jeg følte blikket hans oppunder skjørtet og merket at jeg ble yr av det….

Forfatter: kinky1
Læs første afsnit

Jeg oppfattet ham som veldig kjekk og yngre enn han egentlig var. Han virket veldig hyggelig også. Igjen tok han kofferten min og bar den inn i huset.

Selv hadde jeg akkurat fylt atten, men jeg virket også yngre enn jeg var. Jeg fikk alltid barnebillett på bussen hvis jeg ikke sa at jeg skulle ha voksenbillett. Og jeg kunne fortsatt bruke klær i størrelse tolv år, selv om de var litt trange.

Vi kom inn i en trappegang. Rett fram var kjøkkenet. Til høyre var det stue og videre til høyre var det et studierom.

«Du har ikke din egen PC?»

«Nei…»

«Da kan du bruke denne. Påloggingsinformasjonen står her. Jeg har laget bruker til deg, så du komme rett inn på universitetets system.»

I stua var det en sånn sofa med en sjeselong-del i den ene enden. Han satte han seg midt i sofaen og slo på TV’en. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Det føltes ikke bra å sette seg uten truse, så jeg ble stående.

Han viste meg kanalene på TV’en og så viste han meg en knapp der jeg kunne bytte kilde, sånn at jeg kom inn på universitetets system. Der kunne jeg se forelesninger direkte eller jeg kunne finne tidligere forelesninger i arkivet. Og så var et kamera på TV’en, så jeg kunne videochatte med medstudenter og lærere.

Vi gikk opp trappa. Der var det et bad med stort badekar. Det var også et kabinett, så det gikk an å lukke dørene, så det var tett og ikke kom vann på gulvet når jeg dusjet.

Det var tre soverom. Det som lå ut mot havet hadde stor dobbelseng. I midten var det et smalt rom med enkeltseng og det tredje rommet hadde to enkeltsenger.

«Du bruker hvilket soverom du vil, men når jeg er her, skal jeg ha det største soverommet.»

Han pekte mot dobbeltrommet mens han sa det:

«Du får ikke ha besøk her, i hvert fall ikke uten å spørre om lov først, men jeg kan ha besøk når jeg er her.»

På kjøkkenet var det en del papirer som skulle skrives under på. Mens jeg gjorde det, åpnet han døra ut til hagen. Han fortalte meg at nettet virket i hagen også, så det gikk fint an å sitte ute og studere når det var fint vær.

«Du må følge meg til båten. Og når jeg kommer, må du møte meg og ta imot tampen. Jeg kommer til å ringe på forhånd, så du vet når jeg kommer.

Jeg skjønte ikke hva han snakket om. Båten? Tampen? Han samlet sammen papirene og puttet dem i ei mappe. Så gikk vi ut i hagen.

Det var en stor hage med ei sittegruppe rett utenfor huset og ei større sittegruppe et stykke unna huset. Vi gikk et stykke før jeg fikk se havet, selv om jeg også hadde sett det fra det store soverommet i huset. Så gikk vi ned i en bakke til ei strand innerst i ei vik.

«Her kan du bade naken hvis du vil. Det kommer aldri noe her,» opplyste han.

Vi gikk rundt hele vika. Ytterst var det et hus og det lå en båt fortøyd med baugen inn mot huset. Da skjønte jeg det med å følge ham til båten.

«Vent til jeg sier ifra!»

Han hoppet ned i båten. Vannet var ganske lavt. Brygga var ganske smal, så han kunne se opp under skjørtet mitt der jeg sto og han gjorde det også.

Igjen prøvde jeg å late som jeg ikke la merke til det, for jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre. Det ville bli mer pinlig hvis jeg prøvde å dekke meg på noen måte, følte jeg. Han startet motoren og gjorde forskjellige ting nede i båten. Flere ganger kikket han opp på meg og jeg følte blikket hans oppunder skjørtet og merket at jeg ble yr av det.

Huset var sånn at det var brygge på begge sider og innerst og det var ellers fylt med vann. Han fikk slakket ut tauet og fikk båten til å gå litt framover, videre inn i huset, sånn at førerplassen var rett ved der fortøyningen var. Jeg måtte gå ned på huk, for å løsne fortøyningen og jeg skjønte ikke knuten med en gang, så det tok litt tid.

Han sto bare og så på. Samtidig som han så at jeg strevde med knuten, kunne han se opp under skjørtet mitt og rett opp i skrittet på meg. Jeg ble varm. Det var først og fremst fordi det var flaut, men ikke bare derfor.

Til slutt fikk jeg løsnet tauet. Han signaliserte at jeg skulle kaste det til ham, så det gjorde jeg. Han takket og begynte å bakke ut.

Jeg kjente at det kriblet i kroppen, særlig nedentil. Det var ikke første gangen jeg kjente den kriblingen, men jeg hadde aldri kjent den så sterkt før. Jeg visste ikke at jeg hadde fått afrodisiak, så jeg tolket det som at det var bare fordi han var så kjekk.

Noen dager senere begynte universitetet. I mellomtida hadde jeg hatt videosamtale med ham. Det fungerte sånn at det ringte og jeg fikk en melding opp på TV-skjermen. Jeg måtte trykke på en knapp på fjernkontrollen og så var han på skjermen.

Han ga meg igjen detaljerte instrukser om hvordan jeg skulle komme meg til universitetet og sånt. Det var jeg veldig glad for. Jeg kjente også igjen at jeg likte å snakke med ham.

Det var bare første uka jeg trengte å være på universitetet hver dag. Det var veldig mye fjernundervisning og de fleste studentene studerte på deltid. Da var det bare til stede den første uka, ett helgeseminar og i eksamensuka. Ellers var det selvstudier og fjernundervisning.

Jeg snakket med noen av medstudentene, men vi ble ikke noe særlig kjent. Vi fortsatte å snakke sammen online, men det ble veldig upersonlig. Jeg følte at herr Fink som jeg hadde fått beskjed om å kalle ham, var den eneste jeg virkelig kunne snakke med.
Historien fortsætter under reklamen

Litt etter hvert fikk jeg vite at han ikke bare var sjåfør, men den som eide huset jeg bodde i. Han eide også det meste annet på øya. I det hele tatt var han en av de rikeste mennene i regionen. Og jeg oppfattet ham som min beste venn.

Læs næste afsnit