. . Coretta hadde frigjort pikken min og lå nå på kne mellom bena mine – med munnen full!


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Heldigvis ble det ikke til flere sjokkerende intimiteter mellom min foretaksomme lille datter og meg, for selv om hun nå hadde kilt pikken min opp til full reisning igjen, var det som om hun plutselig mistet interessen. For hun slapp den og erklærte, høyt og tydelig:

– Jeg er sulten, bestemor! Men først vil jeg at pappa skal bade meg, og så kan tante Coretta lage frokost i mellomtiden.

Jeg følte meg litt lettere til sinns for at den lille skapningen var så bestemt, og tydeligvis visste hva hun ville. Dermed var det kanskje mindre sjanse for at hun ville bli forført eller forledet – eller lokket med på noe som hun egentlig ikke ville eller hadde lyst til. Og mens jeg såpet inn den glinsende lille kroppen hennes, fikk jeg forklaringen fra Audrey, som sto ved siden av badekaret og hjalp til.

– Vi har en nabojente som er sytten år, veldig flink og hjelpsom, forklarte hun – og hun sitter av og til barnevakt for Andrea.

– Hun er veldig snill og veldig pen også! innskjøt den lille. – Sue Ellen er nesten like pen som bestemor! kniste hun, og Audrey lo.

Jeg skjønte at Sue Ellen var navnet på barnevakten.

– Og så er hun svært interessert i menn, fortsatte bestemoren – og hun er ikke opptatt av hvilken hudfarge de har, heller.

– Det er jo bra! innskjøt jeg, og Audrey nikket.

– Ja, det er selvsagt ikke alle hvite som er rasister her i sørstatene, heller, understreket hun.

Vi hadde fortsatt med å såpe inn og skylle både håret og kroppen til Andrea mens vi snakket, og nå avbrøt vesla, som tydeligvis fulgte oppmerksomt med på alt vi sa:

– Hva er en rasist, bestemor?

– Det er en som tror at den hvite hudfargen hans gjør ham til et bedre menneske enn folk som ser annerledes ut, forklarte Audrey, og Andrea lo.

– Noe så dumt, ikke sant, pappa?

Jeg nikket, idet jeg grep et håndkle, og Andrea fortsatte:

– Daisy og June er mine bestevenninner, jeg er veldig glad i dem, og de har samme hudfarge som tante Coretta, som jeg også er veldig glad i! erklærte hun, fast og bestemt.

– Og Sue Ellen er veldig glad i Arnie! tilføyde hun og smilte lurt.

Jeg løftet henne ut av badekaret og tørket henne ferdig. Audrey fortsatte:

– Arnie er navnet på gartneren vår – han er forresten pappaen til en av bestevenninnene dine også, ikke sant, Andrea.

Min lille datter nikket alvorlig.

– Mmmmm, han er pappaen til June. Så kikket hun opp på meg og blunket.

– Og så er han nesten-kjæresten til Sue Ellen! kniste hun.

– «Nesten-kjæresten»? undret jeg.

Andrea nikket igjen, mens Audrey begynte å ta på henne klærne. Det fikk hun imidlertid ikke lov til.

– Nei, bestemor! protesterte hun – jeg klarer fint å kle på meg selv nå!

– Jeg vet det, vennen min, svarte Audrey vennlig. – Jeg tenkte bare at jeg ville hjelpe deg mens du snakker med pappa.

– Det kan jeg gjøre shlamti, så, erklærte hun med stort alvor, og både Audrey og jeg strevde for å holde latteren tilbake. Vesla hadde tydeligvis vanskeligheter med å uttale ordet «simultaneously», og bestemoren sa det riktig for henne.

– Det var jo det jeg sa! erklærte den lille med en fornærmet liten rynke i pannen.

– Unnskyld, lille venn, bestemor oppfattet det nok ikke riktig, da. Kan du si det en gang til for meg, er du snill?

– «Simultaneously» lød det klart og tydelig – og helt korrekt – fra den bestemte lille munnen, som samtidig smilte triumferende.

Jeg skjønte etter hvert at den lille datteren min var svært så kvikk i oppfattelsen. Hun hadde heller ikke glemt hvordan samtalen vår hadde begynt.

– Jeg har sett at Arnie og Sue Ellen har kysset hverandre flere ganger, kniste hun – så fikk hun et hemmelighetsfullt utrykk i det ivrige lille ansiktet.

