oppveksten også – at de skulle bli så selvstendige som mulig. Heldigvis sto de to foreldrene fremdeles på vennskapelig fot med hverandre, men nå holdt de kontakt bare over Internett. Det samme gjaldt jentene og deres forhold til sin mor,

Han løftet blikket fra pc-en og kikket ut av vinduet. Der, på den store grønne plenen, så han fem nakne jenter – hans egne to, pluss tre venninner. To av dem kjente han fra før, men den tredje, som så ut til å være litt eldre, hadde han faktisk ikke sett før. Hun var noe modnere i kroppen enn de fire andre, kanskje litt i yppigste laget, for de runde brystene hoppet og danset på en særdeles eggende måte mens hun beveget seg i hopp og sprang over gressmatten. En av de andre jentene – Yvonne, som drev aktivt med turn, likte nemlig godt å leke instruktør, slik at hun kunne sjefe over de andre jentene. Hans egne jenter fant seg godmodig i det – de var blitt ganske flinke, de også, men denne ukjente jenta ville nok aldri bli noen idrettsstjerne, hun heller, tenkte han med et lite smil. Men sexy og tiltrekkende var hun så avgjort – tydeligvis slett ikke redd for å vise seg frem. Skjønt – det var jo ikke sikkert hun hadde lagt merke til at han satt og fulgte med dem her oppe fra annen etasje – eller «første sal», som de sa her i Danmark.

Han tvang tankene – og blikket – tilbake til det som sto på dataskjermen. Kanskje skulle han kalle sin selvbiografi «Erotiske memoarer», tenkte han, for han hadde da sannelig opplevd nok av slike eventyr – noen av dem temmelig sjokkerende også – siden han var tenåring. Det vil si, de første nitten årene skilte seg nok ikke særlig fra en hvilken som helst annen gjennomsnittlig norsk – eller skandinavisk – tenåring. Riktignok gjorde han det over gjennomsnittlig bra på gymnaset, slik at han kunne søke – og fikk! – et stipend til det anerkjente franske universitetet Sorbonne. Det var der han – etter bare tre måneder – møtte Véronique, som var fire år eldre enn ham selv, og ble hodestups forelsket. Fingrene hans begynte igjen å bevege seg over tastaturet.

Kapittel 2 – Véronique

De hadde møttes rent tilfeldig på en bokkafé i nærheten av Place de la Sorbonne, og de fant fort ut at de hadde mye til felles – de hadde samme sans for humor, begge likte klassisk musikk, og under det første møtet på bokkaféen – Shakespeare & Company – hadde de begge strakt ut hånden etter den samme boken. Først smilte de bare vennlig til hverandre – vennlig og nøytralt – og Christian overlot galant boken til den vakre unge kvinnen, siden det var det eneste eksemplaret som var igjen i butikken. Hun tok imot den med et vennlig smil. – I’ll give it to you when I’m finished with it, tilbød hun, og Christian nikket takknemlig, samtidig som han slo over i fransk. – Puis-je vous offrir une tasse de thé – ou un verre de vin? inviterte han spontant, og ble belønnet med et – svært vennlig – smil. Han var tross alt her i Paris for å forbedre fransken sin, tenkte han.

Det ble flere glass vin utover kvelden, de spaserte arm i arm på Champs Elysées, spiste middag på en hyggelig bistro som Véronique visste om, og endte opp i hennes lille leilighet – og i hennes romslige seng. Mens de elsket, delte de en flaske vin, tidlig om morgenen sto de opp, spiste croissants og ost og parmaskinke, deretter rakk de en ny runde i sengen, før de begge måtte skynde seg til forelesning. Allerede da var han fullstendig betatt, og – han fryktet håpløst! – forelsket i den elegante, vakre, verdensvante og kunnskapsrike franske studenten.

Men til hans glede og overraskelse fortsatte hun å være sammen med ham – så å si hver dag møttes de etter forelesningene, og nesten hver eneste natt elsket de – enten på hybelen hans eller i hennes lille, men elegante og vel utstyrte leilighet. Det ante ham at hun kom fra en familie med penger, selv om hun ikke snakket så mye om den – ikke før de ble – nesten stilltiende – enige om å gjøre det til et varig forhold.

Under en av spaserturene deres sørget Christian for å stanse utenfor en juvelérforretning, der det sto utstilt flere diamantringer i forskjellige prisklasser. Hjertet hans hamret, pulsen hans økte, og han fryktet at nå ville en vesentlig del av studielånet hans gå tapt, men han tok mot til seg, pekte på en ring innenfor utstillingsvinduet og stammet frem: – J- je voudrais bien que – – – ??

