Signe -en liten sjel i en kvinnekropp 1

Automatisk Google-oversættelse:

Var hun den lille jenta som kom for å besøke hestene, eller en tenåring som ville vise seg fram for ham?

Arne hadde vært nede i innhegningen for å se om hestene hadde det bra. Han hadde to islandshester gående der nede. Den eldste av dem var fem år gammel. Føllet hennes – ei unghoppe på to år – var kommet i brunst, og nå hadde han gjort alt klart til bedekning.

Til å utføre det ærefulle oppdraget hadde han leid en hingst fra en rideskole som lå en mils vei unna, og hestetransporten skulle komme ca klokken ett, altså om en og en halv time.

Han fikk øye på en person som kom syklende innover, og ganske fort så han at det var Signe, ei jente med langt, lyst hår, kledd i blå shorts og hvit t-skjorte.

Det var overraskende å se henne komme syklende akkurat i dag. Bevares – han hadde sett henne sykle forbi her mange ganger – akkurat DET var ikke så uvanlig. Hun besøkte ofte venninna si – tretten år gamle Elise – som bodde en kilometer lengre innover veien, og de hadde flere ganger vært ved innhegningen for å være sammen med hestene. Akkurat denne uka var imidlertid ingen hjemme hos venninna, og det var hun helt sikkert klar over – jentene snakket jo sammen på telefon hver dag. Såpass mye visste han.

Den lettkledde jenta stoppet, steg av sykkelen framfor ham, og ble stående og se på ham uten å si et eneste ord. Hodet litt på skakke, store spørrende øyne, og i munnvikene et usikkert, lite smil.

Han visste at hun nesten aldri innledet en samtale med voksne hun ikke kjente godt, så han lot seg ikke merke med det.

«Neimen – heisan, Signe! Så veldig morsomt det var å se deg i dag, da! Du er ute og sykler en formiddagstur i godværet, skjønner jeg, og så har du kledd deg så veldig fint i dag, også.»

Den blå shortsen som hun hadde på seg, var veldig liten – hadde den vært bare litt mindre, hadde hun ikke fått den på seg. Den strammet skikkelig – han hadde selvfølgelig for lenge siden lagt merke til at hun hadde en fin rumpe, men nå … WOW! Den rumpa der var virkelig sexy!

Ikke bare rumpa, heller: fitta hennes var virkelig på utstilling! Venusberget ble kraftig eksponert i stedet for skjult av det minimale plagget som var klemt inn i kløfta mellom to fyldige fittelepper.

«Åååoohhh!» … Han stønnet høyt og lenge.

Han tvilte sterkt på at foreldrene hennes var klar over hva hun hadde kledd på seg før hun dro hjemmefra.

Den hvite t-skjorta hadde hun garantert ikke brukt det siste året – den strammet slik at han tydelig kunne se både skålene og stroppene på bh-en hennes, og de runde, faste brystene formelig suget blikket hans til seg. Pikken strakte hals og ble stenhård – den hadde ikke vært i bruk på nærmere to måneder nå.

«Ja, jeg er ute og sykler i godværet i dag. Det er godt og varmt i dag.»

«Men du har vel ikke tenkt å besøke Elise i dag, vel? De er jo ikke hjemme i dag, vet du …»

«Jeg skal ikke sykle til Elise i dag. Jeg har lyst å kose litt med hestene dine, med Stjerna og Sonja. De er så veldig fine. Jeg elsker å være sammen med dem.»

«Ja, jeg synes også at de er veldig fine, og de blir jo også veldig glade hver gang du og Elise kommer innom.»

«Jeg har alltid vært her sammen med Elise. Jeg har aldri vært her alene. I dag har jeg kommet helt alene for første gang – uten at Elise er med. Det har jeg gledet meg til i mange dager.»

Det overrasket ham at hun pratet så mye – flere setninger på en gang. Det kunne han ikke huske å ha opplevd tidligere.

Signe bodde tre kilometer lengre ut i dalen – nesten helt ute ved europaveien. Der lå et boligfelt bestående av 15-20 eneboliger, og i et av disse husene bodde Signe sammen med foreldrene og en litt eldre søster.