– Og to ganger – når de trodde de var alene – da så jeg at Sue Ellen holdt rundt p- penisen hans mens de kysset – og en gang bøyde hun seg ned og tok den i munnen.

Hun lo, høyt og triumferende.

– Det likte han nok veeeldig godt, for jeg hørte at han sa:

– Åhhh, du er en deilig, liten engel, Sue Ellen!

Bestemor Audrey lo sammen med henne.

– Ja, menn liker slikt, skjønner du, vennen m- – lenger kom hun ikke før Andrea avbrøt henne:

– Jeg vet jo det, da – det var derfor jeg ville gjøre det deilig for pappa nå i dag morges!

Hun var halvveis påkledd nå, og jeg strøk henne ømt over det silkeglatte barnekinnet.

– Det er pappa selvsagt takknemlig for – men du forstår at du ikke kan gjøre noe sånt igjen, ikke sant?

Andrea nikket, med en alvorlig mine.

– Fordi folk tenker på det som sex – og barn kan ikke ha sex med pappaen sin!

Jeg nikket og kysset henne på pannen.

– Helt riktig, Andrea – og heller ikke med andre voksne menn!

– For det er ikke lov! nikket min forstandige lille datter.

En spesiell og eksklusiv klubb

Noen dager senere – Gordon var fremdeles ikke kommet tilbake fra sin forretningsreise – inviterte Coretta og Audrey meg med på en særdeles eksklusiv restaurant – egentlig en klubb, fortalte de, der man måtte være medlem for å komme inn. Begge de to deilige damene var medlemmer, begge anbefalte meg overfor sekretæren, som også fungerte som hovmester, og Audrey ba ham litt henslengt om å sette medlemsavgiften min på regningen hennes. Samtidig så jeg at hun mumlet noen lavmælte ord til ham, samtidig som hun trykket en diskret seddel i hånden hans.

Regningen fikk jeg tilfeldigvis se en uke senere, da lå den sammenkrøllet i papirkurven, og både restaurantregningen og medlemsavgiften lød på betydelige beløp, som langt oversteg det en vanlig student ville hatt råd til. Jeg fikk da også vite at det var svært få studenter som ble godtatt som medlemmer, fordi de måtte godkjennes av minst to veletablerte klubbmedlemmer. Men både Coretta og Audrey tilhørte åpenbart denne eksklusive gruppen.

– Dette er en av de ytterst få klubber her i Alabama hvor folk av alle raser blir godkjent, fortalte Audrey.

– Og i kveld er det show, tilføyde Coretta – et helt spesielt show! supplerte Audrey, og begge kvinnene kniste hemmelighetsfullt.

Jeg var spent, naturligvis, men først insisterte damene på middag, for de var sultne, påsto de. Selv bestilte jeg fisk, tross alt var jeg jo nordmann, men damene insisterte på at da måtte jeg ha hummerhaler i en spesiell saus til forrett. Mens vi ventet på den, kom hovmesteren – ikke kelneren – med en ganske liten bolle med utsøkt fiskesuppe, ledsaget av en velsmakende hvitvin.

Jeg så meg diskret om i lokalet, som var både dyrt og utsøkt møblert, såvidt jeg kunne bedømme. På en liten scene satt en trio, som spilte dempet jazzmusikk – mange av melodiene kjente jeg igjen fra radioprogrammer hjemme i Norge. Alle var ytterst velkledde, og selv om jeg hadde på meg min beste – og eneste! – dobbeltspente dressjakke, følte jeg meg nesten som en fattiglus der jeg satt. Men jeg trøstet meg med at jeg ihvertfall hadde to av de vakreste og mest elegante damene til bords.

Selvsagt ble det servert champagne til desserten, og nå avsluttet det lille orkesteret jazzmusikken sin, trommeslageren laget en dramatisk og virtuos trommehvirvel, nesten som en fanfare, og hovmesteren/klubbsekretæren dukket opp foran den lille scenen og klappet i hendene.

– Ladies and gentlemen, smilte han. – Som dere sikkert har merket dere, er det bare premium-gjester som har fått adgang her i kveld, spesielt betrodde medlemmer, pluss én – og bare én – spesielt betrodd gjest – han gjorde en betydningsfull, liten pause – fra vikingenes eget land – Norge.

