Etterpå fikk han meg til å gå ned på kne og bøye meg framover mens han såpet inn rumpa mi og skrittet…

Forfatter: kinky1
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Det var ikke den samme båten som han hadde dratt med da han var der om sommeren. Den var litt større og ikke så åpen. Jeg så den langt ute da jeg sto på kaien og trodde ikke det var ham med en gang, men da han kom nærmere og nærmere og det var tydelig at han kom rett imot meg, skjønte jeg at det var det.

Da han fortsatt var et stykke unna, gikk han fram på dekk og kastet en stor, oransje ball over rekka, så den ble hengende ned på utsida av båten. Så fant han fram det tauet som var tampen. Han slakket det ut og gikk tilbake til førerplassen.

Han styrte veldig forsiktig inn mot der jeg sto, helt til ballen berørte kaien. Da kastet han tauet til meg og sa at jeg skulle dra i det, sånn at jeg holdt båten inntil kaien. Han stoppet ikke motoren.

Jeg sto og holdt tauet stramt mens han kom gående framover mot meg. Han gjorde klart et tau til, men lot det ligge på dekk. Det lå en sånn oransje ball til der. Den hev han over ripa på den andre sida av båten. Så hoppet han over ripa og rett mot der jeg sto.

Det føltes som han skulle dytte meg over ende, men han smøg seg rundt meg. Med en gang kjente jeg at kroppen min reagerte. Hodet mitt syntes han kom for nær, men kroppen min ville gjerne ha ham nærmere.

Han gikk videre innover i naustet, åpnet et skap og satte i gang et maskineri. Nå kom det et stort stativ dalende ned fra taket. Det fortsatte ned i vannet og helt til bunnen.

Igjen smøg han seg forbi meg og han sto inntil meg et halvt sekund før han steg om bord i båten. Han gikk til førerplassen og så ba han meg om å slakke ut, men ikke slippe tauet. Med hendene viste han meg hvordan jeg skulle gi litt og litt tau.

Han styrte båten over til kaien på den andre sida av naustet. Så gikk han fram igjen, hoppet opp på kaien og festet tauet der før han steg om bord i båten igjen. Raskt gikk han tilbake til førerplassen, og stoppet motoren.

Jeg sto og ventet mens han forsvant under dekk. Da han kom opp igjen, hadde han en stor bag med seg. Han gikk fram igjen, kastet bagen inn på kaien før han hoppet etter.

Han bøyde seg og løsnet tauet igjen. Nå ville han at jeg skulle hale inn igjen mens han slakket ut. Da båten var midt mellom de to kaiene, ville han at vi skulle gå innover i naustet.

Da vi nærmet oss den innerste delen av naustet, ville han at jeg skulle holde igjen mens han slakket ut tauet sitt og løp til den kaien som var i kortenden, innerst i naustet. Nå skulle jeg slakke ut, mens han dro båten inntil og stoppet den ved å strekke ut foten og plassere den på baugen. Så ville han at jeg skulle komme og stille meg ved siden av ham.

Jeg måtte stramme tauet mitt. Nå ville han at jeg skulle komme enda nærmere og strekke ut foten og plassere den ved siden av foten hans. Han ga meg også tauet sitt før han trakk til seg foten sin.

Vi ble stående veldig tett sammen. Benet hans kom borti mitt. Han la ei hånd på hofta mi og trykket kroppen sin mot min et lite øyeblikk. Kroppen min jublet og ville ha mer. Hodet hadde resignert.

Han gikk til skapet ved døra igjen. Mens jeg holdt båten på plass, dro han i en spak. Kjettingene som var festet til det store stativet som befant seg under båten, begynte å skrangle før de strammet seg.

Båten begynte å lette fra vannet. Jeg skjønte at det var stativet som han først hadde senket ned i vannet som nå løftet båten opp av vannet. Nå fikk jeg ta vekk foten og jeg måtte slakke ut tauene etter hvert som båten forsvant opp under taket.