Hun hadde fått en hjerneskade under fødselen, og hennes psykiske utvikling hadde derfor vært langsommere enn hos andre barn.

Hennes kroppslige utvikling hadde på ingen måte vært hemmet, og ingen som så henne kunne ane at hun var annerledes enn andre jenter på hennes alder. Hun så heller mer voksen ut enn sine jevnaldrende venninner.

De var sammen ganske ofte, Elise og Signe, og de kom godt overens. Det var nok fordi Elise aksepterte Signe som den hun var. Når de var sammen, var det bare de to – og da oppsto det ingen situasjoner der Signe følte seg utenfor. Hun var trygg i seg selv, sammen med venninnen.

Han hadde møtt jenta – sammen med Elise – flere ganger i løpet av den tiden han hadde bodd på Korsplassen, og han visste at hun også følte seg ganske trygg sammen med ham. I løpet av de to siste årene hendte det rett som det var at de to venninnene kom for å være litt sammen med islandshestene hans – som regel i helgene, og de hadde begge vært med da den yngste hoppa ble født.

Til å begynne med hadde han ikke helt visst hvordan han skulle forholde seg til henne – ei tilbakestående jente i en veldig sexy kropp.

Nå hadde han ikke lengre noen problemer med det. Han hadde vant seg til at hun var en liten jente i en moden kropp – så pleide hun jo også alltid å gå i «vanlige», usexy klær.

Det vil si – inntil i dag!

Han visste ikke helt hvordan kan skulle handtere dette – var hun den lille jenta som kom for å besøke hestene, eller var hun, i dag, en tenåring som ville vise seg fram for ham?

«Vet foreldrene dine at du har syklet for å besøke hestene dag?» spurte han.

«Neeiii …», hun dro på det.

«Så de vet altså ikke hvor du er, da? De blir kanskje engstelige når de ser at du er borte?»

«De er ikke hjemme.»

«Men hva tror du skjer når de kommer hjem, da?»

«De tror at jeg er med Elise. Jeg sa at jeg skulle sykle til henne i dag.»

«Jaaa-veeel … og når de hadde dratt, så skiftet du klær og syklet hit?»

«Mhm»

«Var det kanskje også sånn, da, at du ville vise meg at du er en stor jente?»

Hun bøyde nakken, kikket ned i bakken – og rødmet.

«Kanskje …»
-sa hun så svakt at han knapt kunne høre det.

«Signe, jeg vet jo at du er en stor jente – en tenåring, du fylte jo seksten for ikke så lenge siden, ikke sant?»

«Mhm»

«Og når du har den shortsen og den t-skjorta på deg, da kan alle se at du er en fin tenåringsjente, ikke sant?»

«Mmm»

«-som har en veldig fin rumpe, og noen virkelig nydelige pupper, ikke sant?»

«Kanskje …»

Rødmen flammet oppover halsen og ansiktet igjen.

«Det er kanskje sånn at mammaen din vil at du skal være den lille jenta hennes?»

«Mmm»

«Hun vil kanskje ikke bli så glad hvis hun visste at det var den nesten voksne Signe med den fine rumpa og de nydelige puppene som besøkte meg?»

«Hun må ikke få vite det, Arne! Ikke si det til henne, værsåsnill!»

«Det er vår lille hemmelighet, Signe. Jeg kommer aldri til å fortelle noen ting til henne. Aldri!»

«Vet du hva, Signe? Jeg foreslår at du skynder deg å sykle hjem og skifter til en annen shorts og en annen t-skjorte, så kan du sykle tilbake hit. Da kan mammaen din heller ikke oppdage at du hadde de trange klærne på når du besøkte meg. Etterpå – når du kommer tilbake, kan du og jeg stå her og se når Stjerna får besøk av en guttehest. Tror du at det ville være morsomt å se på?»

«Ja det vil jeg se på! Hva skal Stjerna og den guttehesten gjøre da? Skal de leke sammen?»

«Jeg skal fortelle deg alt når du kommer tilbake, og vi forteller ikke mammaen din at Stjerna får guttebesøk når du er her.»

«Neida, hihi, det kan også være en hemmelighet. Og så er det hemmelig at du får jentebesøk – av meg hihihi. Jeg kommer snart tilbake.»