Heldigvis forsto hun hva han mente før han hadde fullført setningen – han var ikke sikker på om han hadde våget å gjøre det engang! Det vakre ansiktet hennes lyste opp i et varmt smil – faktisk det varmeste han hadde sett fra henne i løpet av de knappe tre månedene de hadde vært sammen. Hun klemte armen hans, så ham dypt inn i øynene og spurte, nesten vantro, forekom det ham: – Vraiment? T’es sûr?

Christian nikket – jada, han var helt sikker! At han var opp over ørene forelsket, var han ihvertfall sikker på – om han kunne betale for den ringen hun valgte, var et helt annet spørsmål!

Til hans lettelse – og overraskelse – valgte hun en smakfull ring, som var akkurat innenfor det budsjettet han hadde forestilt seg. – Og nå vil jeg kjøpe en ring til deg! smilte hun. – Slik at alle kan se at vi er forlovet!

Men Christian ristet bestemt på hodet. – Ma chère Véronique – jeg vil gjerne fortelle hele verden at vi er forlovet, ja, jeg skal gjerne gå med en plakat på ryggen! – hun lo muntert – men du forstår, fortsatte han – jeg HATER å gå med ring, og jeg har aldri hatt ring på meg i mer enn en uke! Den ringen var det min mor som kjøpte til meg – så jeg syntes ikke jeg kunne avslå, heller – men det var den eneste gangen!

Hun var overraskende forståelsesfull. – Da kjøper jeg en lykkeamulett til deg isteden, som du kan ha rundt halsen – er det OK, eller?

Christian smilte lettet og nikket. – Det har jeg ingenting imot, Véronique!

Hun kjøpte en ankh i gull til ham, med et solid gullkjede, som hun hengte om halsen hans med et ømt smil. Christian regnet senere ut at det smykket antagelig hadde kostet mer enn den enkle diamantringen som hun nå bar på sin høyre ringfinger – men det var alt han hadde råd til.

I løpet av deres mange hete elskovsnetter ble han snart klar over at hun hadde mye mere erfaring enn ham selv, men hun var jo også flere år eldre, filosoferte han. Likevel var det et lite sjokk for ham – den natten de betrodde seg til hverandre om sine aller første opplevelser – at hun tilsto at HENNES aller første elsker hadde vært henne egen onkel – broren til pappaen hennes! Da hadde hun vært fjorten år – men det hadde vært helt frivillig, forsikret hun, og det hadde ikke skjedd bare én gang, heller. Christian ble ekstra tent av å høre det og hadde tatt henne både lenge og grundig, og etterpå hadde hun knist i øret hans: – Mmmmm, du er en like deilig elsker som pappa, jo!

– Jeg synes du sa det var din onkel som var din første? hadde han mumlet andpustent i øret hennes. Det var ikke første gang han opplevde den lave, kriblende latteren hennes. – Jada, men pappa var nummer to! fikk han vite.

For Christian hadde det også vært sjokk nummer to! – men den flammende forelskelsen hadde ikke avtatt for det. Tvertimot syntes han å merke at når han tenkte på det – selv om han ikke nevnte det for henne – ble han enda mere tent og opphisset, og det var det selvsagt Véronique som fikk glede av!

De giftet seg i den lille kirken i nærheten av familiens praktfulle eiendom i Alsace. Han ble ikke overrasket over at hun kom fra en svært velstående familie, men det gledet ham at han ble så varmt mottatt. Véronique forsikret ham at bare den nærmeste familien og noen få venner var invitert, men under den påfølgende middagen talte han iallfall mellom femti og seksti gjester.

Blant de tilstedeværende var det en spesiell som skilte seg ut i hans øyne. Det var Véroniques yngre søster, Sylvie, som var sytten år og strålende vakker – kanskje enda skjønnere enn hans elskede nye hustru, og det aller første blikket de utvekslet, ga ham et søtt og kriblende støt i mellomgulvet. Selv om det var syv-åtte års aldersforskjell mellom de to søstrene, var de tydeligvis svært gode venner.

Christian ble nærmest sjokkert – nok en gang – da Sylvie slo armene om halsen hans og kysset ham – ikke bare varmt, men direkte lidenskapelig! Samtidig trykket hun den praktfulle kroppen sin mot hans, slik at han – tydelig og intimt – følte hver eneste fristende kurve! Véronique sto ved siden av og så på, smilende og helt avslappet, så da våget Christian å slappe litt av, han også.

