– Rørte han deg – under nattkjolen også? ville Uschi vite. Mette ristet rødmende på hodet. – Nejjj – ikke den gang – – – Men senere!

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Jeg rørte ikke Sunniva seksuelt de neste par-tre ukene, mens hun på sin side ble ekstra kjælen når jeg ga henne en god, varm klem eller kysset henne når hun kom hjem fra skolen. Da smøg hun seg tett inn til meg, og kysset ble sånn ekstra mykt, ømt og varmt. Det var nesten så jeg så frem til å klaske løs på den nydelige rumpa hennes igjen! Neida, jeg mener ikke det egentlig, jeg liker den nok best når den har sin naturlige farve – svakt gyllenbrun om sommeren, hvit med en anelse rosa ellers i året. Mmmmm – den rosa farven får den forresten som regel etter at jeg har bedrevet litt lystig aktivitet med henne også – og hårveksten min – der nede – har gnisset frem og tilbake et par hundre ganger!

Men det begynte å bli lenge siden nå. I mellomtiden skjedde det faktisk ting i skolegården som jeg ikke var klar over – ikke før lenge etter at det var skjedd, men som skulle komme til å bringe – ehmmmm – litt ubalanse i systemet vårt en stund! Innledningen skjedde mens jeg var bortreist en ukes tid.

— —

– Hei du, vesla, er du fra Danmark, eller?

– Ja-ah, det er jeg såmænd!

– Jæææææææ, de’ ææææææær jæææææææ såmenn! hermet den tykkfalne, lille bøllen. Han var godt kjent i skolegården for sin frekke munn og sin skarpe tunge – om ikke akkurat for sin skarpe hjerne. Men det var alltid dem som brølte av latter når han mobbet noen og prøvde å lage show.

– Kan du si «rødgrøt med fløte» kom det fra plageånden.

– Rødgrød med fløde, gjentok pikebarnet pliktskyldigst, og klakørflokken brølte av latter. – Rrrrrrødddddgrøddddddd medddddd fløøøøøøøøøddddde! hermed den flirende tolvåringen igjen og høstet mer anerkjennende latter. — Flatlandsbonde! kom det fra en av de andre. Mere humrende latter, og jenta ytret en forsiktig protest. – Nej, jeg er s’gu ikke bonde, jeg er fra Aarhus! hevdet hun. – Aaaaaaaaaarhooooooosssssss! – flere latterbrøl fra forsamlingen.

Morsomhetene ble plutselig avbrutt ved at en slank jenteskikkelse presset seg gjennom gutteflokken og stilte seg opp like foran den flirende plageånden. – Plager hun deg, lillegutt? spurte Monica vennlig og strøk ham lett over kinnet med håndbaken. Gutten ble så forfjamset at han ikke fikk frem et ord. Noen av guttene kniste forlegent, men ingen sa noe. – Høhh – hu snakker jo så rart! kontret den ikke-lenger-så-selvsikre guttungen. Monica nikket forstående. – Hun kommer fra Danmark, forstår du, Olemann. Det er et lite land som ligger laaaaaangt borte – du må ta båt for å komme dit.

– Det vet jeg vel! – Så fint! smilte Monica igjen. – Og der snakker de dansk, skjønner du – det er litt forskjellig fra norsk, som vi snakker her. Har du vært i Danmark, forresten? Det vennlige smilet var fortsatt på plass. – Har jeg vel – noen ganger!

– Så fint, kurret Monica. – Der snakker de altså dansk – d – a – n – s – k. Hun stavet ordet langsomt, og det ble mere lavmælt knising i gutteflokken. Gutten rettet skuldrene og så indignert på henne. – Hør her, vesla – du behøver ikke lære meg – – – Monica løftet hånden bydende. – Men NOEN burde iallfall lære deg – både geografi og folkeskikk! hevdet hun, og det var kommet en bestemt klang i stemmen hennes. Vennligheten var borte, og det ble stille i gutteflokken. – Her står for eksempel min venninne Silke, fortsatte Monica, – hun har bodd mange år i Tyskland. Så hun snakker like godt tysk som norsk, ikke sant, Silke?