Signe syklet så fort som hun bare turte – hun ønsket å være snar – skynde seg å skifte klær, og så sykle fort tilbake til Arne og hestene. Hun var veldig nysgjerrig på hvilken hemmelighet han hadde til henne – den om Stjerna og guttehesten som skulle komme på besøk.

Hjertet banket fortere, og hun syntes hun kjente sommerfugler i magen når hun tenkte tilbake på det Arne hadde sagt – at hun hadde fin rumpe og nydelige pupper. Fin tenåringsjente, hadde han sagt –hun ble varm i kroppen, og det kriblet i magen. Langt nede i magen. Hun måtte sakke av på farten og sykle litt langsommere mens hun lente seg framover og gned seg mot sadelen.

Det kilte så deilig i tissen, og da gjorde det så veldig godt å gni den slik.

Hun var hjemme, syklet fram til huset, og hoppet av sykkelen. Heldigvis var ingen hjemme, så hun var ikke nødt til å fortelle hvor hun hadde vært, hva hun hadde gjort, og hvor hun nå skulle sykle.

Inne på rommet sitt begynte hun å ta av seg klærne.

«Åhh!» utbrøt hun høyt. Det var neimen ikke bare lett – både trusa og bh-en fulgte med da hun dro av seg de ettersittende plaggene. Hun lo høyt for seg selv da hun tenkte på hva foreldrene ville ha sagt om de hadde sett henne i de trange klærne.

Men Arne hadde sagt at hun var fin!

Hun fant fram en ny truse også – den hun hadde på seg var så våt i skrittet. Ekkelt!

Hun kjente at hun rødmet når hun tenkte på hvor flaut det hadde vært om Arne hadde sett at hun var blitt våt i trusa. DA hadde han nok sikkert ikke sagt at hun var fin. Flaut!

Det var litt rart at hun tenkte så veldig mye på ham – hun hadde ikke gjort det før, det var hun sikker på.

Hun studerte seg selv i speilet der hun sto i truse og bh. Hun husket hvor skremmende det var for noen år siden da hun begynte å få pupper. Hva det var som skremte henne mest, det husket hun ikke lengre, men det hadde sikkert noe å gjøre med det å bli voksen. Hun ville ikke bli voksen, husket hun, for da måtte hun kanskje flytte hjemmefra – flytte fra mamma og pappa.

Nå var hun jo nesten voksen – hun tenkte igjen på hva Arne hadde sagt: Fin rumpe og fine pupper.

Likte han virkelig å se på henne? Hun måtte huske å spørre ham HVORFOR han likte å se på henne.
Om hun bare turte, da!

Men nå måtte hun skynde seg å sykle tilbake, for hun var så veldig spent på den hemmeligheten …

Hun økte farten, og syklet fort den siste biten før hun hun svingte inn på gårdsplassen.

Arne sto og klappet Stjerna, og strøk henne på halsen mens han pratet til henne.

Signe gikk ned til dem og klappet hesten, hun også.

«Hvorfor må det være en hemmelighet at Stjerna får besøk av en annen hest, Arne?»

«Du har jo kjent henne helt fra hun ble født, ikke sant?»

«Ja, det har jeg. Jeg og Elise var jo sammen med deg og fikk se da hun ble født. Vi så at hun kom fra Sonjas mage og ut av rumpa hennes. Det var SÅ veldig rart å se på, og det var så veldig spennende. Og så lærte vi jo hvordan dyr blir født.»

«Det er riktig, det, Signe, men jeg skjønner at du ikke vet hvordan Stjerna begynte å vokse til et føll inne i Sonjas mage.»

«Neeiii, jeg tror ikke jeg vet det.»

«Før du ble kjent med Sonja, fikk også hun besøk av en guttehest her.»

«Og da lekte de sammen, gjorde de ikke?»

«Det gjorde de ja, men de gjorde også noe sammen som gjorde at de ble Stjernas mamma og pappa.»

«Mener du sånn som når pappa plantet et frø i mammas mage og så ble det meg? Er det det du mener?»

«Det er det jeg mener. Og akkurat i dag får Stjerna besøk av en gutt – eller, han er vel en voksen hest, en mann – som skal plante et frø i magen hennes. Om alt går bra, kommer Stjerna til å bli mamma til et føll om noen måneder. Da skal du få lov til å se på når også det føllet blir født.»