Coretta gjorde et tegn til meg, jeg forsto at jeg måtte reise meg, og selv om jeg følte meg svært ille til mote, gjorde jeg som jeg ble bedt om. Jeg skjøv stolen litt tilbake, reiste meg opp og smilte så varmt jeg kunne, mens jeg bukket til høyre og venstre.

Alle de spesielt betrodde medlemmene ga meg en entusiastisk applaus – føltes det som, ihvertfall.

Da jeg satte meg igjen, følte jeg meg både flau og forlegen, men Audrey lente seg over mot meg og hvisket i øret mitt:

– Du fikk mange beundrende blikk, darling, så det er nok flere som er misunnelige på Coretta og meg i kveld. Det er bare hun og jeg som har en ekte vikingkavalér!

– Vikingene var røvere og overfallsmenn, mumlet jeg tilbake. – De dro til England og Irland, plyndret klostrene og voldtok nonnene!

– Du behøver ihvertfall ikke å voldta oss når vi kommer hjem! lo Coretta lavt i mitt andre øre.

– Men kanskje vi kommer til å voldta deg! supplerte Audrey, med et ertende smil.

– Det kommer heller ikke til å bli nødvendig, forsikret jeg og blunket til dem. Sannelig følte jeg meg som et spesielt betrodd klubbmedlem, jeg også, som hadde to av de mest tiltrekkende damene i hele lokalet ved mitt bord. Audrey var riktignok gammel nok til å være min mor, men det kunne ingen se på henne. Absolutt ikke!

Nå begynte det lille orkesteret å spille dempet, sødmefylt og innsmigrende musikk, og klubbsekretæren tok ordet igjen.

– Vårt underholdningsprogram i kveld består av tre deler, forkynte han. – I den første delen vil en ung og særdeles lovende musikkstudent fremføre tre Negro spirituals. Den andre delen vil bestå av – han gjorde en betydningstung liten pause – en erotisk ballett, og den tredje av – et noe overraskende bidrag, avsluttet han og trakk seg smilende tilbake.

Det røde forhenget bak scenen delte seg, og nå dukket det opp en aldeles nydelig ung – kvinne eller ung jente. Hun så ikke ut til å være mer enn sytten – atten år, hun var slank og høyreist, med kullsort hår som var glattet ut, slik jeg visste at mange fargede kvinner gjorde.

Brystene var kanskje litt større enn middels, de struttet freidig under den grønne silkekjolen, som føyde seg etter kroppen sin som en hanske, uten at det så ut til at den strammet. Den nådde henne til litt nedenfor knærne, men den nederste delen var splittet opp, fra halvparten av låret og ned.

Pianisten slo an åpningsakkordene, og den unge sangerinnen rettet seg opp. Riktig stilig og nydelig var hun, og da hun begynte å synge, fylte hun det ganske store rommet med en varm og fyldig altstemme. Jeg var ingen musikkekspert, men hadde blitt trukket med i det blandede koret på lærerskolen – det varte jo ikke så lenge! – og så hadde jeg hørt en del på radio sammen med tante Tone og mamma, og de var begge ganske flinke til å synge.

Men denne damen var tydelig profesjonell – eller på god vei til å bli det. «Sometimes I feel like a motherless child» – den hadde jeg hørt i radioen, men jeg syntes at denne jenta sang den minst like innlevende og varmt som – hva var det nå hun het – Marian Anderson, kom jeg plutselig på.

Kanskje var det fordi dette var første gang jeg var til stede ved en levende konsert, bortsett fra mannskoret og et par skolekor hjemme i Norge.

Hun sang to sanger til, som jeg ikke hadde hørt før, og ble møtt med varm og oppriktig applaus etter hvert nummer. Til slutt neide hun pent og trakk seg tilbake – bak det tunge, mørkerøde fløyelsforhenget.

– Hun var skikkelig flink! mumlet jeg lavt til mine to bordvenninner, og begge nikket.

– Ja, vi kommer helt sikkert til å få høre mere til henne, kommenterte Coretta.

Det lille orkesteret stemte plutselig i igjen, nå med en mer avdempet, innsmigrende – og underlig pirrende form for musikk – ballettmusikk, antok jeg, etter det konferansieren hadde varslet på forhånd.