Han låste skapet med en nøkkel og puttet den i lomma. Igjen kom han bort til meg. Han tok tauene ut av hendene mine og festet dem høyt oppe på veggen.

Nå var det noe han skulle vise meg, ytterst. Først kikket vi ut og det var i ferd med å bli mørkt ute og det var tydelig at et uvær var på vei. Det var ei sveiv på veggen. Han begynte å sveive:

«Nå stenger jeg naustet for vinteren. Men hvis jeg ringer og sier at jeg kommer med båt, må du gå ned her og åpne. Vil du prøve å sveive litt?»

Når jeg sveivet, kom det ei stor garasjeport nedover fra toppen av den store døråpningen. Etter hvert som den kom lenger og lenger ned, ble det mer og mer mørkt inne i naustet. Til slutt var det helt mørk.

Jeg var redd for å gå i mørket, men det var tydeligvis ikke han. Igjen la han hånda på hofta mi og førte meg bort til døra innerst i naustet. Der måtte jeg stå og vente mens han gikk og hentet bagen som han hadde satt igjen på den andre sida.

Det var tungt å åpne døra. Han måtte legge vekta mot den og bruke krefter på å åpne den. Så måtte jeg smyge meg forbi før han kunne gå rundt døra og slippe den forsiktig, så den ble lukket.

Vi ble klissvåte, begge to, på veien opp til huset. Først da vi gikk langs stranda, av sjøsprøytene fra brenningene og igjen av regnet da vi gikk videre opp til huset. Da vi kom dit, ville han bare sette fra seg bagen i gangen, så ville han ut igjen og lukke skoddene foran vinduene. Jeg måtte være med.

Igjen måtte vi stå tett sammen og bruke begge hender, begge to. Jeg kjente virkelig at han var stor og sterk og jeg var lita og tynn. Dette hadde jeg aldri i verden greid alene, men jeg følte likevel at jeg var til hjelp.

Vi tok av oss klærne på trappa, for vi kunne jo ikke gå inn med klissvåte klær. Det var mørkt i huset, nå som skoddene var lukket. Han la igjen hånda på hofta mi og førte meg til trappa.

Oppe var det lyst, for dørene sto åpne. Jeg ble stående i gangen mens han gikk inn på det store soverommet. Skoddene der var av en annen type enn skoddene nede. De var av rullegardintypen, så han trengte bare å trykke på en knapp, så gikk de ned.

Igjen ble det mørk. Denne gangen la han hånda rundt livet mitt og jeg kjente låret hans mot baken min da han førte meg til badet. Jeg var våt og kald og ikke i nærheten av å føle noen lyst, men det var helt greit at han tok styringen. Han fikk meg til å stige opp i badekaret, før han fulgte etter.

Jeg hadde sett at det var mange knapper i det store badekabinettet, men jeg hadde ikke brukt dem. Det eneste jeg hadde brukt var hånddusjen og at jeg hadde badet i karet. Han skrudde på vannet, lot det renne litt og så vred han på rattet og det begynte å strømme vann ned fra taket.

Det var mørkt på badet også, selv om det kom litt lys inn gjennom det lille vinduet. Han trykket på en knapp og det ble lys inne i kabinettet. Det var ganske svakt lys og det kom fra mange små lyspunkter oppe under taket og noen få nede i karet.

Han vred på rattet igjen og vannet strømmet inn i badekaret fra åpninger på sidene. Vi sto vendt mot hverandre. Han tok såpa og begynte å såpe meg inn.

Jeg var sliten etter påkjenningene ute. Nå følte jeg at kroppen min våknet til liv og noe vokste inni meg. Det gjorde veldig godt i hele kroppen, mer og mer godt jo mer han tok på meg.
Historien fortsætter under reklamen

Han satte seg ned. Jeg sto foran ham og han såpet inn bena mine. Etterpå fikk han meg til å gå ned på kne og bøye meg framover mens han såpet inn rumpa mi og skrittet.