«Men … Men … men Stjerna er jo ikke voksen. Hun kan da ikke bli mamma! Jeg er fjorten år eldre enn henne, og hun er jo ikke to år ennå! En som er to år kan ikke få barn, kan de vel?»

«Nei, mennesker kan ikke det, men hester kan. Det er slik, jenta mi, at hester vokser mye fortere enn vi mennesker gjør. Du husker vel at Stjerna kunne gå allerede samme dag hun ble født. Hun er ikke en babyhest nå, Signe.

«Du skjønner det, Signe, Stjerna er jo stor nå, og nesten voksen.»

Han la en hand på skulderen hennes og løftet haken hennes med den andre – så henne dypt inn i øynene mens han kjærtegnet kinnet hennes med tommelen – og fortsatte
«Stjerna er – liksom – en tenåring nå, ikke sant? En tenåringshest, eller kanskje en tenåringsjente-hest.»

Han lo litt forsiktig.

Signe sto og så ned i bakken en lang stund uten å si et ord. Så kniste hun et par ganger før hun brøt ut i høy latter og holdt seg for magen. Hun kikket først på Stjerna, og så på ham.

«Da er vi kanskje like gamle da, kanskje hun er seksten slik som meg?»

«Ja dere er kanskje like gamle. Jeg synes i alle fall at dere er like fine.»

«Da er det jammen veldig rart! Jeg er jo født i 1974, og Stjerna er født i 1988 – og likevel er vi like gamle!»

Nå lo hun igjen, holdt seg for magen, og klarte nesten ikke å stå oppreist.

«Men du svarte jo ikke! Hvorfor må det være en hemmelighet?»

«Det er fordi mammaen din kanskje mener du er for ung til å se hvordan dette frøet kommer inn i Stjernas mage. Når du har sett det, da vet du også hvordan det lille Signefrøet kom inn i mammas mage.»

«Jeg tror det er noe med tissen, men jeg har ikke forstått det helt. Jeg synes det er veldig vanskelig.»

«Det er som du sier, det er noe med tissen. Hestemannen som kommer hit, han stikker tissen sin inn i Stjernas tiss, så sprøyter han noe som kalles sæd inn i henne. Det frøet som vi snakker om, det er i denne sæden, som likner på fløte.

Du skal få lov til å se på når de gjør det, og du må ikke bli redd. Det kan se litt skummelt ut, for den hestetissen er ganske stor, og det kan se ut som om han gjør henne vondt.

Han gjør henne ikke vondt, Signe, hun vil at han skal gjøre som han gjør, og de liker det veldig godt, begge to.

Tror du at du klarer å tenke slik når du ser på? Jeg lover at jeg skal stå ved siden av deg, og om du ønsker det, så kan jeg holde omkring deg så du føler deg trygg.»

«Arne …?»

«Ja, Signe?

«Altså … du sa at jeg og Stjerna er like gamle, ikke sant?»

«Ja, det sa jeg, ja.»

«Kan … kan jeg også bli mamma, da … når Stjerna kan?»

Han hostet først – og kremtet.

«Jeg tror det er sånn, vennen min, at du må ha en kjæreste først før du kan bli mamma.»

Signe kjente igjen mannen med hestetransporten – hun visste at han het Peder, og at det var han som eide rideskolen. Klassen hennes hadde vært på besøk der en gang når hun gikk i sjuende, og hun hadde syntes at han så litt snill ut.

Hun gikk og stilte seg ved siden av Arne, og fulgte spent med da Peder kom nedover baklemmen sammen med hesten.

«ÅÅÅ, så fin den er,» utbrøt Signe, «den ligner jo på Stjerna, jo!» «Da er den også islandshest, er den ikke, Arne?»

«Javisst er han islandshest,» svarte Peder, «og vi får håpe at hoppa også synes han er fin!» Så lo han.

«Forresten,» sa han, «du har vel ikke rideelever du også, vel?»

Han så litt morskt bort på Arne mens han nikket mot Signe.