De hadde fått hvert sitt soverom i det enorme huset – som var nærmere et slott enn et vanlig bolighus – og Véronique kom til ham hver eneste natt for å oppleve hektisk, langvarig og nygift – altså fullt tillatt – elskov. Bortsett fra én natt – den siste før de skulle reise tilbake til Paris og studiene sine. Da hadde det smøget seg en naken, duftende, formfullendt – og ung – kvinnekropp inn under teppet hans – og det var ikke hans elskede Véro, som han hadde begynt å kalle henne, men lillesøsteren – den aldeles skjønne og yndige Sylvie.

– Jeg vil så gjerne ta et skikkelig farvel med deg, Christian! hadde hun hvisket i øret hans – nå som Véro er opptatt på annet hold i natt!

Han hadde ikke spurt om hvor – eller med hvem – men han regnet med at det måtte være enten onkelen – eller faren. Et par uker senere hadde han tenkt – kanskje begge to? – men videre tanker akkurat den natten hadde druknet i Sylvies lidenskapelige favntak. Selv nå – nesten atten år senere – husket han hvor mykt hun hadde kjærtegnet ham – over hele kroppen – munnen hennes som sugde seg fast til hans egen, og hvor kjærlig og hikstende ivrig hun hadde vært etter å få ham over seg – og inn i det fløyelsmyke, trange og glatte kjønnet sitt. Til og med hadde han hørt de hviskende, andpustne ordene i øret: – aaaaahhhhh, comme je t’aime, Christian! – mens kroppene deres bølget sammen i fullkommen harmoni. I løpet av denne hete natten hadde det vært noen ekstatiske øyeblikk da han hadde tenkt: – det var kanskje HENNE jeg skulle hatt! – men hvis han ikke hadde giftet seg med Véronique, ville han jo aldri ha visst at Sylvie eksisterte engang!

Kapittel 3 – Brigitte

Han lot hendene hvile, så opp fra computeren, og kastet et blikk ned på den veltrimmede, grønne gressplenen. Akkurat nå så han bare to jenter der nede – men plutselig banket det på døren bak ham, og da han snudde hodet, falt blikket hans på tre smilende jenteansikter – hans egne to og den som han ikke visste navnet på. – Hei, pappa, forstyrrer vi? kvitret hans yngste – Louise. Trettenårsdagen lå bare seks uker bak henne, og det var ganske tydelig på de små og spisse struttebrystene, som hun egentlig var riktig stolt av. – Neida, smilte han tilbake, – akkurat nå følte jeg trang til en pause, faktisk.

– Pappa, dette er Brigitte, hun er halvt fransk, hun også, sånn som oss, sprudlet Louise, – men hun er liksom mere dansk, så vi kaller henne bare Gitte. Kan hun få overnatte her i natt, s’il vous plait? Det hendte rett som det var at jentene blandet inn franske uttrykk, også når de snakket dansk, og Christian hadde satt av en times tid tre ganger i uken hvor de BARE skulle snakke fransk, både med hverandre og med ham. Men det hadde utviklet seg dithen at når de tre var alene sammen – også utenom de timene – snakket de fransk minst halvparten av tiden, for han ville også gjerne selv vedlikeholde det språket. Likevel var jentene flinkere enn ham, begge to.

Brigitte/Gitte strakte frem en slank liten hånd. – Hei, jeg er altså bare en fjerdedel fransk, for mamma har fransk far og dansk mor, og så er pappa HELT dansk, men ham ser jeg nesten ikke lenger, for han har ny kjæreste. Stemmen hennes var behagelig avdempet og lå i et forbausende «modent» toneleie. En sensuell altstemme, avgjorde han for seg selv. Hun snakket et mykt og tydelig – nesten kjælent! – københavnerdansk.

Christian fant det svært behagelig å lukke sin store hånd om hennes lille, varme – og det var også svært behagelig å hvile blikket på den splitter nakne Gitte. Tankene hans hoppet øyeblikkelig over til den helfranske Brigitte – med etternavnet Bardot – som hadde fascinert og opphisset millioner av – særlig mannlige – kinogjengere for – – herregud, var det virkelig nesten sytti år siden? For – den Brigitte han hadde foran seg, var også et særdeles fristende syn. Håret var – – mellomblondt, øynene var gråblå og så direkte på ham, smilet var – en blanding av ertende og vitende, som om hun tenkte: – jeg vet nok hva du tenker! – og i et glimt av forståelse gikk det opp for ham at de tenkte det samme! Plutselig var han sikker på at – hvis denne jenta kom igjen for å besøke jentene hans, så – – !!! Akkurat da var han glad for at han hadde bukser på seg!