Og fram fra det røde forhenget sprang nå nok en ung – jente eller kvinne, men helt hvit denne gang, med samme hudfarge som meg selv. Hun var kledd i en heldekkende, lysegrønn trikot, og det så ikke ut til at hun hadde noe som helst under den, heller! Like etter henne fulgte en særdeles atletisk, spenstig og muskuløs ung mann med omtrent samme hudfarge som Coretta, som satt ved siden av meg.

De hvirvlet grasiøst over den lille scenen, først i god avstand fra hverandre, musikken fulgte dem, så møttes de midt på scenen, der han løftet henne med et fast grep om midjen, svingte henne over hodet, mens hun bredte armene ut som to vinger.

I noen lange sekunder fløt hun som en sommerfugl gjennom luften, før han satte henne ned på gulvet igjen, og hun spant bort fra ham.

Jeg merket meg utposningen i skrittet hans, og den var formidabel, selv om han naturligvis brukte suspensorium.

Coretta la hånden på låret mitt og hvisket meg i øret:

– De er visstnok hemmelig forlovet de to, men på grunn av forskjellen i hudfarge kan de ikke gjøre det kjent.

Så kniste hun skøyeraktig:

– Men hun får nok glede av det mektige utstyret hans når de er ferdige med dansen, tenker jeg!

– Ja, jeg er rent misunnelig – på utstyret hans, altså! hvisket jeg. tilbake – Kanskje litt ufint av meg, men jeg skulle gjerne se de to i aktivitet uten de dansekostymene på også!

Danserne forsatte med sine sprang og elegante piruetter, den eggende musikken bølget gjennom hele lokalet, og Coretta kniste i øret mitt, mens jeg følte hånden hennes lukke seg om ereksjonen min:

– Du har ikke noe å skamme deg over, du heller, vikingen min – eller vikingen vår! lo hun lavt. – Bare vent litt nå, så skal du få en overraskelse, lo hun. Den lave latteren lød som en liten eksplosjon i øret mitt.

Dansen sluttet med en hvirvlende piruett av den vakre, lyshårede jenta, og da hun landet, sank hun grasiøst ned på kne foran sin mannlige partner og bøyde hodet, nesten som i ærbødig tilbedelse. Over det blonde hodet hennes svulmet det innesperrede mahognifargede lemmet, riktignok omhyggelig skjult av den stramme trikoten.

Applausen var entusiastisk og tydeligvis ekte følt, og de to danserne bukket høflig for publikum, der de sto hånd i hånd på den lille scenen. Så trakk de seg tilbake, og det tunge teppet gled på plass igjen.

Musikken skiftet, men nå kom den ikke lenger fra det lille orkesteret, men fra høyttalerne, og jeg syntes jeg kjente igjen noe fra musikalen «South Pacific», der det jo forekom en kjærlighetshistorie mellom en hvit mann og en farget kvinne. Riktignok kunne de ikke få hverandre i den fortellingen, men – disse to var altså hemmelig forlovet, hadde Coretta fortalt. Hmmm – jeg lurte på hva som skulle skje nå?

Nå kunne vi se at et skarpt lys ble tent bak det tunge forhenget, og samtidig ble lyset dempet i lokalet der vi satt. Det var kanskje grunnen til at Coretta ble enda litt frekkere og dristigere med den lille leken sin. Hun beholdt det intime grepet rundt bulen i buksene mine, ja, hun begynte til og med å åpne de små knappene i gylfen min!

Teppet gled nå langsomt til side, og på scenen så vi nå et stort, hvitt lerret, som ble opplyst bakfra av det skarpe lyset. Det som trådte fram, var en langstrakt skygge, helt åpenbart en ung kvinne som lå på ryggen, med en ene kneet i en slak vinkel. Musikken ble dempet, og vi hørte hennes kjælne stemme:

– Ohhh, darling, you mustn¨t!

Det så ut som om et hode beveget seg mellom bena hennes, og hun stønnet lavt:

– Ohhh, noooo!

Men det var tydelig at hun ikke mente det. Mellom mine egne ben følte jeg at Coretta hadde klart å åpne buksesmekken min helt, slik at shortsen som jeg hadde under, bulte ut gjennom åpningen. Jeg kikket meg forskremt rundt, lokalet lå i svak skygge, og jeg oppdaget til min overraskelse at flere av gjestene var like frekke! Men alle stirret spent på det som foregikk på lerretet – eller bak det.