«Nei, sånt får DU drive på med – uten konkurranse fra meg. Dette her er Signe, hun visste ikke at hingsten din skulle komme i dag. Hun kom hit for å være litt sammen med Stjerna, men vi får utsette den leken til en annen dag. Hun er forresten dattera til Nils og Turid på butikken.»

«Ja, da skjønner jeg. Henne har jeg jo hørt om. Ja, ja – vi får slippe inn hingsten så jeg kan dra tilbake igjen. Egentlig kunne jeg tenkt meg å bli stående her og se forestillingen sammen med denne hoppa her, hæ-hæ-hæ. Antar at hun ikke er innkjørt ennå, hun heller hæ-hæ-hæ – jeg kjenner jo opphavet, og vet hun blir holdt hardt i tøylene – men det er vel på tide at hun lærer litt om livet hæ-hæ-hæ.»

Arne tok tak i grima og førte hingsten mot grinda mens Peder satte seg inn i bilen og kjørte av gårde.

«Signe, du kan åpne grinda og gå litt unna. Hingsten kan bli ganske urolig nå når han får se Stjerna, og når han kan kjenne lukta av henne.»

Han slapp inn hingsten, stengte grinda, og stilte seg ved siden av Signe. Hun pustet litt tungt og virket nervøs og spent, så han la ene armen sin om skuldra hennes som han hadde lovt.

Hun lente seg mot ham mens de så på hestene som sirklet om hverandre. Hingsten vrinsket og prustet, og vrengte leppene mens han snuste inn lukta av den brunstige hoppa som trippet nervøs og usikker foran ham. Hun virket lite interessert i å la ham komme bak henne, og de dansa litt rundt hverandre – noe

Signe syntes var veldig morsomt å se på, for hun fniste og lo svakt mens de holdt på slik. Hestene sto nå ved sida av hverandre, vendt hver sin vei, og hingsten forsøkte å få med seg så mye brunstig duft som mulig.

«Se, Arne, den andre hesten lukter på Stjerna – han lukter i rumpa hennes, hvorfor gjør han det? Synes han ikke at det er ekkelt?
Herreguuud – ÆÆÆÆSJ – se, nå slikker han rumpa hennes – SÅÅÅ ekkelt altså!»

«Jeg lover å forklare dette for deg etterpå, Signe. La oss bare stå her og se hva se gjør.»

Hun gispet høyt, kvapp til og stivna, da hingsten gapte over nakken på hoppa og holdt henne for å roe henne.

«Neei! Han biter henne! Han må ikke gjøre sånt. Si at han ikke skal bite Stjerna!»

«Han biter henne ikke hårdt, vennen min, han holder henne bare – med tennene sine. Det er sånt som hester pleier å gjøre.»
Han klemte henne inntil seg og kysset kinnet hennes.

«Det ser litt skummelt ut noen ganger, men det er helt normalt at hester gjør sånt.»

Hingsten forsøkte å bestige hoppa, men hun skvatt unna.

«Herreguuud, Arne! Seeee! Hva er det DER? Hva er under magen på den hesten?»

Hun hadde fått øye på den erigerte hestepikken.

«Det er tissen hans, Signe. Så stor blir en hestetiss når den skal inn i tissen på ei hoppe.»

«ÅHERREGUD, Arne! Den er like lang og tykk som armen min. Stakkars lille Stjerna!»

«Det er ikke farlig i det hele tatt, Signe. Stjerna kommer til å elske det.»

Han stilte seg nå bak henne og tok omkring henne med begge armene. Hun tok hendene hans og klemte dem hårdt mot brystet sitt.
Hingsten var nå kommet bak hoppa igjen, og nå sto hun rolig.

«Følg med nå, Signe. Nå tror jeg de får det til!

Ser du – Stjerna står helt stille og bare venter på å få kjenne den store hestepikken inni seg.»

«Hvorfor sier du hestepikk? Det er jo et stygt ord.»

Små jenter skal ikke si sånne ord, store jenter på seksten har lov – når ikke mamma og pappa hører.»

Hun lo lavt.

Hun stivnet igjen – nå fordi hingsten gikk opp på bakbena og la brystet på ryggen til hoppa – og med ett støt hugget pikken inn i fitta hennes. Begge prustet – hoppa sto med stive forben – kastet først litt med hodet – før hun bøyde nakken mens hingsten knulla henne med kraftige støt.

