Selv om hun var jomfru, visste hun godt hva den kunne brukes til, og smøg den ene hånden ned mellom ..

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Kalvestek med fløtesaus og tilbehør smakte vidunderlig, syntes Ingrid. Hun bestemte seg for å lære oppskriften. Noen kokebok hadde ikke Reidar på kjøkkenet, visste hun, så det ville hun kjøpe i morgen.

Stemningen i den pent dekkede spisesalen var dempet, men det virket som folk var i godt humør. Det hørtes lav latter fra flere av bordene, og den smektende, innsmigrende musikken bidro til at alle lot til å hygge seg. Reidar sa ikke så mye, men svarte vennlig når hun spurte ham om noe. Han hadde sikkert mye å tenke på nå som han skulle utvide bedriften.

Og Ingrid var altså medeier, kom hun plutselig på. Selv om hun ikke hadde noe greie på sagbruk, så måtte hun jo vise interesse. Men hva kunne hun spørre om uten å dumme seg ut?

– Ehh, nå som du kjøper så mye fint utstyr, må du kanskje ansette flere folk? prøvde hun seg med, og opplevde at Reidar ble ivrig.

– Ja, det kommer jeg til å trenge, smilte han. Så fortalte han om to kjekke karer som han visste om, der den ene ville gifte seg, men ikke hadde noen fast jobb ennå.

Ingrid kjente et lite stikk i hjertet da hun hørte det siste. – Der er det i hvert fall ei jente som kommer til å bli glad, tenkte hun, men hun sa ikke noe mere.

I den ene enden av spisesalen, like ved der musikerne satt, var det et lite dansegulv. Det var bare – først ett, deretter to – eldre ektepar som våget seg utpå, alltid når det ble spilt en langsom vals. Ingrid kjente igjen den rytmen: – ett – to– tre – ett – to– tre, for det hadde mamma lært henne, før hun ble gravid med det som skulle ha blitt lillebroren hennes, og naturligvis når Profeten ikke var til stede.

Men Reidar spurte ikke om hun ville danse, og det var Ingrid glad for. De snakket litt om utvidelsen av sagbruket, om at de ville få mer å gjøre, og at Ingrid etter hvert ville få tilbake de pengene hun hadde lånt ham.

– Du skal selvsagt få halvparten av overskuddet – hver måned, smilte han og la en stor varm hånd på hennes. – De kan du sette i banken, og så blir du kanskje en svært velstående dame etter hvert.

Det var hun ikke så interessert i. Hvor mye penger hun hadde i banken, var likegyldig for henne, men det sa hun ikke til ham der ved bordet. Det hadde hun bestemt seg for å si etter at de hadde kommet opp på rommet. Kanskje også etter at de hadde lagt seg, for da var det flere ting hun hadde på hjertet.

«Hadde på hjertet» var i grunnen et passende uttrykk, tenkte hun, mens de satt og ventet på desserten. Det var Reidar som hadde valgt for henne, og hun var spent på hva «riskrem» var for noe. God mat og deilige desserter var noe hun var helt ukjent med – det også. Hun hadde i det hele tatt sååå mye å lære – og hun håpet at Reidar ville være læreren hennes – også. Men helst ikke bare «lærer», heller.

For hjertet hennes hamret fortere nesten hver gang hun så på ham, særlig når han smilte så varmt til henne. Hun lurte på om han hadde glemt at hun hadde sagt at hun elsket ham allerede den første kvelden. Hun hadde ikke gjentatt det, for hun ville ikke skremme ham bort eller gjøre ham forlegen. Kanskje så han stadig på henne som en hjelpeløs jentunge, men hun ville i hvert fall ikke opptre som en plagsom jentunge.

Nei, hun måtte prøve å opptre voksent og fornuftig. Plutselig fikk hun en idé.

– Er det kanskje noe jeg kan hjelpe til med på det sagbruket? spurte hun ivrig.

Reidar småhumret litt og ristet på hodet.

– Nei, jenta mi, det er hardt kroppsarbeid, det der, og passer ikke så godt for jenter. Det eneste er regnskapene, og der har jeg allerede en flink dame som jobber for meg.