– O ja, bestimmt! smilte den mørkhårede skjønnheten. – Sprichst du deutsch, Liebchen? – hun rettet de vakre øynene mot den forvirrede bøllen, som ristet stumt på hodet. – Schade, kommenterte Silke og trakk likegyldig på skuldrene. Det var ingen som ertet Silke – eller Uschi, for de fleste guttene ville gjerne bli nærmere kjent med henne – så nær som mulig! – og jentene beundret henne. Det var mange som etterlignet – både hennes måte å kle seg på – og hennes måte å oppføre seg på.

Nå var både Uschi og Sunniva kommet til også, de sto smilende og hørte på, uten å blande seg inn. Det var velkjent i skolegården at de fire var en godt sammensveiset venninneflokk. – Olemann her har vanskelig for å forstå dansk, skjønner dere! forklarte Monica for venninnene sine. Hun visste at han hatet å bli kalt «Olemann». Han åpnet munnen for å protestere, men tidde klokelig stille. – Men nå skal vi ta oss av vår nye venninne og lære henne norsk – hun festet et iskaldt, blått blikk på ham – slik at dere som har litt tungt for det, forstår hva hun sier -og da kan dere snakke med henne på en skikkelig måte!

De siste ordene kom med en hard og bestemt klang, og alle som sto der, skjønte hva hun mente. – Kom med oss, du Mette, avsluttet hun med et vennlig smil og rakte ut hånden. Den danske nykommeren lyste opp, tok hånden hennes, og gutteflokken delte seg taust for det som nå plutselig var blitt fem venninner. Alle skjønte også at dersom de prøvde å plage Mette heretter, ville de få med ALLE de fem å gjøre – ikke bare Monica. De skjønte også at vennligheten hennes bare var en maske hun hadde tatt på seg, og at det lurte skarpe klør like innenfor!

— —

Det var selvsagt Første Haremsdame som var guide da de kom frem til den lille husklyngen som lå omkranset av skyggefulle trær. De fire var imidlertid stilltiende enige om å unngå alt «haremsprat» og all snakk om sex – nå var de bare en vanlig venninnegjeng. Alle var godt påkledd, for det var blitt oktober, og selv om det fremdeles var snøbart, var det kuldegrader om nettene og rim på bakken om morgenen.

– Der oppe bor Sunniva og jeg, pekte Monica – sammen med mamma – og oldemor og oldefar. Sunniva er kusinen min, hun kommer fra Vestlandet, så derfor snakker hun litt annerledes enn meg. Mens hun snakket, hadde hun svingt til høyre, nå fisket hun frem en nøkkel og låste opp døren til et helt annet hus. Alle jentene fulgte henne inn i gangen, der de hengte av seg yttertøyet og smøg av seg de varme støvlettene de hadde på føttene. – Her bor en venn av oss, skjønner du, forklarte hun videre, mens hun førte an bortover gangen og stanset foran døren til underetasjen. På veien pekte hun på en lukket dør på sin venstre side. – Der inne bor han, der sitter han og skriver, og som regel skal vi ikke forstyrre ham, hvis det ikke er noe viktig.

Sunniva lot de andre gå først ned den teppebelagte trappen. – Og her nede er kjellerstuen – eller møterommet – eller klubblokalet – eller hva ellers vi finner på å kalle det, fortsatte Monica, mens hun smilte til den nye gjesten over skulderen. De andre kniste litt – de tenkte på at ihvertfall én gang var det blitt kalt «Straffens Rom», der Sunniva hadde pådratt seg en både sår og rødstripete rumpe. Merkene etter ridepisken var heldigvis forsvunnet nå, og Jonas var svært uvillig til å gi henne nye, enda hun hadde bedt ham om det. Når hun ville ha hardhendt sex, la han henne naken over knærne sine og ga henne åtte-ti – kanskje tolv – harde slag – med hånden – over den runde, velskapte enden hennes. Selv om hun hylte av smerte, var de enige om at «straffen» skulle fullføres – og at han skulle knulle henne hardt og lenge etterpå – for da var hun blitt dryppende våt – og kåt.

