Automatisk Google-oversættelse:

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Beltet traff baken min, gang på gang. Det smalt. Jeg hørte lyden, først av at det suste gjennom lufta og at det smalt da det traff meg. Så kom smerten.

Han småjukket mot ansiktet mitt. Jeg sugde og beveget meg mot den, men kom ut av det når han slo meg. Da vred jeg på meg og glemte å suge.

«Slår jeg ikke hardt nok? Skal jeg slå hardere?»

Hva mente han? Jeg ble redd, for det føltes som det ikke var noen riktige svar på det spørsmålet. Uansett kunne jeg ikke svare heller, for jeg hadde jo pikken hans i munnen.

Det neste slaget var mye hardere enn de foregående. Jeg brølte ut, men lyden ble dempet av pikken som var i munnen og svelget mitt. Han slo enda en gang, samme sted. Begge slagene hadde vært på den høyre rumpeballen.

«Eller vil du at jeg skal slå et annet sted? Puppene? Fitta?»

Han slo enda en gang, like hardt, på samme sted. Jeg vred på meg og prøvde desperat å skjønne hva galt jeg gjorde, siden han var så brutal. Og han slo enda en gang, like hardt, samme sted.

«Skal du være lydig?»

Nå trakk han seg litt tilbake og selv om jeg hadde pikken i munnen, klarte jeg å si «ja, mester!». Det virket som han ble roligere, og han begynte å jukke i munnen min igjen, litt og litt dypere for hvert jukk. Nå la han beltet mot ryggen min, noe som jeg håpet betydde at han ikke skulle slå meg mer.

«Nå har du lovet det. Husk at straffen blir mye hardere neste gang. Hvis det ikke hjelper med mild straff, blir det hardere straff. Forstår du?»

«Mmm-hmm-mm!» var alt jeg klarte å si.

Selv om jeg ikke kunne se ansiktet hans der jeg lå, følte jeg på meg at han smilte. Det gjorde meg lettet. Det var fortsatt ubehagelig å ligge sånn, med pikken hans i munnen og halsen, men han slo meg i hvert fall ikke.

Han tok tak i håret mitt med begge hender og fikk meg til å løfte hodet litt mer. Nå jukket han jevnt og rolig mot ansiktet mitt og i halsen min. Ikke lenge etter kom han.

Jeg fikk ikke puste da han presset seg mot ansiktet og hele pikken hans var inni hodet og halsen min. Han sprutet nedover spiserøret. Det gikk kanskje ikke så lang tid før han langsomt trakk seg ut og jeg fikk luft igjen, men det føltes lenge.

«Sug pikken!» sa han hardt.

Den hadde ikke vært helt ute av munnen, men hang på underleppa og tunga mi der jeg lå med åpen munn og dro inn luft. Jeg lukket munnen og sugde på den. Nå fikk jeg sæd i munnen, noe jeg fortsatt følte var ekkelt, men det var ingen vei utenom.

Først og fremst tenkte jeg på at jeg måtte gjøre ham fornøyd, sånn at jeg skulle slippe å ligge sånn lenger. Jeg følte meg helt ødelagt i bena og i ryggen. Derfor prøvde jeg så godt jeg kunne å gjøre det godt for ham og følte vel at jeg fikk det til også.

Pikken ble slapp og han trakk den ut. Jeg så opp, håpet på å se et medfølende blikk. I stedet fikk jeg meg et slag i ansiktet.

«Fordi du ikke ville suge pikk med en gang, blir du liggende sånn. Kanskje du lærer, dumme hore!»

Han slo meg en gang til, før han slapp håret mitt med den andre hånda, sånn at jeg kunne senke hodet ned mot gulvet igjen. Jeg følte at han hadde rett i at jeg hadde vært dum. Hadde jeg bare skjønt det med en gang og sagt det da han ville ha meg til å si det, hadde jeg ikke ligget sånn, men kunne bevege meg og kanskje ligge på en mer behagelig måte.

Jeg var veldig lei meg da han reiste seg og gikk. Beltet lå igjen på ryggen min. Jeg la ansiktet mot gulvet og gråt.

Etter ei stund, hørte jeg noen komme inn i rommet. Jeg kunne ikke se hvem det var, men håpet at det var Erik som var tilbake og at han ville sette meg fri. Lyset ble sterkere og jeg merket at han gikk en runde rundt meg. Jeg så bena hans, men våget ikke å se mer opp.

Det var ikke Erik, men en annen mann. Han hadde pene bukser og pene sko. Jeg merket at han fortsatte rundt meg, før han stilte seg til venstre for meg.

Han bøyde seg og tok beltet som Erik hadde lagt igjen på ryggen min. Jeg skjønte med en gang at han også skulle slå meg med det og tenkte «Å, nei!», men jeg sa ingenting. Han rettet seg opp igjen og svingte beltet litt i lufta, kjente på vekten av det og farten det hadde gjennom lufta.

Det første slaget var ikke spesielt hardt, og det traff meg på den venstre rumpeballen. Selv om det ikke var hardt, gjorde det likevel vondt, fordi jeg var øm der fra før. Jeg stønnet og vred litt på meg.

Stillingen jeg lå i, var ubehagelig i seg selv. Jeg var myk, men jeg var ikke vant til å ligge med bena rett ut så lenge. Da gjorde også hver bevegelse vondt i musklene som var strukket og hadde vært det lenge.

Han gikk rundt meg, forbi hodet og stilte seg på den andre sida. Beltet suste i l lufta og traff den venstre rumpeballen en gang til. Dette slaget var mye hardere.

Jeg stønnet og vred på meg igjen. Helst ville jeg kommet meg unna slagene eller funnet en mer komfortabel stilling, men det var jo ikke mulig uten hans velvilje og jeg visste ikke hvem mannen var en gang. Jeg skjønte at han var der for å straffe meg.

Beltet suste gjennom lufta igjen og traff denne gangen den høyre rumpeballen. Slaget var hardere enn det første, men mindre hardt enn det andre. Det var vondt, men ikke veldig vondt.

Dette var visst bare oppvarming eller noen prøveslag. Han gikk litt tilbake før han stilte seg rett ved hodet og skuldrene mine. Der sto han litt og svingte beltet litt i lufta igjen før han slo til.

Jeg skrek, for det gjorde grusomt vondt. Samtidig svaiet jeg i ryggen, sånn at jeg løftet rumpa, ikke bevisst, det bare skjedde. Han slo igjen og det gjorde enda mer vondt.

Slag etter slag traff baken min. Smerten gjorde at jeg på en måte krøp litt sammen og prøvde å komme unna, men det eneste som skjedde var at jeg vred på meg og løftet baken, så han kom bedre til med slagene. Jeg vet ikke hvor mange slag jeg fikk, men de kom tett og de var harde.

Etter noe som føltes lenge, men som sikkert bare var noen minutter, stoppet han. Jeg ble veldig lettet. Kanskje straffen var over?
Historien fortsætter under reklamen

Han bare sto litt uten å gjøre noe. Så kjente jeg beltet midt mellom rumpeballene. Han beveget det litt opp og ned, så han strøk meg med det.

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?