Ingrid kjente et stikk i hjertet igjen.

– En flink dame? – – er hun – er dere – ehhh, jeg mener – har hun jobbet der lenge, hun, da?

Reidar skjønte straks hva hun tenkte på og smilte beroligende.

– Ja, hun har jobbet der helt siden jeg overtok, hun er veldig flink og pålitelig.

Han tok en liten pause, og moret seg litt da han skjønte at hun verket etter å spørre mer. Så blunket han til henne.

– Alvilde er gift og bestemor, og hun sitter som regel hjemme hos seg selv og jobber. Det er jo et enkelt regnskap, ikke noen heldagsjobb. Men hun kan kanskje lære deg opp, slik at du kan overta når hun slutter om noen år.

Ingrid følte seg litt roligere og smilte tappert.

– Det vil jeg gjerne, Reidar. Jeg har lyst til å gjøre nytte for meg.

Han smilte varmt og la en hånd på hennes.

– Du gjør nytte for deg bare ved å være til stede, du, jenta mi. Når jeg vet at du er i huset, blir det ikke så stusslig å komme hjem fra jobben, heller.

Kapittel 13 – «Bryllupssuiten» – eller bryllupsnatten?

Da de var ferdige med middagen, var ingen av dem interessert i å sitte lenger. Ingrid var blitt litt modigere av vennligheten hans og de varme blikkene, men var fremdeles litt usikker på hva hun skulle gjøre. Det hun hadde bestemt seg for før middagen ble servert, lå som en usikker klump i magen hennes. Torde hun?

På veien opp til «bryllupssuiten» gikk hun gjennom alt det hyggelige han hadde sagt til henne: «liker deg veldig godt», «vi er svært gode venner» – altså ikke bare gode, men SVÆRT gode, tenkte hun febrilsk, og endelig: «vi er kanskje ikke kjærester – ennå»

Dette aller siste ordet, det var så løfterikt, så fullt av håp, det lå så store muligheter i det, syntes hun – nei, håpet hun! Og han hadde sagt at hun kunne bo hos ham så lenge hun selv ville.

Da han åpnet døra til «bryllupssuiten», gispet hun av beundring. Hun så inn i et stort, komfortabelt og smakfullt møblert værelse, med en stor, myk sofa, tre behagelige lenestoler, et ovalt bort, et stort klesskap – men ingen seng? Hun lot blikket gli rundt veggene – der var åpenbart døra til badet, og der – på den andre veggen, var det en annen dør.

Full av forventning gikk hun bort og åpnet den – joda, der var det en kjempestor seng, som hun trodde het «himmelseng». Det ordet hadde hun i hvert fall lest et eller annet sted.

– Du verden, så flott! åndet hun. – Jeg er sikker på at ikke engang kongen har finere seng.

Reidar sto bak henne og kikket over skulderen hennes.

– Ja, det er i hvert fall god plass der, svarte han, og Ragnhild syntes hun kunne høre lettelsen i stemmen hans. Selv kunne hun godt tenkt seg en smalere seng, men – hun fikk prøve å gjøre det beste ut av det.

Begge trakk seg tilbake, og Reidar lukket soveromsdøra. Blikket hans møtte hennes, og pulsen hos begge begynte å hamre fortere, hver på sin måte. Ragnhild ville gjerne komme i seng så fort som mulig, mens Reidar helst ville utsette det, inntil han var sikker på at hun var trett og ville sove.

Akkurat nå så det ut til at hun var spill våken, og han syntes også at han så et forventningsfullt uttrykk i det unge ansiktet. Glitrende, glade øyne og en fin, kledelig rødme. – Batseba, tenkte han – fristerinnen Batseba. Og kong David var sikkert dobbelt så gammel – akkurat som – –

Han tvang tankene over på noe annet og kremtet.

– Ehmm, det er vel egentlig litt for tidlig å legge seg, og – og jeg glemte helt å drikke kaffe.

Han strakte hånden ut etter telefonen.

– Skal jeg bestille en ekstra porsjon dessert til deg, kanskje?

Ingrid var litt skuffet, men ristet på hodet.

– Nei takk. Jeg er stappmett, jeg.

Hun fikk en lys idé.