Jeg flyttet blikket fra lerretet til et bord som sto fem – seks meter til venstre og halvveis bak oss, der en kvinne lå på kne og faktisk slikket og sugde på lemmet til sin ledsager! Litt bortenfor så jeg to lignende scener! Jeg var regelrett sjokkert, og samtidig maksimalt opphisset!

De hissende, eggende stønnene fra høyttalerne bidro sterkt til at spenningen i lokalet steg, og da jeg kastet et blikk opp mot det som foregikk på scenen, så jeg at mannsskikkelsen nå hadde reist seg og tydeligvis sto mellom de sprikende lårene til kvinnesilhuetten som lå på ryggen. Jeg lurte på om det var de samme to som nylig hadde danset så nydelig for oss?

I skyggespillet på det hvite lerretet kunne vi nå følge med på at de smidige hoftene til jenta beveget seg rytmisk opp og ned, mens den kraftige mannskroppen beveget seg like rytmisk fram og tilbake. De jamrende stønnene til jenta ble stadig høyere og mer intense.

Et øyeblikk mistet jeg konsentrasjonen om det som foregikk der framme, for Coretta hadde frigjort pikken min og lå nå på kne mellom bena mine – med munnen full!

Det boblet og sydet i hele meg, og jeg lurte på om hun hadde tenkt å få det til å gå for meg samtidig med de to som holdt på bak det hvite lerretet.

Igjen kikket jeg nervøst rundt meg – de tre andre satt også med lett sprikende ben – en av dem hadde ganske stor mage, så jeg kunne ikke se pikken hans engang, men jeg så at den yppige kvinnen han satt sammen med, var ganske aktiv, både med tungen sin, og med hånden under pungen hans.

Like etter steg lyden i høyttalerne mot klimaks, det var bare jentas stemme vi hørte, og de rykkende, bølgende silhuettene på lerretet viste også tydelig hva som skjedde, idet hun utstøtte et langtrukkent, nesten jamrende stønn.

Men plutselig skjedde noe svært overraskende! Bak lerretet ble lyset slukket, samtidig som det kom på i hele spisesalen. Alle klappet begeistret for skyggespillet, men i tillegg kom det to smilende unge mennesker fram på scenen – hånd i hånd og fullt påkledd!

Det var de to dyktige danserne som hadde opptrådt tidligere, så det kunne helt opplagt ikke ha vært dem som hadde deltatt i det høyst opphissende skyggespillet!

Forklaringen fikk vi like etter. Det hvite lerretet ble trukket opp og forsvant, og det som ble avslørt, var noe som så ut som utskårne papplater, en av dem med kvinnelige former, og med bevegelige deler, så noe som så ut som deler av en mannskropp. Bak disse satt en smilende, middelaldrende kar med forskjellige snorer i hendene.
Historien fortsætter under reklamen

Alle klappet igjen, og nå dukket igjen hovmesteren/sekretæren fram ved siden av scenen, smilende og blid, som alltid, og nå med en rektangulær, hvit tavle i hånden. På den sto det fire navn – og ett av dem var mitt eget! Hva i all verden var dette for noe?

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. Per

   22/02/2025 kl 15:20

   Kære OnkelWaldo, hvor er det dejligt at forestille sig en liderlig ung søn kneppe mors trænede og sjaskvåde pikparate fisse, og hvor må morfissen savle af glæde over sønnens stivhed. For fanden dine tekster strutter af begejstring, men hvor er det vanskeligt og langsomt at kæmpe sig gennem dit norske bokmål, men nynorsk er jo endnu vanskeligere for en dansker, jeg har forsøgt mig med din serie Pervers og er kommet igennem, og af og til med min pik i en dejlig begejstret vinkel, det ærgrer en fan at tidsforbruget på norsk er enormt. Er der andre der har det ligesom jeg? Du onkelW kan ikke gøre for det, du skal bare vide at du har gode tekster der ryger lige i pikken, ligesom en guldgrube af en hel masse andre tekster herinde på Totalsex. Hilsen Per

   2+

   Besvar kommentar
2. Reha

   23/11/2024 kl 14:30

   Jeg glæder mig 😉!

   3+

   Besvar kommentar
3. Reha

   23/11/2024 kl 10:23

   Et fint gensyn, men du kan da ikke slutte her?

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     23/11/2024 kl 13:17 - som svar på Reha

     Hehe, neida, det neste kapitlet er iallfall påbegynt. 😁👍

     2+

     Besvar kommentar