– Ja, du må så gjerne overnatte, Brigitte, smilte han. Han brukte hele navnet hennes, og uttalte det på fransk – kanskje fordi tankene hans hadde hoppet over til den «originale» Brigitte fra « – og Gud skapte kvinnen». Blikket hans var høflig og anstendig festet på ansiktet hennes, og det forekom ham at hun hadde den samme fulle, smilende – og kanskje løfterike? – munnen som sin mere berømte navnesøster.

– Merci beaucoup! smilte den vakre munnen, og dermed forsvant tre nydelige, nakne, velformede – og fristende bakdeler ut av døren. Etterpå slo det ham at dette var da sannelig første gang han hadde tenkte på NOEN av døtrene sine som «fristende»! Var det kanskje deres nye – og avgjort seksuelt fristende venninne – som hadde vært den utløsende faktor her?

Snart var alle de fem nakne nymfene samlet på plenen hans igjen, og denne gangen satte hans to døtre opp volleyballnettet. Riktignok ble de nå høyst ulike lag – tre mot to – men de hadde det åpenbart ustyrtelig morsomt. De hylte og lo, danset omkring, slo ballen over nettet, under nettet og i nettet, og det hørtes ikke ut til at noen av dem tellet poeng. En gang stanset deres nyeste gjest opp, stilte seg med full front mot ham og ropte: – Kom så ned og spil bold med os, ik’?

Han ristet smilende på hodet og ropte tilbake: – Ikke! – og alle jentene lo muntert sammen, så de hadde nok ikke forventet noe annet svar, heller. Det skulle ha tatt seg ut! tenkte han da han igjen vendte oppmerksomheten mot pc-en sin. De ville sikkert ha insistert på at han også kledde seg naken, og så skulle han liksom ha valset omkring blant – FEM nydelige, velskapte, tiltrekkende – og splitter nakne ungpiker – kanskje med en stadig voksende ereksjon også! Selv om han var vel vant med både nudisme og nakenhet, så ante det ham at skøyerjentene hans ville ha funnet på måter å hisse ham opp på – trolig med god hjelp av den yppige Brigitte. Nei, det kunne han ikke ta sjansen på!

Forbausende nok klarte han å koble ut – og rive blikket løs fra den muntre, livlige, dansende og hoppende jentegjengen der nede på plenen. Han la såvidt merke til at det brått ble nesten helt stille, da to av dem gikk hjem for å spise kveldsmat, og de tre andre – hans egne to, pluss Brigitte – forsvant inn i huset, antagelig for å stelle i stand kveldsmat, de også. Christian fortsatte å skrive videre.

Men – som han hadde tenkt – det gikk ikke mer enn et kvarters tid, så ropte Louise at maten var ferdig. Jentene hadde tydeligvis samarbeidet godt. Christian syntes det var en rent overdådig oppdekning: – tre forskjellige sorter sild, godt brød – «og jeg har pisket sammen en omelett, papa, for det går så fort!» smilte Veronica. – Og jeg har laget rekesalat, som du liker så godt! forkynte Louise, og Christian roste dem varmt, begge to.

Det hadde blitt tradisjon i familien at de hadde klær på seg mens de spiste, selv om antrekket kunne være nokså tilfeldig. Nå så han at også Brigitte – som han tenkte på henne – hadde tatt på seg en lang T-skjorte, hun også, men den var ikke lengre enn at det sluttet like nedenfor hoftene. Bordet var rektangulært, og beregnet for seks personer, men nå satt de på hver sin side, alle fire. Det var Christian glad for, for det kunne lett ha blitt pinlig hvis han skulle sitte tett ved siden av en av dem – for eksempel Brigitte. Nå hadde han jo sett henne naken, både på avstand og på nært hold, men her ved kjøkkenbordet, og med bare en T-skjorte på overkroppen, struttet de fulle brystene friskt og freidig mot ham, og de virket faktisk enda mere opphissende og provoserende nå – enn når de var nakne. Brystknoppene avtegnet seg tydelig gjennom det tynne bomullsstoffet – var hun en smule opphisset, mon tro? undret han. Selv om han snakket med jentene sine like ofte som med henne, merket han at hennes frimodige blikk møtte hans så snart han vendte hodet i hennes retning.

Jentene hadde anstrengt seg litt ekstra for å gjøre det høyst alminnelige kjøkkenbordet mere trivelig også – mere «hyggeligt», som danskene liker å uttrykke det. Christian visste jo at de alltid hadde stearinlys i en av kjøkkenskuffene, nå hadde de tatt frem fire av dem – fire røde – og plassert et foran hver kuvert. Til hans overraskelse sto det også tre ølflasker på bordet – en Tuborg, som han selv foretrakk og to «Hof», som Veronica av og til fikk lov å drikke. Det likte tydeligvis også Brigitte, for hun løftet sin flaske med et bredt smil og møtte blikket hans.– Tusind tak for at jeg fik lov at overnatte hos jer – Christian! lød hennes varme, myke – og nesten innsmigrende stemme.

– Bare hyggelig, Brigitte! smilte han vennlig, og passet nøye på å bevare blikkontakten. Selv om hun nå var – ihvertfall delvis – påkledd, så merket han godt at de unge, struttende formene hennes – og det litt underfundige smilet – hadde en nesten hypnotiserende virkning på ham. Heldigvis var den ikke synbar.

Men de ertelystne jentene hans slapp ham ikke helt av kroken. – Synes du ikke hun ligner ganske mye på sin berømte navnesøster, pappa? kniste Louise. – Nydelig, blondt hår, vakre blå øyne, et sjarmerende smil – –

– og så DE flotte puppene! innskjøt Veronica. Heldigvis brøt alle tre jentene ut i en lystig latter, Christian la merke til at deres nye gjest ikke var det spor forlegen – tvertimot skjøt hun frem de modne fruktene sine, og vugget dem litt fra side til side, noe som utløste ny latter fra de tre, og et overbærende smil fra den fornuftige pappaen. Samtidig nikket han stumt, for å understreke at han var enig.

Heldigvis kom Veronica på en munter historie om en av de venninnene som nylig hadde forlatt dem, og Christian pustet lettet ut, uten å la seg merke med noe. Men det hadde avgjort begynt å krible faretruende innenfor de løstsittende buksene hans.

Den lette og livlige stemningen fortsatte også etter at de var ferdige med å spise og hadde slått seg ned rundt det lille salongbordet i TV-stuen. TV-en sto ikke på, for jentene hadde nok å skravle om, og etter en halvtimes tid syntes Christian at han kunne trekke seg tilbake uten å fornærme noen.

Det var fremdeles forholdsvis tidlig på kvelden, så han tok igjen plass foran sin kjære PC. Nede fra første etasje – «stuen», som danskene kalte den – hørtes svakt jentenes muntre skravling, avbrutt av små, lystige latterutbrudd.

Christian fortsatte å skrive også etter at det var blitt stille der nede. Men etter bare en halvtimes tid føltes det naturlig å sette punktum for kvelden og slå av PC-en. Så han reiste seg, dusjet, gikk igjennom sin vanlige kveldsrutine og krøp – naken – inn under det fjærlette ullteppet. Noe mer var det ikke nødvendig å ha over seg i den lyse og milde sommernatten.

Som vanlig hadde han tatt med seg en bok i sengen – en av det slaget som hjalp ham å få sove. Men han hadde bare lest to og en halv side før det banket lett og forsiktig på døren. Før han rakk å si «kom inn», åpnet den seg, og et blondt hode dukket frem i døråpningen. Det blå, litt spørrende blikket møtte hans eget.

– Jeg har litt – vanskelig for å få sove – Christian! smilte Brigitte. – Kanskje jeg kan få ligge på din arm – i natt?
Historien fortsætter under reklamen

Det var selvfølgelig et tilbud som det var svært vanskelig å si nei til. Helt unødvendig å si noe også, så han smilte bare vennlig til henne – og nikket. Den yndige åpenbaringen nærmet seg sengen hans med langsomme, kanskje litt nølende skritt – splitter naken!

Læs næste afsnit

5 kommentarer

1. TSAA

   04/07/2023 kl 9:28

   Håper på en fortsettelse snarest.

   1+

   Besvar kommentar
2. Anonym

   18/05/2023 kl 10:28

   Ser fram emot att få höra när han tränger in i henne och skjuter av sin kanon.

   16+

   Besvar kommentar
   • Ronny

     29/05/2023 kl 6:10 - som svar på

     Ja, det vore skönt att läsa om hans skott i hennes tub. Jag har avfyrat min egen kanon vid flera tillfällen när jag läst denna novell och fantiserar om att få ladda om och avfyra i de andra tösernas fittor och förhoppningsvis få min säd att gro.

     3+

     Besvar kommentar
3. Reha

   18/05/2023 kl 7:58

   Jeg kan rigtig godt lide din måde at skrive på. Det er en fin optakt til historien, det bliver spændende at læse fortsættelsen.

   9+

   Besvar kommentar
4. Damernes Ven

   18/05/2023 kl 7:42

   SKAL virkelig!!

   TAK fra mig Damernes Ven og brevven69@yahoo.dk

   4+

   Besvar kommentar