– Jeg kan jo gå og dusje, mens du venter på kaffen.

Reidar var ikke så begeistret for den tanken, men hun begynte å gå mot badet, og han syntes ikke han kunne protestere, heller. Så han ringte resepsjonen og bestilte to kaffe. På impuls bestilte han også en porsjon med multekrem, som han husket hadde stått på menyen. – Det har hun sikkert ikke smakt før, tenkte han.

Mens han ventet, hørte han bruset fra dusjen og en svak nynning. Han så for seg den slanke, nakne jentekroppen som nå sikkert sto med lukkede øyne under den varme vannstrålen. Hun hadde lagt litt på seg i løpet av disse få ukene – på de riktige stedene også. Den skjønne Batseba hadde visst også vært i bad da David fikk øye på henne – og fikk lyst på henne! Lemmet hans svulmet ved tanken, uten at han ville det – så avgjort uten at han ville det!

Han fikk plutselig øye på det lille kjøleskapet som sto borte i kroken. Ja, nå trengte han absolutt en drink – «for å roe nervene», unnskyldte han seg med. Han reiste seg brått, akkurat idet det banket diskret på døra. Kaffen, ja.

Han gikk bort og åpnet, akkurat idet dusjen stilnet av. Bare hun nå ikke kom ut mens – – !!

Heldigvis var det i hvert fall en ung og blid dame som sto der med trillevognen sin. Hun smilte bredt til ham.

– Her kommer jeg med kaffe og deilig dessert til brudeparet, kvitret hun.

– Ehh, takk, men – – vi – – han stoppet brått – kanskje var det like godt å la henne tro at de var gift?

Damen dekket raskt det ovale salongbordet med kopper asjetter og – to skåler med multekrem, enda han bare hadde bestilt én. Reidar syntes ikke han kunne sende den andre tilbake, heller.

Oppdekningen var ferdig akkurat idet Ingrid kom ut fra badet, heldigvis innhyllet i et stort håndkle.

– Sånn, smilte den unge serveringsdamen og rettet seg opp. – Nå kan dere kose dere skikkelig, og så får dere ha en riktig god natt. Bare ring hvis dere trenger noe mere.

Reidar takket henne og grep i lommen. Han trakk fram noen småpenger og en femkroneseddel. Fem kroner var kanskje i overkant, men – de hadde altså leid bryllupssuiten, og – –

Han rakte henne seddelen, og jenta strålte. Hun neide til og med idet hun trakk seg tilbake.

Reidar hentet seg en konjakk fra minibaren, og på ren impuls tok han også med seg en liten flaske som det sto Marie Brizard på.

– Denne tror jeg du vil like, smilte han. – Den er ikke så sterk, heller.

Ingrid kniste forlegent.

– Jeg er IKKE vant til å drikke, altså!

Men hun tok imot det lille glasset som Reidar rakte henne. Idet hun gjorde det, gled en snipp av håndkleet ned fra den ene skulderen. Reidar stirret fascinert på den faste, runde jentebrystet som plutselig dukket fram. Opphisselsen steg ytterligere i ham, og han skyndte seg å løfte sitt eget glass.

– Ehhh, ja – skål, da, stammet han. – Med-direktør i Skurdalen sagbruk. Skål for et – ehhh – godt samarbeid.

Ingrid klinket glasset sitt sammen med hans og løftet det til leppene.

– Ta bare en ganske liten sup ad gangen, skyndte han seg å si. – Siden du ikke er vant til det, mener jeg.

Hun nippet forsiktig til den uvante drikken, men smilte lettet.

– Mmmm, det er ganske godt, jo! strålte hun.

Blikket hennes falt på oppdekningen på salongbordet.

– Og så har du bestilt mere dessert, ser jeg. Vil du at jeg skal bli tykk, eller?

Reidar smilte tynt, og ristet på hodet. Det lå en dobbeltbetydning i det spørsmålet hennes, som hun sikkert ikke var klar over.

– Neida, Bat– – ehhh, Ingrid, forsikret han. – Du er jo fremdeles sivslank, det kommer til å ta lang tid før du blir – ehhh – tykk!

Han kremtet forlegent og tok en liten slurk av konjakkglasset.

– Jeg tar en rask dusj, jeg også, erklærte han. – Kos deg med dessert og likør så lenge, du. Har du spist multekrem noen gang?

Ingrid ristet på hodet.

– Nei, men det er sikkert veldig deilig.

– Det er du også! – den frekke tanken falt ned i hodet hans da han skyndte seg til badet. Pikken hans var mer enn halvstiv, og han håpet han kunne få den slapp igjen ved hjelp av en kald dusj.

Ingrid la merke til at han åpnet klesskapet og tok med seg en myk, hvit badekåpe. Det hang en til der, så hun. De var sikkert veldig behagelige å ha på seg. Det ga henne en ny idé.

Reidar ble høylig overrasket da badedøra åpnet seg og Ingrid kom inn, kledd i hotellets hvite badekåpe. Han kunne ikke se henne skikkelig gjennom dusjforhenget, men så hørte han stemmen hennes:

– Jeg tar og vasker undertøyet vårt, jeg, Reidar, så er det rent og tørt til i morgen tidlig.

Han svarte ikke noe på det, men det slo ham straks at – da måtte de jo sove nakne, begge to! Han husket at det var hun vant til fra tida i Menigheten, og hun hadde sovet naken i armene hans den første natten også, etter at hun hadde hatt mareritt. Og senga her i «bryllupssuiten» var heldigvis ekstra stor. Det var jo slett ikke nødvendig å komme borti hverandre engang.

Lemmet hans hadde skrumpet betryggende inn etter at han hadde avsluttet med iskaldt vann. Men nå som tankene begynte å vandre igjen, begynte det å røre seg der nede også.

Dusjforhenget var ugjennomsiktig, men plutselig ble det lyst i det lille kabinettet. Ingrid hadde hørt at han skrudde av vannet, og nå sto hun klar med et stort, lyseblått badehåndkle.

– Kom, la meg hjelpe deg, slik du hjalp meg den første natta, smilte hun, helt avslappet og trygg. Det var første gang hun så ham naken, men det så ikke ut til at hun tenkte noe særlig på det.

Men det gjorde hun! Hun hadde sett pikken til Efraim – og holdt i den – da hun var tolv– tretten år og han var seksten. Den hadde vært stiv, men ganske slank, husket hun. Den som hang ned fra Reidars grove krøllhårsvekst, var slapp, men mye, mye tykkere. Hun grøsset når hun tenkte på at den ble mye større når den var hard og pekte rett opp!

Reidar protesterte bare svakt da hun begynte å tørke ham, og snart tok han over selv.

– Ehhh, har du spist desserten? stammet han fram, han fant ikke på noe annet å snakke om.

Ragnhild nikket.

– Mmmm, den var veldig deilig, men jeg orket bare litt. Vi kan vel drikke opp kaffen før vi legger oss, ikke sant? Og så kan kanskje du spise resten?

Men Reidar klarte ikke å spise noe. Han tenkte på natten som lå foran dem, at de skulle sove nakne i samme seng. Riktignok en kjempestor en, men – –

Reidar var nøye med å slukke alle lysene i hele «bryllupssuiten» før de la seg. Han lurte på om Ingrid følte den samme nervøse kriblingen i magen som han gjorde. Innvendig skjente han litt på seg selv: – du har jo alltids hatt jenter i senga før, Reidar, ikke sant?

Men det var noe annet med Ingrid, følte han. Han husket hva hun hadde bust ut med allerede den første kvelden: «jeg elsker deg jo!» Det hadde hun sagt, riktignok spontant og takknemlig for at han tok seg av henne, men – han måtte for all del ikke såre henne. Og hvis hun nå – – ville hun kanskje bli såret hvis han avviste henne?

Det var stummende mørkt i rommet da han smøg seg opp i sengen, på motsatt side av der hun lå. Han hadde vært nøye med å trekke for de mørke gardinene også.

Nå lå han altså her med en naken, nydelig og tiltrekkende, ja – rett og slett vakker seksten– syttenåring ved siden av seg. Han var nitti prosent sikker på at hun var villig også, kanskje lengtende, til og med. Slik han selv var! slo det ham plutselig. Det hadde han ikke innrømmet for seg selv før.

Lemmet hans begynte å vokse under dynen, selv om det var minst en halvmeter mellom dem. Men det var som om han kunne føle varmen – i hvert fall nærheten – fra den unge kroppen. Og han hadde ikke sagt godnatt engang! Der i sofaen hadde han ikke våget, av frykt for at hun ville kysse ham.

– God natt, da – Ingrid, kvekket han – herregud, hva var det som gikk av ham?

Det kom ikke noe svar, uvilkårlig begynte han å telle: – fem – seks – syv – åtte – ni – men plutselig hadde han henne så tett innpå seg at han følte den varme pusten hennes i sitt venstre øre.

Det var et veritabelt sjokk å føle de unge, nakne brystene presse mot sin venstre side og – herregud! – noen små, myke hår mot hoften hans! Pikken hans begynte uvegerlig å reise seg enda mer, og han følte seg pinlig forlegen. Heldigvis kunne hun ikke føle den – ikke ennå, iallfall.

– Ikke avvis henne! fór det gjennom ham – hun vil jo bare si godnatt, og helt automatisk la han en beroligende arm om de spinkle skuldrene. Like etter hørte han den hviskende stemmen hennes:

– Ikke – ikke støt meg bort, Reidar, vær så snill, jeg – jeg lover å ikke forføre deg, men – vi er gode venner, ikke sant?

Han rakk å mumle noe bekreftende, men hun fortsatte, som om hun ikke hadde hørt ham:

– Efraim og jeg var også gode venner, og du husker jeg fortalte at jeg – at jeg hjalp ham – med den – – denne her – –

Plutselig følte han en forsiktig, nølende hånd mot pikken sin, og kom med et overrasket utbrudd, men Ingrid fortsatte ufortrødent:

– La meg få lov, Reidar, vær så snill – jeg vet at du ikke vil ha meg som kjæreste – her lød et undertrykt, lite hikst – men – men jeg vil så gjerne gjøre det godt for deg – kan jeg få lov til det?

Ereksjonen hans var knallhard nå, for hun hadde fortsatt å kjærtegne den mens hun hvisket de hete ordene i øret hans.

Han tvang seg til å stanse den kilende lille hånden og vendte seg mot henne, slik at munnen hans var tett ved hennes. Han følte den mot kinnet sitt i sengemørket. Med ett var det som om noe løsnet inni ham, noe han ikke lenger klarte å holde tilbake.

– Søte, vesle Ingrid, hvisket han – jieg vil så inderlig gjerne være kjæresten din, jeg har bare vært redd for at – at du er for ung, jenta mi – – mmmm – –

Resten av det han hadde tenkt å si, druknet i det intense, litt klossete, men lidenskapelige kysset han ga ham. Hun slapp det løse grepet rundt pikken hans, slo isteden begge armene om halsen hans og presset leppene mot hans, så hardt at han måtte trekke hodet litt tilbake. Han prøvde å besvare kysset litt mykere, men etter bare tre– fire sekunder rev hun seg løs og brast i gråt.

– M- mener du virkelig det? hikstet hun inn mot skulderen hans.

Han strøk henne mildt over det myke, duftende håret.

– Javisst mener jeg det, Ingrid, forsikret han. – Jeg har prøvd å fortelle meg selv at jeg ikke har lov til å – til å ha lyst på deg, men jeg klarer det ikke.

Han tok en liten pause og kysset henne igjen, roligere denne gang.

– Jeg har ikke hatt lyst til å innrømme det for meg selv engang, men – jeg er redd for at jeg har blitt forelsket i deg, jenta mi.

Ingrid løftet sitt tårevåte ansikt og kniste.

– Redd? Er du redd – for meg?

Reidar smilte, enda han visste at hun ikke kunne se det.

– Ikke for deg, akkurat, men – jeg har aldri fått til det der med jenter – skikkelig. De har forlatt meg – etter hvert – alle sammen.