Signe klemte hendene hans hardt mot brystene sine igjen og klynket da han grep om dem og trykket seg mot henne.

Han hadde det ene låret sitt mellom begge hennes, og beveget det sakte fram og tilbake mot skrittet hennes.

Hun skilte lårene merkbart, red litt på låret hans mens hun trykket brystene mot hendene som holdt dem.

Hingsten slapp seg ned på fire igjen. Pikken svaiet en stund som en arm under ham før den skrumpet og forsvant under buken.

«ÅÅÅÅ,» kom det stille fra Signe.

«Var det spennende?»

«JAAA, det var veldig spennende.»

Hun virket tankefull, og sto og så på hestene med rynket panne, så han la armen lett rundt skuldrene hennes og sa

«Jeg tror vi kanskje skal ta hingsten inn i stallen nå, han blir hentet senere i dag. Stjerna kan få gå her for seg selv. Det blir ikke så mye spennende å se nå. Har du lyst til å være med inn? Det er sikkert mye du har lyst å spørre om – og så kan vi se om vi kan finne litt brus i kjøleskapet.»

Hun vendte blikket mot ham, med det samme tankefulle uttrykket – og nikket.

Han hentet fram en colaflaske og to glass, skjenket opp og satte seg ved siden av henne i sofaen.

«Nå har du altså sett det, Signe – hvordan det begynner, det som skal bli et nytt føll. Forstår du det bedre nå, det som var vanskelig?»

«Jeg vet ikke … jo, kanskje litt.»

«Men Arne, hvorfor var den tissen så veldig lang? Nesten som armen min?»

«Det er langt fra Stjernas tiss – eller fitte, og til livmora der føllet skal vokse, og pikken må være så lang for at frøet kan leveres der.»

«Hos egget?»

«Hos egget, ja.»

«Men har du også … men har en mann også så lang tiss … pikk?»

«Se på magen din, Signe. Vet du hvor livmora er?»

Mmmm … nei, ikke helt. Her, kanskje?»

Hun pekte midt mellom navlen og brystbeinet.

«Jeg tror du pekte litt for langt opp. Vil du at jeg skal peke på livmora di?»

«OK»

«Len deg tilbake mot sofaryggen … og skyv den nydelige rumpa di lengre fram … sånn, ja!»

Hun kniste noen ganger, og holdt seg for munnen med begge hender, før hun la seg til rette igjen.

«Pek, da!»

Han tok tak i linningen på shortsen og løftet den litt, stakk den andre handa innafor, og trykket med to fingre der han mente den befant seg – noen få centimeter nedenfor linningen.

«Der!»

Hun skvatt, og skjøt underlivet opp mot handa.

Han kunne ikke dy seg – måtte bare kile henne litt mens han befant seg i umiddelbar nærhet av Lykkeland, og hun eksploderte i latter, og ramla på rygg i sofaen mens hun sprellet med sprikende ben i været.

«Det kiler! Det kiler! Du kiler meg!»

Han hadde – heldigvis – ikke sluppet taket i linningen, og de skøyeraktige fingrene forsvant lengre ned. De søkende fingertuppene registrerte myke, krøllete hår, og en ganske så fuktig kløft mellom to myke lepper – før han raskt dro handa tilbake.

Hun var rød i ansiktet, og våget ikke se opp på ham da han hjalp henne opp i sittende stilling igjen.

Hun bet seg nervøst i underleppa.

«Nå vet du hvor livmora di er. Den er liksom midt inne i magen, og det er ikke så veldig langt fra tissen din og inn til livmora. Så langt cirka.»
Han viste henne med tommel og pekefinger ca 10 cm fra hverandre.

Hun så tankefullt på fingrene – uten et ord – deretter på ham – så på fingrene igjen – sukket, flyttet blikket ned mot skrittet hans, rynket panna – sukket igjen – og rødmet.

«Er det noe du vil spørre om nå, Signe?»

Hun ristet bare på hodet.

«Da foreslår jeg at vi drikker litt brus igjen.»

«Du, Arne – mm – der ute, da vi sto der – det var godt.»

«Hva var godt, jenta mi?»

«Du holdt meg når jeg ble skremt.»