Dette fortalte de selvsagt ikke til Mette da de slo seg ned i en ujevn halvsirkel og lente seg behagelig tilbake mot de myke sitteputene. – I har det – meget smukt hernede, kom det forsiktig fra Mette, og alle de nye venninnene hennes nikket enig. – Vi har fått lov å innrede rommet akkurat som vi vil, fortalte Sunniva, – og av og til oppfører vi små skuespill her – eller vi danser for hverandre – da er vi med, alle sammen. Og da inviterer vi – kanskje – Jonas til å se på.

– Hedder han Jonas? spurte Mette interessert. De andre kikket på hverandre, og Sunniva nikket. – Ja, det gjør han – og han er svært vennlig og hyggelig. Her kan vi gjøre akkurat som vi vil – selvsagt så lenge vi ikke ødelegger noe, tilføyde hun.

– I er s’gu heldige, mumlet Mette, deretter satte Monica på noe lystig dansemusikk, men Mette var ikke så flink til å danse, sa hun. Etter hvert ble hun og Silke sittende og snakke sammen mens de tre andre danset. Etterpå spilte tre av dem noen spill, mens de to andre fant hver sin bok og satte på noe dempet bakgrunnsmusikk. Mette syntes de hadde det svært så hyggelig, og hun håpet at de ville bli de faste venninnene hennes. Tre av dem var noenlunde jevnaldrende, mens Uschi var nesten to år eldre. Likevel virket det som om Monica var lederen, selv om hun – og Silke – var de aller yngste.

I løpet av de neste par ukene var de fem alltid sammen i skolegården. Mobbingen av Mette var det blitt helt slutt på, og flere ganger ble hun med jentene «hjem» – eller egentlig til kjellerstuen til Jonas. Merkelig nok traff hun ikke ham før det var gått omtrent tre uker, fordi han hadde oppholdt seg en del i Oslo, uten at jentene helt visst hvorfor. Han hilste pent på jentenes nye danske venninne og ønsket henne velkommen. – Jeg gjorde innkjøp i går, så dere må bare forsyne dere med mat og drikke på kjøkkenet hvis dere blir sultne, smilte han. – Du blir nok snart en del av gjengen her, du også, Mette. Det er veldig greie og hyggelige jenter.

Mette kikket langt etter ham da han var gått. – Hvor gammel er han? ville hun vite. Sunniva kikket på Monica. – Det vet jeg sannelig ikke – hva tror du, Monica?

Første Haremsdame trakk på skuldrene. – Hmmm, førti år, kanskje – ikke særlig mere, iallfall.

Det var steget opp en liten rødme i de runde kinnene til deres nye, danske venninne. – Han er da meget sød, konstaterte hun. De andre kniste og nikket, uten å kommentere nærmere. – Og han har ingen – kæreste – eller hustru? Alle ristet stumt på hodet. Hun tok en liten pause og kikket seg rundt i den lille halvsirkelen. -Og – gør han så noget – med jer? fortsatte forhøret.

– Hvorfor spør du om det? kom det – uvanlig skarpt – fra Monica. Mette rykket til og rødmet enda mere. – Jonas er verdens snilleste mann, bare så du vet det! tilføyde hun, like skarpt.

Mette svelget. – Undskyld – så meget – det var såmænd ikke min mening at være fræk, men – – Nå så alle jentene på henne – uten å si noe. Nykommeren trakk pusten dypt og tok mot til seg. Hun fuktet de tørre leppene nervøst.

– Altså – – hun nølte litt – der jeg boede før – i Aarhus i Danmark, der havde jeg altså en ven – en mand jeg godt ku’ li’ – hun svelget igjen og smilte litt usikkert – og han kunne godt li’ mig osse – – hun stanset og smilte litt usikkert. – Altså, det må være en hemmelighed, ik’? – for han er altså gift – han er noget ældre end – Jonas – måske mellem halvtreds og treds – –

– Mellom femti og seksti, oversatte Uschi, for hun så at Monica så litt uforstående ut.

– Ja, præcis, smilte Mette, så ble hun alvorlig i ansiktet igjen. I LOVER at holde det hemmeligt, ik’? Hun så seg rundt igjen, og alle nikket. – Vi lover! forsikret Monica høytidelig. – Vi er SVÆRT flinke til å holde på hemmeligheter, ikke sant, jenter? Et par av «Haremsdamene» kniste, men alle nikket og holdt høyre hånd i været.

Mette fuktet leppene og fortsatte. – Altså, jeg synes vi kender hinanden så godt nu, så – – I forstår – hans hustru ku’ altså MEGET godt li’ at spille kort – bridge – med min mor og hendes kæreste og min mors søster – Jo- – ehhh – altså HAN ku’ slet ikke li’ det – men han kom med, og ham og mig – vi sad alltid sammen og kiggede på bøger og sludrede og – sådan noget – men så sku’ jeg jo i seng, ik’? – jeg var sådan – ti-elleve år dengang – og så spurgte jeg om han vilde læse for mig, indtil jeg faldt i søvn, og det vilde han da meget gerne – –

– Det kan jeg godt tenke meg at han ville, ja! mumlet Sunniva, og alle de andre, også Mette, brast i latter. Hun kniste litt, rødmet og fortsatte:

– Efter en stund – måske et par måneder – lige inden jeg faldt i søvn, gav han mig et knus og et kys til god nat – og inden han gik ud, så kildede han mine – mine bryster – kun for spøg, ik’? skyndte hun seg å tilføye, og de andre nikket smilende. Mette kniste forlegent. – For de var jo MEGET små dengang, ik’? – jeg var kun lige fyldt elleve, men de var altså osse MEGET følsomme, forstår I! Jentene nikket forståelsesfullt igjen – Mette skulle bare ha visst HVOR forståelsesfullt, tenkte Uschi og smilte for seg selv!

– Hvor gammel er du nå, da, Mette? innskjøt Monica. – Ehhh, tolv og et halvt – næsten tretten, rødmet deres unge, danske gjest.

– OK, bare fortsett å fortelle, du, oppfordret Sunniva. – Dette blir sikkert bare mere og mere spennende!

Mette kniste og svelget litt nervøst. – Mmmmm, jeg blir altså – ganske flov, fordi – mmm – næste gang han kyssede mig god nat, så – ja, så kyssede han mig MEGET lenger, og kælede såd’n riktigt for mine bryster – og det kildede altså i min – min lille mis – – I ved – – –

– Det kilte i den lille fitta di! innskjøt Sunniva raskt – hun var blitt enda rødere i kinnene enn Mette. Alle lo, og Mette måtte le med, hun også. Hun nikket. – Ja, i – i fissen.

– Vi lovte jo å lære deg norsk, kniste Monica, – og da er det jo bra at vi begynner med det viktigste. Det heter altså «fitte» på norsk! Jentene lo igjen.

– Og mennene har noe som heter «pikk» opplyste Sunniva. – Ja, det vet jo du alt om! kom det raskt fra Uschi, og alle lo. Sunniva rakte tunge til henne, men smilte. – Du er vel ikke helt ukjent med det, du heller – er du vel? repliserte hun. Ny latter fra de tre andre «Haremsdamene», og Mette kikket på dem med et – litt merkelig uttrykk i ansiktet. – Det hedder det såmænd osse på dansk! smilte hun, deretter virket det som hun tenkte seg om litt.

– Såååå – I har – måske alle – mmmm – såd’n – seksuel erfaring – –? spurte hun nølende.

De andre kikket på hverandre, som om de sendte hverandre signaler med øynene, syntes Mette. – Kanskje – litt – noen av oss – men fortell ferdig, du, så – – For jeg går ut fra at han gjorde – litt mere enn bare å kysse, denne – «vennen» din, ikke osse?

Hun hermet spøkefullt etter Mettes dansk, og deres nye venninne kniste, liksom for å vise at hun ikke var såret eller fornærmet. – Nå-ååh, ja, næste gang han – kyssede mig god nat, så – så kælede han for – for min mave – under dynen – –

– Og da – kildede det i din lille mis – – antar jeg? smilte Monica ertende.

– Åååhh, jaaaa! sukket Mette henført, og hennes nye venninner lo igjen.

– Rørte han deg – under nattkjolen også? ville Uschi vite. Mette ristet rødmende på hodet. – Nejjj – ikke den gang – – – Men senere! ivret Sunniva. Mette fuktet leppene, nølte litt, så nikket hun. – Mhmmmm! Nå var hun rød som en rose i kinnene og svært forlegen, merket de andre.

Plutselig slo hun over i norsk, men med en tydelig dansk aksent. – Det dumme er altså, at jeg KAN tale norsk – når jeg ikke er nervøs – for min pappa var norsk, men – ham har jeg altså ikke kendt siden jeg var – såd’n – syv-otte år! Da ble mine foreldre skilt, men min mor fikk en dansk samboer, og hun og jeg bodde i Danmark – til – for kun noen måneder siden – for da var det blitt slutt mellom mamma og ham, så det var kun oss to – og min mor måtte få en ny bridgemakker – det var en nabokælling, som jeg ikke ku’ li noe særlig, så på bridgeaftenene gikk jeg ofte tidlig til sengs.

– Da ble det kanskje lengre – lesestunder – også, da? kommenterte Uschi, og Mette nikket, kniste litt og rødmet kledelig.

– OK, smilte Monica, – men da kan du jo fortsette den spennende fortellingen din på norsk, så skal vi hjelpe deg etter hvert. Og så behøver du slett ikke være nervøs – for noe som helst – når du er sammen med oss! Mette nikket og smilte takknemlig.

Hun trakk pusten dypt og fuktet leppene – fremdeles litt nervøst, kanskje. – Din uskikkelige venn hadde smøget hendene sine inn under dynen din og kjærtegnet maven din! minnet Sunniva henne om med et lurt smil. De andre jentene nikket og kniste forventningsfullt. Mette var rød i kinnene, men kniste, hun også. – Mhmmm – ja-ahh – de næste par gange kælede han osse – meget let – for – for – I ved – – Hun ble plutselig alvorlig i ansiktet og kikket rundt på alle de nye venninnene sine. – I er – altså – dere er de første som får vite om det, ok? De andre nikket. – Og vi skal holde på hemmeligheten din,det kan du være trygg for! forsikret Monica enda en gang.

– Det er godt, smilte Mette forlegent. Så ble hun alvorlig igjen og litt trist i ansiktet. – Altså, den neste gang han leste for meg, da hadde jeg lige fylt tolv år, forresten, og – – hadde nettopp fylt tolv år! – korrigerte Uschi, men de andre hysjet på henne. – La henne fortelle ferdig! forlangte Sunniva. – Vi kan drive norskundervisning senere!

Mette smilte, både forlegent og takknemlig. – Det er jo bare fint at dere retter på meg – – Men det kan vente! avgjorde Monica, og Mette nikket og fortsatte:

– Jeg hadde – mmmmm – ihvertfall nesten – ordentlige bryster, og – og jeg ville så gjerne at han skulle – både se dem og – og røre ved dem. Men så – – plutselig dukket det opp en tåre i den ene øyekroken hennes, som hun raskt tørket bort med baksiden av den venstre hånden, – så fikk jeg vite at vi skulle flytte til Norge – til min farmor, og at mamma hadde fått jobb her! Hun snufset, og det dukket frem nok en tåre i det høyre øyet. – Ikke mere kortspill, ikke mere lese på sengen – ikke mere – – – hun ble med ett ytterst forlegen og kniste mens hun så på de andre. – Undskyld – det er altså – så flovt!

– Ikke mere kjæle med din lille mis! fullførte Uschi smilende. Jentene lo, og Mette måtte smile, hun også – nå var hun litt modigere, så det ut til.

– Mmmmm – nei, ikke i min seng, men – – to dager før vi skulle reise, så – så besøkte jeg ham – jeg tok fri fra skolen, for vi skulle jo flytte likevel, og – og jeg visste at hans kone pleide å besøke sin syke, gamle mor den dagen. Hun kikket rundt på de andre, som fulgte spent med.

– Han ble MEGET overrasket da han åpnet døren, for – jeg hadde jo aldri besøkt ham før, og han trodde selvfølgelig at jeg bare hadde kommet for å si farvel. Nå kniste hun – litt uskikkelig, syntes jentene. – Nåh – det hadde jeg jo osse, men – men altså – ikke «bare»! Hun smilte, og de runde kinnene hennes var blussende røde av opphisselse, registrerte de andre. – Vi gikk inn – i stuen, og han satte seg på sofaen – og – og tog mig på skødet. – Han tok deg på fanget, oversatte Uschi smilende. Mette nikket ivrig.

– Ja, nettopp – og jeg hadde tatt på meg et skjørt – det bruker jeg nesten aldri! – og – og – – – igjen kniste hun forlegent.

– Du hadde ikke truser på deg! fastslo Sunniva, hun var også blitt rød i kinnene nå.

– Hhhh- hvordan visste du det? stammet Mette og satte sine store, blå, forbausede øyne på henne.

– Fordi slik ville Sunniva ha gjort også! fastslo Monica tørt, og kusinen rakte tunge til henne., mens de andre lo hjertelig. – Du også, vedder jeg på! parerte Sunniva. – Mmmmm, kanskje – hvis jeg likte ham godt nok til å sitte på fanget hans, så! innrømmet hun. – Men fortsett, Mette – gikk det som du håpet, eller?

Mette nikket – litt nølende. – Mmmm, neiiii – bare nesten, så – – Pulte han deg? innskjøt Sunniva brått. Alle kunne se at nå var hun så kåt og opphisset at hun nesten ikke kunne sitte stille, og de andre lo igjen. Mette kniste og ristet på hodet. – Nejjjj – måske – ehhhh, kanskje hadde jeg håpet det, men – men han kjælte så deilig under skjørtet mitt mens vi kysset – og det var første gang han kysset meg med tunge, det var også første gang at – hun rødmet og kniste igjen – at fingeren hans – gled inn i meg! – jeg var altså sååååååå – våd – – – alle gispet og kniste henrykt – og – den gled så forsiktig – forsiktig frem og tilbake, ut og inn, det var så deilig i hele meg, han kysset meg hele tiden – og han gjorde det så godt at – at – – –

– det gikk for deg? fullførte Monica, og Mette nikket, blussende rød i kinnene. – Åååhh, jaaaa – og – og like etterpå så kom han også – i sine bukser! – hun kniste frydefullt, – jeg ble aldeles – våd på lårene – altså – under lårene, for jeg hadde jo ingen truser på! Da løp han ut på badet for å skifte, og mens jeg ventet, kom plutselig hans kone hjem!

– Wow! – perfect timing! gispet Monica. Mette nikket bedrøvet. – Ja, det var jo godt at hun ikke kom fem minutter før, men – – men så måtte jeg jo bare si farvel – til dem begge to – – og jeg så ham aldri mere igjen! Hun svelget, og det virket avgjort som hun var på gråten, syntes de andre jentene.
Historien fortsætter under reklamen

– Så – du er fremdeles jomfru, altså? spurte Silke, som også hadde fulgt godt med på historien, men uten å kommentere. Mette nikket, åpenbart litt trist til sinns, og Silke tenkte at – hvis hun nå blir «Haremsdame nummer Fem», så blir det to av oss! Silke hadde jo også bare hatt FINGEREN til Jonas innenfor den trange, lille sprekken sin!

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. Reha

   16/08/2020 kl 10:16

   Det er en god fortsættelse af Mit lille harem, men du ha jo inviteret dig selv til at fortsætte historien😉. Jeg glæder mig.

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     16/08/2020 kl 17:18 - som svar på Reha

     Vi får vel se, Reha – HELT utenkelig er det jo ikke! 🙂

     0

     Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   13/08/2020 kl 9:14

   Igen et dejligt kapitel i denne serien.
   Spændende at læse hvad dette femte medlem, Mette, kommer til at opleve…

   Glæder mig til næste kapitel.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     13/08/2020 kl 10:04 - som svar på Den gamle jumfru

     Tusen takk for det, du trofaste jumfru – ja, jeg arbeider på neste kapittel, men det er ikke helt ferdigskrevet ennå.

     1+

     Besvar kommentar