Nå reiste hun seg på albuen, skjøv ham mildt tilbake, så han lå på ryggen, deretter gled hun halvveis opp på ham med en smidig bevegelse. Alle yndighetene hennes lå som en taus invitasjon mot kroppen hans, og ansiktet var bare en blek oval, noen centimeter fra hans eget. Hun hvisket halvt, og stemmen var full av tilbakeholdte følelser.

– Jeg kommer aldri, aldri ALDRI til å svikte deg, Reidar! Kanskje kommer du til å jage meg bort, hvis du ikke er fornøyd med meg, men inntil det skjer, så blir jeg hos deg, blir kjæresten din, for evig og alltid!

Hun kysset ham igjen, intenst, lenge og glødende. Så akte hun seg enda lenger opp, lå over ham i hele sin lengde, og nå følte hun det pulserende lemmet mot innsiden av sitt venstre lår. Selv om hun var jomfru, visste hun godt hva den kunne brukes til, og smøg den ene hånden ned mellom de sammenklistrede kroppene deres.

Reidars hender var bare opptatt med å stryke over den nakne ryggen hennes, fulgte konturene av ribbena, uten å telle dem, og nå dristet han seg også til å la dem gli helt ned, inntil de kunne forme seg rundt de faste og fristende runde endeballene.

Han var ikke fullt klar over hva hun foretok seg med kroppen hans, de små fingrene føltes som kjærtegn, der de strøk og lette seg fram, men plutselig gispet han forskrekket.

– Ingrid, hv- – du må ikke – –

Men hun kysset ham – på brystkassen nå, på de følsomme brystvortene, for hun nådde ikke helt opp til munnen. Forskrekket og full av ekstatisk fryd følte han hvordan hun lukket seg rundt ham, kjærtegnet ham, masserte lemmet hans – herregud! – han var allerede halvveis inni henne, uten at det var kommet så mye som et klynk fra munnen hennes.

Så rettet hun seg halvveis opp, slik at hun satt i ridestilling over ham, og han ante, mer enn han så, at hun smilte ned til ham, om det var ertende eller triumferende, visste han ikke.

– Liker du at jeg gjør sånn med deg, Reidar? – jo, det lå noe underfundig i det lille spørsmålet, og i stedet for å svare, grep han fastere om hoftene hennes. Det kom en liten latter fra henne da hun begynte å gynge, opp og ned og fram og tilbake, og alt var så naturlig, så selvfølgelig at han ikke undret seg engang.

Han var dypt inni henne da det gikk en ekstatisk skjelving gjennom den slanke kroppen. Like etterpå klarte han ikke å holde tilbake lenger, og nå utbrøt hun et jublende stønn da hun følte at han kom i henne – igjen – igjen – og igjen.

Så falt hun sammen over ham og pustet ut. Han klemte henne fast inntil seg og kysset henne over hele ansiktet. Det var ikke nødvendig med ord engang.
Historien fortsætter under reklamen

I morgen ville han ta henne med ut og kjøpe ringer, men det kunne være en overraskelse så lenge.

7 kommentarer

1. Frank

   19/01/2026 kl 1:06

   Dette kapittelet var rett og slett koselig og romantisk. Kommer det fler?

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     19/01/2026 kl 7:38 - som svar på Frank

     Det var nok tenkt til å være avslutningskapittelet.

     1+

     Besvar kommentar
     • Turid

       19/01/2026 kl 16:57 - som svar på OnkelWaldo

       Du har det med å slutte når vi venter på mer😂😂

       Du kan ikke slutte denne nå  OnkelWaldo. Vil så gjerne ha flere……mange 😬

       4+

       Besvar kommentar
2. Anonym

   18/01/2026 kl 21:17

   Äntligen sprutade han in sin säd 🍆💦🍑🌊

   4+

   Besvar kommentar
3. Turid

   18/01/2026 kl 17:25

   Fem ⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️ nok en gang til OnkelWaldo.

   Denne blir bare bedre og bedre. Gleder meg til neste del allerede😉

   3+

   Besvar kommentar
   • Frank

     19/01/2026 kl 19:06 - som svar på Turid

     Vi får leve i håpet

     2+

     Besvar kommentar
4. Torben Rasmussen

   18/01/2026 kl 5:25

   En helt fantastisk fortælling håer at den fotsætter snart

   4+

   Besvar kommentar