«Jeg holdt deg sånn, mener du?», sa han, og la armen om skuldrene hennes.

«Mm … godt,» svarte hun og lente seg mot brystet hans.

Hun tok den andre handa hans, løftet den sakte, og plasserte den på det ene brystet sitt – uten et ord – blikket festet mot glasset på bordet.

«Vil du at vi skal sitte sånn, Signe?» Hun nikket, og han lot tommelen forsiktig kjæle brystet hennes. Først kom det et langt sukk, så et klynk som ble etterfulgt av flere.

Han la handa under haka hennes, løftet hodet hennes – hun så på ham mens munnen hans nærmet seg hennes – hun lukket øynene, og han kysset leppene hennes mykt og lett.

Hun pustet dypt inn, dro tunga langsomt over leppene, åpnet øynene og så på ham – lenge, og smilte.

«Du kysset meg?»

«Jeg kysset den deilige myke munnen din.»

«Jeg har ikke kysset før.»

«Da var det på tide, og jeg er så glad for at det var jeg som fikk gi deg ditt første kyss!»

«Jeg også …» knis

«Det var egentlig et forsiktig kyss, nesten som godnattkyss av pappa. Nå vil jeg kysse deg slik som kjærester kysser.»

Nå var det hennes munn – en skikkelig trutmunn – som nærmet seg hans.

«Vent litt, Signe, så skal jeg vise deg,» sa han, og lot først leppene sine kjærtegne overleppa hennes.

Leppene hans nappet forsiktig i hennes, og hun kniste nesten hysterisk mens hun vred på kroppen.

Han kysset kinnene, nesen, panna – hun ble stille, og lukket øynene.

Han kysset øynene, la handa under haka, og løftet ansiktet hennes opp mot seg – dekket leppene hennes med sine. I noen lange sekunder satt de slik – han hørte henne sukke – hun holdt armene hardt rundt ham.

Han lot tunga si gli lett over overleppa hennes – leppene hennes delte seg en smule, og tunga søkte seg prøvende inn mellom dem.

Han kjente kroppen hennes stivne – han fortsatte å slikke leppene hennes, og hun slappet av og ble myk i kroppen.

«Slik er det kjærester kysser hverandre, Signe.»

Hun sukket igjen – et langt sukk.

«Det var godt. Mer! Mer kyss!»

Denne gang ble tunga hans møtt av hennes – nølende til å begynne med, men etter hvert som den speilet hans, lot hun kroppen sin sige tungt mot ham, og klynkene hennes fulgte tett etter hverandre.

«Herregud, så godt det er å bli kysset av deg, Signe. Når vi kysser slik som nå, blir jeg som gele i knærne.»

«Mine knær er også som gele. Og så har jeg en million sommerfugler i magen,» sa hun leende.

«Jeg synes det er riktig deilig å være sammen med deg, Signe, og du har gjort denne dagen helt fantastisk for meg. Jeg skulle ønske at vi kunne ha vært sammen mye lengre, men det kan vi jo dessverre ikke. Foreldrene dine kommer vel hjem om ikke så lenge, og da er det nok best at du ikke er her, tror ikke du også det?»

«Jo, det tror jeg også, Arne, men jeg har så veldig lyst til å være sammen med deg. Kan jeg få komme hit i morgen – værsåsnill?»

«Selvfølgelig kan du få komme i morgen. Du kan sykle hit når foreldrene dine og søstra di har dratt på jobb. Jeg gleder meg til du kommer hit igjen. Jeg tror vi kommer til å ha det veldig fint sammen i morgen også, Signe.»

«Jeg gleder meg også så veldig mye til i morgen. Huff, det blir SÅ veldig lenge å vente! Jeg vil ikke sykle hjem. Jeg vil heller være her. Med deg! Men det kan jeg ikke.

Når jeg har lagt meg, så skal jeg tenke på alt det vi har gjort i dag.»
Historien fortsætter under reklamen

«Jeg skal også tenke på alt det deilige vi har gjort i dag, deilige jenta mi»

«Jeg skal tenke på Stjerna og han – voksne – mannen … hesten, for da blir jeg varm i hele kroppen.»

«Nå har vi mange hemmeligheter sammen, og mamma får aldri vite noen ting!»

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER